JUS2211 Flashcards
Forfatningsrett og EØS-rett
Hva er de fire frihetene innenfor EU?
Fri flyt av personer, varer, kapital og tjenester.
Hvorfor har vi fri flyt av de fire frihetene?
Tankene er at det skal gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser i henhold til de økonomiske teoriene om frihandel.
Hva er vilkårene for at en restriksjon av grunnfrihetene (de fire frihetene) kan rettferdiggjøres?
Restriksjonen må 1) forfølge et legitimt formål og 2) være proporsjonalt.
Hva er forskjellen på prejudisielle (rådgivende uttalelser før gjeldende dom) avgjørelser fra EU-domstolen og EFTA-domstolen?
1) I Norge er ikke Høyesterett pliktig til å be om EFTA-domstolens avgjørelse, slik som i EU. 2) EFTA-domstolens avgjørelse er rådgivende, og ikke rettslig bindende for den nasjonale domstol. For Norges del har imidlertid Høyesterett uttalt i Finanger I (Rt. 2000 s. 1811) at en rådgivende uttalelse skal tillegges vesentlig vekt.
Kan det ankes til EFTA-domstolen i saker som er behandlet av Høyesterett? Hva skjer så om Høyesterett har tatt feil?
Nei. EFTA-domstolen er ingen ankeinstans, slik EMD er (etter saken har blitt behandlet av HR). I den grad en part mener at HR har tatt feil i et EØS-rettslig spørsmål, er HR sin avgjørelse fremdeles bindende. Imidlertid vil man kunne klage til ESA, som kan ta ut traktatbruddssak mot Norge.
Kan private parter gå til EFTA-domstolen å anlegge sak mot Høyesterett?
Nei. De må gå til de nasjonale domstolene, og anlegge sak mot staten der, som så kan be om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.
Alle tiltak EU treffer må ha hjemmel…
på traktatnivå.
Nevn de to viktigste traktatene innenfor EU (IKKE EØS)
TEU (Traktaten om den europeiske union) og TEUV (Traktaten om den europeiske union sitt virkeområde).
Hvilke to hovedvirkninger har EØS-retten i norsk intern rett?
1) Den inneholder bestemmelser som regulerer ulike samfunnsområder, og som skal gjennomføres i nasjonal rett (positiv integrasjon). 2) Den oppstiller et forbud mot at nasjonal lovgiver innfører restriksjoner som kan hindre den frie samhandelen (negativ integrasjon).
Hva er en forordning?
Teksten i en forordning er bindende - “ord for ord”. En forordning er en totalharmonisering innenfor dens egen saklige virkeområde - medlemslandene kan ikke fravike forordningens ordlyd.
Når EU vedtar en forordning, hvordan vedtas forordningen i et EU-land vs. et EØS-land?
I et EU-land blir forordningen automatisk bindende for alle, også borgerne. I et EØS-land må forordningen inkorporeres nasjonalt først før den blir bindende for borgerne.
Hva er et direktiv?
Et direktiv oppstiller mål som nasjonalstatene må nå på et gitt område. Innenfor et direktiv kan nasjonalstaten selv velge hvordan målene nås, samt regulering av området i den utstrekning dette ikke er harmonisert i direktivet. Et direktiv er med andre ord kun en delvis harmonisering av et bestemt rettsområde. Innenfor et direktiv vil det alltid være et større eller mindre handlingsrom.
Hva avgjør den rettskildemessige vekten av en dom fra EU-domstolen?
Det beror på uttalelsens klarhet og domstolens sammensetning. Klarheten avhenger av om det er en ratio decidendi (tillegges mer vekt) eller en obiter dicta avgjørelse. Domstolens sammensetning avhenger av om dommen er avsagt i storkammer eller kammer. Storkammer-avgjørelser tillegges mer vekt.
Hva er det rettslige grunnlaget for homogentitetsprinsippet?
EØS-loven artikkel (ikke §) 1. Bestemmelsen angir formålet med avtalen, nemlig å “opprette et ensartet Europa
Kan Norge nekte å vedta EØS-rett?
Ja, de har “vetorett”. EØS-avtalen gir hver av EFTA/EØS-statene en rett til å nekte å ta inn en ny EU-rettsakt i EØS. Artikkel 102 oppstiller konsekvensene av å bruke vetoretten.
Hva er lojalitetsprinsippet?
EØS-avtalens generelle krav til implementering følger av det EØS-rettslige lojalitetsprinsippet som er nedfelt i EØS artikkel 3.
Hva er inkorporasjon?
Gjengivelse. Folkeretten innarbeides i intern rett i internrettslig språkdrakt.
Hva er transformasjon?
Henvisning. En norsk bestemmelse viser til den folkerettslige rettsakten og bestemmer at denne skal gjelde som norsk lov. Det kan enten skje ved referanse eller ved at den folkerettslige rettsakten inntas ordrett i norsk internrett.
Når er det aktuelt å bruke EØS-loven § 2?
Først og fremst får den anvendelse for gjennomført/implementert EØS-rett, jf. protokoll 35. Videre når det er (1) direkte motstrid som ikke kan tolkes bort, og (2) og hvor bestemmelsen i tillegg gir reell forrang.
Hvilket prinsipp er viktig å anvende når det er motstrid mellom ikke-gjennomført/implementer EØS-rett og nasjonal rett?
Da må du anvende prinsippet om EØS-konform tolkning.
Hvorfor er det slik at unntak fra f.eks. prinsippet om fri bevegelighet av varer skal tolkes strengt?
Etter EØS-rettslig metode står formålsrettet tolkning sentralt. Formålet med EØS-samarbeidet er nettopp å sikre fri bevegelighet av de 4 grunnfrihetene. Dette kommer til uttrykk i fortalen i EØS-avtalen og formålsbestemmelsen i artikkel 1.
Hva er forskjellen mellom EØS artikkel 4 (“Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtales virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir”) og spesialbestemmelsene?
Spesialreglene rammer også generelle (ikke-diskriminerende) restriksjoner. Art 4 EØS adresserer imidlertid kun diskriminering og ikke generelle restriksjoner. Spesialreglene går derfor lengre enn EØS art. 4 (Se Einarsson avsnitt 38).
Hva er det øverste organet i forvaltningen?
Kongen i statsråd, jf. Grl. § 3. Består av kongen/dronningen og alle statsrådene.
Hvilke rettskilder er særlig sentrale i forvaltningsretten?
Lov, forskrift og forarbeider.
Kan staten instruere kommunene?
Hovedregelen er nei. Dette må isåfall skje gjennom “lov” og være “nødvendig for å ivareta nasjonale mål”, jf. Kommuneloven § § 2-1 og 2-2.
Hvilke to kjerneverdier er det i forvaltningen?
Rettssikkerhet og effektivtet
Hvilke to typer vedtak opererer forvaltningsloven med?
Enkeltvedtak og forskrifter
Hvilke tre formål ligger bak habilitetsreglene?
1) Sikre at forvaltningens avgjørelser blir riktige. 2) Beskytte allmennhetens tillit til forvaltningen. 3) Mothensynet er effektivitet. Mens det kan være forholdsvis enkelt å finne en ny saksbehandler til å ta over saken i store forvaltningsorganer, er det viktig å huske at terskelen for inhabilitet i utgangspunktet er den samme i bygd og by. Med andre ord må ikke terskelen for inhabilitet legges for lavt!
Hvordan kan veiledning innenfor forvaltningen fremme effektivitet?
Veiledning kan fremme effektivitet fordi folk søker med riktig prosedyre og får ytelsene de har krav på. Eventuelt avstår de fra å søke på noe de ikke har krav på.
Hva er kontradiksjon?
Viser til rettsprinsippet om at alle har rett til gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot seg og kunne gi sin uttalelse eller versjon før skyld eller rettskraftig konklusjon kan fattes.
Hva er et praktisk tilfelle hvor forvaltningen kan være unntatt plikten til forhåndsvarsel, jf. fvl. § 16 (3)?
I situasjoner hvor man må opptre raskt, f.eks. i forbindelse med tilsyn av dyrevelferd.
Hva er konsekvensene av at det foreligger inhabilitet?
Det foreligger en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeil fører derimot ike til ugyldighet hvis det ikke kunne påvirket beslutningen. Om det lett kunne virket inn på resultatet, kan det isåfall lede til ugyldighet etter en helhetsvurdering
Kan kommuner og fylkeskommuner instrueres, jf. § 3 eller sedvanerett?
Nei, de er uavhengige organer. Se Grl. § 49 (2). Det følger også av koml. § 2-1 om kommunalt selvstyre: “Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov”.
Hva er rundskriv?
Gir uttalelser om lovtolkning og saksbehandling. Rundskriv kan inneholde bindende instrukser, men gjør det ofte ikke. Har ikke veldig høy rettskildemessig verdi.
Kan Stortinget instruere forvaltningen?
Omdiskutert! F.eks. kan
Hvem kan Regjeringen instruere?
Med hjemmel i Grl. § 3 kan Regjeringen instruere alle underordnede organer, også de som ikke er rett under.
Hvem er det øverste organet i kommunen og fylkeskommunen?
Kommunestyret er øverste organ i kommunen, og fylkestinget er øverste organet i fylkeskommunen, jf. kommuneloven § 5-3 (1).
Kan et departement instruere en kommune?
I utgangspunktet nei. Det må isåfall ha “hjemmel i lov”, jf. koml. § 2-3 (4)
Hva er hovedregelen om regjeringens delegasjonsadgang?
Delegasjon er tillatt, med mindre det er forbudt etter Grunnloven. F.eks. etter Grl. § 28 skal embetsutnevnelser og andre “saker av viktighet” vedtas i statsråd, og kan ikke delegeres videre til underordnede organ!
Hva skal man gjøre dersom man er i tvil om noe er et enkeltvedtak eller forskrift?
Husk hensynet til rettssikkerhet først og fremst, og da særlig kontradiksjon. Reglene om enkeltvedtak gir flere rettigheter for dem det gjelder enn forskrifter. I Innst.O.nr.2 (1966-1967) s.3-4 uttalte komiteen at vedtak i tvilstilfeller skal anses som enkeltvedtak.
Hvilke to typer vedtak har vi?
Enkeltvedtak og forskrifter, jf. fvl. § 2 bokstav b og c.
Hvordan skiller man mellom de to typene vedtak (enkeltvedtak og forskrifter)?
Man må vurdere om tiltaket gjelder en bestemt eller ubestemt krets av personer. Om man er i tvil om hva det er, skal det anses som et enkeltvedtak, jf. rettssikkerhet og kontradiksjon. Se også Innst.O.nr.2 s. 3-4.
Regnes avvisning av en søknad som et enkeltvedtak?
Ja.
Hvordan henger begrunnelsen av vedtaket sammen med graden av vedtakets inngripenhet?
Desto mer inngripende tiltak, desto strengere krav til begrunnelse, jf. Isene-dommen.
Nevn noen hensyn som taler for at domstolene skal være tilbakeholdne i prøvingen av forvaltningsvedtak.
- Arbeidsfordelingen mellom statsmaktene. Dommerne er ikke politisk valgte, og har derfor ikke samme demokratiske legitimiteten som Stortinget, og regjeringen som utgår fra Stortinget. 2. Forvaltningen har ofte bedre fagkunnskaper enn domstolene. Forvaltningen kan se flere saker i samme lys, og derfor legge seg på en “jevnere” linje (hvor “streng de er f.eks.). Dette sikrer likebehandling. Disse hensynene er bakgrunnen for at domstolene kun prøver lovligheten av vedtaket og ikke hensiktsmessigheten!
Hvordan skjer domstolskontroll rent praktisk, altså at en en dommer får inn en klage om et avslag om asyl på sin pult?
Dommeren foretar en legalitetskontroll av forvaltningens avgjørelse- altså om Utlendingsnemda har gjort noe feil i behandlingen av saken, og om dette isåfall tilsier at vedtaket skal bli kjent ugyldig og sendt tilbake for ny behandling i forvaltningen. Dommeren fatter derfor ikke et nytt gyldig vedtak! Saken må en ny runde gjennom forvaltningen…
Fra hvilket tidspunkt skal domstolen vurdere vedtakets gyldighet (jf. domstolskontroll)?
Domstolen skal vurdere vedtakets gyldighet ut fra det “faktum slik det forelå på vedtakstidspunket” (Jf. Rt- 2012-1985 Lengeværende barn)
Kan domstolene prøve forvaltningens skjønn?
Som den store hovedregel er svaret nei. De kan likevel kontrollere det opp mot myndighetsmisbrukslæren. Der lovgiver har gitt retningslinjer for skjønnet, kan domstolene kontrollere at dette blir fulgt.
Kan domstolen kontrollere om vedtaket strider med statens menneskerettslige forpliktelser?
Ja, jf. Rt-2015-1388 (Internflukt) avsnitt 216 og 226.
Hvordan kan en lovbestemmelse sin ordlyd være veiledende for hvor intens domstolsprøvingen av subsumsjonen skal være?
Dersom vilkåret er angitt ved vage, generelle eller svært skjønnsmessige begreper, kan det tale for at domstolene ikke har kompetanse til å overprøve subsumsjonen. Om ordlyden i bestemmelsen legger opp til en skjønnsmessig vurdering, f.eks. “særlige grunner” egner det seg dårlig for domstolskontroll. Se Rt-2007-257 (Trallfa).
Hva er myndighetsmisbrukslæren?
Forvaltningen har ikke lov til å ta utenforliggende hensyn, drive med usaklig forskjellsbehandling eller treffe grovt urimelige eller vilkårlige avgjørelser.
Hvordan lyder vilkåret for å få medhold i at det er usaklig forskjellsbehandling innenfor myndighetsmisbrukslæren innenfor domstolskontrollen? Og rettsgrunnlaget (dommen) for dette?
Saken må være et enkeltstående avvik fra “fast og entydig praksis”. Se HR-2019-273-A Travkust avsnitt 71. Det er altså ikke nok å vise til en enkeltstående sak for å få medhold i at det er usaklig forskjellsbehandling.
Når kommer det generelle diskrimineringsforbudet (artikkel 4) til anvendelse innenfor EØS-retten?
Artikkel 4 EØS er en subsidiær bestemmelse (jf. Einarsson avsnitt 38). Den kommer bare til nytte dersom andre deler av EØS-avtalen ikke kan brukes. De fire grunnfrihetene favner om det meste, derfor er artikkel 4 sjeldent brukt.
Hva er et poeng å hente fra L’oreal E-10/07?
1) Dersom EFTA-domstolen tidligere har kommet til en avgjørelse, så har senere EU-domstolen “endret kurs” , så skal fremtidig EØS-rett tolkes i samsvar med EU-retten “uten hensyn til at EFTA-domstolen tidligere har tatt stilling til spørsmålet”. 2) Etter dette må det vurderes om det likevel finnes “tvingende grunnet til avvikende tolkning”.
Hva illustrerer Pedicel-dommen (E-04/04)?
Et tilfelle der det var reell ulikhet mellom EU- og EØS-rett. Et tilfelle hvor EØS-retten har et ulikt formulert rettsgrunnlag enn det som er tilfellet i EU-retten. Domstolen fant at det var snakk om tjenester “uatskillelig knyttet til” salg av vare som ikke var omfattet av EØS-avtalen (vin). Dette førte til et ulikt resultat mellom EU-rett og EØS-rett (ettersom saken falt utenfor EØS-rettens saklige område). Se også Synnøve Finden, som illustrerer det samme poenget (statsstøttetiltak “uatskillelig knyttet til” produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen.
Hvorfor er ikke ordlyden like viktig innenfor EØS-rett (som den er i norsk rett)? Hva skal man heller være mer opptatt av?
Fordi det er så mange språkversjoner av EØS-retten (avtalen, direktiver, forordninger mm.). Dette gjør det umulig å tolke etter ren og samme ordlyd, ettersom det finnes få som kan alle europeiske språk! Derfor er man mer opptatt av formålet i tolkningen. Hvilket tolkningsaalternativ oppnår formålet med avtalen best mulig?
Selv om man ikke finner noen bestemmelser i EØS-avtalen om statlig erstatningsansvar, hvilken bestemmelse kan man likevel bruke som rettsgrunnlag for krav om nasjonale sanksjoner (i tillegg til rettspraksis…)
Lojalitetsplikten i EØS-avtalen artikkel 3. Se mer i E-2/10 Kolbeinsson avsnitt 46. Ansvaret er også forankret i EØS-avtalens formål og struktur, jf. E-9/97 Sveinbjörnsdottir.
Hva er toll?
Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense.
Dersom man kommer til at det er en restriksjon av den frie bevegelsen av x, hvordan skal man videre gå frem?
Da må man først avgjøre om det er en opprinnelsesbestemt (direkte diskriminerende) eller opprinnelsesnøytral (indirekte diskriminerende) restriksjon. Om det er en opprinnelsesbestemt restriksjon, er det kun de traktatfestede unntakene som er tillatt. Dersom det er snakk om en opprinnelsesnøytral restriksjon er både de traktatfestede hensynene og “tvingende allmenne hensyn” tillatt (jf. Cassis de dijon” avsnitt 8. Deretter må man gå videre til om restriksjonen er nødvendig og egnet til å oppnå hensynet/formålet.
Hvilke bestemmelser i UBD regulerer oppholdsrett inntil 3 måneder, lengre enn 3 måneder og fast opphold etter fem år?
UBD artikkel 6 (inntil 3 måneder), UBD artikkel 7 (lengre enn 3 måneder) og UBD artikkel 16 (fast opphold etter fem år).
Hva er det viktigste å hente fra Jabbi-saken?
UBD regulerer ikke retursituasjonen hvor man tar med kjæresten hjem til hjemlandet. Domstolen sier i Jabbi at direktivet kan brukes åer analogi. EØS art. 28 (arbeidstakere) var ikke anvendelig, fordi kona til Jabbi var økonomisk inaktiv.
Hva er forskjellen mellom tjenesteyter (eks. selvstendig næringsdrivende) og arbeidstakere?
Skillet mellom tjenesteytere og arbeidstakere er om man stiller sin arbeidskraft til generell disposisjon for en arbeidsgiver som da har STYRINGSRETT over deg (da er man arbeidstaker). Eller om man blir betalt for å utføre et bestemt oppdrag og har FRIHET til bestemme hvordan oppdraget kan utføres (da er man tjenesteyter).
Hvilke fem virkemidler har den offentlige forvaltningen for å løse oppgavene sine? Jf. NOU 2019: 5 s-97-98.
Virkemidlene kan inndeles i RETTSLIGE (forbud, påbud, tillatelse og fritak), ØKONOMISKE (negative eks. tilskudd og positive eks. avgifter), FYSISKE (fysiske tiltak som letter eller hemmer visse handlemåter), INFORMATIVE (alle former for informasjon og kommunikasjon, for å gjøre folk informert og virke holdningsskapende. Eks. veiledning) og ORGANISATORISKE virkemidler (eks. sørge for nok folk i forvaltningsorganene).
Kan forvaltningen organisere seg selv?
Forvaltningen står stort sett fritt til å organisere sin virksomhet, jf. for statsforvaltningen Grunnloven § 3 og § 12
Beskriv forholdet mellom EØS-retten og forvaltningsretten når det gjelder saksbehandlingen.
EØS-avtalen stiller i utganspunktet ingen spesifikke krav til den forvaltningsmessige saksbehandlingen i EØS-statenes interne rettsordener, jf. Fokus bank (41). Likevel må man ta i betraktning EØS-rettens prinsipper om ikke-diskriminering (art 4) og lojalitetsprinsippet (art. 3). Som utgangspunkt synes gjeldende lov å oppfylle EØS-rettslige krav til saksbehandlingen. I tilfelle hvor EØS-rettens krav til saksbehandlingen går lengre enn forvaltningen, må EØS-retten supplere norsk forvaltningspraksis, jf. NOU 2019: 5 s. 121.
Hva er det ifølge HR-2017-331-A viktig å huske på for domstolen når man prøver vedtak? (Hint: Vilkår de kan prøve)
De kan BARE prøve vilkåret som forvaltningen allerede har prøvd, og ikke en annen hjemmel. Om de likevel prøver et annet vilkår ender de opp med å prøve et vedtak som egentlig ikke er fattet”
Når skal det gjøres en forholdsmessighetsvurdering i SNEVER forstand?
Når tiltaket gjør «inngrep i grunnleggende rettigheter, må det etter EØS-reglene i tillegg foretas en forholdsmessighetsvurdering i snever forstand», jf. HR-2024-1109-A (114), med referanse til LDL-saken fra EU!
Har (flere) kumulative feil noe å si for avgjørelsen om vedtaket må kjennes ugyldig?
Kumulative feil kan samlet feil gjøre vedtaket ugyldig (jf, juridisk litteratur og Rt- 2004-76 avsnitt 55).
Hva er delegering? Hvilke to typer delegering skiller vi mellom?
Delegering gjelder forvaltningens mulighet til selv å bestemme hvor ulike oppgaver skal ligge, og på hvilket nivå avgjørelser skal treffes. Det er vanlig å skille mellom ekstern delegering (delegering fra et forvaltningsorgan til et annet) og intern delegering (delegering innenfor et forvaltningsorgan til underordnete ansatte. Se mer i NOU 2019: 5 kapittel 15.
Hvor finnes reglene om delegering?
Hvilken adgang det er til å delegere myndighet, kan være klarlagt i loven eller følge av ulovfestede regler, som for en stor del har gjort det unødvendig med særskilte lovbestemmelser om delegering
Hva sier de ulovfestede reglene om delegering?
Etter ulovfestede regler er utgangspunktet at regjeringen og departementene står fritt til å delegere myndighet nedover i statsforvaltningen. Adgangen til delegering henger nært sammen med organisasjons- og instruksjonsmyndigheten i forvaltningshierarkiet
Nevn noen argumenter for at Regjeringen bør ha delegasjonsadgang (f.eks. fremfor Stortinget).
- Regjeringen kan bedre se behovet for delegering, ettersom de er øverst i forvaltningen.
- Regjeringen som øverst i forvaltningen kan lettere se konsekvensene av delegering over tid.
- Den myndighet som kreves er alt for omfattende til å bare gjøres av ett organ.
- Stortinget er ikke alltid “nærmest” til å vurdere hva som bør gjøres av avgjørelser.
- Regjeringen kan delegere myndighet til et organ med spesiell fagkompetanse, som gjør de bedre egnet til å fatte en avgjørelse.
Se mer i NOU 2019:5 punkt 15.5 og 15.6.
Nevn noen av hovedtrekkene om delegering.
Delegering kan først og fremst skje dersom det er lovhjemmel for det - da står det i loven. Eller det kan skje etter ulovfestede regler dersom det ikke står noe i loven. Hovedregelen blir da at delegering uten særskilt hjemmel bare kan skje til organer som er underordnet det delegerende organ. Sideordnete organer eller organer som er underlagt andre organer, kan det derfor normalt ikke delegeres til. Se NOU 2019: 5 punkt 15.2.1.
Hva er regelen om delegasjon til f.eks kommuner?
Utgangspunktet er at det er nødvendig med hjemmel i lov for å delegere myndighet fra staten til fylkeskommuner, kommuner eller interkommunale selskaper. En fylkeskommune kan ikke delegere myndighet til kommuner uten lovhjemmel. Myndighet som ligger til kommunen eller fylkeskommunen, ligger i utgangspunktet hos henholdsvis kommunestyret og fylkestinget (kommuneloven § 5-3 annet ledd). Videre følger det at kommunestyret og fylkestinget kan delegere sin myndighet til å treffe vedtak til andre folkevalgte organer, ordføreren eller kommunedirektøren innenfor “rammene av kommuneloven” eller “annen lov” (kommuneloven § 5-3 tredje ledd. Kommuneloven § 5-4 regulerer adgangen til å delegere vedtaksmyndighet til andre rettssubjekter.
Hvis loven ikke sier hvilket organ som skal utøve kompetanse, hvem skal da utøve kompetansen?
Myndigheten ligger hos Kongen hvis loven ikke sier hvilket organ som skal utøve den.
Er det delegasjonsadgang hvis loven sier “Kongen i statsråd”?
Nei. Etter fast lovgivningspraksis er delegering utelukket hvis loven legger myndighet til «Kongen i statsråd.
Hvordan kan det delegeres fra staten til private?
Det er ikke tilstrekkelig at lovhjemmelen gir en generell delegeringsadgang. Til det kreves en selvstendig hjemmel eller en avtale med den private aktøren. Se mer i NOU 2019: 5 punkt 15.6.7.
Hva menes det med at fvl. § 41 er en “friskmeldingsregel” og ikke en sykemeldingsregel?
Bestemmelsen sier ikke noe om når er vedtak er ugyldig. Ordlyden sier kun at et vedtak er “likevel gyldig”. For å avgjøre om et vedtak er ugyldig må vedtaket 1) ikke kunne “friskmeldes etter fvl. § 41” og deretter må man 2) vurdere om vedtaket må “sykmeldes”/ugyldig etter den ulovfestede ugyldighetslæren. Merk: Den ulovfestede ugyldighetslæren gjelder for alle typer feil. Den ulovfestede vurderingen består av en innvirkningsvurdering og en interesseavveining. Merk: om man kan bruke fvl. § 41 for den type feil man står ovenfor, skal man kun ta en interessevurdering, ettersom innvirkningsvurderingen da kan gjøres etter fvl. § 41.
Kan offentlige organer klage på vedtak, jf. fvl. § 28?
Forvaltningsloven har ingen bestemmelser som uttrykkelig gir offentlige organer klagerett. Men når et forvaltningsorgan har “samme interesse eller stilling i saken som en privat part ville hatt”, har forvaltningsorganet klagerett og andre partsrettigheter (fvl. § 2 fjerde ledd). Når en kommune f.eks. søker tillatelse etter forurensningsloven for et kommunalt renseanlegg, kan den altså påklage vedtaket.
Hva er kontradiksjon?
Kontradiksjon viser til rettsprinsippet om at alle har rett til gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot seg og kunne gi sin uttalelse eller versjon før skyld eller rettskraftig konklusjon kan fattes.
