Kapittel 3 Etiske teorier for arbeids- og næringslivet Flashcards
Hva er etiske teorier?
Det er et forsøk på å gi svar på hva som ligger til grunn for våre vurderinger om rett og galt. Teoriene gir oss som regel direkte svar på hva vi bør gjøre, men de sier noe om hvordan vi skal gå frem til et slikt svar.
side 55.
Hva heter disse etiske teoriene for arbeids og næringslivet?
1.- Konsekvensetikk.
2.- Pliktetikk.
3.- Dygdsetikk.
4.- Diskursetikk.
5.- Kontraktsteori.
Hva er konsekvensetikk
Det er kjennetegnet på moralsk gode handlinger at de får gode konsekvenser. En av de heter UTILITARISMEN.
I andre varianter av konsekvensetikk er de gode konsekvensene som skal maksimeres, ikke nytte/lykke for flest mulig, men andre goder som eksempelvis frihet, kreativitet, biodiversitet eller egoisme, dvs mest mulig lykke/nytte for meg.
Jeremy Bentham filosof og jurist…. far til utilitarisme (nytteetikk).
side 56 og 57.
Hva betyr utilitarismen?
Det betyr at den riktige handlingen er den som fører til mest mulig lykke og nytte for flest mulig.
Utilitarismen er en form for konsekvensetikk som sier at man skal velge handlinger som gir de beste konsekvensene for flest mulig. Det er opplagt at vi vurderer konsekvenser når vi handler.
Hva er utilitaristenes grunnprinsipp?
Det er nytteprinsippet. Bentham var den første som formulerte nytteprinsippet, eller “den største lykkes prinsipp”…. det vil si “Mest mulig lykke til flest mulig”.
Det at en handling fremmer lykke, er også for Mill kriteriet på en god handling, men i Mills utilitarisme vektlegges formålet eller intensjoned med en handling, altså de tilsiktede konsekvensene heller enn de faktiske konsekvensene.
Tankeganger er at siden lykken er det folk etterstreber, er lyke målet som bør maksimeres.
side 58.
Utilitarisme sine mål?
Lykke, nytte, lyst og glede.
Men det er vanskelig å forutse konsekvenser kan være med utilitarisme.
s. 58 og side 59
Hva er Benthams lykkekalkyle?
Han utformet nemlig en metode for å regne ut mengden av lyst og smerte ut fra blant annet intensitet, varighet, sikkerhet, nærhet i tid og omfang.. Man legger inn variablene og kalkulerer seg frem til hvilken handling som får flest poeng.
side 58.
Ulemper med utilitarisme
- Umulig å vite eller forutsette hvilke konsekvenser skal ha våre handlinger når vi har utilitarisme i fokus.
- Man kan ikke beregne konsekvenser når det gjelder framtiden. Kort sikt, lang sikt eller neste generasjon kan få ulike konsekvenser ved brukt av utilitarisme.
- Den strider mot prinsipper om rettferdighet og dermed kan godta krenking av enkeltpersoners menneskeverd.
- For å sikre at utilitarismen ikke forårsaker overgrep mot enkeltindivider, har det blitt argumentert at nytteprinsippet må supleres med prinsipper om rettferdighet og individuelle rettigheter. side 61.
Hovedskille i utilitarisme
- Regelutilitarisme
- Handlingsutilitarisme:
side 60.
Hva representerer utilitarisme?
Det representerer en tro på at det autonome mennesket og det enkelte menneskes evne til selv å ta moralske riktige avgjørelser. Utilitarismen åpner ikke for ansvarsfraskrivelser av typen “Jeg fulgte bare ordre” eller “jeg handlet jo bare etter reglene”. Teorien kan betraktes som en “tenk Selv” etikk, der alle må stå til ansvar for sine egne avgjørelser, og dette kan ha mye for seg i næringslivet. Samtidig kan det innvendes at teorien i for liten grad tar innover seg hvordan avgjørelser faktisk tas både i næringslivet og eller i livet. I mange tilfeller er det lite rom for å vurdere alle tenkelige og utenkelige konsekvenser av våre handlinger, og det er heller ikke alltid mulig eller tilstrekkelig å ty til regularitarismens tommelfingerregler om hva som i de fleste tilfeller vil gi de beste konsekvensene.
Hva er grunnleggende i plktetikken?
Det er tanken om at alle er likeverdige.
Hva er pliktetikk eller deontologisk etikk?
En handlings moralsk verdi er fullstendig uavhengig av de konsekvensene som følger av den: Det avgjørende er om handlingen utføres av riktig grunn, nemlig fordi det er en moralsk plikt å handle slik.
Grunntaken er at det å handle moralsk riktig betyr å følge plikten, og i Kants tilfelle betyr det å følge fornuftens påbud.
side 62.
