Kap 2 Økosystemene Flashcards
Hvilke ulike nivåer kan økologi studeres på?
Individ, populasjon, samfunn, økosystem, biom og biosfære
Nevn et eksempel på hvert nivå, der du tar utgangspunkt i en annen art enn fjellrype
Gaupe
1. Individ:
– Én gaupe som jakter på hare i et skogsområde i Troms.
2. Populasjon:
– Alle gauper i et område i Finnmark og hvordan bestanden endres over tid.
3. Samfunn:
– Gaupe, hare, rødrev og mus i samme område – alle arter som påvirker hverandre.
4. Økosystem:
– Samspillet mellom gaupe, byttedyr, planter, klima og landskap i et nordnorsk barskogsområde.
5. Biom:
– Barskogbeltet (taigaen) i Nord-Norge og resten av den nordlige halvkule, der gaupa er en av toppkonsumentene.
6. Biosfære:
– Hele jorda, der gaupas overlevelse også påvirkes av klimaendringer og menneskelig arealbruk.
finn et eksempel på en art som er både konsument og nedbryter
Kråke (omvior) kan spise dyr og planter men også være nedbryter da den spiser døde dyr og åtsler.
Hvilke årsaker kan det være til at en art ikke finnes i et område?
det kan være både abiotiske og biotiske faktorer.
Abiotisk faktorer
- Fjell eller hav kan avgrense områder
Biotiske faktorer
- Interspesifikk konkurranse kan være en av grunnene til at en art ikke finnes i området.
- En art kan også ha blitt spist opp og blitt utryddet i området.
- Mangel på mat
- Mangel på andre arter, eks: insekter er for planter og planter er for insekter
Gi et eksempel på en tilpasning til et liv i varme, tørre områder.
kaktusen har et tykkere skall som reduserer vanntap, modifiserte blader som torner for å beskytte mot fordampning og dyr
Gi et eksempel på tilpasning til liv i kalde områder.
Sel har et tykt lag med fett (blubber) under huden som isolerer mot kulde, samt en tett pels som holder dem varme. Deres hender og føtter er tilpasset til svømming i kaldt vann, og de kan også gå på isen med spesialiserte poter.
Hvorfor har både fiskene og hvalene en strømlinjeformet fasong?
Det er fordi de har tilpasset seg abiotiske faktorer i havet, de har en strømlinjet form da den bruker minst energi når man beveger seg i vannet, det er de med strømlinjeformer som har fått formert seg og det er da blitt den nye “normen”
Gi tre eksempler på hvordan vi kan beregne hvor mange individer en populasjon består av
Fangst-gjenfangstmetoden: Fangst og merk et antall individer, og gjenfangst et nytt utvalg for å estimere populasjonens størrelse basert på merkefrekvensen.
Direkte telling: Telle individer direkte i et område, for eksempel ved å bruke transekt eller punkttellinger.
Indirekte metoder: Bruke spor, avføring eller lyder for å estimere antall individer, spesielt når det er vanskelig å se dyrene direkte.
Nevn svakhet ved fangst-gjenfangsmetoden.
En svakhet ved fangst-gjenfangsmetoden er at den kan påvirke dyrenes atferd, for eksempel ved at de blir mer forsiktige eller unngår feller etter å ha blitt fanget. Det kan også føre til at enkelte individer ikke blir gjenfanget, noe som kan gi unøyaktige estimater av bestanden.
Hvorfor kan det være en utfordring at noen populasjoner er klumpvis fordelt når vi skal beregne populasjonsstørrelser?
Dette gjør det vanskelig å få et nøyaktig estimat av populasjonsstørrelsen, fordi enkelte områder kan bli overvurdert eller undervurdert
Hvilke former for samspill kan det finnes mellom to arter?
- Konkurranse: Begge arter konkurrerer om de samme ressursene.
- Predasjon: Den ene arten jakter og spiser den andre.
- Beiting: En art (herbivore) spiser deler av en annen art, men dreper den vanligvis ikke.
- Parasittisme: Den ene arten drar nytte av verten, mens verten blir skadet.
- Kommensalisme: Den ene arten får fordel uten at den andre påvirkes.
- Mutualisme: Begge arter får fordeler av samspillet.
- Sykdom: En art (pathogen) skader eller dreper en annen art (verten) ved å forårsake sykdom.
Kan du gi et eksempel på koevolusjon?
**løver og gazeller. **
Løvene utvikler bedre jaktferdigheter for å fange gazellene, mens gazellene utvikler raskere løpskapasitet og bedre manøvrering for å unngå å bli fanget. Denne gjensidige påvirkningen skjer over tid, og begge arter tilpasser seg den andres egenskaper
Hva skjer dersom to arter med identiske fundamentale nisjer blir plassert i samme habitat?
Hvis to arter med identiske fundamentale nisjer blir plassert i samme habitat, vil de konkurrere om de samme ressursene (som mat, plass og lys). Dette kan føre til eksklusjon av den ene arten, der den svake arten enten blir utkonkurrert eller presset til å tilpasse seg en annen nisje for å unngå konkurranse, en prosess kjent som kompetitiv eksklusjon.
Hva kan over tid skje med to arter der nisjene i utgangspunktet overlapper hverandre? Hva kaller vi dette?
Over tid kan de to artene utvikle seg slik at de utnytter ulike deler av miljøet for å redusere konkurransen. Dette kalles** ressursfordeling** (eller nisjedifferensiering), og gjør at artene kan sameksistere ved å spesialisere seg på forskjellige ressurser.
Kan du gi et eksempel på kamuflasje?
Et eksempel på kamuflasje er rype som skifter fjærdrakt til hvit om vinteren for å gå i ett med snøen og unngå rovdyr.
kan du gi et eksempel på mimikry?
Et eksempel på mimikry er blomsterflua som ligner på en veps. Den er ufarlig, men etterligner vepsens utseende for å skremme bort rovdyr.
Kan du beskrive en tilpasning en plante har for å unngå beiting?
Kaktus har stive torner i stedet for blader, som gjør det vanskelig for planteetere å spise den. Torner fungerer som beskyttelse mot dyr.
Hva er symbiose en fellesbetegnelse for?
Symbiose er en fellesbetegnelse for et samspill mellom to arter som lever sammen, der begge kan dra nytte av forholdet, enten det er positivt, negativt eller nøytralt.
Hvilken form for symbiose er positiv for begge arter?
Mutualisme er en form for symbiose der begge arter har nytte av samspillet.
Kan du gi et eksempel på en parasitt?
Lus er et eksempel på en parasitt som lever på mennesker og suger blod, noe som skader verten.
Hva er lav?
Lav er et samliv mellom en sopp og en alge eller bakterie. Soppen gir støtte og beskytter, mens algen eller bakterien produserer mat gjennom fotosyntese.
Hva er mykorrhiza?
Mykorrhiza er et symbiotisk forhold mellom sopp og plante røtter, der soppen hjelper planten med å ta opp næringsstoffer, og planten gir soppen organiske forbindelser.
Hvilken vei går pilene i en næringskjede?
Pilene i en næringskjede går fra den som blir spist (produsent eller byttedyr) til den som spiser (konsument eller rovdyr), og kan til slutt gå rundt når nedbrytere bryter ned døde organismer og avfall, og næring tilbakeføres til plantene.
Hviklet trofisk nivå er en tertiærkonsument?
n tertiærkonsument er på det tredje trofiske nivået, og den er en rovdyr som spiser sekundære konsumenter (som ofte er primære rovdyr eller byttedyr).
Et eksempel på en tertiærkonsument er ulv, som spiser andre rovdyr som rever eller hjort.
