Kap. 8 - Interviews and focus groups Flashcards
Rams opp positive og negative sider ved intervju
\+ Går i dybden \+ Åpner for samtale og refleksjon, som igjen kan gi ideer \+ Open-ended - eksplorerende \+ Fleksible \+ Opportunistic
- Kan være vanskelig å kontrollere potensiell diskusjon
- Mer tidkrevende enn surveys
- Krever kompetanse og stor innsats
- Ressurskrevende
- Problemer med å huske (recall and perception - kombiner derfor med observasjon!)
Hva slags spørsmål bør stilles i et intervju for å tilegne seg forståelse?
Høynivåspørsmål om funksjonalitet. Ikke alt for spesifikke spørsmål, mer en samtale for å tilegne seg forståelse. Et eksplorerende intervju likner på case studies og etnografi, men disse to er mer tidkrevense.
Hva slags spørsmål bør stilles i et intervju for å samle krav?
Passende bred og open-ended syn på mulighetene. Kan deretter bruke etnogr./case studies for mer dybde.
Eksisterende system = observer bruk.
En grunn til at intervju underveis i utviklingen er bra, er at…
… det kan være nyttig å fange opp reaksjoner fra bruker.
Hvem bør intervjues?
Eksisterende/potensielle brukere av systemet/produktet. Bør ha med representanter fra alle typer brukere. Når det er snakk om kravspecs, bør stakeholders også intervjues. Kan også være interessant å se på sekundærbrukere (eks: pårørende på Sunnaas)
Hva er en Key Informant?
Nøkkelinformant - en person man har ekstra kontakt med innad i en brukergruppe regelmessig, som kan gi verdifull informasjon og oppdateringer.
Hvilke typer intervjuer har vi? (3)
Strukturert, semistrukturert og ustrukturert
Når brukes strukturert intervju?
- Sammenlikning av store mengder svar fra ulike objekter (kan automatiseres) - lage statistikk
- For å få forståelse av brukerrespons til system/design
Når brukes semi-strukturert intervju?
- Tilegne seg kunnskap og innsikt
- Når man søker etter kritiske kommentarer => designkrav
- Når man ikke kjenner så godt til domenet og skal tilegne seg kunnskap
Når brukes ustrukturert intervju?
- Når man vil finne problemområder man ikke har tenkt på selv - lar bruker styre samtalen og snakke om det h*n synes er interessant
- Når man ikke kjenner til domenet
- Krever mer kunnskap - vanskeligere å tolke svarene
PS! Kan være nyttig med follow-up-strukturerte intervjuer etterpå.
Hva er probes?
Eksterne hjelpemidler for å behandle feedback/reaksjoner. Brukes ved demonstrasjon av bruk. Trenger ikke være teknologiske, men skal promotere engasjement.
Hva er formålet med teknologiprobes?
Utforske muligheter og forstå behov. Kan også være et verktøy (prototyping etc).
Hvor mange personer er ideelt til en fokusgruppe?
8-12 (5-7 hvis du skal gå i dybden)
Rams opp fordeler/ulemper ved å ha fokusgruppe?
+ Tidsbesparende
+ Samler bredt spekter av meninger
+ Åpner for diskusjon og refleksjon
+ Unngår kleinhet som kan oppstå i 1-til-1-intervjuer, som kan ødelegge hele intervjuet
- Ikke nok med én fokusgruppe, da dette ikke er representativt
- Konflikter kan oppstå mellom deltakerne
- Noen kan være for sjenerte til å svare (ærlig eller i det hele tatt)
- Noen kan stjele hele showet
- Krever mye kompetanse, både med mennesker, observasjon, ledelse, tolkning etc.
Aldri bare én moderator, og deltakerne må være interesserte i tema.
Hva er conceptual mapping?
Intervjuobjektet tegner opp sin forståelse av en situasjon. Ved studie av persepsjon, kan man også be objektet kategorisere ulike ting i grupper.
Hvilke typer spørsmål kan man bruke i strukturerte intervjuer?
Ja/nei, likert skala, multiple choice etc.
Hva bør man alltid ha i backup når man tar opp et intervju?
Batterier, penn og papir
Når bør man transkribere et intervju?
ASAP
Hvordan bør et intervju bygges opp?
• Introduksjon
– Forklaremåletforintervjuet,etiskespørsmål,frivillighet
• Oppvarming,kommeikontakt
– Lettogledig,ikkekontroversiellespørsmål
• Hoveddel
– Presenterespørsmålenetydelig
• Avrunding
– Velgespørsmålsompekermot”avrunding”
• Avslutte
– Gjennomgå hovedpunkter i det som har blitt sagt (for å unngå misforståelser). Takke,slåavinnspilleretc.
Fordeler/ulemper ved intervju over telefon
+ Enkelt å sette opp
+ Kan utføres over store geografiske avstander
+ Kan ha lettere for å åpne seg om sensitive opplysninger da de ikke må forholde seg til intervjuers visuelle reaksjon
- Vanskelig å vite hvem som snakker (v/fokusgruppe)
- Kan måtte ta hensyn til lokalt lovverk om lydopptak
- Får ikke tolket kroppsspråket og ikke-verbal kommunikasjon
- Intervjuobjektet kan holde på med distraherende ting (lage mat etc)
Fordeler/ulemper ved intervju online
+ Kan sende ut surveys til mange per mail
+ Kan chatte (som er mer likt f-2-f-samtale)
+ Kan gjøres anonymt (nyttig ved datainnsamling om ulovlige ting etc)
+ Alt blir lagret i chat-log
+ I fokusgruppe kan moderator bli mindre skummel da den også kun blir en linje i en chat, skiller seg ikke ut
+ kan bruke lengre tid på å formulere et godt svar (både + og -)
- Har ingen form for visuell feedback, kan ikke sense følelser som på tlf
Hva er formålet med analyse av datainnsamling?
Generere accurate representasjon av intervjuobjektenes svar => brukerkrav. Selv om det ikke alltid er et mønster, kan også det være interessant.
Hva er “Cherry picking”?
Å vektlegge data som støtter din favoritthypotese. Analyse bør være inkluderende og data-drevet.
Hvilke typer kvalitative dataanalysemetoder blir nevnt i boken/forelesningen og hva brukes det til?
Content analysis
Affinity diagram
Critical-incident analysis
Brukes for å finne felles struktur fra kvalitativ data
Hva er content analysis?
Antar at strukturen av intervjuobjektet svar gir meningsfulle hint om hva som er viktig for den og hvorfor. - Gruppering av kommentarer i ulike kategorier.
Hva er affinity diagram?
Hierarkisk gruppering av strukturer/temaer, fra bunnen og opp. Brukes ofte post-it-lapper i ulike farger for å representere de ulike lagene i hierarkiet.
Grupper samles ofte i større grupper igjen.
Hva er critical-incident analysis?
Analyse av spesielt interessante svar, historier etc.
Hvorfor bør flere analytikere foreta analyse og når er dette spesielt viktig?
Fordi en analytiker kan være biased.
Inter rater reliability = graden av enighet blant de ulike analytikerne.
Spesielt viktig når det er snakk om noe vitenskapelig, og ikke når man skal tilegne seg forståelse.
