Kap. 6 Flashcards
Nevn og definer de EM delene i klimasystemet.
De fem delene er: atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren, geosfæren og biosfæren. Atmosfæren er laget av gasser som omgir jorda og som holdes på plass av gravitasjonskrefter. Hydrosfæren er alt vann på og under jordas overflate i fast, flytende og gassform. Kryosfæren er den delen av jordoverflaten der vann finnes i fast fase, enten i form av isbreer, snø, tele, permafrost eller is på vann. Geosfæren eller litosfæren er jordskorpa og det øvre laget av mantelen. Biosfæren er området over og under jordoverflaten der det finnes liv.
Hva menes med paleoklima, isalder, istid og mellomistid?
Paleoklimatologi er studiet av tidligere tiders klima. En isalder er en periode hvor det forekommer is på jorda. En istid er en kald periode der store deler av jorda har vært dekket med is. Mellomistider er tiden mellom to istider.
Nevn mulig årsaker til klimavariasjoner i perioder på mange milioner år. Erindrer albedo.
Klimavariasjoner over mange millioner år kan skyldes kontinentaldrift, havbunnspredning, polvandringer og erosjon. Albedo er forholdet mellom reflektert og innkommende solstråling mot en flate.
Nevn de fem viktigste årsakene til naturlige klimavariasjoner i løpet av de siste 500 000 årene.
De fem viktigste årsakene til klimavariasjoner de siste 500 000 årene er: 1. variasjon i innstrålingen fra sola på grunn av astronomiske forhold 2. variasjon iden globale albedoen 3. variasjon i gassinnholdet i atmosfæren 4. variasjon i utstrålingen fra sola 5. vekselvirkninger i klimasystemet
Hvilke variasjoner er det som gir istider ifølge den astronomiske teorien? Hva er perioden til disse variasjonene?
Det er tre variasjoner som har betydning for istider. 1. Variasjon i jordbanens form er den viktigste. Jordbanen veksler mellom to ellipseformer. Den ene er nesten sirkelrund, og den andre er en litt flatklemt ellipse. Variasjonene har to perioder på henholdsvis 100 000 år og 400 000 år. 2. Variasjoner i jordaksens helningsvinkel. Helningsvinkelen er vinkelen mellom en normal på jordbaneplanet og jordaksen. Denne vinkelen varierer mellom ytterverdiene 22,05o og 24,50o med en periode på 41 000 år. 3. Presesjon. I tillegg til variasjoner i helningsvinkel forandrer også jordaksen retning i verdensrommet. Bevegelsen kan sammenliknes med bevegelsen til en snurrebass i sluttfasen. Periodene er på 23 000 år og 19 000 år.
Hva er perihelion og aphelion? Hvordan er sommere og vintre på NH og SH med jorda i aphelion ved sommersolverv
Perihelion er det punktet i jordbanen som ligger nærmest sola. Aphelion er punktet i jordbanen som ligger lengst vekk fra sola. Når jorda er i aphelion ved sommersolverv, vender NH mot sola i en posisjon lengst vekk fra jorda. Dette gir kjølige somre og milde vintre på NH. På SH er det motsatt med varme somre og kalde vintre.
Grei ut om sammenhengen mellom innholdet av 18o/16o i kalkskall til foraminiferer og utbredelsen av isbreer på jorda?
Den vanligste oksygenisotopen er 16O, og den utgjør 99,8 % av alt oksygen. Isotopen 18O har to nøytroner mer enn 16O, og vannmolekyler med denne isotopen har litt større masse enn vannmolekyler med den vanligste isotopen. Ved samme temperatur har derfor de vanligste vannmolekylene litt større fart enn molekylene med 18O. Vannmolekylene med minst masse fordamper lettest, og vanndampen som stiger opp fra havet, er anriket på 16O. Dette er også tilfelle med vannet i de skyene og den nedbøren som blir ført inn over land. I kalde perioder er derfor isen på land og havet anriket på henholdsvis 16O og 18O. Foraminiferene tar opp oksygenet til skallene fra havvannet, og sammenhengen mellom 18O / 16O i skallene og havvannet er kjent. Høye verdier av 18O / 16O i kalkskallene svarer derfor til stor isutbredelse på jorda.
Hvilke tre forutsetninger ser det ut til at må være tilstede for å få hyppige vekslinger mellom istider og mellomistider?
Disse tre forutsetningene må antakelig være til stede for å få hyppige vekslinger mellom istider og mellomistider: 1. Klimaet på jorda må være kaldt nok til at det kan dannes isbreer. 2. Det må være fjell på midlere breddegrader. 3. Klimasystemet må være følsomt for ytre påvirkning, og det må finnes forsterkningsmekanismer som utløses ved ytre påvirkning.
Hva er aerosoler? Hva menes med solarkonstant og globalt albedo?
Aerosoler er svevende, faste eller flytende småpartikler i atmosfæren. Solarkonstanten er gjennomsnittlig mottatt stålingsfluks fra sola gjennom en flate normalt på stråleretningen på toppen av atmosfæren i løpet av et år. Den globale albedoen er all reflektert solstråling fra atmosfæren og jordoverflaten dividert på all innkommende solstråling.
Hva er det i atmosfæren som gir reflektert solstråling? Gjør rede for hvordan kraftig vulkansk aktivitet påvirker atmosfærens albedo.
I atmosfæren er det skyer, aerosoler og gassmolekyler som gir reflektert solstråling til verdensrommet. Under kraftige vulkanutbrudd sendes det ut store mengder med SO2 høyt opp i atmosfæren. På vei oppover omdannes en god del av gassen til aerosoler, og disse kommer helt opp i stratosfæren. Aerosolene har en oppholdstid på ca. tre år i stratosfæren, og dette fører til økt albedo og avkjøling ved jordoverflaten.
Nevn fire kraftige vulkaner og gi årstallene for når utbruddene skjedde
Tambora i Indonesia i 1815. Mount Agung på Bali i 1963. El Cichon i Mexico i 1982 og Pinatubo på Filippinene i 1991.
Lag en oversikt over de forskjellige bidragene til albedoen.
De forskjellige bidragene til den globale albedoen er: Refleksjon fra skyer ca. 20 %. Spredning fra atmosfæren ca. 6 %. Refleksjon fra jordoverflaten ca. 5 %.
Grei ut om hvordan en på grunnlag av studier av iskjernen fra isbreer kan bestemme CO2 nivået i atmosfæren mange tusen år tilbake.
Snøen legger seg hvert år oppå isbreene. Mellom snøkornene i snøen og atmosfæren er det til stadighet utveksling av luft. På denne måten har de forskjellige gassene den samme konsentrasjonen i snøen som i atmosfæren. Snølaget blir etter hvert tykkere, og den nederste delen av laget omdannes gradvis til is. Samtidig blir lufta fanget inne og samlet i små luftbobler i den lufttette isen. En får derfor kunnskap om hvordan gassinnholdet i atmosfæren var tidligere ved å måle konsentrasjonen til de ulike gassene i luftboblene. Is som dannes om sommeren, har en annen struktur enn is dannet om vinteren, og alderen kan derfor bestemmes ved å telle islag tilsvarende som en teller årringer i en tømmerstokk.
Gjennom tidene har det vært en klar samvariasjon mellom temperatur, CO2 innholdet og ch4 innholdet i atmosfæren. Hva kan disse variasjonene skyldes?
CO2 Havvannet holder bedre på CO2-gassen i perioder med lave temperaturer, og det går en nettotransport av gassen fra atmosfæren og ned i havet ved fallende havtemperatur. Med økende havtemperatur går nettotransporten motsatt vei. Dette er trolig den viktigste årsaken til samvariasjonen mellom temperaturen og CO2-innholdet. Med lavere temperatur nedsettes nedbrytingen av organisk materiale, og dette medfører reduserte utslipp av gassen til atmosfæren. Ved fallende temperatur lagres det også mer CO2-gass i permafrost. Øker temperaturen, gir dette økte utslipp av gassen. CH4 Med synkende temperatur går produksjonen av metan i våtmarker ned, og gassen lagres i større områder med permafrost og i bunnen under islagte innsjøer. I perioder med økende temperatur avgis det mer metan fra våtmarker, og permafrost og innsjøer er kilder for gassen.
Lag en skisse og en kort omtale av solas oppbygging.
15) Sola består av de tre hovedområdene: det indre, overflatelaget og solatmosfæren. Det indre av sola omfatter kjerne, strålingslag og konveksjonslag. Overflatelaget eller fotosfæren ligger over konveksjonslaget. Solatmosfæren inneholder kromosfæren over fotosfæren og koronaen øverst.
