Kap 7: Kjernefysikk Flashcards

1
Q

7a: Nukleon

A

er et samlebegrep for nøytroner og protoner (som er byggesteiner i atomkjernen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nukleontall (A):

A

er antall nukleoner i kjernen
A= Z + N
- Z: Protoner
- N: Nøytroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Isotoper:

A

Atomer fra samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner (N).

  • samme Z, men forskjellig N
  • Eks: Karbon: Z=6, mens N=8, .., 12, 13, 14,..
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan skriver man isotoper med tall og bokstaver?

A

A tallet øverst, Z tallet nederst, deretter x eller grunnstoff.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nuklide

A

Et nøytralt atom med alle sine elektroner kaller vi en nuklide

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Masseenheter:

A

1 u= 1.66 * 10^-27 kg

  • Proton: 1/1 P mp= 1.007276 u
  • Nøytron: 1/0 n mp= 1.008665 u
  • Elektron: 0/-1 e mp= 0.000649 u
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

7.02) Bestem protontall (Z), nøytrontall (N), og elektrontall (e) i hver av disse nuklidene :

A

3H: Z(1), N= 3-1= 2, E(1)

27AI: Z(13), N= 27-13= 14, E(13)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

7.03) Hva er forholdet mellom antall nøytroner og protoner i 238 U 92?

A

Forhold= N/Z=> 288-92 / 92 = 146 / 92 => 1.586 = 1.5

- Dette tallet øker oppover i periodesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

7.04) Skriv fullstendig symbol for en atomkjerne med …

A

a) 11 protoner og 12 nøytroner
A= 11 + 12=> 23 (Na-23-11)

b) 53 protoner og 131 nukleoner
(I-131-53)

c) 144 nøytroner og 237 nukleoner
Z= 237 - 144=> 93 (Np-237-93)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

7b) Kjernekraft

A

Sterke bindinger mellom protoner og nøytroner i kjernen. Har kort rekkevidde men er ekstremt sterke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvorfor spiller ikke gravitasjonskraften noen rolle i kjernen?

A

Fordi den er ekstremt mye mindre mellom to protoner i kjernen enn det den elektriske frastøtningen er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor har tyngre grunnstoffer mange flere nøytroner enn protoner i kjernen?

A

Fordi protonene må ha såpass med avstand mellom seg for at den elektriske frastøtningen skal være mindre enn kjernekraften

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan er forholdet mellom protoner og nøytroner i kjernene når størrelsen øker? Hvorfor?

A

Jo flere protoner i kjernene, jo flere nøytroner. Det stiger eksponensielt med antall protoner. Dette er fordi avstanden mellom protonene må være stor nok for at kjernekreftene skal være større enn den elektriske frastøtningen. Den minker med avstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Radioaktivitet

A

Ustabile kjerner kan sende ut alfa, beta eller gammastråling for å bli mer stabile.
Mange trinn kan være nødvendig før man ender på en stabil nuklide.
- Radioaktive kjerner er ustabile. de blir stabile ved å sende ut stråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva skjer med protontallet (z), nøytontallet (N), og nukleontallet (A) når en atomkjerne sender ut Alfa-, Beta- og Gammastråling?

A

Alfastråling er helium kjerner:
er ustabile atomkjerner som sender ut partikler som
består av to nøytroner og to protoner. Det er altså
heliumkjerner med stor fart som forlater atomkjernen.
- Når en atomkjerne sender ut alfastråling, vil atomkjernene inneholde 2 protoner og 2 nøytroner mindre.
- Eks: Uran(238)–> thorium(234) + helium (4)

Betastråling er elektroner:
når atomkjerner sender ut elektroner med stor fart. En atomkjerne inneholder ingen elektroner. Det som derfor skjer er at et nøytron i atomkjernen omdannes til et proton og et elektron.
- Elektronet forlater atomkjernen med veldig stor fart, mens protonet blir værende. Atomkjernen mister dermed ingen protoner og nukleontallet forandres ikke, men det er dannet et nytt grunnstoff.
- Eks: Karbon(14)–> nitrogen(14) + elektron
- Nukleontallet er alltid det samme ved betastråling.

Gammastråling: er energirike fotoner
elektromagnetisk stråling som består av energirike fotoner. Energien i fotonene har en slags “overskuddsenergi” som atomkjernene frigjør etter å ha sendt ut alfa- eller betastråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Uran som omdannes til stabilt bly gjennom flere trinn (alfa og beta)

A

U(238-92) -a-> Th(234-90) -b-> Pa(234-91) -b-> U(234-92) -a-> Th(230-90) -a-> Ra(226-88) -a-> Rn(222-86) -a-> Po(218-84) -a-> Pb(214-82) -b-> Bi(214-83) -b-> Po(214-84) -a-> Pb(210-82) -b-> Bi(210-83) -b-> Po(210-84) -a-> Pb(206-82)

17
Q

7.05) Hvilken radius ville jorda få om den ble sammenpresset slik at den fikk samme tetthet som en atomkjerne (p= 6*10^18 kg/m^3)?

A

P= masse kjerne / volum kjerne

V-kjerne= m-kjerne / P => 5.974 *10^24 kg / 6 * 10^18 kg/m^3 => 995 666

V-kjerne= 996 666 * (3*3.14) / 4=> 234 477 = 3 k.rot (234477)=> 61.66 m

18
Q

7.06) Kun 2 stabile kjerner har Z > N, hvilke?

A

Hydrogen (1/1 H) og Helium (3/2 He)

19
Q

7.105) Kan du nevne en årsak til at det blir en stadig større andel nøytroner i stabile atomkjerner når atomnummeret øker?

A

Nøytroner bidrar til å øke gjennomsnittsavstanden mellom protonene i kjernen. Den elektriske frastøtningen mellom protoner minker når avstanden mellom den øker, så flere nøytroner bidrar til å stabilisere tunge kjerner.

20
Q

7c) Loven for masseenergi

A

E0 = mc^2

  • m er massen til gjenstanden, - E0 er masseenergi
  • c er lysfarten i vakuum (3*10^8)
21
Q

Bevaringslover

A

1) Nukleontallet(A), (A= Z+N=> protoner + nøytroner)
2) ladning
3) Totalenergien(E), (E= mc^2)
- Energi fra massesvinn (trekant E= trekant mc^2)
- Massesvinn: trekant m= m(Th-234-90) + m(He-4-2) - m(U-238-92)

  • En Uran-238-kjerne veier mer enn en Thorium-234-kjerne + en alfapartikkel.
22
Q

Hva sier “bevaringslovene” for kjernereaksjoner?

A
  • Ladningen er bevart
  • Nukleontallet er bevart (men antall nøytroner/protoner kan være endret).
  • Totalenergien er bevart
23
Q

Det er ikke alltid massen er lik før og etter en kjernereaksjon. Hva er forklaringen på det?

A

Einstein mente med sin relativitetsteori at masse og energi var to sider av samme sak. Den massen som «forsvinner» i en kjernereaksjon er omdannet til frigjort kinetisk energi eller strålingsenergi

24
Q

Hva er frigjort energi?

A

Frigjort energi ved kjernereaksjoner er ΔE0 = Δmc^2
Δm = differansen mellom den samlede massen før og etter reaksjonen.
- Frigjort energi omfatter kinetisk energi og strålingsenergi.

25
Q

Hva er totalenergi?

A

Det totale energiregnskapet
E = E0 + Ek + Ey
- E0= samlede masseenergien
- Ek= samlede kinetiske energien til partiklene
- Ey= strålingsenergien til eventuelle gammafotoner

26
Q

Hva er forholdet mellom masse per nukleon og masseenergi?

A
  • En nuklide med liten masse per nukleon har liten masseenergi.
  • En nuklide med stor masse per nukleon har stor masseenergi.
27
Q

Radioaktivt Uran-238 sender ut alfastråling:

A

U(238-92) –> Th(234-90) + He(4-2) + energi

28
Q

Radioaktivt thorium-234 sender ut betastråling:

A

Th(234-90)–> Pa(234-91) + e(0 -1) + v + energi

29
Q

Masse er altså ikke bevart

A

Nukelonene (altså protonene og nøytronene) veier forskjellig avhengig av hvor mange av dem vi pakker sammen.

  • Kan illustreres med en graf; som viser masser per nukleon som funksjon av antallet nukleoner.
  • Kjernene er altså tettere og mer stabile jo nærmere bunnpunktet vi kommer
  • Fe-56 –> laveste massen er nukleon.
30
Q

7.09) Finn den ukjente partikkelen X i disse kjernereaksjonene:

A

a) AI (27-13) + He(4-2) –> X (P-30-15) + n(1-0)
c) Te(130-52) + X (H-2-1) –> I(130-53) + 2 n (1-0)
d) Mg(24-12) + H(1-1) –> X (AI-25-13) + y