Kap 5: KLIMA

Question 1

Hvordan transporteres varme fra lave til høye breddegrader?

Answer 1

Luft- og havstrømmer transporterer varme fra lavere mot høyere breddegrader – fra områder med positiv strålingsbalanse til områder med negativ strålingsbalanse. De store vindsystemene på jordoverflaten drives av trykkforskjellene mellom stabile lav- og høytrykkssoner.

Question 2

Vindene på jordoverflaten:

Hva skjer med lufta som varmes opp ved ekvator?

Answer 2

Lufta som varmes opp ved ekvator, blåser nordover høyt over jordoverflaten, og blir dermed gradvis nedkjølt. På ca. 30o bredde synker noe av lufta ned mot jordoverflaten og blir på nytt oppvarmet og danner den subtropiske høytrykkssonen.

Question 3

Vindene på jordoverflaten:

Blir det dannet en høytrykk-s eller lavtrykkssone ved ekvator?

Answer 3

Ved ekvator blir det dannet en lavtrykkssone, fordi ved ekvator varmer solstrålingen opp landoverflaten, som igjen varmer luftlaget over. Varm luft har liten tetthet, som gjør at lufta stiger til værs. Den oppadgående varmlufta blir etter hver avkjølt, og vi får altså en lavtrykksone langs ekvator.

Question 4

Vindene på jordoverflaten:

Hva skjer øverst i troposfæren, over ekvator?

Answer 4

Øverst i troposfæren, over ekvator, er det trykkfall fra ekvator mot polene, g det gjør at lufta blåser i den retningen. På den nordlige halvkule blir vindene avbøyd til høyre som en følge av corioliseffekten, og blir til vestlige vinder. Vestlige vinder blir det også øverst i troposfæren på den sørlige halvkule.

Question 5

Vindene på jordoverflaten:

Hvor ligger den subtropiske høytrykkssonen

Answer 5

på 30 grader bredde.

Question 6

Vindene på jordoverflaten:

Hvor blåser passatvindene, vestavindene og de polare østavindene?

Answer 6

Vestavindene blåse fra høytrykksonen på 30o bredde, til lavtrykksonen på 40-60o bredde.

De polare østavindene fører lufta fra polene tilbake til lavtrykkssonen langs polarfronten.

Question 7

Vindene på jordoverflaten:

Det er tre stabile lavtrykksområder og fire stabile høytrykksområder på jordoverflaten. Hvor ligger de?

Answer 7

De tre stabile lavtrykkssonene på jordoverflaten ligger ved ekvator og ved 60o nordlig og sørlig bredde, altså langs polarfrontene.

De fire stabile høytrykkssonene på jordoverflaten ligger på 30o nordlig og sørlig bredde, og på 90o nordlig og sørlig bredde, altså på polene.

Question 8

Hva er monsunvind? Gjør rede for sommer- og vintermonsunen.

Answer 8

Om sommeren gjør soloppvarming ar lufta over kontinentet blir mye varmere enn over havet. Den varme lufta over kontinentene stiger til værs og gjør at det dannes et kraftig lavtrykk over de sentrale delene av Asia. På jordoverflaten blåser vinden fra Indiahavet i sør og inn over kontinentet, inn mot lavtrykket. Vinden som da oppstår, er altså en pålandsvind, som kalles sommermonsun. Den fuktige havlufta blir presset opp av høye fjellområder når den møter kysten, og det dannes orografisk nedbør.
Om vinteren er det motsatt. Lufta over kontinentene blir mye kaldere enn over havområdene. Den kalde, tunge lufta synker dermed ned mot kontinentene og danner et høytrykk. Vinden blåser da ut fra landområdene, mot områder med lavere lufttrykk, altså mot lavtrykket, som da er havområdene i sør. Denne vinden er altså en fralandsvind, og kalles en vintermonsun. Den gir tørt klima på kysten.

Question 9

Hva er den subtropiske og den polare jetstrømmen?

Answer 9

På 40-60o bredde møtes kald polarluft og varm tropeluft. Her fallet temperatur og lufttrykk raskt i nord-sør-retningen. Vindhastigheten øker, corioloiseffekten øker, og det dannes en sterk vestlig luftstrøm som kalles den polare jetstrømmen. Denne strømmen markerer et skille mellom kald luft i nord og varm luft i sør. Jetstrømmen beveger seg fra vest til øst rundt hele jordkloden.
En annen, svakere jetstrøm finner vi på 20-30o bredde, dette er den subtropiske jetstrømmen.

Question 10

Hvor dannes det vandrende lavtrykk, og hvorfor dannes det akkurat der?

Answer 10

Vandrende lavtrykk dannes ved polarfronten. Polarfronten danner det skillet der varm tropeluft fra sør, møter kaldluft fra nord.

Question 11

Hvordan påvirker jetstrømmen dannelsen av vandrende lavtrykk?

Answer 11

Den polare jetstrømmen er viktig for utviklingen av lavtrykket. Jetstrømmen beveger seg i buktninger over polarfronten. Underveis forandrer vindhastigheten i jetstrømmen seg. Når jetstrømmen beveger seg mot ekvator, avtar farten, og når den beveger seg fra ekvator, øker farten. Det gjør at lufta konvergerer og synker ned mot jordoverflaten og gir høytrykk der, men også at den noen steder divergerer og suges oppover, som gir lavtrykk på jordoverflaten.

Question 12

Hva er forskjellen på en varmfront og en kaldfront?

Answer 12

I en varmfront er det den varme lufta som fortrenger den kalde, mens i en kaldfront er det den kalde lufta som fortrenger den varme.

Question 13

Hva er en okklusjon, og hvordan oppstår det?

Answer 13

En okklusjon er når kaldfronten tar igjen varmfronten.
I et vandrende lavtrykk beveger kaldfronten seg fortere enn varmfronten. Derfor vil kaldfronten i løpet av få døgn ta igjen varmfronten. Når kaldfronten tar igjen varmfronten har vi en okklusjon. Nedbøren blir intens når lavtrykket gjør sine siste krampetrekninger.

Question 14

Hvilken forskjell er det på stormflo og springflo?

Answer 14

Stormflo oppstår når kraftige pålandsvinder trykker vannet opp mot kysten, samtidig som lavtrykket gjør at havoverflaten hever seg. Springflo derimot skyldes månens tiltrekningskraft.

Question 15

Hvor på jordoverflaten faller det mest nedbør?

Answer 15

De våteste områdene finner vi i ekvatorsonen, på vestsiden av kontinentene i vestavindsbeltet og i monsunområdene i Sørøst-Asia.

Question 16

Hvilken type nedbør er vanligst i ekvatorsonen?

Answer 16

Konvektiv nedbør som følge av den sterke solinnstårlingen. Lufta som blir varmet opp ved jordoverflaten, stiger - og avgir store mengder konvektiv nedbør.

Question 17

Hvor på jordoverflaten er året delt i en tydelig regntid og tørketid?

Answer 17

Nord og sør for selve ekvatorsonen er det en sone med årtidsbestemt regntid. Grunnen er at lavtrykkssonen langs ekvator flytter seg med årstidene. Lavtrykkssonen og den konvektive nedbøren forskyver seg mot halvkula som har sommer, og det blir regntid om sommeren og en tørrere årstid om vinteren. Det skjer på begge sider av ekvator.

Question 18

Hvor finner vi de største ørkenene?

Answer 18

Vi finner de største ørkenene i den subtropiske høytrykkssonen, som i Nord-Afrika, Arabia, Australia, Sør-Amerika og Nord-Amerika. Atacama-ørkenen i Chile er verdens tørreste.

Question 19

Hvilke klimasoner inngår i Köppens klimainndeling?

Answer 19

Det er fem klimasoner som inngår i Köppens klimainndeling:

tropisk regnklima, tørt klima, mildtemperert klima, kaldtemperert klima og polarklima.

Question 20

Hva er jetstrømmer?

Answer 20

Høgt oppe i atmosfæren (i troposfæren) finnes det kraftige vindbelter som vi kaller jetstrømmer. De går fra vest til øst rundt kloden. Jetstrømmene er en del av de vestlige vindene i øve luftlag, som blir dannet der det er store trykk-og temperaturforskjeller høgt oppe i lufta. Langs polarfronten er det per definisjon store forskjeller, derfor er det ofte jetstrømmer i forbindelse med polarfronten.
Det er i dette skillet de største lavtrykkene som treffer Norge blir dannet og styrt. Siden temperaturforskjellene er størst i vinterhalvåret, er også jetstrømmene sterkere da.

Jetstrømmene er altså en tydelig, avgrenset del av det øvre luftlaget (og vestavindene som blåser der) der vindhastigheten er særlig høy.
(Flymeteorologene leter ofte etter jetstrømmer for å få medvind osv)

Question 21

Hva er rossbybølger?

Answer 21

Rossbybølger, en type bølger som kan oppstå i en strøm i en væske eller gass i et system som roterer, som på jordkloden.

Siden jetstrømmen er en del av de vestlige vindene i øvrige luftlag følger de buktningene (Rossbybølgene) mellom de kalde og varme luftmassene. Det betyr at rossbybølgene “styrer” jetstrømmen og at jetstrømmen beveger seg fra vest til øst.

Rossbybølger og jetstrømmer har noe å gjøre med hverandre, men de er ikke det samme! Rossbybølgene kan ligge i ro, men jetstrømmen er alltid i farta.

Question 22

Hva er albedoeffekt?

Answer 22

Albedoeffekt, forklarer hvordan klimaet på jorda blir påvirka ved at sollys blir mindre reflektert i mørke overflater (som havvann) enn i lyse overflater (som is og snø).
Lyse overflater reflekterer (kaster tilbake) en stor del av solstrålene, og har dermed en høy albedo. Mørke overflater absorberer (suger opp) derimot strålene fra sola, slik at albedoen blir lav.