Diverso Flashcards
Que dice Aristoteles segun como deberiamos de funcionar los seres humas como animales “racionales”?
El ser humano es racional y social. Asi que nuestra funcion implica usar la razon.
Que es una persona que posee virtud, segun Aristoteles?
No hay necesidad de ser especifico, porque si tienes virtud, entonces sabes lo que tienes que hacer. Sabes como manejarte/regularte y como llevarte con los demas. Tienes buen juicio, sabes palpar/leer una situacion, y sabes lo que esta bien y cuando.
Que es la virtud?
La virtud es el punto medio entre dos extremos. La deficiencia y el exceso.
Nombra algunas virtudes y explicalas.
- Valentia: Es el punto medio entre cobardia e imprudencia. Es decir, una persona valiente es una persona que estudiara la situacion, conocen sus habilidades y tomaran accion basado en lo que es correcto en la situacion en particular.
Hva er “den gyldne regelen”?
Den vektlegger gjensidighet (gjensidig respekt og anerkjennelse.
Gjensidig: mutuo reciproco.
Anerkjennelse: Reconocimiento, aprobacion, elogio.
Når står vi over et etisk dilemma?
- når ulike verdier er i konflikt med hverandre
- når det som er rett for én, er galt for en annen
- når alle tenkelige løsninger har minussider.
Når du står overfor et etisk dilemma, må du spørre deg selv:
- Hva skal jeg legge mest vekt på?
- Skal jeg gjøre min plikt og følge skrevne og uskrevne lover og regler?
- Skal jeg velge den løsningen som gir minst dårlige følger for meg selv og andre?
Hvordan vet man at en avgjørelser er etisk forsvarlig?
- Er det lovlig?
- Er det i samsvar med verdiene våre?
- Er det riktig?
- Beholder vi vår troverdighet?
- Lønner det seg?
- Lar det seg forsvare?
Et nøkkelspørsmål for å kontrollere valgene våre er dette:
– Tåler handlingene dagslys?
Måten å tenke på, og standpunktet vi tar, avhenger også av hvilken type etikk vi legger til grunn – pliktetikk eller konsekvensetikk.
Normativ etikk hvis du var leder i et virksomhet
Når man skal se på hvilke etiske retningslinjer man bør ha innen bedrifts- og virksomhetslivet er det normativ etikk som er relevant.
Normativ etikk består av 4 typer etikk, pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og diskursetikk. Pliktetikk handler om plikter, lover og regler. Den handler om hva man som menneske er “pliktet” til å gjøre i visse situasjoner, og at man alltid skal følge lover og regler. Når det kommer til å lede en bedrift eller virksomhetsleder i en kommune mener jeg pliktetikken er svært relevant. For en virksomhetsleder i en kommune vil det å stå fram som et godt eksempel å følge lover og regler være svært viktig for at de andre virksomhetene vil skjønne at dens plikter er noe som må følges. Og som en leder av en bedrift vil man også kunne sette opp etiske regler som de ansatte plikter å følge, mer om det senere i oppgaven.
Konsekvensetikk er også relevant innen virksomheter. Konsekvensetikken går ut på at man drøfter og reflekterer hva man skal gjøre i en viss situasjon ut i fra hva som gir best resultat, og flest mulig goder til flest mulig mennesker. Noe som ofte blir trukket inn i konsekvensetikken er Kant og hans kategoriske imperativ. Han mente at den handlingen du gjør skal kunne bli en universell regel for alle, så man må ikke gjøre noe man mener skal være akseptabelt for alle andre å gjøre. Et eksempel for konsekvensetikk som virksomhetsleder i en kommune, vil være å se på konsekvensene om du for eksempel ikke følger FNs bærekraftsmål. Dette vil føre til at virksomhetene i kommunen tenker at disse målene er noe som ikke blir tatt seriøst og det vil være lettere for dem å sluntre unna. Mennesker er flokkdyr og har alltid et ønske om å passe inn, som virksomhetsleder har man et stort ansvar om å stå frem som et godt eksempel for de andre bedriftene. Hvis ikke kan konsekvensene være store. Som leder av en bedrift vil også alltid det å stå frem som et godt eksempel være svært viktig. Men som leder av en bedrift kan også dette å lære dine ansatte opp om konsekvensetikk være viktig og hjelpsomt. Mer om dilemmatrening og hjelpemidler til hvordan folk skal løse visse situasjoner vil jeg komme tilbake til.
Dydsetikk handler om det å være et godt menneske og ha gode vaner og verdier. Når man tar avgjørelser skal man tenke, hva ville det perfekte mennesket gjort? Eller hva ville den beste versjonen av meg selv gjort. Filosofen Aristoteles var stor innen dydsetikken, han mente at gode handlinger og avgjørelser kommer fra gode vaner. Oppveksten, religion og miljø/forbilder vil ha stor påvirkning på vanene dine og hva du selv mener er etisk riktig. Grunnet at alle har så mange forskjellige faktorer som påvirker dem, vil ikke alle ha samme mening om hva som er etisk riktig. Som sjef vil det å være et godt forbilde for ansatte, eller virksomheter være viktig og vil føre til at andres avgjørelser kan bli bedre.
Sist men ikke minst er det diskursetikken. Innen diskursetikken er det stort fokus på samtale og diskusjon for å komme frem til best avgjørelse. Det er viktig å få alle tankene og argumentene ut på bordet, fra alle partene. Som leder av en bedrift ville jeg satt mest fokus på akkurat denne etiske retningslinjen, jeg ville sørget for at alle som var relevante innen en problemstilling får ordet og får vist sine synspunkter, uansett stilling i bedriften. Dette fører automatisk til en slags demokratisk ordning, noe jeg mener vil være bra. Og som som regel blir sett på som den beste styringsmåten.
CRS Pyramiden du som leder.
Hvis jeg var leder i en bedrift er FNs bærekraftsmål noe jeg ville brukt som en mal for hvordan jeg opererer. For å ha samfunnsansvar er også CSR pyramiden et virkemiddel jeg ville brukt. CSR-pyramiden (Corporate Social Responsibility) eller ansvarspyramiden er en figur som hvilke faktorer som burde være på plass for at en bedrift har samfunnsansvar. Pyramiden består av 4 blokker som bygger på hverandre, for at blokken over den under skal være relevant må blokken under være i orden. Den første og nederste blokken er økonomisk ansvarlighet. Det viktigste for en bedrift er økonomisk ansvarlighet, en bedrift uten overskudd vil som regel ikke klare seg i samfunnet. Og klarer du ikke skaffe profitt selv blir det vanskelig som bedrift å bidra mye i samfunnet.
Den andre blokken er lovlydighet. Økonomisk ansvarlighet og lovlydighet er de to nederste blokkene fordi dette er noe enhver bedrift må ha på plass. Dette trinnet handler om at bedriften må følge lover og regler, og i noen tilfeller normer. I denne blokken kan man trekke inn pliktetikken, der det handler om mye av det samme. Den tredje blokken i pyramiden er etisk ansvar, her kommer vi mer inn på det jeg har snakket om tidligere. I dette trinnet handler det ikke bare om å gjøre det man MÅ gjøre, men også det man bør gjøre, men som man teoretisk sett ikke har en plikt til å gjøre. Her kan man trekke inn både dydsetikken og konsekvensetikken. Som bedrift kan man foretrekke det ene kjønnet, eller bruke fabrikker i Asia med dårlige arbeidsforhold, men er dette etisk riktig? Hva ville et godt menneske gjort? Og hva kan være konsekvensene av dette? Dette er slik man må tenke som leder av en bedrift, og konsekvensene av å ikke ta etisk ansvar blir bare større og større. Hvis man blir stemplet som en bedrift som ikke tar etisk ansvar vil flere nedprioritere bedriften din nå enn noen gang før. Og jeg kan med glede si at det å være bærekraftig og ta samfunnsansvar ikke lenger er noe man bør gjøre, men er nå noe som forventes av de aller fleste.
Øverst på CSR-pyramiden ligger bidrag/deltagelse i samfunnet. Når man har alle de andre blokkene på plass vil man være egnet til å delta mer i samfunnet rundt seg. Det er mange måter en bedrift kan bidra i samfunnet. Man kan donere til veldedighet, sponse forskjellige idrettsklubber eller prosjekter, man kan ansette folk med hull i CV-en, funksjonshemmede eller tidligere kriminelle. Dette er alle ting som vil bidra til at samfunnet blir bedre. Dette punktet innebærer det å utvide ansvaret sitt, og ikke bare tenke på shareholdersene, altså aksjonærene/eierne. Men også opprette et bredere ansvar for stakeholdersene også, dette vil si interessentene og aktuelle kunder. Ofte tenker man at dette stort sett alltid går på bekostningen av bedriften og får lite utbytte, men i flere situasjoner mener jeg at dette kan ha positiv påvirkning på bedriften. Først og fremst vil bedriften få et godt rykte på seg når de bidrar i samfunnet, dette vil ofte gjøre bedriften mer attraktiv for interessenter. Men det å for eksempel ansette folk med hull i CV-en eller noen som har gjort et par feil i livet, vil ofte føre til at de har en større motivasjon til å gjøre en jobb andre kanskje ikke ville vært like glad for å gjøre. Jeg kan ta et til eksempel fra der jeg kommer fra, et sted som heter Søgne. I Søgne sponser den lokale sparebanken så og si alle forskjellige idrettklubber, dette skaper et større og bedre alternativ for barn og unge når det kommer til valg av hobbyer. Dette kan føre til at det blir mer attraktivt for familier å flytte til Søgne, noe som igjen vil sørge for at sparebanken får flere mulige kunder.
ISO 2600 og den tredelte bunnlinjen med de tre P-ene er også svært relevant innen en bedrifts samfunnsansvar, men i og med at dette ikke er relevant til oppgaven vil jeg ikke gå dypere i det
Etiske virkemidler hvis du var leder
Etiske virkemidler Hvis jeg var leder av en bedrift ville jeg innført noen etiske virkemidler. Først og fremst ville jeg alltid husket at mine handlinger påvirker mer enn mine ord, så uansett hvilke virkemidler jeg ville innført hadde min hovedprioritet vært å følge de selv. I min bedrift ville jeg hatt årlige etiske seminarer der en fagperson prater om etikk og holder mine ansatte oppdatert på at etikk er noe vi har stort fokus på i min bedrift. Jeg ville også hatt korte introduksjonskurs for nye ansatte, slik at de også skjønner at denne bedriften tar etisk ansvar.
Jeg ville også innført dilemma-trening, om det er samtidig eller på et annet tidspunkt har ikke noe å si. Et dilemma er en situasjon der begge er alle valgmulighetene har noe man egentlig ikke ønsker, eller en situasjon der alle valgene er noe man ønsker, men man må velge vekk noe. Trening i hvordan løse dilemmaer mener jeg vil være svært hjelpsomt på arbeidsplassen. Som nevnt tidligere er diskursetikk også noe jeg ville fremmet, og jeg vil at alle mine ansatte skal kunne fremme sin mening. Mange vil ha forskjellige meninger om hva som er etisk riktig i satte situasjoner, grunnet kultur og kontekst, da er det viktig med diskusjon og samtale.
Allerede konstruerte regler og figurer som varslingsreglene og navigasjonshjulet er noe jeg ville dratt inn på arbeidsplassen. Varslingsreglene er en liste med regler der hvis man er i tvil må varsle til ledelsen eller HR. Disse reglene går ut på om for eksempel liv er i fare, eller viktige regler brytes. Navigasjonshjulet er en figur som kan hjelpe med å gjøre en etisk refleksjon i en situasjon der du er usikker på hva som er etisk riktig. Selv om det nå er en regel hos alle norske bedrifter vil jeg også nevne at HMS er noe jeg ville sørget for er i orden, HMS står for Helse, Miljø og Sikkerhet.
