Kapitell 8 Flashcards

1
Q

Organsystem (Definisjon)

A

Kroppen er bygd opp av flere organsystemer. De forskjellige organene og systemene er nødvendige for at kroppen skal fungere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fordøyelsessystemet

A

Spalter molekyler og tar opp næring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kjønnsorganene

A

Produserer kjønnsceller som kan bli til avkom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Lymfesystemet

A

Er kroppens renseanlegg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Muskelsystemet

A

Regulerer bevegelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nervesystemet

A

Formidler signaler ut i kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nyresystemet

A

Er kroppens vannlatnigssystem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sirkulasjonssystemet

A

Transporterer blod

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Skjelett

A

Er kroppens stativ

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Respirasjonssystemet

A

Skaffer oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Vev

A

Celler med samme oppgave danner vev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hormoner

A

Blir produsert i hormonprodukserende kjertler som vi kaller endokrine kjertler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Endokrine kjertler

A

Endokrine kjertler eller organer tømmer sine produkter, hormoner, direkte over i blodet eller i nærliggende vevsstrukturer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hormonhermer

A

Er kjemiske forbindelser som likner hormoner og har tilsvarende virkning på kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Målcelle

A

Målcelle er celler som har reseptorer til ett bestemt hormon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Reseptor

A

Er mottager for signalmolekyler i cellemembranen eller inne i cellen. Kan også være sanseceller som reagerer på irritamenter av lys, lyd osv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Transmitter

A

Kjemiske forbindelser som overfører en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen nervecelle i synapsen mellom 2 nerveceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hypotalamus

A

Er en del av hjernen med spesialiserte nerveceller som regulerer hormonutskillelsen til en annen del av hjernen: Hypofysen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hypofysen

A

Produserer hormoner og styrer mange aktiviteter, for å opprettholde homøostase. Setter i gang puberteten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Tilbakekoblingsmekanisme

A

Det betyr at kroppen jobber for å beholde homøostase, og passer på at vi alltid har en passe mengde hormoner i blodet vårt.

21
Q

Brommerte flammehemmere

A

En gruppebetegnelse på miljøgifter som brukes som brannhemmere i mange plaststoffer.

22
Q

Internevron

A

Forbindelsesceller mellom sensoriske nerveceller og motoriske nerveceller.

23
Q

Gliacelle

A

Celler som danner gliavevet, også kalt nevroglia, sammen med nervecellene.

24
Q

Dendritt

A

Dendritter er forgrenede utløpere fra nerveceller. Mottar signaler fra andre nerver som har synaptiske forbindelser med nervecellen.

25
Q

Akson

A

Celleutløper som leder impulser fra en nervecelle.

26
Q

Synapse

A

Kløften mellom en nervecelle og en annen nervecelle. Her blir siganlet videreført kjemisk.

27
Q

Ranvierske innsnevringer

A

Mellomrom mellom gliacellene.

28
Q

Membranpotensial

A

Ladningsforskjellen mellom utsiden og innsiden av en membran.

29
Q

Hvilepotensialet

A

Når en nervecelle hviler, kaller vi membranpotensialet for hvilepotensial

30
Q

Aksjonspotensial

A

Når en nervecelle sender en impuls, sier vi at den har aksjonspotensial

31
Q

Sentralnervesystemet

A

Hjernen og ryggmargen

32
Q

Det perifere nervesystemet

A

Det kontrollerer automatiske og bevisste motoriske handlinger i kroppen som å lukte, puste, se og holde musklene i kroppen riktig spent. Ordet perifer betyr å være i ytterkant eller langt fra det sentrale.

33
Q

Det sensoriske nervesystemet

A

Nerver fra sanser inn til sentralnervesystemet.

34
Q

Det motoriske nervesystemet

A

Nerver fra sentralnervesystemet til muskler og kjertler

35
Q

Autonomt

A

Ikke viljestyrt (Refleks)

36
Q

Somatisk

A

Viljestyrt (Ta hånden opp i været)

37
Q

Parasympatisk

A

Hvile og fordøyelse

38
Q

Storhjernen

A

En større region av hjernen som kontrollerer hukommelsen, sanser, følelser, læring og kompleks atferd.

39
Q

Lillehjernen

A

Viktig for motorisk aktivitet, bevegelse. Balanse og likevekt (Bevisst på opp/ned og hvordan vi beveger oss i forhold til dette).

40
Q

Mellomhjernen

A

Senter for regulering av homøostasen. Hypotalamus og hypofysen er deler av mellomhjernen.

41
Q

Den forlengende marg og ryggraden

A

Forbinder ryggraden med hjernen. Inneholder blant annet åndedrettssenteret og senteret som kontrollerer fordøyelse og blodomløp.

42
Q

Refleksbuer

A

Går fra sensoriske nerveceller og til målceller uten å gå via hjernen først (Reflekser)

43
Q

Sansereseptorer

A

De er reseptorer i nervesystemet som registrerer blant annet trykk og berøring av huden, temperaturforandringer, blodtrykket, og fare for vevsskade, noe som oppleves som smerte.

44
Q

Sansene

A

Sansene er syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans.

45
Q

Netthinnen

A

Er en del av øyet som består av celler som fanger opp synsinntrykk. Tapper gir fargesyn og skarpt syn, mens staver gir svart-hvitt syn og syns i mørke.

46
Q

Pupillen

A

Regulerer mengden av lys som slipper inn i øyet.

47
Q

Den gule flekken

A

Er en liten oval grop som er et vannrett snitt gjennom øyet. Når man ser rett på en gjenstand vil lyset treffe denne.

48
Q

Den blinde flekken

A

Et lite område i øyets netthinne, hvor synsnerven forlater øyet.

49
Q

Linsen

A

Her blir lyset det visuelle systemet oppfatter snudd, før det treffer netthinnen.