Kapitell 10

Question 1

Immunforsvarets oppgaver

Answer 1

Gir beskyttelse mot mikroorganismer, holder oss friske, gjør oss friske hvis vi er blitt syke

Question 2

Hva deles immunforsvaret inn i?

Answer 2

Uspesifikt:

• Ytre forsvar
• Indre forsvar

Spesifikt:
-Indre forsvar

Question 3

Ytre forsvar

Answer 3

Hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen. Består av: Hud, slimhinner, talg, svette, slim, flimmerhår og magesyre.

Question 4

Uspesifikt indre forsvar

Answer 4

Reagerer på molekyler som er felles for en rekke mikroorganismer og angriper alle likt, gjennom fagocytose (cellespising)

Består av: Fagocyter, blant annet makrofager og dendrittiske celler. Gjenkjenner og går til angrep på alle fremmede mikroorganismer. Viktige for å fjerne sykdomsframkallende bakterier.

Question 5

Spesifikt indre forsvar

Answer 5

Identifiserer fremmede antigener og danner tilsvarende antigenreseptorer.
Består av: B-lymfocytter og T-lymfocytter

Question 6

B-lymfocytter

Answer 6

Gjenkjenner fremmede antigener direkte og produserer antigenreseptorer (antistoffer) som passer til antigenet- To typer:

• Plasmaceller danner antistoffer som slippes ut i blodet, kun noen få er festet i overflaten.
• B-hukommelsesceller har antistoffer festet til overflaten. Blir plasmaceller ved aktivering med antigener. Viktige for langvarig immunitet.

Question 7

T-lymfocytter

Answer 7

Har antigenreseptor festet i celleoverflaten. Gjenkjenner kun antigener bundet til MHC-molekyler i overflaten på kroppens egne celler. 3 hovedtyper:

• T-Hjelpeceller påvirker andre lymfocytter i immunforsvaret slik at antigenet fjernes
• T-drepeceller ødelegger celler med fremmede antigener som passer til antigenreseptoren (som regel virusinfiserte celler og kreftceller)
• T-hukommelseceller er viktige for langvarig immunitet.

Question 8

Blodstamcelle i beinmargen

Answer 8

Kan bli til enten:
-lymfocyttstamcelle, som blir til T-lymfocytt og B-lymfocytt.
-Stamcelle for alle blodceller untatt lymfocytter, som kan bli til røde blodceller, blodplater, dendrittiske celler eller makrofager.
Alle modnes ferdig i beinmargen bortsett fra T-lymfocytt som modnes i Thymus.

Question 9

Fagocytt

Answer 9

Finnes i alle typer vev, består av flere ulike celletyper, bl.a: makrofager, store langlivede celler som spiser fremmede mikroorganismer. Fagocytter gjenkjenner ikke virus. Her spiller noen typer proteiner en viktig rolle, bl.a interferoner som skilles ut av viruset.

Question 10

Dendrittiske celler

Answer 10

Celler med utløpere. De registrerer fremmede mikroorganismer og er helt avgjørende for å få satt i gang en immunrespons i kroppen. Både dendrittiske og makrofager er viktige for å stimulere det spesifikke forsvaret.

Question 11

Betennelsesreaksjon

Answer 11

Er et synlig tegn på at det ytre forsvaret har reagert.
Histamin får blodårene i området til å utvide seg, og det blir rødt og hovent. Kjemokinene får fagocytter til å komme til infeksjonsstedet og fjerne mikroorganismer ved fagocytose. Ved kraftige betennelser må fagocyttene aktivere det spesifikke forsvaret - de dendrittiske cellene er budbringere.

Question 12

Antigen

Answer 12

Sitter i overflaten hos mikroorganismer som kan gi immunrespons

Question 13

Antigenreseptorer

Answer 13

Sitter i overflaten hos lymfocytten og binder seg til antigener. T-lymfocytter har antigenreseptor festet til seg.

Question 14

Antistoff

Answer 14

B-lymfocytters antigenreseptor. Enten festet til lymfocytten eller flyter fritt i blodet.

Question 15

Lymfocytter

Answer 15

Kan danne reseptorer eller antistoffer mot alle tenkelige antigener, med unntak av kroppens egne. En lymfocytt gjenkjenner bare ett bestemt antigen. Har mange like reseptorer bundet til overflaten. Lymfocytter blir først aktivisert når de er bundet til et antigen som passer til reseptoren.

Question 16

T-lymfocytter og MHC-klasse 1 (Virus)

Answer 16

Et fremmed antigen som tas opp i en kroppscelle vil festes til MHC-klasse 1 i overflaten. Antigenet gjenkjennes av en T-drepecelle som dreper cellen antigenet er festet til.

Question 17

T-lymfocytter og MHC-klasse 2 (bakterier)

Answer 17

• Et fremmed antigen kan tas opp uspesifikt av dendrittiske celler og makrofager og presenteres sammen med MHC-klasse 2 molekyler.
• Dette aktiverer særlig T-hjelpeceller, som igjen skiller ut stoffer som påvirker B-lymfocytter og andre T-lymfocytter som danner T-drepeceller og T-hukommelsesceller
• finnes I noe få celletyper, som B-lymfocytter, makrofager og dendrittiske celler

Question 18

Lymfesystemet

Answer 18

Viktig for det spesifikke indre forsvaret.

Består av: Brissel, lymfeårer, lymfeknuter og milt

Question 19

Lymfeknuter

Answer 19

Små klumper av lymfevev, både de og milten filtrerer og kontrollerer lymfe. I knutene er det store mengder fagocytter og lymfocytter som kontrollerer innholdet av fremmede molekyler for bakteriegifter og antigener.

Question 20

Milt

Answer 20

Milten inneholder fagocytter som fjerner gamle rødeblodceller

Question 21

Lymfe og lymfeårer

Answer 21

Lymfe er en klar gul væske som sirkulerer i lymfeårene. Lymfe inneholder lymfevæske og hvite blodceller. Heter vevsvæske når den er utenfor cellene.

Lymfeårene er tynne. slik at de hvite blodcellene kan bevege seg mellom blodårer, lymfeårer og vevet rundt.

Question 22

Vaksine

Answer 22

Får immunforsvaret til å lage B- og T-hukommelsesceller mot en sykdom kroppen ikke har hatt, men kan få. Hukommelsescellene kan raskt gjenkjenne bakterien eller viruset vi er vaksinert mot, og fjerne det før vi blir syke. Inneholder døde eller svekket smittestoff fra en sykdom.

Question 23

Aktiv immunitet

Answer 23

Når kroppen danner hukommelsesceller mot en bakterie eller virus vi kan bli smittet av.

Question 24

Serum

Answer 24

Det er den klare gulaktige væsken som blir igjen når du tar ut blodceller og proteiner er fjernet fra blodet. Inneholder antistoffer mot antigener individet er immun mot.

Question 25

Antiserum

Answer 25

Serum tatt fra et immunt individ, kalles antiserum. Antiserum gir en kortvarig beskyttelse og kalles passiv immunitet, siden kroppen ikke danner antistoffene selv.

Question 26

Hvilke organer kan transplanteres? Og ikke organer?

Answer 26

Hjertet, begge lungene, lever, begge nyrene og bukspyttkjertelen. I tillegg kan blod og beinmarg fra friske personer, og hud, hornhinner og blodårer med klaffer fra døde.

Question 27

Organtranplantasjon

Answer 27

Celler i transplanterte organer har antigener som lymfocytter oppfatter som fremmede. T-drepecellene aktiveres og dreper celler i det transplanterte organet, Dette kalles avstøtning.

Question 28

Avstøtning

Answer 28

Mottakerens immunforsvar må dempes resten av livet med Cyklosporing A, for at ikke organet skal avstøtes.

Question 29

immun

Answer 29

at kroppen har laget antistoffer og hukommelsesceller mot et fremmed antigen og raskt bekjemper det neste gang kroppen infiseres