Kap 7. Bronfenbrenners bioøkologiske modell Flashcards
Finnes det et ordtak for teori og praksis?
Teori er når man vet en ting, men ikke kan;
praksis er når man kan en ting, men ikke vet.
Hva vektlegger Bronfenbrenner i 90-årene med hans “nye” bioøkologiske modell?
4 elementer som virerker uløselig sammen :
Process-person-contect-time, (PPCT).
De proksimale prosessene : (en læringsprosess)
Utvikles og endres.
Hvilken retning den menneskelige utviklingen tar, beror dels på karakteristika ved personen og ved omgivelsen (konteksten) og dels på kvaliteten av samspillet (prosessen) mellom dem - over tid.
Mellom barn og foreldre - i intime kontekster, som særlig viktige.
Øker i kompleksitet.
Må være relativt ofte og over lengre tid for å ha en betydning for utvikling og personlighet.
Hva sies videre om mikrosystemet? (mer enn transaksjonmodellen)
Innerste kjerne i sirkelen.
Hoved- og delsettinger.
En sosial setting hvor to eller flere aktører møtes i samspill ansikt til ansikt.
Behøver ikke å være ansikt-til-ansikt, også en forelesning hvor du kikker andre i nakken, er mikro - forutsatt at det fins fellesskap, felles fokus og proksimale prosesser.
Det er først og fremst på mikronivåene vi kontrollerer hverandres atferd og der vi deler opplevelser, tanker og læring med hverandre.
Det er også i samspill på mikro påvirkning, rolletaking og modellering, sosialisering, oppdragelse, dannelse, integrering og assimilering finner sted.
Slik blir mikro systemisk i betydningen “alt og alle virker på alt og alle”.
Å skille mellom mikroer som hovedarenaer og mikroer som delsettinger innen hver hovedarena.
I hvert mikromiljø fins det altså “småsettinger” aktørene kan pendle mellom fra det ene øyeblikket til det andre.
Likheter mellom hovedmikro og delmikro.
Ulike delsettinger med endrede rammer og kvaliteter øker potensialet for læring. For nye settinger byr på nye utfordringer.
Den optimale situasjonen på de ulike arenaene barn ferdes, er når det enkelte barn opplever samsvar mellom dets behov, modenhet og egenskaper på den ene siden og de krav og forventinger det møter på den andre - det vi kaller “goodness of fit”.
Hva sies videre om mesosystemet? (mer enn transaksjonmodellen)
Omfatter forholdet mellom to eller flere mikrosystemer hvor et individ aktivt samhandler.
Meso betyr forbindelser mellom ulike mikroer.
Meso kan ytre seg på flere måter:
- ved overlapping :
- ved nærhet : fysisk, sosial og kulturell nærhet.
- ved ikke-fysisk kontakt : vedvarende kontakt pr telefon osv.- ved pendling : ulike arenaer.
Supplementærlenker styrker meso :
Den mest grunnleggende kontakten består i at en eller flere personer samspiller i minst to settinger.
Primærlenker, sekundærlenker eller supplementærlenker.
Jo flere lenker mellom mikroen, desto sterkere mesostruktur.
Meso som fellesskap, nabolag og pedagogisk ressurs :
Meso innebærer kommunikasjon, samspill, gjensidig påvirkning og kunnskapsoverføring mellom aktørene på de arenaene som bindes sammen. Prosesser som normalt fører til trivsel, fellesskapsopplevelse, støtte og konsensus. Derfor assosiereres mest med gode grender, men kan også innebære ulemper.
Meso som potensial i oppdragelsen :
Fellesskap og sterke bånd mellom viktige settinger - og at disse er kvalitativt forenelige - skaper også rammer og gjør livssituasjonen forutsigbar og trygg, forhold som er av grunnleggende verdi for prososial utvikling. Derfor legger Bronfenbrenner stor vekt på meso som potensial i oppdragelsen.
- (særlig viktig) er verdi- og interessemessig konvergens mellom mikrosystemene, og at personene i de ulike systemene kjenner og støtter hverandre. Stor vekt på kontakten mellom skole og hjem.
Sosiale relasjoner : forholdet mellom nettverksklynger og om tettheten i nettverkene.
Tette mesostrukturer kan også disponere for konflikter av ulike slag.
- Konformitet, krysspress og lojalitetskonflikt.
Hva sies videre om eksosystemet?
Mikromiljøer hvor barnet sjelden eller aldri selv er til stede, men hvor det likevel forekommer samspill og påvirkning av betydning for personer som i sin tur er viktige for barnet.
Ekso - også om steder hvor barn vanligvis ikke er, men hvor det besluttes ting av betydning for de mikroer og andre arenaer barnet opererer på. Her har vi altså å gjøre med indirekte virkninger.
Ting utenfor kan virke positivt og negativt på barn.
Andre eksoforhold som kan virke inn på kvaliteten av foreldrenes væremåte i familien - og dermed få effekter på barnas utvikling, er :
lønnsforhold, arbeidsgivers holdninger til familiens behov for hjelp i krisetider og i spørsmål om fleksitid.
Ekso - også andre arenaer som fagforening eller studiesirkel. Kilde til informasjon, inspirasjon, trim og støtte.
Beslutninger :
skolestyre, bydelsutvalg og andre offentlige organer som trivelige fritidsarenaer.
Hva sies videre om makrosystemet?
Den ytterste sirkelen.
Det omliggende mønster av verdier, ritualer, tradisjoner, økonomiske forhold, nasjonale væremåter, ideologier og kultur.
Påvirkning fra makrosystemet formidles via ekso, meso, mikro og inn til individet.
Fibrene fra makro setter sitt preg på alt i vår kultur og væremåte.
Lover, planer og regelverk - fremmer et felles verdimønster og krav om mestring av utviklingsoppgaver. Samtid andre påvirkningskilder : massemedier, reklame, moter og kjøpepress former våre sinn.
I dag - også den tiltakende globaliseringen.
Under påvirkningen skjer filtreringer :
Noe svekkes, noe fordreies, mens noe forstørres. Folk er selektive. Noen kan svekke elle hindre uønskede makropåvirkninger, eksempelvis fra mediene.
Ved å se på land over hele verden - ser vi hvor mange ulike mønstre menneskene kan utvikle seg i,
- hvor formbar den menneskelige natur er.
Hva menes med en familiekultur?
Bestående av familiens samlede kunnskap, ferdigheter, holdninger, verdier, samt den måten de ulike rollene utspilles på. Disse kvalitetene vil ikke bare prege familien som hovedmikro, men også de delsettingene hvor familiens medlemmer opptrer.
Hva menes med “goodness of fit”
Den optimale situasjonen på de ulike arenaene barn ferdes, er når det enkelte barn opplever samsvar mellom dets behov, modenhet og egenskaper på den ene siden og de krav og forventinger det møter på den andre.
Hva menes med konformitet, krysspress og lojalitetskonflikt?
vi må ikke være blinde for at tette mesostrukturer også kan disponere for konflikter av ulike slag.
- smale rammer for livsutfoldelse og sterke forventninger om trangbølt livssyn kombinert med ubehagelig sosialkontroll og konformitetspress.
Løsere strukturer møter også andre utfordringer :
Pendler mellom ulike arenaer - geografisk, sosialt og kulturelt. At de møter kontrasterende kulturkoder, holdninger, verdimønstre osv.
Kan være intellektuelt stimulerende avhengig av alder og modenhet.
Fare for at de utsettes for krysspress i form av motsetningsfylte forventninger fra ulike normsendere. Krysspress betyr også lojalitetskonflikt.
Kan bli så overveldende av det går utover integrering og identitetsdanning.
Hva menes med systemenes dynamikk?
De ulike delene på hvert nivå - og selve nivåene - virker på hverandre i gjensidige samspills- og støttemønstre, men også i spennings- og motsetningsmønstre.
Påvirkninger fra mikro strømmer utover. Systemet er derfor aldri i “ro” - også fordi det beveger og forandres seg langs tidsaksen.
Hva mener Bronfenbrenner er de viktigste sosialiseringsfaktorene i et mikromiljø?
Aktiviteter : Alene, av andre, eller i fellesskap.
Relasjoner : dyaden : Observasjonsdyaden, Samhandlingsdyaden og Primærdyaden.
Gjensidighet, maktbalanse og følelser.
Roller :
- Roller barnet er i og etter hvert selv går inn i:
- Roller barnet møter :
Hva er en dyade?
Den minste enhet en relasjon kan bestå av, er to personer - kalt en dyade.
Dyaden er sentral som utviklingspotensial hos Bronfenbrenner. Sørlig når et barn samspiller med en aktør som vet og kan mer enn barnet. I sin teori regner han med tre ulike dyader.
Observasjonsdyaden, Samhandlingsdyaden og Primærdyaden.
Hva menes med observasjonsdyaden, samhandlingsdyaden og primærdyaden?
Observasjonsdyaden : oppstår når den ene part i en dyade følger med på hva den andre part foretar seg, og når denne samtidig reagerer positivt på den førstes observasjon.
Samhandlingsdyaden : oppstår når to aktører gjør noe sammen. I begge disse dyadetypene utvikles det også følelser mellom de to partene. Disse kan ha positive, negative, ambivalente eller nøytrale grunntoner (ladninger).
Primærdyaden : refererer til dyader hvor de to partene eksisterer i hverandres tanker, og hvor begge er gjenstand for hverandes følelser og omsorg. Tenk på et kjærestepar som under fravær tenker på hverandre, under på hva den andre gjør osv. Å oppleve sterke primærdyader betyr også at vi påvirkes - og til og med fjernstyres - av personer som ikke er til stede.
Hva er referanseperonser (i sosialpsykologien) ?
slektninger, venner og sterke personligheter vi beundrer
Hva mener Bronfenbrenner med mentorer som en spesiell verdifull persontype for barns og ungdoms utvikling?
Utenom mor og far - som fungerer som venn, rådgiver, støttekontakt og rollemodell.
