Kapitell 10 Flashcards
Immunforsvarets oppgaver
Gir beskyttelse mot mikroorganismer, holder oss friske, gjør oss friske hvis vi er blitt syke
Hva deles immunforsvaret inn i?
Uspesifikt:
- Ytre forsvar
- Indre forsvar
Spesifikt:
-Indre forsvar
Ytre forsvar
Hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen. Består av: Hud, slimhinner, talg, svette, slim, flimmerhår og magesyre.
Uspesifikt indre forsvar
Reagerer på molekyler som er felles for en rekke mikroorganismer og angriper alle likt, gjennom fagocytose (cellespising)
Består av: Fagocyter, blant annet makrofager og dendrittiske celler. Gjenkjenner og går til angrep på alle fremmede mikroorganismer. Viktige for å fjerne sykdomsframkallende bakterier.
Spesifikt indre forsvar
Identifiserer fremmede antigener og danner tilsvarende antigenreseptorer.
Består av: B-lymfocytter og T-lymfocytter
B-lymfocytter
Gjenkjenner fremmede antigener direkte og produserer antigenreseptorer (antistoffer) som passer til antigenet- To typer:
- Plasmaceller danner antistoffer som slippes ut i blodet, kun noen få er festet i overflaten.
- B-hukommelsesceller har antistoffer festet til overflaten. Blir plasmaceller ved aktivering med antigener. Viktige for langvarig immunitet.
T-lymfocytter
Har antigenreseptor festet i celleoverflaten. Gjenkjenner kun antigener bundet til MHC-molekyler i overflaten på kroppens egne celler. 3 hovedtyper:
- T-Hjelpeceller påvirker andre lymfocytter i immunforsvaret slik at antigenet fjernes
- T-drepeceller ødelegger celler med fremmede antigener som passer til antigenreseptoren (som regel virusinfiserte celler og kreftceller)
- T-hukommelseceller er viktige for langvarig immunitet.
Blodstamcelle i beinmargen
Kan bli til enten:
-lymfocyttstamcelle, som blir til T-lymfocytt og B-lymfocytt.
-Stamcelle for alle blodceller untatt lymfocytter, som kan bli til røde blodceller, blodplater, dendrittiske celler eller makrofager.
Alle modnes ferdig i beinmargen bortsett fra T-lymfocytt som modnes i Thymus.
Fagocytt
Finnes i alle typer vev, består av flere ulike celletyper, bl.a: makrofager, store langlivede celler som spiser fremmede mikroorganismer. Fagocytter gjenkjenner ikke virus. Her spiller noen typer proteiner en viktig rolle, bl.a interferoner som skilles ut av viruset.
Dendrittiske celler
Celler med utløpere. De registrerer fremmede mikroorganismer og er helt avgjørende for å få satt i gang en immunrespons i kroppen. Både dendrittiske og makrofager er viktige for å stimulere det spesifikke forsvaret.
Betennelsesreaksjon
Er et synlig tegn på at det ytre forsvaret har reagert.
Histamin får blodårene i området til å utvide seg, og det blir rødt og hovent. Kjemokinene får fagocytter til å komme til infeksjonsstedet og fjerne mikroorganismer ved fagocytose. Ved kraftige betennelser må fagocyttene aktivere det spesifikke forsvaret - de dendrittiske cellene er budbringere.
Antigen
Sitter i overflaten hos mikroorganismer som kan gi immunrespons
Antigenreseptorer
Sitter i overflaten hos lymfocytten og binder seg til antigener. T-lymfocytter har antigenreseptor festet til seg.
Antistoff
B-lymfocytters antigenreseptor. Enten festet til lymfocytten eller flyter fritt i blodet.
Lymfocytter
Kan danne reseptorer eller antistoffer mot alle tenkelige antigener, med unntak av kroppens egne. En lymfocytt gjenkjenner bare ett bestemt antigen. Har mange like reseptorer bundet til overflaten. Lymfocytter blir først aktivisert når de er bundet til et antigen som passer til reseptoren.
T-lymfocytter og MHC-klasse 1 (Virus)
Et fremmed antigen som tas opp i en kroppscelle vil festes til MHC-klasse 1 i overflaten. Antigenet gjenkjennes av en T-drepecelle som dreper cellen antigenet er festet til.
T-lymfocytter og MHC-klasse 2 (bakterier)
- Et fremmed antigen kan tas opp uspesifikt av dendrittiske celler og makrofager og presenteres sammen med MHC-klasse 2 molekyler.
- Dette aktiverer særlig T-hjelpeceller, som igjen skiller ut stoffer som påvirker B-lymfocytter og andre T-lymfocytter som danner T-drepeceller og T-hukommelsesceller
- finnes I noe få celletyper, som B-lymfocytter, makrofager og dendrittiske celler
Lymfesystemet
Viktig for det spesifikke indre forsvaret.
Består av: Brissel, lymfeårer, lymfeknuter og milt
Lymfeknuter
Små klumper av lymfevev, både de og milten filtrerer og kontrollerer lymfe. I knutene er det store mengder fagocytter og lymfocytter som kontrollerer innholdet av fremmede molekyler for bakteriegifter og antigener.
Milt
Milten inneholder fagocytter som fjerner gamle rødeblodceller
Lymfe og lymfeårer
Lymfe er en klar gul væske som sirkulerer i lymfeårene. Lymfe inneholder lymfevæske og hvite blodceller. Heter vevsvæske når den er utenfor cellene.
Lymfeårene er tynne. slik at de hvite blodcellene kan bevege seg mellom blodårer, lymfeårer og vevet rundt.
Vaksine
Får immunforsvaret til å lage B- og T-hukommelsesceller mot en sykdom kroppen ikke har hatt, men kan få. Hukommelsescellene kan raskt gjenkjenne bakterien eller viruset vi er vaksinert mot, og fjerne det før vi blir syke. Inneholder døde eller svekket smittestoff fra en sykdom.
Aktiv immunitet
Når kroppen danner hukommelsesceller mot en bakterie eller virus vi kan bli smittet av.
Serum
Det er den klare gulaktige væsken som blir igjen når du tar ut blodceller og proteiner er fjernet fra blodet. Inneholder antistoffer mot antigener individet er immun mot.
Antiserum
Serum tatt fra et immunt individ, kalles antiserum. Antiserum gir en kortvarig beskyttelse og kalles passiv immunitet, siden kroppen ikke danner antistoffene selv.
Hvilke organer kan transplanteres? Og ikke organer?
Hjertet, begge lungene, lever, begge nyrene og bukspyttkjertelen. I tillegg kan blod og beinmarg fra friske personer, og hud, hornhinner og blodårer med klaffer fra døde.
Organtranplantasjon
Celler i transplanterte organer har antigener som lymfocytter oppfatter som fremmede. T-drepecellene aktiveres og dreper celler i det transplanterte organet, Dette kalles avstøtning.
Avstøtning
Mottakerens immunforsvar må dempes resten av livet med Cyklosporing A, for at ikke organet skal avstøtes.
immun
at kroppen har laget antistoffer og hukommelsesceller mot et fremmed antigen og raskt bekjemper det neste gang kroppen infiseres
