Kap. 4 Flashcards
Definer vær og klima
Været på et sted er tilstanden i atmosfæren ved et gitt tidspunkt. Klimaet på et sted er gjennomsnittsverdier og variasjoner over lengre tidsperioder av de størrelser om beskriver været.
Hva menes med vind, luftpakke og oppdriften på en luftpakke?
Vind er luft som beveger seg horisontalt i atmosfæren. En luftpakke er en avgrenset luftmengde. I mange fenomener kan en med god tilnærmelse betrakte luftpakken som isolert fra resten av atmosfæren. Oppdriften på en luftpakke er summen av trykkreftene fra lufta på luftpakken.
Hvordan beveger en luftpakke seg vertikalt når det er forskjellige temperatur i luftpakke og omgivelsene?
Luft som har høyere temperatur enn lufta omkring, stiger. Luft som har lavere temperatur enn lufta omkring, synker.
Definer mettet og umettet luft
Mettet luft inneholder maksimalt med vanndamp ved en bestemt temperatur. Umettet luft inneholder mindre vanndamp enn mettet luft.
Hva er ustabil luft? Når er umettet og mettet luft ustabil?
Ustabil luft er luft som etter å ha blitt flyttet oppover eller nedover, fortsetter med å bevege seg i samme vertikal retning. Umettet luft er ustabil når temperaturen oppover i atmosfæren synker med mer enn 1 oC / 100 m. Mettet luft er ustabil når temperaturen oppover i atmosfæren synker med mer enn ca. 0,6 oC / 100 m.
Definer lavtrykk og høytrykk. Hvordan beveger lufta seg over et lavtrykk og høytrykk?
Et lavtrykk er et område hvor lufttrykket er lavere enn i omgivelsene. Et høytrykk er et område hvor lufttrykket er høyere enn i omgivelsene. Over et lavtrykk stiger lufta, og over et høytrykk synker den.
Lag en skisse over strålingsbudsjettet for jorda, grei ut om hva som er hoveddrivkraften i klimaet.
Skissen ovenfor viser strålingsbudsjettet for jorda. Områdene omkring ekvator mottar mye mer solenergi enn områdene ved polene. I tillegg blir denne forskjellen forsterket med mer reflektert sollys på høye breddegrader enn på lave breddgrader. Forskjellen mellom disse breddegradene er mindre når det gjelder utsendt langbølget stråling, og dette gir derfor et strålingsoverskudd ved lave breddegrader og et strålingsoverskudd ved høye breddegrader. Skillet går ved 38o N og S. Denne ubalansen i strålingsbudsjettet gir en energitransport fra lave til høye breddegrader gjennom atmosfæren og havet. Dette er hoveddrivkraften i klimaet.
Hvilken retning har corioliskraften på nordlige og sørlige halvkule? Hvordan strømmer luften rundt et lavtrykk og et høytrykk på den nordlige halvkule?
På nordlig halvkule virker corioliskraften til høyre vinkelrett på fartsretningen, og den virker til venstre vinkelrett på fartsretningen på sørlig halvkule. Rundt et lavtrykk på nordlig halvkule sirkulerer lufta mot urviseren, og rundt et høytrykk sirkulerer lufta med urviseren.
Lag en skisse over det idealiserte globale sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren.
Skissen viser det idealiserte, globale sirkulasjonsmønsteret i atmosfæren. I områdene rundt ekvator er det lavtrykk med stigende luft. Lufta synker ned i områdene nær 30 oN og 30 oS med høytrykk. Langs jordoverflaten strømmer lufta fra disse områdene mot ekvator. Denne sirkulasjonen blir kalt Hadley-cellen. Deretter kommer Ferrel-cellen, og lengst nord sirkulerer polarcellen med høytrykk over polene. Mellom disse to cellene ved om lag 60o N og S er det lavtrykk. De polare jetstrømmene sirkulerer over disse områdene fra vest mot øst. I samme retning strømmer de subtropiske jetstrømmene over høytrykksområdene. Den tropiske jetstrømmen går over områdene ved ekvator fra øst mot vest.
Hva er en klimasone? Nevn de fire typene av klimasoner.
En klimasone er et område på jorda med omtrent samme klima. Den tropiske sonen, passatsonene, de tempererte sonene og de polare sonene er de fire typene av klimasoner.
Hva menes med overflatelag og den termohaline sirkulasjonen?
Overflatelaget eller blandingslaget består av de øverste vannmassene som er godt blandet av vind og temperaturvariasjoner gjennom året. Den termohaline sirkulasjonen er havstrømmer som drives av forskjeller i massetettheter i havet.
Hvilke størrelser er det som gir forskjeller i massetetthet i havvannet? Hvilke prosesser har innvirkning på massetetthetheten til havvannet?
Det er forskjeller i saltinnhold og temperaturer som gir ulike massetettheter i havvann. Avkjøling, fordamping, isfrysing og mindre tilførsel av ferskvann øker massetettheten til havvannet. Oppvarming, issmelting og mer nedbør og økt tilførsel av ferskvann fra land reduserer massetettheten til havvannet.
Hva er bakgrunnen for påstanden om at den norske atlanterhavsstrømmen kan stoppe opp som følge av den globale temperaturøkningen?
Skal Den norske atlanterhavsstrømmen kunne opprettholdes, må det foregå en nedsynking av havvannet i Grønlandshavet. Dette havvannet må ha større massetetthet enn havvannet omkring. Med et varmere klima blir det mer issmelting og økt nedbør over disse havområdene. I tillegg vil det tilføres mer ferskvann fra tilstøtende landområder. Følgene av dette vil være en saltfortynning i dette området. Dette mener noen få forskere vil stoppe denne havstrømmen. Imidlertid viser det seg at denne fortynningen langt på vei blir kompensert av et saltere havvann inn i området som følge av økt fordamping.
