JUS2111 Flashcards
Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter
1
Q
Hvilke primærkilder finnes i folkeretten? Hvor står dette?
A
Traktater, sedvanerett og generelle grunnprinsipper. Det står i ICC-statuett artikkel 38.
2
Q
Hvilke tolkningsfaktorer bruker man når man skal tolke en traktat?
A
Dette reguleres i VCLT artikkel 31. Det overordnede målet med å tolke traktater er å komme frem til partenes felles intensjon. Dette gjøres ved å tolke traktaten i 1) god tro, 2) i henhold til dens ordlyd, i sammenheng med 3) dens kontekst og i lys av dens 4) formål.
3
Q
Kan traktater være muntlige?
A
Ja, men merk at disse ikke reguleres av VCLT (jf. “Written form) i VCLT art. 2 (1) bokstav a.
4
Q
Hvilken rettskilde er VCLT i Norge?
A
Et uttrykk for folkerettslig sedvanerett.
5
Q
Hva er sedvanerett?
A
Ulovfestet rett mellom stater
6
Q
Hvilke to kumulative elementer danner sedvanerett?
A
Statspraksis og opinio juris (rettsoverbevisning). ICJ-statuttene art. 38.b bekrefter dette.
7
Q
Hva er “jus-cogens” regler?
A
Ufravikelige regler i folkeretten. En form for sedvanerett. Derimot kan sedvanerett fravikes ved traktat, det er ikke tilfellet for jus cogens-regler. Stater kan ikke avtale seg bort fra dem. Eksempel på jus-cogens regel: Erstatning for oljesøl.
8
Q
Hva er ergas omnes regler?
A
Når erga omnes regler brytes, anses alle stater som rammet. Den praktiske konsekvensen av dette er at stater som ikke er fornærmet av et folkerettsbrudd, likevel kan påberope seg forpliktelser utløst av bruddet, jf. for eksempel krav om “rettslig interesse” og DARS artikkel 48.
9
Q
Hvordan endres eller opphører sedvaneretten?
A
På samme måten som de skapes. Ved statspraksis og opinio juris (rettsoverbevisning).
10
Q
Hvilke fire vilkår er det for statsdannelse? Hvor står dette?
A
Monevideo-konvensjonen gir fire vilkår for statsdannelse. Vilkårene for statsdannelse følger av folkerettslig sedvane. 1) Permanent befolkning, 2) definert landterritorie, 3) indre statsstyre og 4) kapasitet til å inngå internasjonale relasjoner (ytre statsstyre).
11
Q
Hvor utbredt må statenes praksis/opinio juris være?
A
Praksisen må være 1) tilstrekkelig utbredt, må ha 2) bred oppslutning globalt, praksisen må være 3) konsistent/uniform
12
Q
Hvilke stater er bundet av sedvanerett?
A
Utgangspunktet er at alle verdens stater er bundet. Likevel finnes det to unntak: persistent objectors (vedvarende protest) og regional/spesiell sedvanerett.
13
Q
Nevn et eksempel på et generelt rettsprinsipp (en av primærkildene i folkeretten)
A
Suverenitetsprinsippet
14
Q
Hvilke sekundærkilder finnes i folkeretten?
A
Rettspraksis og juridisk litteratur. Anerkjent i ICJ artikkel 38 (1) d. juridisk litteratur er minst viktig av disse to.
15
Q
Hva skiller primær- og sekundærkildene i folkeretten?
A
Man kan ikke utlede noen rettighet fra sekundærkildene slik man kan fra primærkildene. Sekundærkildene sier noe om innholdet i primærkildene.
16
Q
Hva er de tre vilkårene for at ICJ kan behandle en sak?
A
1 ) Samtykke (tre mulige måter), 2) admissibility og 3) rettslig interesse
17
Q
Hva er konstitusjonell nødrett?
A
Konstitusjonell nødrett kan i en alvorlig situasjon danne grunnlag for å berettige handlinger som i normalsituasjoner ville innebære forfatningsbrudd. F.eks. danne grunnlag for at et statsorgan rettmessig utøver myndighet som normalt hører under et annet statsorgan, eksempelvis at Kongen i visse situasjoner overtar Stortingets oppgaver og blant annet gir midlertidige bestemmelser som fraviker gjeldende lovgivning.
17
Q
Hvilken sammenheng har domstolenes prøvingsrett med tilbakevirkningsforbudet?
A
Domstolene håndhever tilbakevirkningsforbudet i henhold til læren om prøvingsretten. Det handler om hvilket område tilbakevirkningen. Dersom det er tilbakevirkning på strafferettens område er prøvingsintensiteten sterk (tilbakevirkningsforbudet=absolutt jf. Krigsforbryter). Det samme gjelder individets frihet og sikkerhet. Dersom det er økonomiske rettigheter eller institusjonelle er det en mellomting.
18
Q
Hva er vilkårene for at tilbakevirkningsforbudet kan behandles?
A
1) Lov
2) Skade/ugunst/ulempe
3) Tilbakevirkende element
4) Årsakssammenheng mellom lov og skade
Inngangsvilkårene er gitt indirekte i Arves trafikkskole!
19
Q
Hva er vilkårene for at lovgivers syn skal tillegges betydelig vekt i domstolskontrollen innenfor områdene institusjonelle og økonomiske bestemmeler?
A
Om det foreligger “rimelig tvil” om loven er i strid med Grl, og lovgiver “klart ha vurdert og bygd på” om loven/vedtaket er i strid med Grl. Da tillegges lovgiver syn betydelig vekt. Om det derimot er “hevet over rimelig tvil” skal ikke lovgivers syn tillegges betydelig vekt. Se Acer II for rettsgrunnlag.
20
Q
Hvilke bestemmelser i Grl er rettsområde økonomiske rettigheter særlig aktuelt?
A
Tilbakevirkningsforbudet (Grl. § 97) og ekspropriasjon (Grl. § 105)
21
Q
Nevn eksempel på en institusjonell bestemmelse.
A
Grl. § 26 og Grl. § 115 (inngåelse av traktater og slutning til internasjonale organisasjoner)
22
Q
Gjelder tilbakevirkningsforbudet kun for lover?
A
Nei, selv om ordlyden peker på dette følger det av sikker tolkning av lovsbegrepet at dette også innebærer vedtak, provisoriske anordninger, kongelige resolusjoner, forskrifter mm.
23
Q
Hvilken lov er særlig relevant i forholdt til om Norge skulle befinne seg i en situasjon hvor konstitusjonell nødrett må anvendes?
A
Beredskapsloven. Den regulerer i første omgangen Kongen (regjeringen) sin adgang i noen situasjoner å overta Stortinget sine funksjoner.
24
Hva er provisoriske anordninger?
I henhold til Grl. § 17 kan Kongen/Regjeringen gi og oppheve anordringer som angår "handel, toll, næringsveier og offentlig regulerer". Disse må ikke stride mot konstitusjonen eller eksisterende lover. De gjelder provisorisk til neste Storting. P.A har virkning og rang som lov. Kongen kan bare gi provisorisk anordning når Stortinget ikke er samlet. Det er ikke noe vilkår om at det foreligger en nødsituasjon. Når Stortinget trer sammen, kan de forkaste en tidligere utferdighet p.a. Denne faller da straks bort.
25
Hva er kongelige resolusjoner?
Kongelige resolusjoner fattes i statsrådsmøter, normalt hver fredag på slottet. I henhold til Grl. § 28 er det saker av spesiell viktighet som skal besluttes ved kongelig resolusjon. I praksis blir alle vedtak som fattes i statsrådet omtalt som kongelige resolusjoner, deriblant nye lover, forvaltningsklager mm. Formelt er kongelige resolusjoner Kongens egne, men reelt er de imidlertid regjeringens, eller den enkelte statsråd. Resolusjonen må kontrasigneres statsministeren (jf. Grl. § 31).
26
Hva er konsekvensene med at domstolene kommer til at en lov er i strid med Grl § 97?
Loven settes til side i det konkrete tilfelle. Loven blir ikke ugyldig som sådan. Dette har sammenheng med at domstolskontrollen er konkret (gjelder for den enkelte sak). Alternativt kan man anerkjenne et forvaltningsvedtak som ugyldig, av den grunn at vedtaket bygger på lovhjemmel i strid med tilbakevirkningsforbudet.
27
Hvilken sammenheng har Grl. § 97 og Grl. § 96 første ledd til hverandre?
Innenfor strafferettens område er tilbakevirkningsforbudet særlig sterk. Dette følger av at domstolenes prøvingsrett på dette området (enkeltmenneskets frihet og sikkerhet) er sterk. Det innebærer at straffehjemmelen må foreligge når lovbruddet blir begått, ettersom ingen kan straffes uten lovhjemmel (Grl. § 96 (1)).
28
Er tilbakevirkningsforbudet absolutt?
Man må tillatte ny lovgivning for å holde tritt med samfunnsutviklingen. Ny lovgivning vil uansett ha et element av tilbakevirkning. Derfor er det bare den "kvalifiserte tilbakevirkningen" som er forbudt (jf. vilkårene).
29
Hvilke 4 formål bygger grunnloven på?
1) Folkesuverenitetsprinsippet, 2) Suverenitetsprinsippet, 3) Maktfordelingsprinsippet og 4) Ideen om menneskerettigheter
30
Hvordan skiller man mellom Grl. § 105 og EMK P1?
Grl. § 105 gjelder hovedsakelig bare tvangsavståelse fra eiendom, mens EMK P-1 også innebærer rådighetsbegrensninger. I både praksis og teori er det lagt til grunn at vern mot rådighetsbegrensninger bare kan skje dersom begrensningene er av typ "ekstraordinær karakter", og da etter en analogi fra Grl. § 105. Se Rt-2004-1092 for rettsgrunnlag. HR har imidlertidig ikke konkludert med at en rådighetsbegrensning er av en slik karakter per dags dato. Terskelen for å anvende Grl. § 105 analogisk må derfor anses som svært høy.
31
Hvordan kan ekspropriasjon (Grl. § 105) og tilbakevirkningsforbudet (Grl. § 97) kobles sammen?
Mens tvangsavståelse av eiendom kan gi grunnlag for full erstatning etter Grl. § 105, kan Grl. § 97 tenkes å gi vern mot rådighetsbegrensninger dersom begrensningene blir pålagt etter man har ervervet eiendomsretten. I det siste har det blitt mer vanlig å bruke EMK P-1-1 enn Grl. § 97 og Grl. § 105.
32
Hvilken metode legges til grunn ved anvendelse av Grl. § 100? Steg 1-5
1. Foreligger det "ytringer som kan være vernet av ytringsfriheten"
2. Er det gjort "inngrep i den formelle eller materielle ytringsfriheten? Husk lovhjemmel
3. Ytterligere vilkår som følger av bestemmelsen?
3. Er inngrepet forsvarlig "holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse"?
4. Er det snakk om "inngrep i formell ytringsfrihet er det listet opp i hvilke tilfeller dette kan gjøres.
33
Hva er "admissibility"-vilkårene til å ta saken til EMD?
Artikkel 35 gir en uttømmende liste. Noen eksempler er: nasjonale rettsmidler må være uttømt, klagen kan ikke være anonym, klagen kan ikke være for lik en annen klage, klageren må ha blitt påført et betydelig tap osv.
34
Hvilke saker kan EMD behandle? Mellom hvem?
Saker som omhandler brudd på konvensjonen (artikkel 32(1)). EMD kan behandle saker mellom stater og mellom stat og individ.
35
Hva er unntakene for brudd på maktforbudet i FN-pakten 2(4)?
Samtykke (DARS artikkel 20)
Selvforsvar (FN-pakten artikkel 51)
Autorisasjon fra sikkerhetsrådet (FN-pakten artikkel 42)
36
Når kan fravikelse av Grunnloven skje?
1) Konstitusjonell nødrett, 2) når Grl. selv åpner opp for det(eks. Grl. § 25 (millitærmakt mot folket), 3) beredskapsloven, smittevernloven, koronaloven, 4) Begrensning av menneskerettigheters rekkevidde, se Maria-dommen
37
Hva er et kabinettspørsmål?
Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer for regjeringens konkrete forslag, eller regjeringen "stiller seg bak" en statsråd.
38
Hva er konsekvensene dersom Stortinget ikke støtter et kabinettspørsmål?
Det er ingen rettsregel at man må gå av ved kabinettspørsmål! Ingen rettsregel med andre ord, men et politisk virkemiddel.
39
Hva var vetostriden? Hva førte den til (3 ting)?
Strid om regjeringen skulle få møteRETT(ikke plikt) i Stortinget. Kongen nektet å signere Grunnlovsendringen. Førte til riksrettssak mot minestriet Selmer, fordi de hadde rådet Kongen til å ikke signere Grl-endringene. Dette førte til 1) parlamentarismens gjennombrudd. Men også 2) møterettens gjennombrudd. Og med møterettens gjennombrudd kom også plikten til å snakke sant (3)opplysningsplikten)). Kongen måtte heller ikke etter dette signere Grunnlovsendringer.
40
Hva er forskjellen mellom 1 og 2 punktum i opplysningsplikten etter Grl. § 82?
1. punktum: "Nødvendige opplysninger". Regjeringen er initativtaker - Stortinget bes ta stilling til noe, eks. lovforslag. I disse sakene foreligger det en skjerpet opplysningsplikt, ettersom Stortinget må gis et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Positive og negative rettsvirkninger. Ikke bli for streng i denne drøftelsen, jf. foreleser!
2. punktum "uriktig eller villedende". Hovedregelen. Opplysninger til Stortinget i plenum. Uriktig= galt/feil. Villedende = skjønnsmessig vurdering basert på hva som er sagt og ikke sagt.
41
Hvor har regjeringen opplysningsplikt?
Stortingssalen og Stortingets organer. F.eks. ikke ovenfor media!
42
Hvorfor er ordlyden i bestemmelsen viktig i forhold til domstolskontrollen?
Ordlyden kan angi hvor inngårende/sterk domstolskontrollen skal være. Hvis det står at "enhver har rett til" skal domstolskontrollen være sterkere! Om det står at "staten skal sikre" disse rettighetene, så svekkes domstolenes prøvingsintensitet. Merk! Gjelder bare 2014-rettighetene.
43
På hvilke måter kan rettigheter begrenses?
1) tolkning (eks. Grl. § 93 "nedverdigende behandling" - det må foreligge et "minimum av alvor),
2) gjennom bestemte vilkår som Grl/EMK legger opp til i ordlyden,
3) begrensning gjennom inngrepsadgangen til relative rettigheter (lov, formål og forholdsmessighet), 4) begrensning gjennom balansering av rettigheter (dersom rettigheter står mot hverandre må det foretas en innskrenkende tolkning. Eks. trosfrihet vs. diskriminering)
44
Hvilke krav stiller EMD til "lov"? F.eks. lovskravet i begrensning av menneskerettighetene eller overført til Grl. § 96 (1)?
Loven må være klar (basis i nasjonal lov), presis (slik at individet skal kunne forutse sin rettsstilling) og tilgjengelig (typ lovdata i norske øyne - alltid oppfylt).
45
Hvor finner man forbudet mot dobbeltstraff?
Er ikke direkte hjemlet i Grunnloven. Men står i EMK tilleggsprotokoll nr. 7 artikkel 4. For å vurdere om det foreligger tilfelle av dobbeltstraff, må 5 kumulative vilkår utarbeidet av HR må være oppfylt. Sakene må dreie seg om straffeforfølgning, de må gjelde det samme straffbare forhold, den første saken må være endelig avgjort, den andre saken må anses som gjentatt forfølgning og sakene må rette seg mot det samme rettssubjekt (Se dok. 16).
46
Hva er Engel-kriteriene?
Kriterier for å bedømme om straff foreligger. Se dok. 16 i merknader til Grl. 96. Engel-kriteriene representerer ikke kumulative vilkår. Det som skal vurderes, er hvorvidt reaksjonen kommer som følge av en straffbar handling, hva formålet med reaksjonen er, hvordan forholdet er karakterisert i nasjonal rett, hva som er bakgrunnen for at reaksjonen er inntatt i lovverket og reaksjonens alvorlighetsgrad
47
Hva er huskelisten for praktikumsoppgave i Grl. § 97?
1. Prøvingsintensiteten etter Grl. § 89
2. Inngangsvilkårene (kan ofte hoppes over da det sjeldent er et problem)
3. Rettsområde (hvilket område befinner vi oss på?)
4. Egentlig/uegentlig tilbakevirkning?
5. Avgjør vurderingsnorm (lurt å skrive "under tvil her"
6. Helhetsvurdering etter vurderingsnorm. Sterke samfunnsmessige hensyn, urimelig/urettferdig, interesseavveining om det er private parter
48
Hvilken rang har provisoriske anordninger i forhold til formell lov gitt av Stortinget?
De har samme rang som formell lov. Men merk at "Kongen" (regjeringen) ikke kan gi provisoriske anordninger som strider med de formelle lovene gitt av Stortinget etter Grl. § 76-79. Anordningene gjelder dessuten bare "provisorisk til neste Storting" i henhold til ordlyden i bestemmelsen Grl. § 17. Stortinget kan derfor oppløse anordningen neste gang de treffes.
49
Hvorfor er det historisk en hjemmel for å kunne gi provisoriske anordninger i Grl? Hvilken praktisk funksjon kan det ha å gi provisoriske anordninger i dag?
Fra 1814, og fram til innføringen av årlige storting i 1869, var Stortinget bare samlet i tre månader hvert tredje år. Det var derfor et behov for at kongen kunne gi visse reglar i mellomtida. I dag er det praktiske behovet for provisoriske lover mindre fordi Stortinget møtes oftere gjennom året. Bruk av § 17 er i dag først og fremst aktuelt når Stortinget har sommerferie og det oppstår akutt behov for å regulere forhold som regjeringa i lov ikke er gitt forskriftskompetanse til å regulere, eller for tiltak som som følge av legalitetsprinsippet i Grunnlova §§ 96 og 113 krev hjemmel i lov. I dag brukes p.a også særlig i forbindelse med å avslutte streiker i forbindelse med arbeidsstreiker.
50
Hvilke to prinsipper er viktig å ha med seg når man skal tolke ytringer? Hvilken dom illustrerer dette?
Forsiktighetsprinsippet og at ytringen må tolkes ut ifra konteksten. Står i Somalia HR-2022-1707-A
51
I forhold til religionsfrihet. Er denne rettigheten relativ eller absolutt?
Frihet for å PRAKTISERE religion er relativ (kan gripes inn i). TANKEFRIHETEN er derimot absolutt! Om det foreligger et inngrep i tankefriheten foreligger det en menneskerettskrenkelse.
52
Hvorfor sier foreleser at man stort sett ikke trenger Grl. § 98 om diskriminering?
Stort sett så "trenger man ikke" denne bestemmelsen, fordi man har diskrimineringsvern i annen lovgivning! Da vil man normalt påberope seg diskrimineringsloven og ikke Grunnloven. Man trenger egentlig bare denne bestemmelsen NÅR MAN HAR BRUK FOR "LEX SUPERIOR EFFEKTEN". Når en av statsmaktene diskriminerer (lovgiver) kommer den til nytte! Hvis det følger av lovgivningen at noe er diskriminerende kan man ikke påberope seg ordinær lov, fordi den har samme "rang" som den loven man mener den strider mot. Da trenger man en lex superior til å trumfe "vanlig lov".
53
Hvorfor kan ikke selskaper påberope seg diskrimineringsvern? Altså hvorfor er det bare "mennesker" (ikke-juridiske personer) som kan påberope seg det?
Skyldes at mellom virksomheter så diskriminerer man i en viss forstand hele tiden. Man inngår f.eks kjøp med noen bedrifter, men unngår å kjøpe av andre bedrifter.
54
Hvorfor har diskrimineringsvernet i EMK artikkel 14 et snevrere anvendelsesområde enn Grl. § 98?
Bestemmelsen er aksessorisk. EMK art. 14 kan ikke komme til anvendelse med mindre en av de andre menneskerettighetene etter EMK også er påberopt.
55
Når HR skal drive domstolskontroll og sammenligne rettsregel mot rettsregel (for å finne ut om den strider mot Grunnloven), hvilket tolkningsprinsipp vil de da legge til grunn?
Er det tvil om hvordan en lovbestemmelse skal forstås, førstvoterende i Kløfta at domstolene i sitt valg har rett og plikt til å anvende loven på den måte som best HARMONERER med grunnloven eller med det prinsipp den enkelte grunnlovsbestemmelse er sprunget ut av.
56
Hvilken tredeling av prøvingsintensiteten følger det Kløfta-dommen?
Institusjonelle bestemmelser=domstolene respekterer Stortingets syn i vid utstrekning (NB: moderasjon i Acer 2023, selv om dette gjaldt en institusjonell bestemmelse). Økonomiske rettigheter=en mellomstilling. Enkeltindividets frihet og sikkerhet=sterk intensitet.
57
Hva er rettsregelen for prøvingsintensiteten for økonomiske rettigheter (rettigheter i "mellomstilling" og Grl. § 26)?
Dersom det foreligger "rimelig tvil" om loven er i strid med Grl og Stortinget "klart har vurdert og bygd på at loven ikke kommer i strid med Grl" tillegges Stortingets egne vurderinger betydelig vekt. Er det derimot "hevet over rimelig tvil" må loven vike.
58
Hva er domstolskontroll? Hvilke alternativer er utfallet av kontrollen?
Grunnlovfestet regel i § 89 som handler om at HR har plikt og rett til å ta stilling om lover er i overensstemmelse med Grl. Man prøver rettsregel mot rettsregel. Enten kan man 1) harmonisere reglene gjennom tolkning eller 2) konstatere motstrid og la den trinnhøye regel gå foran
59
Hva kan være et argument for at en bestemmelse i mindre grad skal tolkes dynamisk?
Dersom ordlyden er klar, da kan dette danne en begrensning for utviklende "dynamisk" fortolkning, jf. Dobbeltstraff II og EMD.
60
Hvilke tolkningsprinsipper legges til grunn ved tolkningen av EMD?
VCLT artikkel 31 (god tro, etter dens ordlyd, kontekst, formål & hensikt). Målet er å komme frem til partenes felles intensjoner. I tillegg fremheves det av EMD at konvensjonen i tillegg skal tolkes dynamisk (Tyrer blant annet) og effektivt (Airey)
61
Hva er effektivitetsprinsippet?
EMD henviser at effektivitetsprinsippet må legges til grunn ved tolkingen av EMK. For å sikre rettighetene best mulig må de være "praktiske og effektive", ikke bare teoretiske (Airey)
62
Hva menes med dynamisk tolkning?
EMD henviser at dynamisk tolkning må legges til grunn ved tolkingen av EMK. Konvensjonen et "living instrument" som må tolkes i lys av samfunnsforholdene (Tyrer, jf. Bøhler). 3 begrunnelser for dynamisk tolkning: endret teknologi (Autronic mot sveits), endrede verdioppfatninger (Tyrer) og Overvåkningsorganers ønske om rettsutvikling)
63
Hva sier Bøhler-dommen i forbindelse med tolkningen av EMD?
"Selv om norske domstoler ved anvendelsen av EMK skal benytte de samme tolkningsprinsippene som EMD, er det EMD som i første rekke har til oppgave å utvikle konvensjonen. Norske domstoler må forholde seg til konvensjonsteksten, alminnelige formålsbetraktninger og konvensjonsorganenes avgjørelser" (Rt. 2000 s. 996 Bøhler)
64
Hva er grensene for delegasjon?
Delegasjon er tillatt i den grad det ikk er forbudt etter konstitusjonen (jf. Hvalolje)
65
Etter Grl. § 26 (2) kan en myndighetsoverføring skje dersom den er "lite inngripende". Kritiser denne rettsregelen utledet av Acer II.
Det samsvarer ikke med ordlyden i bestemmelsen (traktat av "særlig stor viktighet"), men har blitt utviklet gjennom konstitusjonell praksis. Det kan også føre til en kumulasjonseffekt, hvor flere "lite inngripende" overføringer til sammen vil utgjøre en total myndighetsoverføring som ville krevd et kvalifisert flertall.
66
Kan Stortinget blande seg inn i de kgl. prerogativene?
I utgangspunktet nei. Stortinget kan kun frata den utøvende makt disse prerogativene ved å endre Grl. Men! Dette kan variere ut ifra den enkelte bestemmelse. I Liturgi-dommen sier de at det er "uklart og omtvistet" om Stortinget innenfor de kongelige prerogativer kan gi regler om utøvingen av myndigheten når dette ikke er direkte hjemlet i Grl.
67
Hva er kgl. prerogativer? Kom med eksempelr
Kongelige prerogativer er oppgaver den utøvende makt (Kongen) er tilordnet etter Grunnloven. Eks. er benåde forbrytere (§ 20), velge statsråder (§ 12) og kreve inn skatter (§ 18)
68
Hva er hensikten med statsråd (§ 28)? To formål/hensikter
1) Viktige avgjørelser (embetsutnevnelser og andre viktige saker) tas et sted der hele statsrådet står bak avgjørelsen. Dette har sammenheng med at de etter § 30 plikter å si sin mening i statsrådet og om noe strider mot Grl. 2) I statsråd registreres det protokoller (§ 30), som gjør at Stortinget får innsynsrett i hva som vedtas.
69
Hva er vilkårene for konstitusjonell nødrett? Og hjemmelen?
Det er ingen derogasjonshjemmel i Grl, men det er konstitusjonell sedvanerett. Det må foreligge en "alvorlig nødssituasjon" som "truer vitale samfunnsinteresser". Se Dok. nr. 16. EMK artikkel 15 gir hjemmel for derogasjon fra rettighetene i konvensjonen (ikke generelle rettigheter i Grl!). Det følger videre av uttrykket «nødsituasjon» at situasjonen må ha karakter av noe midlertidig. Er ordningen ment å være permanent, må Grunnloven i stedet endres i tråd med § 121
70
Hva er et kabinettspørsmål? Hva skjer dersom regjeringen ikke får medhold i sitt kabinettspørsmål?
Et politisk pressmiddel. Spørsmålet er ikke regulert i Grl eller norsk lov, og regjeringen er således ikke bundet til å gå av. Regjeringen kan derfor velge å fortsatt bli sittende i etterkant av et kabinettspørsmål. Det har ikke skjedd at en regjering har valgt å fortsette etter å ha lidd slikt nederlag.
Den politiske realiteten er nok derfor at Regjeringen må søke avskjed.
71
Hva er forskjellen på positiv og negativ parlamentarisme?
Positiv parlamentarisme innebærer at nasjonalforsamlingen aktivt må
støtte regjeringens tiltredelse. Negativ parlamentarisme innebærer at regjeringen sitter med mindre
nasjonalforsamlingen aktivt gir formell uttrykk for mistillit. Norge har negativ parlamentarisme.
72
Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme er et styresett hvor regjeringen er tålt av
nasjonalforsamlingen. Det er ikke ensbetydende med demokrati: parlamentarisme krever ikke at
nasjonalforsamlingen er valgt av folket, og det finnes på den annen side demokratiske styreformer uten
parlamentarisme.
73
Hva er det rettslige grunnlaget for parlamentarisme?
Grl. § 15
74
Hva er mest antagelig å skje dersom det stilles et mistillitsforslag mot statsministeren?
Hele regjeringen må gå av.
75
Hva er konsekvensen av å ikke søke mistillit hos Kongen etter en statsråd har blitt felt av et mistillitsforslag?
Riksrett, jf. Grl. § 86.
76
Har det skjedd at en regjering i Norge har måtte gått av etter mistillitsvotum?
I Norge har det skjedd to ganger at en regjering har måttet søke avskjed
etter mistillitsvotum. Det gjaldt regjeringen Hornsrud i 1928 (etter sin tiltredelseserklæring) og regjeringen Gerhardsen i 1963 (etter Kings Bay-ulykken).
77
Grl. § 12 sier at "Kongen" kan velge medlemmer av statsrådet. Bestemmer han egentlig dette på egen hånd?
Bestemmelsen må leses i sammenheng med Grl. § 21 og 28. Utnevnelsen må skje i "statsråd", slik at Kongen ikke tar avgjørelsen på egen hånd.
78
Hvorfor mener Benedikte at det forelå brudd på konvensjonen da Skoghøy fikk tildelt sluttpakke for å gå av som HR-dommer?
Etter Grl. § 22 (2) kan ikke "andre embetsmenn" bare avsettes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene med dom.
79
I forbindelse med tiltredelse og avsettelse av statsråder etter § 21 og 22, hva må til rent formelt for at disse avgjørelsene skal gis rettsvirkning?
Kontrasignatur jf. Grl. § 31
80
For at en avgjørelse i statsråd skal gis virkning, hva må det gjøres rent formelt?
Avgjørelsen må kontrasigneres av Kongen og statsministeren (evt. noen andre jf. andre punktum) i henhold til Grl. § 31
81
Hva kan være problematisk i henhold til å tolke bestemmelsen i Grl. § 88 (HR dømmer i siste instans) bokstavelig?
Dersom en sak ikke kunne blitt tatt inn til EMD for eksempel, med påstanden om at Grl. § 88 og lex superior-prinsippet medfører at saken ikke kan tas videre, vil kunne stride med Norges forpliktelser etter kapittel E (menneskerettigheter) i Grl. Bestemmelsen må derfor ikke tolkes bokstavelig, slik at man er gitt tilgang til internasjonale domstoler til tross for ordlyden.
82
Nevn hensyn som taler MOT å drive domstolskontroll
I sin essens udemokratisk (Benedikte).
- Høyesterett som «kjepp med vilje kastet inn i demokratiet hjul» ved å drive domstolskontroll.
- Politiske valg skal ikke fattes av domstoler, men av de folkevalgte.
- Velgerne burde kontrollere parlamentet, ikke et dommerembetet.
83
Hvilke bestemmelser kan domstolene ikke prøve?
Politiske programerklæringer.
84
Hva menes med at domstolskontrollen er konkret og ikke abstrakt?
Domstolene kan kun prøve spørsmålet i den saken som reises for domstolene. At domstolskontrollen er konkret begrenser trolig antall
grunnlovsspørsmål som behandles av domstolene.
85
Kan domstolene prøve form og innhold?
Det korte svaret er ja. De kan prøve om det foreligger personell kompetansemangel (for få til side da loven ble laget f.eks) og prossessuell kompetansemangel (for få dager mellom lovforslag f.eks.) Når det gjelder innhold, er det mer komplisert. Domstolene kan ikke prøve hensiktsmessighet - det er politisk. De må prøve rettsregel mot rettsregel - ikke ordlyd mot ordlyd.
86
Nevn hensyn som taler FOR å drive domstolskontroll
- Domstolene kontrollerer bare hva de folkevalgte har bestemt (gjennom lov og Grl). Det er de folkevalgte som kan endre Grl om dette er noe problem.
- Rettighetene i Grl. blir en realitet.
- Maktfordeling - Stortinget kan kontrollere beslutninger tatt av utøvende makt. Hindrer derfor maktmisbruk.
87
Hva er forskjellen mellom "vanlige rettigheter" og Grl-rettigheter?
"Vanlige rettigheter" er rettigheter som kan fjernes etter Grl. § 76 ved alminnelig flertall. Grl-rettigheter kan derimot ikke fjernes ved alminnelig flertall, ettersom det medfører en endring av Grl. Det er derimot et spørsmål om en Grl-rettighet kan fjernes ved Grl-endring etter Grl. § 121, da dette kan endre Grl. "ånd og prinsipper".
Videre skiller Grl-rettigheter fra vanlige rettigheter ved at de utgjør grenser for statsmaktens utøvelse av myndighet.
88
Har juridiske personer rettigheter i Grl. og i de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene?
Med "juridiske personer" menes selskaper, stiftelser organisasjoner etc. Består ikke av "kjøtt og blod". Selv om Grl. og menneskerettskonvensjoner i første omgang tar sikte på å verne enkeltindivider, åpner EMK i noen tilfeller opp for at rettighetene kan påberopes av juridiske personer. Eks "victim" i EMK artikkel 34 kan tolkes til å være juridiske personer. I norsk rett er det på det rene at juridiske personer kan nyte godt av lovskravet i § 96, ytringsfriheten i § 100 og ekspropriasjonsvernet i § 105.
89
Hva sier EMD om abort?
Det er opp til statene å bestemme når retten til liv inntreffer. Ved vurderingen av om et forbud mot abort er i strid nødvendig i et demokratisk samfunn, må statene innrømmes en vid skjønnsmargin (Dok.nr.16 s. 104). I storkammerets dom 16. desember 2010 i saken A, B og C v. Irland uttalte EMD at et forbud mot å få gjennomført abort er et inngrep i morens rett til privatliv etter artikkel 8. Samtidig må det gjøres en konkret vurdering av om inngrepet er "nødvendig i et demokratisk samfunn".
90
Hva er forskjellen på direkte og indirekte diskriminering? Grl. § 98 og EMK art. 14
Direkte diskriminering forekommer når en person behandles dårligere enn en annen i samme situasjon, uten at det foreligger saklig grunn for dette. Indirekte diskriminering foreligger når en regel eller praksis tilsynelatende er nøytral, men har en virkning som innebærer reell forskjellsbehandling
91
Hvorfor bruker ikke Grl. bestemmelsen om diskriminering (§ 98) ordet "diskriminering" i lovteksten, men heller "usaklig forskjellsbehandling"?
Mindretallet fant det uheldig å bruke et så sterkt negativt ladet uttrykk i en lovtekst som også vil fange opp forhold som, etter deres syn, ligger fjernt fra det folk flest vil finne naturlig å karakterisere som diskriminering, jf. Dok 16 s. 149.
92
Innenfor religionsfrihet, hvilke rettigheter er absolutte og hvilke kan gripes inn i (EMK art. 9 og Grl. § 16)?
Artikkel 9 nr. 2 gir, på visse vilkår, statene adgang til å gripe inn i religions- eller livssynsutøvelsen. Det gjøres altså et skille mellom friheten til å ha en religion eller et livssyn (tankefrihet)– som det ikke kan gripes inn i – og friheten til å gjennomføre religiøse eller livssynsmotiverte handlinger. Slike kan begrenses ved lov såfremt dette skjer av hensyn til den offentlige sikkerhet eller orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres fri- og rettigheter.
93
Finnes det noen konvensjonsforpliktelser som Norge er forpliktet til som direkte gjelder rettigheter til miljø? Altså lovparalleller til Grl. § 112?
Nei. Står i forarbeidene.
94
Vil det at kommunens ansatte må bytte kontorer fordi rådhuset skal pusses opp være i strid med Grl. § 113 (legalitetsprinsippet). "Myndighetenes inngrep ovenfor individet må ha hjemmel i lov"
Nei. For at man kan tale om et "inngrep", må det foreligge kvalifiserte forhold som rammer den enkelte, for eksempel avslag på byggesøknad, hvilken søknad barnet skal gå på, forbud mot beiterett osv. Dok. 16. s. 247.
95
Hva er et eksempel på en gjensidig mulitlateral traktat og en kollektiv multilateral traktat?
Med gjensidig menes det at forpliktelsene gjelder ovenfor hver enkelt stat. Eks. VCDR. Med kollektiv menes det at alle traktatpartene kan anses å ha en rettslig interesse i hvert brudd. Eks. Folkemordkonvensjonen.
96
Hva er forskjellen på retorsjon og mottiltak?
Utgangspunktet i folkeretten er at alt som ikke er forbudt er tillatt. Slike tiltak kalles "retorsjon", og er ofte enda nyttigere enn mottiltak. Eksempler kan være å utvise diplomater, avslutte økonomiske samarbeid mm. En forutsetning for å gjøre mottiltak er derimot at det må foreligge et folkerettsbrudd. Retorsjon kan brukes uten at det foreligger noen forutgående folkerettsbrudd.
97
Hva er den praktiske konsekvensen ved at ting må vedtas i statsråd?
Kompetansen kan ikke delegeres til underliggende forvaltning eller departement
98
Hva er konsekvensen av at en sak som burde vært vedtatt i statsråd ikke har blitt det?
Delegering av kompetanse i strid med Grunnlova § 28 vil være en personellkompetansemangel som etter omstendighetene kan gjøre et vedtak fra det underordna organet ugyldig
