Kap. 7 Flashcards
Hva menes med likevekts temperaturen på jorda? Redegjør for hva som vill skje etter en stabilisering av innholdet til samtlige drivhusgasser.
Likevektstemperaturen til jorda er den konstante temperaturen som den globale gjennomsnittstemperaturen stabiliserer seg på, lenge etter at innholdet til samtlige drivhusgasser sluttet å endre seg. Selv etter at konsentrasjonen til samtlige drivhusgasser er stabilisert, vil den globale gjennomsnittstemperaturen fortsette å stige. Grunnen til dette er at jordoverflaten mottar mer energi enn den sender ut. Så lenge dette er tilfelle, vil temperaturen på jordoverflaten øke for å oppnå energibalanse. Ved at temperaturen øker sender jordoverflaten ut mer stråling og energi. Dette tar imidlertid lang tid da det er stor treghet i klimasystemet, og dette skyldes spesielt de store mengdene med havvann.
Forklar hvorfor solarkonstanten må deles i fire for å få gjennomsnittlig mottatt strålingsfluks på toppen av atmosfæren.
Det er bare den ene halvdelen av jorda og atmosfæren som vender mot sola og blir belyst. Snittflaten mellom to like jordhalvkuler er en sirkelflate. Kunne en slik sirkelflate belyses, ville den og en jordhalvkule motta samme strålingsfluks. Da kuleflaten har fire ganger større flate enn en slik sirkelflate, må solarkonstanten divideres med fire for å få fordelt strålingsfluksen fra sola på hele toppen av atmosfæren.
Lag en forenklet oversikt over den globale energibalansen.
Av den innkommende solstrålingen på 342 W / m2 blir 107 W / m2 reflektert og 235 W / m2 absorbert. Ved energibalanse må det sendes ut langbølget stråling på 235 W / m2, slik som vist i figuren under.
Grei ut om forsterket drivhus effekt. Kun de naturvitenskapelige aspektene til fenomenet.
Den forsterkede drivhuseffekten skyldes at vi mennesker har økt innholdet av drivhusgasser i atmosfæren over de naturlige konsentrasjoner. Dette har i hovedsak skjedd i den industrielle perioden etter ca.1750. Om lag halvparten av solstrålingen på vei mot jorda treffer jordoverflaten og varmer opp denne. Jorda sender ut langbølget stråling, og mer av denne strålingen blir absorbert av den økte mengden av drivhusgasser. Drivhusgassene og skyene i troposfæren med en lavere temperatur enn jordoverflaten sender ut stråling i alle retninger, og mindre stråling går ut til verdensrommet. Jo større temperaturforskjell det er mellom jordoverflaten og de absorberende drivhusgassene, desto mindre stråling forlater toppen av atmosfæren. På denne måten mottar jordoverflaten mer stråling og energi, og dette vil føre til temperaturøkning på jordoverflaten og i troposfæren. Denne temperaturøkningen vil igjen forsterke, dempe eller sette i gang prosesser. Disse prosessene kalles tilbakekoplinger, og de kan forsterke eller dempe temperaturøkningen. De fleste vil forsterke temperaturøkningen. De viktigste drivhusgassene i den forsterkede drivhuseffekten er CO2, CH4, O3 og N2O. Økningen av vanndampinnholdet blir behandlet som en tilbakekobling.
Definer momentant strålingspådriv, justert strålingspådriv og klimafølsomhet.
Momentant strålingspådriv er endringen i netto global strålingsfluks ved tropopausen før temperaturen har forandret seg i stratosfæren. Justert strålingspådriv er netto endring av den globale strålingsfluksen etter at temperaturen på nytt er stabilisert i stratosfæren. Klimafølsomheten er den globale likevektstemperaturen etter en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren i forhold til 1750. Resultater av beregninger med forskjellige klimamodeller gir sannsynlige likevektstemperaturer i området 2,0-4,5 oC.
Hva er positive/negative tilbakekoblinger? Nevn fire raske tilbakekoblinger.
En positiv tilbakekopling er en prosess som forsterker temperaturøkningen, som følge av et positivt strålingspådriv. En negativ tilbakekopling er en prosess som reduserer temperaturøkningen bestemt av et positivt strålingspådriv. 1 Vanndamp Med økende temperatur i atmosfæren vil innholdet av vanndamp stige, og da vanndamp er en drivhusgass, er dette en positiv tilbakekopling. 2 Vertikal temperaturfordeling i atmosfæren I forhold til dagens situasjon viser de fleste klimamodellene et redusert temperaturfall oppover i troposfæren. Dette er en negativ tilbakekopling. 3 Jordoverflatens albedo Høyere temperatur reduserer arealene med snø og is, og dette gir redusert albedo. Prosessen forsterker temperaturøkningen, og dette er derfor en positiv tilbakekopling. 4 Skyer Med økende temperatur vil høyden til skytoppen, globalt skydekke og tettheten av skydråper i skyer endres. Det er stor usikkerhet om denne tilbakekoplingen, men de fleste modellkjøringene gir en positiv tilbakekopling.
Definer globalt skydekke. Hvor stor del av kloden er dekket av skyer? Hvor stor er den globale avkjølende og oppvarmende effekten av skyer?
Globalt skydekke er den brøkdelen av jordkloden som er dekket med skyer. Det globale skydekket er på ca. 60 %. Den globale avkjølende og oppvarmende effekten av skyene er på om lag 45-50 W / m2 og 30-35 W / m2.
Definer tidshorisont, globalt oppvarmingspotensiale (GWP). Om GWP har verdien 30, hvor mange CO2 ekvivalenter utgjør ett utslipp på 100 kg av denne gassen?
Tidshorisonten er tiden fra utslippet skjer og til et valgt senere tidspunkt. Globalt oppvarmingspotensial (GWP) for en drivhusgass er forholdet mellom de samlede strålingspådrivene fra drivhusgassen og en referansegass med samme masse over en bestemt tidshorisont. Dette er 30∙100 kg CO2-ekvivalenter = 3 000 kg CO2-ekvivalenter.
Nevn de tre gruppene gasser som er inndelt etter deres klimapåvirkning.
- Gasser som bare har direkte GWP. 2. Gasser som har ingen eller ubetydelig direkte GWP, men som har indirekte GWP. De påvirker drivhuseffekten ved kjemiske og fysiske prosesser i atmosfæren 3. Gasser som har både direkte og indirekte GWP.
