Kap 7: Kjernefysikk Flashcards
7a: Nukleon
er et samlebegrep for nøytroner og protoner (som er byggesteiner i atomkjernen)
Nukleontall (A):
er antall nukleoner i kjernen
A= Z + N
- Z: Protoner
- N: Nøytroner
Isotoper:
Atomer fra samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner (N).
- samme Z, men forskjellig N
- Eks: Karbon: Z=6, mens N=8, .., 12, 13, 14,..
Hvordan skriver man isotoper med tall og bokstaver?
A tallet øverst, Z tallet nederst, deretter x eller grunnstoff.
Nuklide
Et nøytralt atom med alle sine elektroner kaller vi en nuklide
Masseenheter:
1 u= 1.66 * 10^-27 kg
- Proton: 1/1 P mp= 1.007276 u
- Nøytron: 1/0 n mp= 1.008665 u
- Elektron: 0/-1 e mp= 0.000649 u
7.02) Bestem protontall (Z), nøytrontall (N), og elektrontall (e) i hver av disse nuklidene :
3H: Z(1), N= 3-1= 2, E(1)
27AI: Z(13), N= 27-13= 14, E(13)
7.03) Hva er forholdet mellom antall nøytroner og protoner i 238 U 92?
Forhold= N/Z=> 288-92 / 92 = 146 / 92 => 1.586 = 1.5
- Dette tallet øker oppover i periodesystemet
7.04) Skriv fullstendig symbol for en atomkjerne med …
a) 11 protoner og 12 nøytroner
A= 11 + 12=> 23 (Na-23-11)
b) 53 protoner og 131 nukleoner
(I-131-53)
c) 144 nøytroner og 237 nukleoner
Z= 237 - 144=> 93 (Np-237-93)
7b) Kjernekraft
Sterke bindinger mellom protoner og nøytroner i kjernen. Har kort rekkevidde men er ekstremt sterke.
Hvorfor spiller ikke gravitasjonskraften noen rolle i kjernen?
Fordi den er ekstremt mye mindre mellom to protoner i kjernen enn det den elektriske frastøtningen er.
Hvorfor har tyngre grunnstoffer mange flere nøytroner enn protoner i kjernen?
Fordi protonene må ha såpass med avstand mellom seg for at den elektriske frastøtningen skal være mindre enn kjernekraften
Hvordan er forholdet mellom protoner og nøytroner i kjernene når størrelsen øker? Hvorfor?
Jo flere protoner i kjernene, jo flere nøytroner. Det stiger eksponensielt med antall protoner. Dette er fordi avstanden mellom protonene må være stor nok for at kjernekreftene skal være større enn den elektriske frastøtningen. Den minker med avstand
Radioaktivitet
Ustabile kjerner kan sende ut alfa, beta eller gammastråling for å bli mer stabile.
Mange trinn kan være nødvendig før man ender på en stabil nuklide.
- Radioaktive kjerner er ustabile. de blir stabile ved å sende ut stråling.
Hva skjer med protontallet (z), nøytontallet (N), og nukleontallet (A) når en atomkjerne sender ut Alfa-, Beta- og Gammastråling?
Alfastråling er helium kjerner:
er ustabile atomkjerner som sender ut partikler som
består av to nøytroner og to protoner. Det er altså
heliumkjerner med stor fart som forlater atomkjernen.
- Når en atomkjerne sender ut alfastråling, vil atomkjernene inneholde 2 protoner og 2 nøytroner mindre.
- Eks: Uran(238)–> thorium(234) + helium (4)
Betastråling er elektroner:
når atomkjerner sender ut elektroner med stor fart. En atomkjerne inneholder ingen elektroner. Det som derfor skjer er at et nøytron i atomkjernen omdannes til et proton og et elektron.
- Elektronet forlater atomkjernen med veldig stor fart, mens protonet blir værende. Atomkjernen mister dermed ingen protoner og nukleontallet forandres ikke, men det er dannet et nytt grunnstoff.
- Eks: Karbon(14)–> nitrogen(14) + elektron
- Nukleontallet er alltid det samme ved betastråling.
Gammastråling: er energirike fotoner
elektromagnetisk stråling som består av energirike fotoner. Energien i fotonene har en slags “overskuddsenergi” som atomkjernene frigjør etter å ha sendt ut alfa- eller betastråling.