Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Biologi 1 > Kapitell 9 > Flashcards

Kapitell 9 Flashcards

1
Q

Sirkulasjonssystemets viktige oppgaver?

A

Sirkulasjon av næring og gasser (O2/CO2)
Fordele varme fra forbrenning
Transport av hormoner
Beskyttelse mot infeksjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor mange ganger slår hjertet gjennomsnittlig i minuttet?

A

60-80 ganger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor mange liter blod pumper hjerte hver time?

A

250-300 liter i timen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Blod? 3 typer celler

A

Røde blodceller, hvite blodceller og blodplater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Blodplasma

A

Inneholder vann og oppløste stoffer, fibrinogen som gjør at blodet koagulerer, størkner. Viktig for å stoppe blødninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Røde blodceller

A

Transporterer oksygen og litt karbondioksid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvite blodceller

A

Beskytter kroppen mot fremmede mikroorganismer som bl.a bakterier og virus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Blodplater

A

Er med på å tette sår og stoppe blødninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hemoglobin

A

Hemo=jern, glob=kule. Hvert hemoglobinmolekyl inneholder jernatomer som kan binde oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke stoffer transporteres i blodet?

A

Hormoner, gasser, næringsstoffer, avfallsstoffer, antistoffer, temperaturregulering og diverse forbindelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hormoner

A

Regulerer blant annet vekst og utvikling. Fraktes fra produksjonsted til målceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gasser

A

Oksygen fra lungene fraktes rundt i hele kroppen, karbondioksid fraktes til lungene fra hele kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Næringsstoffer

A

Til forbrenning og til byggestener, fraktes fra tarm til alle cellene i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Avfallsstoffer

A

Fra forbrenning i cellene, fraktes fra cellene til nyrer og lever

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Antistoffer

A

Utgjør et forsvar mot mikroorganismer, dannes av hvite blodceller og spres i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Temperaturregulering

A

Fordeler forbrenningsvarme til kalde områder, avkjøling av varme områder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Diverse forbindelser

A

Transport av f.eks melkesyre, medisiner, alkohol og gift til leveren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Blodårer?

A

Arterier, kapillærårer og vener

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Arterier?

A

A for away, fører blodet fra hjertet og ut i kroppen.
Tykke vegger, mye muskler
Forgreiner seg ut i stadig mindre arterier og ender i et nettverk av kapillærårer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Kapillærårer

A

Hårrørsårer
Tynne vegger uten muskler
Her foregår utveksling av stoffer mellom blod og celler
Dette er fordi veggene er så tynne og da er det lettere for diffusjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Vener

A

Kapillærer samles i små vener, som samles i stadig større vener
Tynne, elastiske vegger med veneklaffer som hindrer blodet i å gå motsatt vei
Muskler som ligger rundt venene er viktige for å presse blodet tilbake til hjertet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hjertet

A
  • Stor muskel, på størrelse med en knyttneve
  • 7000 liter per døgn, 1000 liter til hjernen
  • 4 kammer, 2 forkammer og 2 hjertekammer
  • 4 klaffer som hindrer blodet i å renne tilbake
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Sirkulasjonsveiene

A
  • Hulvenen går fra kroppen til høyreforkammer (Oksygenfattig)
  • Lungevenen går fra lungene til venstre forkammer (Oksygenrikt)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Kransearteriene

A

Hjertets egne blodårer, forsyner hjerte med oksygenrikt blod

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva styrer hjerte?

A

Hjernen styrer hjerte (Den forlengende marg)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilket hormon styrer hjerteaktiviteten

A

Adrenalin

27
Q

Sinusknuten?

A

En samling nerveceller som regulerer hjertets hastighet

28
Q

Pacemaker

A

En batteristyrt simulator hvis sinusknuten ikke fungerer

29
Q

Hvilke typer reseptorer registrerer blodtrykk?

A

Mekanoreseptorer (trykk) og kjemoreseptorer (pH) sender info til den forlengende marg

30
Q

Systolisk og diastolisk trykk?

A

Det høyeste trykket er systolisk (120) og det laveste er diastolisk (80)

31
Q

Hjerte- og karsykdommer?

A
  • Åreforkalkning (arterosklerose)
  • Angina pectoris (Hjertekrampe)
  • Hjerteinfarkt (Når kransarteriene er helt tilstoppet)
  • Hjerneslag
32
Q

Gassutvekslingsystemet

A
  • Består av luftrøret, bronkiene og lungene
  • Skaffer oksygen til celleånding og skiller ut co2
  • Celler med flimmerhår og slim fanger opp støv og partikler i lufta vi puster inn
33
Q

Bronkiene

A

Deler seg til stadig mindre greiner, og hver ender i en lungeblære (alveoler). Her skjer gassutvekslingen ved diffusjon

34
Q

Hvilke 3 faktorer er gassutvekslingen i lungene avhengig av?

A

1) Forskjellen mellom gass i blodet og gass i lungene
2) Hvor stort overflate areal for gassutveksling
3) Hvor langt gassen skal diffundere

35
Q

Pusting?

A

Kontrolleres av åndedrettsenteret som ligger i den forlengende marg
Dette senteret måler CO2 og pH
Hvis det er for mye co2 så får kroppen beskjed om å puste mer for å bli kvitt avfalsstoffet

36
Q

Fordøyelsessystemet

A

Store molekyler i maten vi spiser brytes ned til mindre molekyler
5-6 meter lang fordøyelseskanal

37
Q

Nevn de 6 ulike delene i fordøyelseskanalen?

A

Munn, spiserøret, magesekken, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen

38
Q

Beskriv kanalen

A

Slimhinne, rikelig med kjertler spesielt i veggene av magesekken og tynntarmen

39
Q

Fordøyelsen?

A

Fordøyelsen skjer mekanisk ved at maten tygges, knas og eltes
Og den skjer kjemisk ved at næringsstoffene i maten spaltes ved hjelp av syrer og enzymer

40
Q

Hva skjer med maten i fordøyelsen

A

I munnen brytes karbohydratene ned til disakkarider og noen polysakkarider.
I magesekken brytes de enda mer ned til mono- di- og polysakkarider. Proteinene blir brutt ned til aminosyrer og polypeptider.
I tynntarmen er proteinene bare aminosyrer og karbohydratene er bare monosakkarider, fettet har nå blitt brutt ned til glyserol og fettsyrer.

41
Q

Fordøyelsen i munnen

A

Tygget opp og blandet med spytt. Spyttet inneholder enzymet amylase som spalter stivelse. Maten blir da presset ned ved peristaltikk

42
Q

Fordøyelsen i magen

A

Blir blandet med magesaft (Slim, HCl, pepsinogen og gastrin), magesaften bløter enda mer. I magesekken blir maten fordøyd både kjemisk og mekanisk.

43
Q

Portneren

A

En ringformet muskel som slipper innhold fra magesekken over i tolvfingertarmen

44
Q

Tolvfingertarmen

A

De første 20 cm inn i tynntarmen. Det sure blir nøytralisert av hormonet sekretin, og får bukkspyttkjertlen til å skille ut HCO3.
Det skilles også ut enzymer som fullfører nedbrytningen av maten.

45
Q

Bukspyttkjertelen

A

Produserer basisk bukspytt med vann, HCO3 og fordøyelsesenzymene: Protease, amylase og lipase i tillegg til hormoner.

46
Q

Leveren

A

Produserer galle og overfører det til galleblæren. Den produserer også en rekke andre stoffer som trengs i kroppen og fjerner giftstoffer som alkohol og noen typer medisiner.

47
Q

Galleblæra

A

Et lager for galle. Galle gjør fett mer finfordelt og lettere fordøyelse. Gjør det lettere for lipase å dele fettet.

48
Q

Leveren sine oppgaver

A

Leveren har over 100 prosesser. Noen er:

  • Lager fibrinogen
  • Rense-stedet (alkohol, medisn osv)
  • Lagring av karbohydrater
  • Lagring av fettløselige vitaminer A,D,E og K og vannløselig B
  • Jern lagres i leveren
49
Q

Galle?

A 
98% vann
Gallesyrer
Gallesalter
Fargestoffer
    -Bilirubin
Kolesterol
Forskjellige avfallsstoffer
50
Q

Tynntarmen

A
  • 3-4 meter lang
  • Veggene rikelig med kjertler
  • Her fullføres nedbrytningen av næringsstoffene i maten før de tas opp i blodet
  • Overflaten i tynntarmen er kraftig foldet og dekket av tarmtotter.
51
Q

Tarmtotter

A

Inni hver tarmtott er det blodårer og næringsstoffer som tas opp gjennom aktiv transport
Aminosyrer og glukose tas opp.

52
Q

Tykktarm

A

Tykktarmen tar opp vann og salter.

53
Q

Ekskresjonssystemets funksjoner?

A
  • Utskille avfallsstoffer
  • Utskille fremmedstoffer
  • Utskille væske –> redusere blodtrykk
  • Utskille elektrolytter –> dermed regulere osmopolaritet i plasma
  • Produserer hormoner og signalstoffer (Erytropoeitin, Vit D)
54
Q

Ekskresjonsystemet består av?

A

2 nyrer, 2 urinledere, urinblære og urinrør

Det er viktig for å fjerne nitrogenholdige avfallsstoffer (mest fra proteiner) gjennom prosessen vi kaller ekskresjon

55
Q

Osmoregulering?

A

Vann- og saltbalansen i kroppen reguleres også gjennom denne prosessen vi kaller osmoregulering.
Den styres av hjernen og nyre i samarbeid.
Styres av hormonet ADH (antidiuretisk hormon)

56
Q

Nyrer?

A

En nyre består av mange nyrekapsler med forgreinede nyrekanaler. Nyrekapsler heter også Bowmanskapsler. Nyrene renser blodet og skiller ut avfallsstoffer via urinen.

57
Q

Nyrekanaler

A

Nyrekanalene samles i samlerør og leder urinen som dannes ved nyrebekkenet og videre via urinrøret til urinblæra.

58
Q

Nyrene i detalje?

A

Blodårer forgreiner seg i kapillærnøster inne i nyrekapselen og i årer rundt nyrekanalene

Blodvæske med nitrogenholdig avfall presses over i nyrekapselen. Denne væsken kaller vi forurin.

59
Q

ADH

A

Gjør nyrekanalene mer/mindre gjennomtrengelige.

Målcellene til ADH er epitelcellene i samlerøret og nyrekanalyene (virker på akvaporiner)

60
Q

Bevegelsessystemet

A

Består av skjelettet og de musklene som er festet til skjelettet. Skjelettmusklene er tverrstripet og kontrolleres av viljen.

61
Q

Skjelettet

A

Består av 206 knokler. De 3 ulike typene knokler er: Flate (Hodeskalle, skulderblad), rørformet (Armer, ben og fingre) og uregelmessige (knokler mellom hånd og arm, mellom ben og fot)

62
Q

3 typer muskler

A

Tverrstripet - Viljestyrt (Skjelettmuskler)
Glatt musklatur - Ikke viljestyrt (Blodårer og indre organer)
Hjerte musklatur - Tverstripet, men ikke viljestyrt

63
Q

Tverstripet musklatur

A

Bygget opp av proteinene aktin og myosin.
Aktin og myosin kan bevege seg mot hverandre og musklene trekkes sammen. Dette er energikrevende og kreves energi form av ATP.

64
Q

Muskler, langsomme og raske

A

Langsomme er ikke så sterke, men heller tilpasset anstrengelser som krever utholdenhet.
De raske er muskelfibre er tilpasset raske, eksplosive og kortvarige anstrengelser

Biologi 1 (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions