Kapittel 3 Flashcards
Motivasjon og arbeidspresentsjon
Hva er definisjonen til motivasjon?
Biologiske, psykologiske og sosiale prosesser som gir atferd retning og energi.
- Retning(valg): hva en person prøver å gjøre
- Varighet (energi/utholdenhet): hvor lenge en person fortsetter å prøve
- Intensitet(innsats): hvor hardt en person prøver
Hvilke teorier om motivasjon er mest sentrale i dag?
Maslows behovshierarki
Alderfers behovsteori
Prestasjonsmotiv-teori
Selvbestemmelsesteori (SDT)
Forventningsteori (Vrooms)
Rettferdighets-teori (likevektsteorien)?
Målorienteringsteori
Målsettingsteori
Forklar Maslows behovshierarki. Nevn kort om forskning og kritiske momenter.
Maslows behovsteori er hierarkisk- plassert i en bestemt rekkefølge. Maslow argumenterte for at mennesker har medfødte grunnleggende behov. Fra mest grunnleggende(ernæring) til de mest avanserte(selvrealisering). Behovene nederst i pyramiden må være tilfredsstilt før man kan tilfredsstille behovene oppover. De fire nederste er mangelbehov: fysiologiske-, sikkerhets-, tilhørighets- og aktelsesbehov. Til slutt har vi behovet for vekst: selvrealiseringen.
Empiriske funn: Det er vanskelig å finne forskning som støtter teoriens troverdighet. Forskning konkluderte med at det eksisterer lite klar og konsis forskningsbasert støtte for at menneskelig behov kan deles inn i fem kategorier og at de er hierarkisk. Heller ikke støtte til at oppfyllelse av de fire nederste behovene aktiverer søken om selvrealisering
Teorien kan likevel ha praktisk nytteverdi ved at den gjør ledere bevisst på skillet mellom mangelbehov og vekstbehov.
Forklar Alderfers behovsteori. Nevn kort om forskning og kritiske momenter.
Behovsteori med fokus på eksistens, tilhørighet og vekst. Argumenterte for at man kan slå Maslows behovspyramide inn i disse tre hovedkategoriene. Skiller seg fra Maslow ved at et individ kan ha mer enn et behov samtidig
Hvis ikke det er mulig å oppnå behov for selvrealisering vil man bli veldig opptatt av behov for anerkjennelse, mer enn vanlig.
Empiriske funn: ikke mange som har testet denne teorien. Likevel er de som har forsket på dette funnet mer støtte i Alderfers teori. Mulig fordi den er mer fleksibel.
Forklar Mclella prestasjonsmotivteori.
Prestasjonsmotivteori tar for seg ubevisste motiver som psykologiske behov som vi tilegner oss fra kultur og samfunn ved at vi lærer oss fra våre tidligere erfaringer. Behovene er dermed lært! De måler sider av vår motivasjon som vi normalt ikke er klar over.
Mclella: noen av behovene har vi fått gjennom oppveksten vår.
Behovet for prestasjon: ønske om å gjøre det bra sammelignet med en prestasjonsstandard. Aktiveres av sosiale insentiver som: ønsket om å gjøre noe på en god måte for å vise sin personlige kompetanse.
Behovet for tilhørighet: ønsket om å oppnå tilfredshet gjennom å etablere og ivareta relasjoner til hverandre. Aktiveres av sosiale intensiver som: muligheten for å involvere seg i en varm og trygg relasjon, samt glede andre.
Behovet for makt: sosial kontroll og dominans. Opplever velbehag når man har fysisk, mental eller emosjonell innflytelse på andre. Opplever avsky når andre utøver innflytelse på en selv. Sosiale intensiver som aktiverer behovet for makt er å ha innflytelse på andre.
Nevn kort om forskning og kritiske momenter til prestasjonsteorien
Ubevisste behov er viktige kilder til folks atferd, det påvirker helsen. To nyere studier viste at i tillegg til personlighetstrekk bidro ubevisste behov til å forklare uhensiktsmessig jobbatferd (sladder, vold..).
Å ha høy grad av behov for makt og tilhørighet reduserte deltakernes selvrapporterte og lederrapporterte uhensiktsmessige jobbatferd, muligens for dette vil kunne bidra til at de ikke får dekket sine behov for tilhørighet og makt.
Mclella har fått kritikk for teorien fordi den baserte seg på han og hans kollegaer, derav vil det være mulighet for stor variasjon i hvilken grad behovene og hvorvidt de kan karakteriseres som ubevisste. Kritikere stiller også spørsmål til måleinstrumentene som er brukt i denne teorien.
Forklar Selvbestemmelsesteorien (SDT)
Teorien sier at alle mennesker har tre psykologiske behov:
Kompetanse(kompetansebehovet), Autonomi (selvbestemmelse), relasjonsbehovet. Hvor Autonomi er det viktigste av disse.
Autonomi: behov vi har for å føle valgfrihet der vi selv har muligheten til å avgjøre, ta initiativ og regulere vår egen atferd. Ta egne initiativ og valg. Knyttet til indre motivasjon.
Kompetanse: ønsket om å føle seg effektiv i samspill med omgivelsene. Utfordringer og å mestre de.
Tilhørighet: psykologisk behov for å etablere nære følelsesmessige (emosjonelle) bånd og tilknytning til andre mennesker. Være i gode mellommenneskelige relasjoner.
Empiriske funn og kritiske momenter med SDT?
Forskning viser at tilfredsstillelse av de tre er viktige kilder til indre motivasjon. Data fra arbeidsliv, utdanning og idrett viser at gode prestasjoner korrelerer moderat eller sterkt med indre motivasjon.
Opplevelsen av de tre viser seg også å variere fra dag til dag.
Flere forskere har også utviklet det man kaller for intervensjoner for å legge til rette for behovstilfredsstillelse. (Ledertrening for å fremme autonomi hos arbeidere) Funnene var blandet, men flertallet så ut til å ha effekt.
Kritiske momenter er forskere som mener det bør legges vekt på flere behov, feks behovet for å oppleve noe nytt. Og kritikk fordi det eksisterer usikkerhet knyttet til om det indre og ytre motivasjon opererer langs et kontinuum.
Forklar Vrooms Forventingsteori
Mennesker lar seg motivere av belønning, men med betingelser. Belønningen bør være noe personen vil ha. I tillegg, hvis belønning skal lede til innsats, må det være slik at personen må føle at dersom de legger inn ekstra innsats så presterer de bedre. Til slutt må de tro at en god prestasjon er det som utløser en belønning.
I følge teorien er personen motivert dersom de tre her er tilstede
- Forventning: personlig investering i handling eller innsats fører til prestasjon/resultater
- Instrumentalitet: Prestasjon/resultater fører til en spesiell konsekvens (belønning) for personen
- Valens: konsekvensen som oppnås er verdsatt av personen.
Empiriske funn og kritiske momenter med forventingsteorien?
Forskning viser at forventningsmodellen er relatert til motivasjon for trening, turnover, målforpliktelse og tap av produktivitet i gruppeprestasjon.
Modellen har fått mye kritikk for sine abstrakte begreper, som kan tolkes på forskjellige måter. Det er derfor uenighet om hvordan måleinstrumentene skal brukes når det er så forskjellige oppfatninger av begrepene. Den overser også den ubevisste siden av motivasjon.
Forklar Rettferdighetsteorien
Det som skiller denne fra forventningsteorien er at den understreker at folk mer enn noe annet er opptatt av rettferdighet, og dermed “styrer” motivasjonen deres.
Her kommer likevektsteorien fra Adams inn. Teorien handler om at det som motiverer oss er det som kommer fra omgivelsene våre. Inni oss er det en balansevekt. På den ene siden er det alt man gir til bedriften, inputs, tiden, arbeidskraft. På den andre siden er det hva man får igjen for arbeidet, som lønn, forfremmelse. Er det ubalanse i dette kan personen oppleve det som kalles en likeverdsspenning.
Empiriske funn og kritiske momenter med rettferdighetsteorien (likevektsteorien)
Rettferdighet på arbeidsplassen er forbundet med hvor effektivt medarbeidere gjennomfører sine arbeidsoppgaver. Forskning viser at det kun var prosedyrerettferdighet som var positivt relatert med arbeidsprestasjoner.
Det vil si at en person har lettere for å akseptere at han ikke er blitt forfremmet, dersom han opplever at prosedyren er blitt gjort på en rettferdig måte.
Andre studier viser at de to formene for rettferdighet har positiv korrelasjon med motivasjon og prestasjon.
Forklar målorienteringsteori
Handler om de målene, hensiktene eller grunnene som gir retning til prestasjonsatferd, og hvordan disse kan påvirkes av prestasjonssituasjonen. Legger vekt på å forstå hvorfor individet er motivert, istedenfor hva det prøver å oppnå.
Prestasjonsatferd kan være et resultat av ulike former for målorienteringen. Det vil si at vi er predisponert til å handle på en egoorientert(suksess i forhold til om man presterer bedre enn andre, ønsket om å være bedre enn andre) eller mestringsorientert (suksess i forhold til egne tidligere
Arbeidssituasjoner som fremmet et motivasjonsklima basert på mestringsfokusert miljø ga bedre resultater enn et som er basert på egoorientert miljø.
Empiriske funn og kritiske momenter med måleorienteringsteorien
Mestringsorientering er en viktigere kilde til jobbprestasjon enn kognitive evner og personlighet. Mestringsorientering engasjerer seg i mer effektive læringsstrategier. Også forbundet med høy grad av personlighetstrekkene “åpenhet for erfaring” og “emosjonell stabilitet”.
Egoorientering er relatert til lav grad av personlighetstrekket emosjonell stabilitet (nevrotisme).og høyere grad av angst
Målsetting er mest effektiv når tilbakemeldingene viser fremgang relatert til målet.
Studier har også vist at spesifikke og vanskelige mål kan føre til uetisk atferd. (For eksempel juksing)
Mer kritikk er at det ikke tas hensyn til de negative sidene med spesifikk målsetting som ledere setter. Desto vanskeligere målene virker for individet- desto lavere opplevd jobbautonomi opplever man
Hva er Mestringstro?
En persons vurdering av hvor godt eller dårlig man vil mestre en situasjon, gitt de ferdighetene personen har, og de begivenhetene personen møter. Situasjonsspesifikk, og kan variere i tråd med at kravene i en bestemt oppgave endrer seg.
