Kapittel 1: Hva er mennesket? Flashcards
Hva er spesifikt menneskelig i filosofisk tradisjon?
- bevissthet og selvbevissthet
- proposisjonelt språk
- fornuft
- moral
Hva er første- og andreordensoppfatninger?
Mennesker klarer å skille mellom egne og andres oppfatninger, men en forutsetning for dette er at man først forstår at “hvordan verden er” og “hvordan vi oppfatter verden” er to forskjellige ting. Denne egenskapen ser det ut til at barn normalt utvikler rundt 4 årsalderen. Når barn forstår forskjellen på at ikke alle har den samme tilgangen eller oppfatningen av verden, er også da man vanligvis kan begynne å oppfatte at de mestrer løgner, fordi de vet at andre ikke vet det samme som dem. Da skiller vi mellom 1. og 2.ordensoppfatninger:
1.ordensoppfatning: en oppfatning om et forhold i verden, for eksempel “Huset er grønt”
2.ordensoppfatning: det å være klar over en oppfatning, enten hos oss selv eller en annen, for eksempel “Jens tror at huset er grønt”
Eksempler fra forskning er studier av barn som blir spurt om hvor Sally vil lete etter en ball, eller hva nestemann som kommer vil tro befinner seg i en Smartiesboks: en blyant eller sjokolade.
Hvordan skiller språket til mennesker seg fra andre arters språk?
Menneskers språk er proposisjonelt:
- vi kan lage talehandlinger, som består av et proposisjonelt innhold, en påstand, og en handlingstype
Avhengig av hanlingstypen kan vi endre betydningen av hvordan vi stiller oss til påstanden:
Jeg påstår at huset er malt
Jeg tviler på at huset er malt
- vi har også mer avansert språk, grunnet bedre mentale evner enn andre arter
- Ikke situasjonsbundet: vi kan gjennom språket danne oppfatninger som er løsrevet fra våre umiddelbare ønsker, som tillater oss å gjøre mer avanserte prosesser som planlegging, hypotetisk og abstrakt tenkning, og ha meninger om, sammenligne og prioritere ønsker ut i fra lyst/ulyst istedenfor å handle ut i fra lyst/ulyst
Hvorfor mener Darwin at det ikke går et skarpt skille mellom mennesker og andre dyr, og hvorfor mener Aristoteles motsatt?
Darwin: biologisk sett deler mennesker mye gener med andre arter, rundt 98% med sjimpanser. Mennesker er derfor bare biologisk mer velutviklet, ikke totalt ulik andre arter
Aristoteles: mennesker er kvalitativt forskjellig fra andre arter fordi vi har fornuftsevne, moral og bevissthet/selvbevissthet, som andre dyr ikke viser
Hva er materialisme? Forklar også hvordan Thomas Nagel kritiserer materialismen.
Materialisme er en retning som hevder at alt er fysisk. Bevisstheten er kun en egenskap ved sentralnervesystemet, ikke noe åndelig eller immaterielt ved menneske. Kun det som kan observeres og forklares fysisk er reelt.
Thomas Nagel kritiserer retningen ved å forklare hvordan vi ikke er i stand til å fysisk forklare bevissthetsinnholdet og oppfatningene våre. Disse er avhengig av subjektiv og kvalitativ erfaring fra innsiden, og kan ikke forklares fysisk. Dette blir problematisk for materialistene fordi de enten må godta at ikke alt er fysisk (som er deres ene hovedprinsipp) eller at bevisste oppfatninger ikke finnes.
Gjør rede for Descartes dualisme. Hva er problematisk med denne retningen?
Descartes mente at kroppen og sjelen er to kvalitativt forskjellige substanser som i interaksjon med hverandre utgjør mennesket. Sjelen mente han er immateriell og uten utstrekning, altså kan den heller ikke være underlagt naturlovene. Kroppen derimot er utstrekt og en materiell substans, som er determinert/begrenset av naturlovene.
Dette synspunktet skaper noe vi kaller et interaksjonsproblem. Hvordan kan man forklare at en immateriell substans og en materiell substans kan påvirke hverandre? Dette tar ikke Descartes tilstrekkelig hensyn til i sin teori.
Hvilke andre retninger har finner vi i dualisme-debatten, og hvordan tar de stilling til interaksjonsproblemet?
Noen retninger velger å fornekte en av substansene:
- idealisme: alt er åndelig/sjelelig, og den fysiske verden eksisterer ikke utenfor vår bevissthet
- materialisme: alt er fysisk, både kropp og sjel, og “sjelen”/bevisstheten er kun en egenskap ved sentralnervesystemet
Andre tar ikke stilling til problemet:
- parallellisme: sjelen og kroppen er to separate substanser som lever uavhengig av hverandre
Det finnes også identitetsteori, som hevder at sjel og kropp er to forskjellige uttrykksformer av samme substans, og at for hver mentale tilstand, finnes en tilsvarende/identisk fysisk tilstand: for eksempel er smerte en mental tilstand, mens vibrering av c-fibre i kroppen kan være den tilsvarende fysiske tilstanden.
Hva er handlings- og viljesfrihet?
Handlingsfrihet: å handle eller ikke handle ut ifra egne ønsker/begjær
Viljesfrihet (1): Evnen til å forholde seg til og kontrollere ønsker
Men, kleptomane kan fortsatt ikke sies å handle ut ifra eget ønske likevel, fordi ønsket stammer fra tvangslidelsen og ikke han selv. Han handler frivillig med he sikt til å stjele, selv om han vet at stjeling er galt, men kan klarer ikke la være. Derfor:
Viljesfrihet (2): Ønskene man kan forholde seg til må også stamme fra ens egne verdier/verdier man identifiserer seg med, for å ha fullstendig viljesfrihet
Hvor mener Jean Paul Sartre at verdiene våre kommer fra?
“det radikale valget”
Verdiene våre skapes underveis når vi tar valg, eller at vi skaper vår moral gjennom vår handling
Fått kritikk for å anta at valg er forutsetningsløst, men for at noe skal være vårt valg må det bygge på en preferanse for det ene eller det andre alternativet, som allerede må bunne i noen verdier
Hvor mener Gary Watson at verdiene våre kommer fra?
Verdier er våre egne når vi identifiserer oss med dem, etter at vi har reflektert over verdiene. Watsons tanke om at det dypere/høyere selvet, fornuften, råder over det lavere selvet, begjæret, går derfor ut på at vi kan tillegges moralsk ansvar når vi er ansvarlige for verdiene våre, som vi er dersom vi evner å bruke selvrefleksjon til å vurdere eller revidere våre ønsker.
Her er det heller ikke betingelsesløst, fordi det vi vurderer det ut ifra vil være et allerede gitt referansepunkt i oss, men Watson godtar vurderingen av/refleksjon over verdier som fullstendig viljesfrihet
Hva mener forfatteren av boka at skal til for å tilskrives moralsk ansvar og fri vilje?
Forfatteren mener vi er nødt til å ha handlingsfrihet, og evne til å vurdere og kontrollere ønskene våre. Videre sier han at dersom vi har forutsetninger for å dele de samme moralske forventningene som resten av det moralske felleskapet vi er med i, kan vi holdes ansvarlige.
Dette betyr for eksempel at barn som er vokst opp i et helt avsidesliggende hjem med andre regler og moralske prinsipper enn resten av samfunnet, ikke kan holdes ansvarlige for en handling de gjør som bryter med forventningene til det moralske fellesskapet, fordi selv om de kan vurdere sine ønsker og handle fritt, så har barnet og samfunnet to vidt forskjellige moralske referansepunkt, som de vurderer handlingen utifra.
