Kapittel 3.1 Flashcards
- Karbonkretsløpet - Fotosyntese - Celleånding - Fossile brensler og karbonkretsløpet - Drivhuseffekten og global oppvarming - Karbonbudsjett og 1,5 graders målet
Forklar karbonets kretsløp? Stikkord: Fotosyntese, celleånding, glukose/druesukker C6H12O6, karbondioksid CO2, Vann H2O.
- Karbonatomer går i et kretsløp i naturen gjennom ulike veier. Alt brukes om igjen. Først er det i luft, så går det gjennom planter i form av druesukker når fotosyntesen skjer, og frukten spises av dyr. Dyret kan enten puste ut karbonet i form av celleånding, slik at det går i lufta igjen, eller ta det med seg videre til døden. Når vi brytes ned går karbonet uansett i jorda eller vann, som i form av damp eller gass går tilbake til lufta igjen.
Hva menes med “Det store kretsløpet” når vi snakker om karbon? - gi eksempel.
Karbonkretsløpet viser hvordan karbonatomer går i et kretsløp i naturen. Atomene kan følge korte eller lange runder i kretsløpet. Med “Det store kretsløpet”, mener vi at en karbonatom som satt i en negl til en øgle for 2 millioner år siden, kan være i nesen din i dag.
Hvorfor er karbon spesielt?
Alle levende organismer på jorda inneholder karbon. Både virus, bakterier, sopp, alger, planter og dyr inneholder mange forbindelser der karbonatomer danner skjelettet. Cellevegger, cellemembraner og DNA og næringstoffer er alle bygget opp av karbonforbindelser.
Hva er et karbon?
Karbon er et grunnstoff nummer 6 i det periodiske systemet. Det er plassert i gruppe 14 og har 4 elektroner i det ytterste skallet. Det gjør at karbonatomet vil danne 4 bindinger med andre former atomer for å få fylt opp det ytterste skallet. Rent karbon finns i grafitt, diamant, kull. Kull er dannet av nedbrytende planterester og inneholder mellom 60 og 100 prosen karbon.
Si noe om kull?
Kull inneholder mye karbon og er en energikilde. Kull står for rundt tretti prosent av jordas energiproduksjon og regnes som energikilden som er mest skadelig for miljøet på grunn av store utslipp av blant annet karbondioksid , co2
Fotosyntese?
I det raske kretsløpet tar planter opp karbon i form av karbondioksid (CO2) fra lufta. Ved hjelp av energi fra sola kan plantene omdanne CO2 til glukose i fotosyntesen. Glukosen lagres som stivelse og cellulose i plantene. Karbonet blir deretter tatt opp i dyra som spiser plantene, og karbonet går på denne måten gjennom næringskjedene. I tillegg tar havet opp store mengder karbon i form av CO2.
I fotosyntesen bruker grønne planter energi fra lys til å lage druesukker og oksygen ut fra karbondioksid fra lufta og vann fra jorda.
Celleånding og nedbryting
Samtidig som karbon blir tatt opp, blir også karbon frigjort til lufta igjen som CO2 fra celleånding i levende organismer og fra nedbryting av døde dyr og planter. Karbon frigjøres også som metan ved ufullstendig nedbryting i myrer og andre våtmarker. Når dyr tygger drøv, frigjøres metan som rap og etter hvert også via ekskrementene.
Over tid vil mengden karbon som blir tatt opp gjennom fotosyntesen og i havet, være like stor som mengden karbon som blir frigitt ved celleånding og nedbryting.
Det langsomme kretsløpet – dannelse av fossilt brensel
I det langsomme kretsløpet tar det lang tid for karbonet å fullføre en runde. Når døde dyr og planter brytes ned, med lite tilgang til oksygen og ved høyt trykk og høy temperatur, kan de omdannes til fossile brensler som olje, kull eller gass. Å binde opp karbon på denne måten tar millioner av år, og det ville tatt tilsvarende lang tid å frigi dette karbonet gjennom naturlige prosesser.
Menneskelig aktivitet påvirker kretsløpet
Når vi brenner fossile brensler, tar det bare sekunder å slippe fri karbon som har ligget lagret lenge, og som ville brukt millioner av år på å bli frigitt gjennom naturlige prosesser. Dette karbonet ville ha blitt liggende under bakken og på havbunnen hvis det ikke hadde vært for vår utvinning av olje, kull og gass.
klimaendringer
Når fossilt karbon kommer over i atmosfæren som CO2, øker konsentrasjonen av CO2. Dette fører til menneskeskapte klimaendringer.
Havforsuring
Havet tar også opp en del CO2 fra lufta. Når havene tar opp mer CO2, blir de surere fordi CO2 løst i vann gir karbonsyre. Surere vann er uheldig for organismer som lever i skall av kalk, som koraller og muslinger.
Hva er drivhuseffekten?
Naturlig prosess som gjør det mulig for oss mennesker å leve på jorden.
Handler om at jorda mottar energi fra sola i form av solstråling og at jorda selv sender ut varmestråling. Varmestråling blir absorbert i atmosfæren og mye av varmestrålingen blir sent tilbake til jorden i stede for å bli sent vekk.
Atmosfæren
Atmosfæren absorberer mye av varmestråling som jorda sender ut, og sender den tilbake til jorda.
Varmestråling fra jorda blir fanget opp i atmosfæren, og atmosfæren sender store deler av varmestrålingen tilbake til jorda, og fører til en økt temperatur.
Hvis drivhusgasser i atmosfæren øker vil det føre til at atmosfæren blir tykkere og absorberer mer av varmestrålingen.
Energibalanse
Når varmestrålingen som blir avgitt er like stor som energien den mottar fra sola og atmosfæren.
Varmestrålingen er lik energien som blir mottatt.
Skjer en ubalanse hvis drivhusgassene i atmosfæren øker, fordi da vil mer varmestråling bli sent tilbake til jorda.
Menneskers påvirkning på drivhuseffekten
Først og fremst fra utslipp av klimagasser/drivhusgasser som CO2 i form av fossile brensler. Menneskers forbruk av olje, gass og kull endrer energibalansen, og fører til at atmosfæren får mer drivhusgasser. Karbondioksid i atmosfæren kommer fra hele 75% fra menneskelig aktivitet. Karbondioksid dannes ved forbrenning av fossile brensler.
Global oppvarming
Problement oppstår når vi mennesker, på veldig kort tid og i veldig store mengder, tilfører mer drivhusgasser til atmosfæren. Da blir det rett og slett for varmt.
Når vi brenner olje, kull og gass lagres de blandt annet i atmosfæren, noe som er årsaken til at denne blir tykkere og jorden holder på mer av solens varme. Vi får da global oppvarming.
Karbonbusjettet?
Hvor mye karbon som er sluppet ut til nå, og hvor mye mer karbondioksid vi kan slippe ut
1,5 graders målet?
Overordnet sett sier rapporten at forskjellen på oppvarming på 1,5°C og 2°C handler om økt risiko. Hvis temperaturen øker helt til 2°C er det også større sjanse for såkalte irreversible endringer. For eksempel kan det være tap av en art som vi ikke får tilbake. Et annet eksempel gjelder korallrev. Med en oppvarming på 1,5°C vil vi miste store deler av dagens korallrev – mellom 70 og 90 prosent. Men dersom temperaturen øker med 2°C vil så godt som alle korallrev forsvinne for godt.
Noen konsekvenser vi kan forvente er:
99% av korallrev forsvinner (70-90 prosent med 1,5°C)
Permafrosten tiner mer (28-53 prosent med 2°C i forhold til 17-44 prosent med 1,5°C)
Mer ekstremvarme – mer intense varmebølger
Flere skogbranner, som dem vi så i California høsten 2018
Kraftigere nedbør der nedbøren øker, spesielt i forbindelse med tropiske stormer
Lengre og mer intense tørkeperioder, slik vi så i Norge sommeren 2018
Økt risiko for at innlandsisen på Grønland og Antarktis kollapser – og veldig stor sannsynlighet for isfritt Arktis om sommeren
Høyere risiko for varmerelaterte sykdommer og dødsfall
Havforsuringen øker betraktelig, og dermed sårbarheten for mange arter i havet
Halvannengradersmålet gir
Hvordan når vi 1,5 graders målet?
I rapporten slår forskerne fast at å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil kreve raske og omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden ikke har sett maken til. Overordnet betyr det at vi må:
Halvere utslippene må innen 2030 (sammenlignet med 2010-nivå).
Fjerne alle utslipp innen 2050.
Uten svært rask utslippsreduksjon vil det være stort behov for «negative utslipp» mot slutten av århundret, altså at opptak og lagring av CO2 overstiger utslippene.
Fysisk er det mulig å holde seg under 1,5 grader. Karbonbudsjettet er ikke brukt opp. Oppvarmingen vil fortsette en tid selv om utslippene forsvinner, det vi kaller «committed warming». Dette er likevel ikke nok til at 1,5-grensen krysses, det er et lite rom igjen. Altså: Hadde vi kuttet utslippene tvert i dag, ville vi klart å holde oss under 1,5 graders oppvarming. Men det krever at vi kutter mye og raskt. Vi har virkelig lite å gå på av tid, og det krever omfattende endringer på alle felt i samfunnet hvis vi skal klare 1,5-gradersmålet. Det vil bli en veldig, veldig tøff utfordring globalt.
