Kap 8: ISBREER Flashcards
Hva er et rundsva, og hvordan er det dannet?
Rundsva er dannet i fast fjell og er en vanlig erosjonsform i et landskap som har vært nediset. Når breen glir over en ujevn landoverflate, vil trykket øke på støtsiden og føre til at isens trykksmeltepunkt synker. Det gjør at litt av breisen langs bunnen av breen smelter, og vannet strømmer til lesiden. Der minker trykket, fordi bresålen ikke ligger helt nedpå, vannet fryser til is igjen, og frostforvitringen sprenger løs biter av fjellet. Resulatet blir et rundsva med en glatt støtside og en kantet leside. Formen på rundsvaet viser, sammen med skuringsstripene, hvilken vei breen har beveget seg.
Hva er et alpint landskap, og når er det dannet?
Det er botnbreer og mindre dalbreer som danner det alpine landskapet. Spisse tinder, skarpe egger og botnbreer er typiske.
I løpet av den siste istidsperioden, som startet for 2,6 millioner år siden, har det alpine landskapet, som for eksempel Jotunheimen, vekselvis vært isfri og dekket av innlandsiser. I mellomistidene har fjellområdet opplevd mange “generasjoner” av botnbreer som har utviklet det alpine landskapet.
De alpine landformene her i landet finner vi både i kystnære og mer kontinentale områder. I de kystnære områdene er det en mulighet for at fjellene kan ha oppstått over innlandsisen som nunatakker i istidene, fordi isen var langt tynnere ute ved kysten enn inne i landet.
Hva er forskjellen mellom begrepene kontinentalhylla og kontinentalsokkelen?
Kontinentalhylla beskriver selve formen på kontinentalsokkelen (altså en hylle), mens kontinentalsokklen også omfatter løsmasser på havbunnen og berggrunnen under.
Hva et isskillet?
I istidene beveget isstrømmene seg ut fra de høyeste delene av innlandsisen, det vi kaller isskillet.
Hva er strandflaten og hvordan er den dannet?
Strandfalten er en plattform, en brem av lavt land, øyer og grunt hav som strekker seg fra Stavanger i sør til Nordkapp i nord (bredest er den på Helgelandskysten).
Noen av øyene er helt flate, mens andre kan ha fjell som rager et par hundre meter opp. Inn mot land er strandflaten avgrenset av bratte fjellvegger.
Sannsynligvis er strandflaten dannet av ulike prosesser - grunnlaget kan være langt tilbake til jordas historie. I mellomtiden, i trias og jura, lå Norge nærme ekvator. Et varmt og fuktig klima gjorde at forvitringen trengte dypt ned i berggrunnen og gjorde den løs og lite motstandsdyktig mot ytre krefter.
Senere har Norge flyttet seg nordover til dagens posisjon. Sannsynligvis er hovedtrekkene i landskapet dannet av bølger, frostforvitring og breerosjon i jordas nytid, ikke minst i kvartær.
Hva er en drumline, og hvordan er den dannet?
En drumline er en avlang avsetning av bunnmorene. Den er butt i enden breen kom fra, den andre enden er spissere. Moreneryggen viser derfor hvilken vei breen har beveget seg.
De er dannet der breen har møtt en hindring, som f.eks. en stor stein eller en fjellknaus. Morenen er avsatt bak denne hindringen.
Hva er en ekser, og hvordan er den dannet?
En esker (fra irsk= avlang haug) er en avlang grusås, dannet i smeltevannstunnel – under dødis. Smeltevannet førte med seg store mengder sand og grus. På slake strekninger ble noe av materialet avsatt i smeltevannstunneler. Når isen senere smeltet, ble tunnelfyllingene liggende igjen som langstrakte åser med grus, det vi kaller eskere. Lengden på den kan variere fra noen meter til flere kilometer.
Hva er randavsetninger?
Randavsetninger er løsmasser som smeltevannselver eller breen selv har avsatt foran iskanten. De kan bestå av morene og glasifluvialt materiale.
Hva er hovedforskjellen på en esker og en drumline?
En esker er avsatt av smeltevann. Det gjør at materialet er sortert – i motsetning til drumlinene, som består av usortert morene.
Hva er glasifluviale avsetninger?
Smeltevannsavsetningene, de glasifluviale avsetningene, er opprinnelig morene som smeltevannet har transportert, slipt og sortert. Det meste av sand- og grusforekomstene her i landet er slike avsetninger.
Hva en dødisgroper og hvordan er de dannet?
(Dødisgroper er dannet i glasifluviale avsetninger når mindre isrester som var begravd i løsmassene, smeltet).
Smeltevann fra breene førte med seg sand og grus som ble avsatt som mektige sandurer foran brefronten. I en sandur deler breelva seg i et forgrenet løpsmønster der elvevannet stadig skifter leie. Grunnen er at elveløpene stadig fylles opp med stein og grus så elva må finne nye løp.
Under smeltingen ble enkelte isrester avsnørt fra resten av ismassen. Noen av isrestene ble begravd av sand og grus. Da isrestene senere smeltet, sank løsmassene inn og dannet forsenkninger. De kalles dødisgroper. I dag finner vi små tjern i mange av dødisgropene.
Hvordan kan bredemte sjøer oppstå?
Isskillets beliggenhet sør og øst for vannskillet fikk betydning for avsmeltingen i innlandet.
De siste isrestene ble liggende igjen nede i dalene under isskillet. Der hadde breen vært tykkest. Isrestene stengte for elvene som rant sør- og østover fra vannskillet, og demte opp store smeltevannssjøer.
Eksempel: Jutulhogget i Østerdalen
Hvordan kan vi skille mellom polare, sobpolare og tempererte breer, og hvordan er temperaturen for hver av dem?
Vi kan bruke temperaturforholdene i breen til å skille mellom polare breer, subpolare breer og tempererte breer.
I polare breer er temperaturen under trykksmeltepunktet i hele breen, både langs bunnen og i resten av ismassen. Isen smelter ikke, og breen er fastfrosset til underlaget.
I subpolare breer er temperaturen i isen på trykksmeltepunktet i de indre delene av breen, og her kan isen smelte. I de ytre delene er temperaturen i isen under trykksmeltepunktet, og isen er fastfrosset til underlaget.
I tempererte breer er temperaturen langs bunnen på trykksmeltepunktet hele året, om sommeren er hele ismassen på trykksmeltepunktet. Det foregår a smelting både på overflaten og langs bunnen, og det kan være vannfylte sprekksystemer inne i isen.
Hva menes med trykksmeltepunktet for isen?
Smeltepunktet for is er avhengig av trykkforholdene. Jo høyere trykk, desto lavere smeltepunkt.
Siden smeltepunktet er avhengig av trykket, snakker vi om trykksmeltepunkt for isen. Jo tykkere isen er, jo lavere er trykksmeltepunktet langs bunnen av breen.
Hva er en surge?
En surge er en spesiell brebevegelse. Det er en bølge av is som vi fra tid til annen kan observere noen få steder i verden. Surger er vanligst på subpolare breer
