Kap 9: SKRED

Question 1

Hvordan oppstår fjellskred?

Answer 1

• Bratte fjellsider med tydelige svakhetssoner i berggrunnen er mest utsatt.
• Regnvann og smeltevann som trenger ned gjennom sprekker i fjellet til glideplanet, kan føre til at vanntrykket øker.
• Økt vanntrykk fører til at friksjonen langs svakhetssonene minker, og hele fjellsider kan gli ut
• Jordskjelv med størrelse 6 eller mer kan også utløse fjellskred.

Question 2

Hva er forskjellen på steinsprang, steinskred og fjellskred?

Answer 2

Dersom enkeltsteiner løsner og raser ut, kalles det steinsprang.
I et steinskred er det større mengder stein som raser ut.
Dersom mer enn 100 000 m^3 stein raser ut, kalles det fjellskred.

Question 3

Gjør rede for skredutsatte områder i Norge.

Answer 3

De fleste skredfarlige fjellsidene ligger i Troms, Møre om Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland og Telemark

Question 4

Hvilke fjellpartier i Norge overvåkes hele døgnet?

Answer 4

• Åknes i Møre og Romsdal
• Mannen i Møre og Romsdal
• Hegguraksla i Møre og Romsdal
• Joasetbergi i Sogn og Fjordane
• Jettan på Nordnesfjellet i Troms
• Indre Nordnes i Troms
• Gamanjunni i Troms

Question 5

Hvordan kan farlige fjellsider overvåkes?

Answer 5

Naturen har sin egen skredvarsling. Erfaring viser at fjellene selv kan gi varsler før et skred kommer. De siste døgnene eller timene er det ofte økt aktivitet i fjellsiden. Steinsprang og små steinskred er tegn på at fjellet rører seg.

Det må også avansert måleutstyr til for å sikre trygg overvåking:

• Bakkeradar
• Georadar
• Laser
• GPS
• Strekkstag
• Seismografer
• Nattkameraer
• Droner
• Seismiske målinger
• Satelittradar
• Geofon

Question 6

Hvordan kan et fjellskred varsles?

Answer 6

Her i landet er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har ansvaret for geologisk kartlegging, risikovurdering og overvåking av skredfarlige fjellsider.
Andre forebyggende tiltak som evakuering osv. har kommunenen og politet ansvaret for.

Selv om man kan foreta målinger er det umulig å si nøyaktig når et skred kommer.
Det finnes ulike farenivå for fjellskred:
Grønn (normalsituasjon)
Gul (sannsynligheten har økt, men evt skred er ventet først om noen uker)
Oransje (sannsynligheten har økt ytterligere, et skred kan gå innen en uke eller noe lenger)
Rød (et nær forstående skred er sannsynlig)

Question 7

Hva er løsmasseskred?

Answer 7

Skred som går i morenejord, leiravsetninger eller andre jordarter, kalles løsmasseskred.

Question 8

Hvordan oppstår jordskred?

Answer 8

Jordskred er en type løsmasseskred.

Skjer vanligvis i bratte dalsider med tykke lag morenejord. Skredene kommer ofte etter perioder med mye regn over lang tid, eller sterk snøsmelting. Det fører til at jorda er så oppbløtt at den lett raser.

Question 9

Hvordan oppstår kvikkleireskred?

Answer 9

Kvikkleirskred er en type løsmasseskred.

Områdene under den marine grensen er gammel havbunn, og store arealer dekket av marin leire som ble avsatt på havbunnen. Når leira blir avsatt i saltvann, blir mineralflakene (leirpartiklene) stående som kort i et korthus. I kontakt med saltvann blir leirpartiklene elektrisk ladd og det oppstår elektriske tiltrekningskrefter mellom partiklene.
Leiravsetningene, som i dag er tørt land, har en fast tørrskorpe øverst. Det er leiravsetningene som kan være skredfarlige.
Regnvann og grunnvann har gjennom flere tusen år vasket saltet ut av den marine leira, som har gjort de elektriske kreftene mellom partiklene svakere.
Leira har da blitt til kvikkleire, og det blir fare for kvikkleireskred.
Kvikkleire tåler store belastninger vertikalt, men er veldig sårbart for krefter i horisontal retning.
Et kvikkleireskred består av en tynn suppe av leire og vann der leirpartiklene flyter fritt.

Question 10

Hva er den marine grensen?

Answer 10

Etter hvert som Innlandsisen smeltet etter siste istid, begynte landmassen å heve seg. Jo tykkere isen hadde vært, desto mer hevet landet seg. Store områder som hadde vært under vann, ble tørt land.
Gamle strandlinjer viser hvor høyt havet stod like etter siste istid. Dette er den marine grensen.

Question 11

Hva er et ravinelandskap?

Answer 11

Sammen med bekke-og elveerosjon har kvikkleireskredene dannet et nettverk av elver, vekker og skredgroper, som kalles et ravinelandskap (ravine=bekkedal).

Question 12

Hva er marin leire?

Answer 12

Marin leire er leire avsatt i havet.

På grunn av landhevingen etter Innlandsisen smeltet etter siste istid er store områder med marin leire i dag tørt land.

Question 13

Hva er tørrskorpe?

Answer 13

Leiravsetningene som i dag er tørt land, har en fast, to-tre meter tykk tørrskorpe øverst. Kjemisk forvitring av leirpartiklene har frigjort jern og aluminium, som senere er felt ut igjen og har sementert det øverste leirlaget og gjort det fast.

Question 14

Hva er kvikkleire?

Answer 14

Kvikkleire er en spesiell type leire som forekommer under den marine grensen (marin leire). Leira er avsatt med en spesiell struktur som gjør at leirpartiklene blir stående som kort i et korthus når leira blir avsatt i saltvann, i og med at leirpartiklene da blir elektrisk ladet. Regnvann og grunnvann har gjennom flere tusen år vasket ut saltet av den marine leira, som har ført til at de elektriske kreftene mellom partiklene blir svakere. Da har leira blitt til kvikkleire.

Question 15

Hvordan kan vi sikre oss mot kvikkleireskred?

Answer 15

De er vanskeligere å varsle enn fjellskred, vi må derfor vite hvor farlig kvikkleire befinner seg, og kartlegging er dermed viktig.
Vi kan til en viss grad beskytte oss mot kvikkleireskred.
- Man kan legge ut fyllinger som støtter opp skråninger
- Det er mulig å bygge murer eller steinsette skråninger for å hindre elveerosjon og utglidning
- Det kan i noen tilfeller være aktuelt å stabilisere leirmassene ved å tilføre kalk og sement

Question 16

Hvordan oppstår løssnøskred?

Answer 16

De fleste skredene er løssnøskred, men de er vnaligvis små.
Løssnøskred går i skråninger som er brattere enn 50 grader. De utløses i ett punkt og sprer seg utover i en vifteform. Farten i et løssnøskred øker nedover skråninger og kan bli opp mot 150 km/t.
Forandringer i værforhold og i snødekket påvirker snøskredfaren.

Question 17

Hva skjer i et flakskred?

Answer 17

I et flakskred løsner er stort snøflak langs en bruddkant i snødekket. Bruddkanten kan være to-tre meter høy og flere hundre meter lang. De mest skredutsatte områdene er dalsider med helning på 30-60 grader.
Flakskred er de vanligste skredene. De løsner plutselig over et større område. Dersom snøen er tørr, kan hastigheten komme opp i 200 km/t.

Question 18

Hva er forskjellen på løssnøskred og flakskred?

Answer 18

Et typisk løssnøskred har en vifteform, mens i et flakskred løsner store snøflak langs en bruddkant i dal- eller fjellsiden.

Question 19

Hvilke deler av landet er mest utsatt for snøskred?

Answer 19

Kystnære fjellområder på Vestlandet og Nord-Norge er de mest utsatte skredområdene.

Question 20

Hva er destruktiv metamorfose i snødekket?

Answer 20

Ved destruktiv metamorfose forandrer snøkrystallene form som følge av sublimasjon, de blir til kuleformede snøkorn.

Det foregår slik:
Snøkrystallene i nysnø har en forgrenet form og er bygd opp av små iskrystaller. Dersom snøen faller i vindstille vær, blir snøkrystallene liggende i ro. De blir ikke ødelagt og snødekket henger godt sammen.
Straks snøen har lagt seg, starter en nedbrytning en formendring av snøkrystallene. Fordi det er kuldegrader skjer formendringen ved sublimasjon (fast går direkte over til damp, eller omvendt). Det foregår en fordampning fra framstikkende delene av snøkrystallene, og dampen avsettes direkte som is på innhule deler av dem.
Det gjør at forgreiningene på kyrstallene forsvinner, krystallene får etter hvert kuleform og blir til snøkorn. Fastheten i snøen minker, og snødekket henger ikke like godt sammen lenger.
Da har det skjedd en destruktiv metamorfose (ødelegende, endring av form), og snødekket blir løsere. Dette kan føre til større skredfare.

Question 21

Hva er konstruktiv metamorfose i snødekket?

Answer 21

Ved konstruktiv metamorfose forandrer snøkornene igjen form, fordi det tilføres vanndamp som fryser på snøkornene.
Vannet kommer nedenfra. Langs bakken tilføres snølaget jordvarme, samtidig som snøen over isolerer. Det gir høyere temperatur og mer vanndamp der enn høyere oppe i snølaget.
Vanndampen som siver oppover, kondenserer og fryser til is å de kuleformede snøkornene. Snøkornene får da form som terninger med plate flater og skarpe kanter. De kan utvikle seg videre til det vi kaller bergkrystaller.
Da blir snølagene sårbare for ytre påkjenninger. Store flak kan dermed gli ut og det kan oppstå flakskred

Question 22

Hva er bergkystaller?

Answer 22

Ved konstruktiv metamorfose forandrer snøkornene form fordi det tilføres vanndamp som fryser på snøkornene. Vanndampen kommer nedenfra og når den siver oppover, kondenserer og fryser den til is på de kuleformede snøkornene. Da får snøkornene en form som terninger med plane flater og skarpe kanter. De kan videre utvikle seg til det vi kaller bergkrystaller, som står opp mot hverandre som kortene i et korthus og dannet svakhetssoner i snødekket.

Question 23

Hva en rennesnø?

Answer 23

Snølag med bergkrystaller kalles rennesnø. Denne rennesnøen virker som et glidesjikt for snølaget over, og det oppstår flakskred.

Question 24

Hvordan kan vi beskytte oss mot snøskred?

Answer 24

l

Question 25

Hva menes med skredets utløpsdistanse?

Answer 25

l