kap 6 - atferdsgenetiske metoder Flashcards
Forklar atferdsgenetisk fremgangsmåte og hva de ønsker
Atferds genetikk er en måte å studere hva som skiller er individ fra det andre i form av gener.
Menneskelig har rundt 20 -25 000 gener som er fordelt på 23 kromosompar. Man får lik mengde av kromosomer fra mor og far, og denne randomiseringsprosessen kalles rekombinasjon. De fleste gener i et humant genom er de samme for alle mennesker, men man finner unntak. Det 23. kromosomparet avgjør om man blir XX (jente) eller XY(gutt). Det finnes også noen variasjoner innen gener som bestemmer hårfarge og øyefarge
Mål for atferds genetikere er å forklare årsaker til individuelle forskjeller, og hvor stor andel som skyldes gener og miljø. Man fokuserer på fire metoder for å forklare dette: selektiv avl, familiestudier, tvillingstudier og adopsjon studier.
Hva er de fire atferdsgenetiske metodene ?
- selektiv avl
- familiestudier
- tvillingstudier
- adopsjonstuder
GULLSTANDARD= adopsjon+tvilling
selektiv avl
Selektiv avl er en metode for å avle frem ønsket trekk hos en art, der særlig hunder er prakteksemplaret.
Selektiv avl foregår ved å identifisere hundene som har de ønskede karakteristikker og få disse hundene til å parre med hunder som også har disse trekkene.
Noen av disse arvelige trekkene er fysiologisk trekk, som for eksempel lengde, lengde på ørene og nese, men det er også mulig å avle frem typer adferd hunder fremviser, og disse kan omtales som personlighets trekk.
Pitbull hunder, for eksempel, er vanligvis mer aggressive enn andre hunderaser, og dette personlighetstrekket er forårsaket av selektiv avl.
Siden ulike personlighetstrekk viser høy arvelighet, kan man videreføre denne kunnskapen om arvelighetens betydning for mennesker, men for åpenbare grunner kan man ikke utføre selektiv avl på mennesker. Man så uetiske og barbariske eksempler av dette gjennom Hitler sitt nazi styre i Tyskland under andre verdenskrig.
familiestudier
Familiestudier baserer seg på genetisk relasjon mellom familiemedlemmer, der søsken deler 50% av genene sine og 50% med foreldrene sine.
Dersom et personlighetstrekk har høy arvelighet, vil nære familiemedlemmer som har større genetisk likhet ha større personlighetslikheter enn familiemedlemmer med liten genetisk likhet, som for eksempel fettere og kusiner.
Ulempen med denne studien, er at forskere ikke kan avgjøre om personlighetstrekk skyldes miljø eller genetikk, siden familiemedlemmer deler samme miljø.
tvillingstudier
Tvillingstudier av monozygote og dizygote tvillinger er en essensiell metode for forskere. Monozygote tvillinger stammer fra samme befruktede egg, og deler nesten 100% av de samme genene. Dizygote tvillinger er toeggede tvillinger og deler 50% gener. Av alle tvillinger som er født i den vestlige verden er rundt to tredjedeler dizygote og en tredjedel monozygote.
Tvillingstudier studerer derfor likheter mellom monozygote tvillinger (MT) og sammenligner dette med dizygote tvillinger (DT). For eksempel, dersom MT har større likheter om et spesifikt personlighetstrekk enn DT, indikerer dette at dette trekket har høy arvelighet. Dersom det er lik korrelasjon mellom et spesifikt personlighetstrekk mellom MT og DT, vil det si at dette personlighetstrekket ikke har høy arvelighet, siden den genetiske likheten mellom MT ikke forårsaker likhet i dette spesifikke personlighetstrekket.
Likt miljø antagelsen er at forskere anslår at MT og DT erfarer miljøet rundt seg på like måter, og at det ikke er forskjell mellom miljøpåvirkninger. Dersom MT erfarer miljøet på en annerledes måte, for eksempel at omsorgsgiver gir dem like klær, kan dette forårsake at det er miljøet som forårsaker likheten i personlighetstrekk.
Det er flere kognitive og personlighets undersøkelser som støtter denne antagelsen, og de viser at miljø oppfattes nokså likt for MT og DT. Man frykter at likhetene kan stamme fra likt miljø og da er adopsjonsstudier nyttige.
adopsjonstudier
I adopsjonsstudier studerer man korrelasjon med adopterte barn og deres adoptiv foreldre, for å undersøke om det er likhet i personlighetstrekk. Dersom det er høyere korrelasjon mellom adoptivforeldre og adopterte barn, enn hva adopterte barn har med sine biologiske foreldre, vil dette si at miljømessige påvirkninger har mer innflytelse på personlighetstrekk.
Problemet med denne metoden er representativantakelser. Adopsjonsstudier anslår at adopterte barn, adoptive foreldre og biologiske foreldre er representativ for en populasjon. Forskning har vist at det er en forskjell mellom par som adopterer og ikke. Adoptiv foreldre har ofte høyere sosioøkonomisk grunnlag.
I tillegg kan det oppstå det selektiv plassering av adopterte barn, og det ar adopsjonsforeldre mange likhetstrekk med biologiske foreldre. Likevel viser det seg at i praksis oppstår ikke dette problemet med høy frekvens, slik at dette ikke er en feilmargin forskere må ta i betraktning for disse studiene.
tvilling+adopsjon
Den mest ideelle studien for å studere arveligheten hos atferdsmessige personlighetstrekk er MT som er adskilt ved fødselen.
På denne måten kan man etablere en direkt korrelasjon mellom et spesifikt personlighetstrekk og arvelighet, som for eksempel at adopterte MT som er skilt ved fødsel viser en korrelasjon på 0.6 på et personlighetstrekk er dette er arvelighet på 65% på dette trekket. Disse studiene er ekstremt vanskelige å finne.
resultater av studiene
Minnesota Twin Studier (Tellegen) viser at det er høy korrelasjon mellom personlighetstrekk og MT som er oppvokst separert. Her viste seg at det var korrelasjon på rundt 0.5 på trekk i femfaktor modellen, spesielt på ekstroversjon og nevrotisme.
Holdninger og referanser korrelerer også moderat. Ofte ligger tro og tradisjon rundt 0.50, men selve utførelsen (det å gå i kirken) ligger på 0.12.
Det har ikke blitt identifisert et konkret gen som kan assosieres med holdninger.
Alkohol og tobakksbruk regnes seg som atferds manifestasjoner av ulike trekk. Sensasjonssøking viser seg å korrelere med drikking. Andre undersøkelser visert til at både alkohol og tobakk scorer rundt 0.50.
