JUS2211

Question 1

Hva er de fire frihetene innenfor EU?

Answer 1

Fri flyt av personer, varer, kapital og tjenester.

Question 2

Hvorfor har vi fri flyt av de fire frihetene?

Answer 2

Tankene er at det skal gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser i henhold til de økonomiske teoriene om frihandel.

Question 3

Hva er vilkårene for at en restriksjon av grunnfrihetene (de fire frihetene) kan rettferdiggjøres?

Answer 3

Restriksjonen må 1) forfølge et legitimt formål og 2) være proporsjonalt.

Question 4

Hva er forskjellen på prejudisielle (rådgivende uttalelser før gjeldende dom) avgjørelser fra EU-domstolen og EFTA-domstolen?

Answer 4

1) I Norge er ikke Høyesterett pliktig til å be om EFTA-domstolens avgjørelse, slik som i EU. 2) EFTA-domstolens avgjørelse er rådgivende, og ikke rettslig bindende for den nasjonale domstol. For Norges del har imidlertid Høyesterett uttalt i Finanger I (Rt. 2000 s. 1811) at en rådgivende uttalelse skal tillegges vesentlig vekt.

Question 5

Kan det ankes til EFTA-domstolen i saker som er behandlet av Høyesterett? Hva skjer så om Høyesterett har tatt feil?

Answer 5

Nei. EFTA-domstolen er ingen ankeinstans, slik EMD er (etter saken har blitt behandlet av HR). I den grad en part mener at HR har tatt feil i et EØS-rettslig spørsmål, er HR sin avgjørelse fremdeles bindende. Imidlertid vil man kunne klage til ESA, som kan ta ut traktatbruddssak mot Norge.

Question 6

Kan private parter gå til EFTA-domstolen å anlegge sak mot Høyesterett?

Answer 6

Nei. De må gå til de nasjonale domstolene, og anlegge sak mot staten der, som så kan be om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.

Question 7

Alle tiltak EU treffer må ha hjemmel…

Answer 7

på traktatnivå.

Question 8

Nevn de to viktigste traktatene innenfor EU (IKKE EØS)

Answer 8

TEU (Traktaten om den europeiske union) og TEUV (Traktaten om den europeiske union sitt virkeområde).

Question 9

Hvilke to hovedvirkninger har EØS-retten i norsk intern rett?

Answer 9

1) Den inneholder bestemmelser som regulerer ulike samfunnsområder, og som skal gjennomføres i nasjonal rett (positiv integrasjon). 2) Den oppstiller et forbud mot at nasjonal lovgiver innfører restriksjoner som kan hindre den frie samhandelen (negativ integrasjon).

Question 10

Hva er en forordning?

Answer 10

Teksten i en forordning er bindende - “ord for ord”. En forordning er en totalharmonisering innenfor dens egen saklige virkeområde - medlemslandene kan ikke fravike forordningens ordlyd.

Question 11

Når EU vedtar en forordning, hvordan vedtas forordningen i et EU-land vs. et EØS-land?

Answer 11

I et EU-land blir forordningen automatisk bindende for alle, også borgerne. I et EØS-land må forordningen inkorporeres nasjonalt først før den blir bindende for borgerne.

Question 12

Hva er et direktiv?

Answer 12

Et direktiv oppstiller mål som nasjonalstatene må nå på et gitt område. Innenfor et direktiv kan nasjonalstaten selv velge hvordan målene nås, samt regulering av området i den utstrekning dette ikke er harmonisert i direktivet. Et direktiv er med andre ord kun en delvis harmonisering av et bestemt rettsområde. Innenfor et direktiv vil det alltid være et større eller mindre handlingsrom.

Question 13

Hva avgjør den rettskildemessige vekten av en dom fra EU-domstolen?

Answer 13

Det beror på uttalelsens klarhet og domstolens sammensetning. Klarheten avhenger av om det er en ratio decidendi (tillegges mer vekt) eller en obiter dicta avgjørelse. Domstolens sammensetning avhenger av om dommen er avsagt i storkammer eller kammer. Storkammer-avgjørelser tillegges mer vekt.

Question 14

Hva er det rettslige grunnlaget for homogentitetsprinsippet?

Answer 14

EØS-loven artikkel (ikke §) 1. Bestemmelsen angir formålet med avtalen, nemlig å “opprette et ensartet Europa

Question 15

Kan Norge nekte å vedta EØS-rett?

Answer 15

Ja, de har “vetorett”. EØS-avtalen gir hver av EFTA/EØS-statene en rett til å nekte å ta inn en ny EU-rettsakt i EØS. Artikkel 102 oppstiller konsekvensene av å bruke vetoretten.

Question 16

Hva er lojalitetsprinsippet?

Answer 16

EØS-avtalens generelle krav til implementering følger av det EØS-rettslige lojalitetsprinsippet som er nedfelt i EØS artikkel 3.

Question 17

Hva er inkorporasjon?

Answer 17

Gjengivelse. Folkeretten innarbeides i intern rett i internrettslig språkdrakt.

Question 18

Hva er transformasjon?

Answer 18

Henvisning. En norsk bestemmelse viser til den folkerettslige rettsakten og bestemmer at denne skal gjelde som norsk lov. Det kan enten skje ved referanse eller ved at den folkerettslige rettsakten inntas ordrett i norsk internrett.

Question 19

Når er det aktuelt å bruke EØS-loven § 2?

Answer 19

Først og fremst får den anvendelse for gjennomført/implementert EØS-rett, jf. protokoll 35. Videre når det er (1) direkte motstrid som ikke kan tolkes bort, og (2) og hvor bestemmelsen i tillegg gir reell forrang.

Question 20

Hvilket prinsipp er viktig å anvende når det er motstrid mellom ikke-gjennomført/implementer EØS-rett og nasjonal rett?

Answer 20

Da må du anvende prinsippet om EØS-konform tolkning.

Question 21

Hvorfor er det slik at unntak fra f.eks. prinsippet om fri bevegelighet av varer skal tolkes strengt?

Answer 21

Etter EØS-rettslig metode står formålsrettet tolkning sentralt. Formålet med EØS-samarbeidet er nettopp å sikre fri bevegelighet av de 4 grunnfrihetene. Dette kommer til uttrykk i fortalen i EØS-avtalen og formålsbestemmelsen i artikkel 1.

Question 22

Hva er forskjellen mellom EØS artikkel 4 (“Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtales virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir”) og spesialbestemmelsene?

Answer 22

Spesialreglene rammer også generelle (ikke-diskriminerende) restriksjoner. Art 4 EØS adresserer imidlertid kun diskriminering og ikke generelle restriksjoner. Spesialreglene går derfor lengre enn EØS art. 4 (Se Einarsson avsnitt 38).

Question 23

Hva er det øverste organet i forvaltningen?

Answer 23

Kongen i statsråd, jf. Grl. § 3. Består av kongen/dronningen og alle statsrådene.

Question 24

Hvilke rettskilder er særlig sentrale i forvaltningsretten?

Answer 24

Lov, forskrift og forarbeider.

Question 25

Kan staten instruere kommunene?

Answer 25

Hovedregelen er nei. Dette må isåfall skje gjennom “lov” og være “nødvendig for å ivareta nasjonale mål”, jf. Kommuneloven § § 2-1 og 2-2.

Question 26

Hvilke to kjerneverdier er det i forvaltningen?

Answer 26

Rettssikkerhet og effektivtet

Question 27

Hvilke to typer vedtak opererer forvaltningsloven med?

Answer 27

Enkeltvedtak og forskrifter

Question 28

Hvilke tre formål ligger bak habilitetsreglene?

Answer 28

1) Sikre at forvaltningens avgjørelser blir riktige. 2) Beskytte allmennhetens tillit til forvaltningen. 3) Mothensynet er effektivitet. Mens det kan være forholdsvis enkelt å finne en ny saksbehandler til å ta over saken i store forvaltningsorganer, er det viktig å huske at terskelen for inhabilitet i utgangspunktet er den samme i bygd og by. Med andre ord må ikke terskelen for inhabilitet legges for lavt!

Question 29

Hvordan kan veiledning innenfor forvaltningen fremme effektivitet?

Answer 29

Veiledning kan fremme effektivitet fordi folk søker med riktig prosedyre og får ytelsene de har krav på. Eventuelt avstår de fra å søke på noe de ikke har krav på.

Question 30

Hva er kontradiksjon?

Answer 30

Viser til rettsprinsippet om at alle har rett til gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot seg og kunne gi sin uttalelse eller versjon før skyld eller rettskraftig konklusjon kan fattes.

Question 31

Hva er et praktisk tilfelle hvor forvaltningen kan være unntatt plikten til forhåndsvarsel, jf. fvl. § 16 (3)?

Answer 31

I situasjoner hvor man må opptre raskt, f.eks. i forbindelse med tilsyn av dyrevelferd.

Question 32

Hva er konsekvensene av at det foreligger inhabilitet?

Answer 32

Det foreligger en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeil fører derimot ike til ugyldighet hvis det ikke kunne påvirket beslutningen. Om det lett kunne virket inn på resultatet, kan det isåfall lede til ugyldighet etter en helhetsvurdering

Question 33

Kan kommuner og fylkeskommuner instrueres, jf. § 3 eller sedvanerett?

Answer 33

Nei, de er uavhengige organer. Se Grl. § 49 (2). Det følger også av koml. § 2-1 om kommunalt selvstyre: “Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov”.

Question 34

Hva er rundskriv?

Answer 34

Gir uttalelser om lovtolkning og saksbehandling. Rundskriv kan inneholde bindende instrukser, men gjør det ofte ikke. Har ikke veldig høy rettskildemessig verdi.

Question 35

Kan Stortinget instruere forvaltningen?

Answer 35

Omdiskutert! F.eks. kan

Question 36

Hvem kan Regjeringen instruere?

Answer 36

Med hjemmel i Grl. § 3 kan Regjeringen instruere alle underordnede organer, også de som ikke er rett under.

Question 37

Hvem er det øverste organet i kommunen og fylkeskommunen?

Answer 37

Kommunestyret er øverste organ i kommunen, og fylkestinget er øverste organet i fylkeskommunen, jf. kommuneloven § 5-3 (1).

Question 38

Kan et departement instruere en kommune?

Answer 38

I utgangspunktet nei. Det må isåfall ha “hjemmel i lov”, jf. koml. § 2-3 (4)

Question 39

Hva er hovedregelen om regjeringens delegasjonsadgang?

Answer 39

Delegasjon er tillatt, med mindre det er forbudt etter Grunnloven. F.eks. etter Grl. § 28 skal embetsutnevnelser og andre “saker av viktighet” vedtas i statsråd, og kan ikke delegeres videre til underordnede organ!

Question 40

Hva skal man gjøre dersom man er i tvil om noe er et enkeltvedtak eller forskrift?

Answer 40

Husk hensynet til rettssikkerhet først og fremst, og da særlig kontradiksjon. Reglene om enkeltvedtak gir flere rettigheter for dem det gjelder enn forskrifter. I Innst.O.nr.2 (1966-1967) s.3-4 uttalte komiteen at vedtak i tvilstilfeller skal anses som enkeltvedtak.

Question 41

Hvilke to typer vedtak har vi?

Answer 41

Enkeltvedtak og forskrifter, jf. fvl. § 2 bokstav b og c.

Question 42

Hvordan skiller man mellom de to typene vedtak (enkeltvedtak og forskrifter)?

Answer 42

Man må vurdere om tiltaket gjelder en bestemt eller ubestemt krets av personer. Om man er i tvil om hva det er, skal det anses som et enkeltvedtak, jf. rettssikkerhet og kontradiksjon. Se også Innst.O.nr.2 s. 3-4.

Question 43

Regnes avvisning av en søknad som et enkeltvedtak?

Answer 43

Ja.

Question 44

Hvordan henger begrunnelsen av vedtaket sammen med graden av vedtakets inngripenhet?

Answer 44

Desto mer inngripende tiltak, desto strengere krav til begrunnelse, jf. Isene-dommen.

Question 45

Nevn noen hensyn som taler for at domstolene skal være tilbakeholdne i prøvingen av forvaltningsvedtak.

Answer 45

1. Arbeidsfordelingen mellom statsmaktene. Dommerne er ikke politisk valgte, og har derfor ikke samme demokratiske legitimiteten som Stortinget, og regjeringen som utgår fra Stortinget. 2. Forvaltningen har ofte bedre fagkunnskaper enn domstolene. Forvaltningen kan se flere saker i samme lys, og derfor legge seg på en “jevnere” linje (hvor “streng de er f.eks.). Dette sikrer likebehandling. Disse hensynene er bakgrunnen for at domstolene kun prøver lovligheten av vedtaket og ikke hensiktsmessigheten!

Question 46

Hvordan skjer domstolskontroll rent praktisk, altså at en en dommer får inn en klage om et avslag om asyl på sin pult?

Answer 46

Dommeren foretar en legalitetskontroll av forvaltningens avgjørelse- altså om Utlendingsnemda har gjort noe feil i behandlingen av saken, og om dette isåfall tilsier at vedtaket skal bli kjent ugyldig og sendt tilbake for ny behandling i forvaltningen. Dommeren fatter derfor ikke et nytt gyldig vedtak! Saken må en ny runde gjennom forvaltningen…

Question 47

Fra hvilket tidspunkt skal domstolen vurdere vedtakets gyldighet (jf. domstolskontroll)?

Answer 47

Domstolen skal vurdere vedtakets gyldighet ut fra det “faktum slik det forelå på vedtakstidspunket” (Jf. Rt- 2012-1985 Lengeværende barn)

Question 48

Kan domstolene prøve forvaltningens skjønn?

Answer 48

Som den store hovedregel er svaret nei. De kan likevel kontrollere det opp mot myndighetsmisbrukslæren. Der lovgiver har gitt retningslinjer for skjønnet, kan domstolene kontrollere at dette blir fulgt.

Question 49

Kan domstolen kontrollere om vedtaket strider med statens menneskerettslige forpliktelser?

Answer 49

Ja, jf. Rt-2015-1388 (Internflukt) avsnitt 216 og 226.

Question 50

Hvordan kan en lovbestemmelse sin ordlyd være veiledende for hvor intens domstolsprøvingen av subsumsjonen skal være?

Answer 50

Dersom vilkåret er angitt ved vage, generelle eller svært skjønnsmessige begreper, kan det tale for at domstolene ikke har kompetanse til å overprøve subsumsjonen. Om ordlyden i bestemmelsen legger opp til en skjønnsmessig vurdering, f.eks. “særlige grunner” egner det seg dårlig for domstolskontroll. Se Rt-2007-257 (Trallfa).

Question 51

Hva er myndighetsmisbrukslæren?

Answer 51

Forvaltningen har ikke lov til å ta utenforliggende hensyn, drive med usaklig forskjellsbehandling eller treffe grovt urimelige eller vilkårlige avgjørelser.

Question 52

Hvordan lyder vilkåret for å få medhold i at det er usaklig forskjellsbehandling innenfor myndighetsmisbrukslæren innenfor domstolskontrollen? Og rettsgrunnlaget (dommen) for dette?

Answer 52

Saken må være et enkeltstående avvik fra “fast og entydig praksis”. Se HR-2019-273-A Travkust avsnitt 71. Det er altså ikke nok å vise til en enkeltstående sak for å få medhold i at det er usaklig forskjellsbehandling.