Kapittel 3: Etikk Flashcards
Hva er utilitarisme? Hva har utilitarismen fått kritikk for?
En retning innen etikk og moral som sier at det som er moralsk rett, er det som skaper mest mulig lykke eller nytte totalt sett/ for flest mulig.
Kritikk:
Fordi man kun går ut ifra konsekvensene, så fordømmer ikke utilitarismen forkastelige handlinger så lenge de får gode konsekvenser. For eksempel vil en utilitaristisk si at det er helt rett å drepe ett menneske for å redde 10. Dette mener mange strider med tanken om menneskeverd, og tanken om individuelle rettigheter for enkeltindivider.
Det kan også være vanskelig å vite hva de nøyaktige konsekvensene av en handling vil være, som gjør at man risikerer å handle feil selv om intensjonene var rette. Noen mener det blir feil å kalle handlinger med god intensjon og uheldige konsekvenser for mindre moralsk rette enn handlinger som ligner på eksempelet i forrige avsnitt (“dårlige” handlinger som ender bra).
Hvilke typer utilitarisme har vi?
Klassisk utilitarisme, hedonistisk utilitarisme, preferanseutilitarisme og informert preferanseutilitarisme
Jeremy Bentham: klassisk utilitarist, lyst er lyst, og vi kan måle de med et sett parametre (intensitet, varighet, nylighet etc.). Den handlingen med høyest lykkemålinger er mest rett.
John Stuart Mill: videreutviklet klassisk utilitarisme. “Det er bedre å leve som en misfornøyd Sokrates enn en fornøyd idiot” -> Vi verdsetter “intellektuell nytelse” mer enn kroppslig, altså vil vi ikke bytte bort evnen til å tilegne oss kunnskap eller utvikle kognitive og sosiale egenskaper mot en rent kroppslig nytelse (østers vs menneske etc.)
Hedonistisk utilitarisme: Nytelse er det høyeste godet for mennesket, og alle andre goder forstås som midler til dette målet. Har tilbakevist kritikk med at vi kan finne nytelse i handlinger som er frustrerende og smertefulle, med unntak av Nozicks kritikk om hvorvidt vi ville koblet oss til en simulert lykkemaskin. Viser at vi verdsetter andre ting enn bare nytelse, som opplevelsen i seg selv og at det vi opplever skal være ekte.
Preferanseutilitarisme: setter likhetstegn mellom tilfredsstillelsen av preferanser og vår velferd/hvor godt liv vi har. Her trenger likevel ikke preferansene å være knyttet til nytte, men generelt hva vi opplever er av verdi og mening for oss.
Her dukker likevel et problem opp, fordi vi kan ha preferanser som ikke gjør oss mer lykkelige fordi vi ikke vet nok når vi skaper preferansen (f.eks kan man ikke si at mennesker i Nord-Korea ikke ønsker frihet, men de er ikke klar over hva de mangler og kan derfor ikke få “riktige” preferanser)
Informert preferanseutilitarisme: et forsøk på å sile ut “uekte” eller “feilaktige” preferansene, som ikke bidrar til at man får det bedre, til fordel for preferanser som ikke farges at tilpasning til dårligere kår for eksempel. Derfor sier denne retningen at preferanser som er rasjonelle og velinformerte, og som etter dette innfris, er mer rette enn preferanser generelt
Hva er pliktetikk?
Pliktetikk er Immanuel Kants etiske retning. I pliktetikken er det motsatt av utilitarismen på mange måter, særlig med tanke på at konsekvensene av en handling ikke har noe å si, det er handlingen i seg selv som er moralsk rett/nøytral eller gal.
Handle av plikt eller handle i overensstemmelse med plikt?
- Kun handlinger som er motivert av det kategoriske imperativ og fornuften (altså motivert av moral i seg selv) er moralsk rette, fordi dersom man handler “moralsk rett” men fordi man ønsker det selv eller fordi det gir deg noe annet man vil, så lystrer man til bejgæret og ikke fornuften. Ifølge Kant er fri vilje og en vilje som følger moralloven det samme, fordi det bare er når vi handler i tråd med fornuftens morallov at vi virkelig er frie.
Kant opererer ut i fra det han kaller det kategoriske imperativ, som består av to underkonsepter:
- universaliseringsprinsippet: en moralsk god handling/maksime (handlingsregel) er en man kan tenke seg at kan gjøres til allmenn lov for alle mennesker
- humanitetsformuleringen: man skal ikke behandle mennesker som midler, men som et mål i seg selv
Hva slags kritikk har Kants pliktetikk fått?
For prinsipporientert
For individualistisk
legger for mye vekt på uavhengighet og autonomiprinsippet (tar ikke hensyn til konkrete andre personers behov)
Hva er Aristoteles’ dydsetikk?
Aristoteles hadde en eudaimonisk tankegang om hva et godt liv er. Et godt liv er godt fordi vi vurderer det som godt, og det vi vurderer som godt er et dydig liv (fordi dette livet tillater oss å bruke fornuften vår). Menneskets natur er å realisere fornuftsevnen, herunder moral, som er noe av det mest spesifikt menneskelige ifølge Aristoteles. Et moralsk (les:dydig) liv er derfor et godt, “lykkelig” liv.
I dydsetikken handler det om at et godt liv er det som finner en balanse på hver dyd, så man unngår at de blir en last. For eksempel kan dette bety at noen ikke er feige eller dumdristige, som er laster, men oppnår dyden mot. dydene kan forstås som holdninger (ikke evner eller følelser, da disse er noe vi ikke har fullstendig kontroll over eller ansvar for selv)
Hva diskuteres innenfor feministisk etikk?
Det diskuteres hvorvidt moral mig etikkens dominerende retninger hadde sett annerledes ut, dersom de ble formulert av kvinner, og og kvinner og menn tenker forskjellig om moralske spørsmål.
Kan man si at “allmenne, universelle” moralske prinsipper, som ble skrevet av menn, kan gjelde for alle, også motsatt kjønn?
Hvordan har kvinners rolle i moralfilosofien blitt sett på tidligere?
Mange av klassikerne innen moralfilosofi har tenkt i disfavør av kvinner, fordi menn og kvinner ble sett på som fundamentalt ulike. Menn ble sett på som rasjonelle og fornuftige, mens kvinner ble sett på som følelsestyrte og viljesvake.
Dette synet har gjort at kvinner har blitt antatt å passe best i familielivet og hjemmet, med pleie av relasjoner som oppgave, mens menns rolle har vært i fornuftsområder som politisk virksomhet, filosofi og tenking.
Noen kvinnelige filosofer mener at ikke bare menn og det maskuline er assosiert med fornuften, men at fornuftsrollen har blitt formet til å være mer tilpasset “maskuline” egenskaper. For eksempel at det er vi som har formet synet av at rasjonalitet er knyttet til fornuft, og ikke omsorgsevne.
Hva var Wollstonecrafts feministiske syn på tanken om kvinners manglende rasjonalitet?
Wollstonecraft mente at kvinner og menn i utgangspunktet var født med like gode rasjonelle evner og fornuftsegenskaper, men at de tradisjonelle kjønnsrollene preget hvor mye utdanning eller mangel på utfoldelse av rasjonaliteten kvinner fikk kontra menn. Kvinnene ble derfor (sosialt og kulturelt betinget) mindre rasjonelle, og var avhengig av menns dømmekraft i voksen alder.
Hva handler omsorgsfeminismen om?
Handler om at kvinner og menn faktisk er kvalitativt forskjellige, men at kvinners egenskaper kun har blitt satt i et dårligere lys. Ønsker å fremme tanken om at kjønnene er likeverdige, men ikke like. Kritiserte at mange av de dominerende moralfilosofien vektla autonomi og uavhengighet, og undervurderte betydningen av relasjonell tenkning, omsorg og empati.
Carol Gilligan: kritiserte Kohlbergs teori om utviklingen av moralske stadier hos barn, og mente at hun som psykolog hadde merket at jenter var mer opptatt av det mellommenneskelige, relasjonelle og konkrete behovet til menneskene i moralske dilemmaer, ikke bare prinsippet.
Forsvarere av feministisk omsorgsetikk mener vi skal legge mer vekt på verdien av følelser, empati og kontekstuell tenkning.
Hva er diskursetikk?
I motsetning til monologiske etikker, som pliktetikken, mener Habermas at moralske prinsipper skapes i dialog og diskusjon med andre. På den måten bruker flere fornuften sammen for å diskutere flere muligheter, og kommer frem til den beste muligheten som felleskapet godtar å være underlagt. Ifølge Habermas er det slik vi kan få moralske normer som er gyldige (kun når de har blitt tatt opp til diskusjon mellom de berørte partene)
