Exfac04

Question 1

Hvilke typer finnes av pliktnormer?

Answer 1

Tilstedeværelse av plikt (forbud og påbud) og fravær av plikt (tillatelse og fritak)

Question 2

Hvilke to krav stilles til argumenter? Hvordan avgjører man om det er et godt argument utifra de to kravene?

Answer 2

Relevans og holdbarhet. Dersom argumentet skårer høyt på både holdbarhet og relevans, er det samlet sett et meget tungtveiende argument! Dette taler for å vektlegge argumentet.

Question 3

Hvilke krav stilles det til (normative) definisjoner?

Answer 3

Anvendelig, den må treffe riktig og være avgrensende.

Question 4

Hva er syntaks og semantikk?

Answer 4

Syntaks er læren om språkets grammatiske struktur. Semantikk er vitenskapen om hva ordene betyr - meningen bak ordene.

Question 5

Hvordan kan Ogdens trekant (Uttrykk-betydning-virkelighet) brukes til å forklare vaghet og flertydighet?

Answer 5

Vaghet = Sammenhengen mellom betydning og virkelighet. Flertydighet = Sammenhengen mellom uttrykket og betydningen.

Question 6

Hva menes med et utsagns modalitet?

Answer 6

Med et utsagns «modalitet» skal vi forstå hvorvidt utsagnet er deskriptivt eller normativt, og forsåvidt det er normativt, hvorvidt det er et pliktutsagn, et kompetanseutsagn eller noe annet.

Question 7

Hva menes med et utsagns saksinnhold?

Answer 7

Med et utsagns «saksinnhold» skal vi forstå de trekk ved virkeligheten som utsagnet refererer til. Når formålet er å analysere normative utsagn, er det fruktbart å dele disse trekk inn i tre hovedgrupper: personen som det normative utsagnet retter seg til,
situasjonen, og handlingen.

Question 8

Hvilke tre kriterier for kompetansenormer er det?

Answer 8

Personelle, innholdsmessige og situasjonelle

Question 9

Innenfor pliktnormer, hva er heteronom og autonom kompetanse?

Answer 9

Autonom kompetanse fastsetter normer som gjelder ovenfor andre, mens heteronom kompetanse fastsetter normer for seg selv.

Question 10

Hva er forskjellen på en pliktnorm og en kompetansenorm?

Answer 10

Kompetansenormer kan endre gjeldende rett, pliktnormer regulerer gjeldende rett.

Question 11

Hva er en kvalifikasjonsnorm? Kom med et eksempel fra loven.

Answer 11

Kvalifikasjonsnormer er ord/uttrykk styrt av hvilken KATEGORI et term/uttrykk hører til. Alle normer kan, i større eller mindre grad, sies å betegne hva som faller innenfor en rettslig kategori. Man sier derfor at samtlige normer har et kvalifikasjonsaspekt ved seg. Det er en løpende definitorisk aktivitet - det fører til at retten utvikler seg. Eksempel på dette legaldefinisjoner. Et eksempel på dette er fkjl. § 1 (3) og begrepet “forbruker”. Det kvalifiserende aspektet her er «fysisk person som handler ikke hovedsakelig i næringsvirksomhet» (vilkår), og «forbruker» er KATEGORIEN det faller inn under.

Question 12

Hvilke tre hovedgrupper av normer har vi?

Answer 12

Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer

Question 13

Hva er en norm?

Answer 13

Kort sagt: Det som regulerer/påvirker vår atferd. Mer nerd: En norm er et normativt utsagn (meningskomponenten/det abstrakte) med en viss tilknytning til menneskers liv (virkelighetskomponenten). Retten er et eksempel på et normativt systen, fordi det bidrar til å regulere våre liv gjennom sammensetning av ulike normer.

Question 14

Hva kan være reaksjoner på normer?

Answer 14

Sanksjoner

Question 15

Hva menes med formelle og uformelle sanksjoner?

Answer 15

Formelle: straff, erstatning
Uformelle: Andre menneskers ris eller ros

Question 16

Hva skiller rettsnormer fra “vanlige normer”(f.eks. moralnormer, religiøse normer, skikk og bruk mm.)?

Answer 16

Rettsnormer kan sanksjoneres med formelle(!) sanksjoner

Question 17

Hvilke to eksempler kan trekkes frem som illustrerer de ulike pliktmodalitetene?

Answer 17

1) ByggeTILLATELSE, byggeFORBUD
2) Millitærtjeneste (PÅBUD og FRITAKELSE)

Question 18

Hvorfor er Grl. § 75a (Stortinget kan gi lover) et eksempel på heteronom og autonom kompetanse? Gir dette større legitimitet?

Answer 18

Det er “heteronom kompetanse” ettersom Stortinget fastsetter normer/lover som gjelder for andre. Det kan også oppfattes som en “autonom kompetanse” ettersom folket gjennom de folkevalgte fastsetter normer som gjelder for seg selv. Dette gir større legitimitet ettersom den heteronome kompetansen er forankret i den autonome kompetansen.

Question 19

Hva ligger det i at pliktnormer er regulative, mens kompetansenormer er konstitutive?

Answer 19

Pliktnormer er “regulative” fordi de har som formål å regulere atferd. De regulerer eksisterende handlingsmuligheter/normer. Kompetansenormer kalles “konstitutive” fordi de skaper eller konstituerer bestemte rettighet. De gir personer eller institusjoner evnen til å etablere, endre eller oppheve rettigheter og plikter.

Question 20

Hva er et koblingsord? Gi et eksempel på et koblingsord

Answer 20

Koblingsord er ord som formidler forbindelsen mellom rettsfakta og kumulative rettsfølger. “Eiendomsrett” er et eksempel.

Question 21

Hvorfor er koblingsord hensiktsmessige? Hvilken type normkategori er dette sentralt innenfor?

Answer 21

Den som skal fastsette et regelkompleks (eks. skrive hevdsloven) kan nøye seg med langt færre setninger enn hvis man ikke hadde koblingsord. Koblingsord er relevant for kvalifikasjonsnormer.

Question 22

Hvilke av disse begrepene er en konnotasjon og denotasjon?
A: Orkan: Vind med styrke over 32,7 m/s
B: Opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet

Answer 22

A: Denotasjon: Angir hvilke enkelttilfelle eller typetilfelle som faller inn under begrepet.
B: Konnotajson: Angir begrepets generelle kriterier.

Question 23

Hvilke to elementer består vårt normative språk av?

Answer 23

Normer og verdier

Question 24

Hva er forskjellen på normer og verdier?

Answer 24

1) Sorteringen. Normer er todelende - enten foreligger det en norm eller ikke. Verdier er graduelle - de kan oppfylles delvis eller gradvis. Det er et videre skille mellom 2) rekkevidden. Normer har en nedre normativ grense med realistiske forventninger. Verdier kan ha svært høye krav til handlemåte, og kan i tilfeller oppleves som et uoppnåelig ideal. 3) Kompetanse. Hvem som helst kan gjøre en verdivurdering - krever ikke kompetanse. For å vurdere normer kreves det kompetanse.

Question 25

Gi et konkret eksempel på en bestemmelse i loven som illustrerer en avveiningsnorm og retningslinjer.

Answer 25

Grannelova § 2. Her må man gjøre en avveining av vilkårene “uturvande” og “urimeleg”. Retningslinjer følger av de videre leddene.

Question 26

Finnes det normer som er fri for avveininger?

Answer 26

Nei. Selv en formulering som “menn over 18 år plikter å gjøre militærtjeneste” kan problematiseres! F.eks. kan spørsmål om kjønnsskifte i forhold til ordet “menn” i loven problematiseres. Og man kan stille spørsmål hva som menes med “militærtjeneste” - altså tjenestens art.

Question 27

Hva menes med “retningslinjer” i forhold til avveiningsnormer? Kom med et eksempel på en bestemmelse i loven på dette.

Answer 27

Angir hva som er relevante og irrelevante argumenter ved avveiningen. Et eksempel på dette er Gl. § 2.

Question 28

Hvorfor kan ordlyden i Grl. § 97 om tilbakevirkningsforbudet tolkes som en avveiningsnorm?

Answer 28

All ny lovgivning rokker ved etablerte rettsposisjoner og har derfor tilbakevirkende virkning. Det er kun den URETTFERDIGE tilbakevirkningen som rammes. Derfor må lovgiver avveie hvilke lover som Grl. § 97 skal verne mot og ikke.

Question 29

Hvorfor er enhver kompetanse kombinert med en pliktmodalitet? Kom med et eksempel fra loven.

Answer 29

Kompetansen kan uttrykke en plikt eller frihet som den som har kompetanse har. Dette uttrykkes i loven som «kan» eller «skal».
F.eks. i Alkoholloven § 3-2 står det at «Det ‘kan’ settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler». Her uttrykker det både en kompetanse og en frihet gjennom ‘kan’.

Question 30

Hva menes med en eksplisitt og implisitt avveiningsnorm? Kom med eksempler på hver av kategoriene.

Answer 30

Avveiningsnormer kan være enten eksplisitte eller implisitte. Eksplisitt betyr at det følger av ordlyden at man skal gjøre en avveining, mens implisitt betyr at det ikke følger direkte av ordlyden. Eksempel på en eksplisitt avveiningsnorm er gl. § 2 med «uturvande» eller «urimeleg». Eksempel på en implisitt avveiningsnorm er Grl. § 97 med tilbakevirkningsforbudet.

Question 31

Hva er akademisk kritikk? Hva kjennetegner akademisk kritikk?

Answer 31

Akademisk kritikk konfronterer bestemte oppfatninger om hva som er sant og riktig med offentlige undersøkelser som er etterprøve. Kjennetegnes av nettopp etterprøvbarhet - andre kan i prinsippet gjennomføre den samme kritikken.

Question 32

Hvordan skiller man mellom intern og ekstern kritikk av retten?

Answer 32

Intern kritikk bruker juridisk metode som argumenter. Slik kritikk kan argumentere for hvilke rettskildefaktorer som er rettslige relevante og hvilken vekt de skal ha ved rettsspørsmålet. Ekstern kritikk er kritikk som er akademisk holdbar (“etterprøvbar”), men som IKKE anvender juridisk metode. Man finner sin begrunnelse i kritikken i noe utenfor retten selv – uavhenig av jusen.

Question 33

På hvilke måter kan man kritisere retten?

Answer 33

Gjennom 1) intern kritikk eller 2) ekstern kritikk.

Question 34

Hvilke tre sentrale argumentasjonsformer finnes det innenfor det juridiske feltet?

Answer 34

1) Rettsdogmatisk argumentasjon, 2) Rettspolitisk argumentasjon og 3) Faktumsargumentasjon

Question 35

Hva er rettsdogmatisk argumentasjon? Hvilke negative konsekvenser har denne formen for argumentasjon?

Answer 35

Et standpunkt om hva en rettsregel generelt går ut på (de lege feranda), eller om et gitt faktum faller inn under en bestemt rettsregel. Argumentasjonen benytter seg av rettskildene. Kritikk: I den rettsdogmatiske argumentasjonen underlegger man seg systemet. Det kan stilles spørsmål ved hvor dogmatisk (svart/hvitt) rettssystemet er, eller om vi jurister har mulighet til å være med å bestemme hva gjeldende rett er (“farge retten”)

Question 36

Hva er rettspolitisk argumentasjon? Hvilke negative konsekvenser har denne formen for argumentasjon?

Answer 36

Argumentasjon for et rettspolitisk standpunkt, det vil si standpunkt om hvordan retten bør være, i motsetning til et standpunkt om hvordan retten er (de lege feranda). Rettskildelæren inkluderer ikke rettspolitisk argumentasjon. Kritikk: Rettspolitisk argumentasjon “ødelegger” rettens klarhet og dermed forutsigbarheten.

Question 37

Hva er faktumsargumentasjon?

Answer 37

Argumentasjon med bevis for et bestemt svar på et faktumsspørsmål, med andre ord et spørsmål om hva som er de faktiske forhold i en sak. Er alltid deskriptiv.

Question 38

Hvilken rolle spiller kravet om “holdbarhet” i argumentasjon?

Answer 38

Når det gjelder holdbarhet, er argumentet holdbart i den grad det er klart at argumentet er riktig i seg selv (direkte forbindelse mellom påstanden og argumentet). Holdbarhet er et gradsbegrep, man kan ikke si at noe er/ikke er holdbart. Man snakker heller om at noe er mer eller mindre holdbart. Eksempel på et holdbarhetsargument kan være «C er et pålitelig vitne og var sammen med A på et annet sted da B ble drept»

Question 39

Hvilken rolle spiller kravet om “relevans” i argumentasjon?

Answer 39

Relevans er det andre kravet. Man må vurdere relevansen i lys av det argumentet er knyttet til (det er ikke direkte knyttet til standpunktet, men er mer et «støtteargument» for f.eks. holdbarhetsargumentet). Her må man se på om argumentet er aktuelt i konteksten og vil gjøre en forskjell. Argumentet «A drepte ikke B ettersom A er rørlegger» kan lett tilsidesettes gjennom et relevansargument ettersom det ikke er relevant for konteksten.

Question 40

Hvilke argumenttyper har vi?

Answer 40

Standpunktargument, holdbarhetsargument og relevansargument

Question 41

Hva er rettens nøkkelrolle?

Answer 41

Sikre enkeltmenneskets frihet, likhet og menneskeverd

Question 42

Hva er rettens fem sentrale funksjoner?

Answer 42

Atferdsregulering, konfliktsløsning, fastsetting og organisering av rettslig kompetanse, rettighetsforankring og verdimarkering

Question 43

Hva er rettens grunnprinsipper?

Answer 43

1) Staten er bundet av rettsreglene på samme måte som borgerne, 2) Folkesuverenitet, 3) Maktfordeling, 4) Respekt for grunnleggende rettigheter

Question 44

Hvilke tre normative teorier skal vi kunne grunntrekk om fra pensum?

Answer 44

Skandinavisk rettsrealisme, utilitarisme og kantiansk rettsfilosofio

Question 44

Hva betyr kognitivisme og nonkognitivisme? Nevn eksempler på normative teorier innenfor dette.

Answer 44

Kognitivisme mener vi har praktisk fornuft. Eks. utilitarisme og kantiansk rettsfilosofi. Mens non-kognitivisme mener vi ikke har det. Eks. skandinavisk rettsrealisme.

Question 45

Hva kjennetegnes skandinavisk rettsrealisme av?

Answer 45

Det er non-kognitivistisk. Normative vurderinger er kun uttrykk for emosjoner, og vil ikke kunne knyttes til noen reelle kritierier. De vil kun være uttrykk for hva noen mener situasjonen BØR være, og dette kan ikke brukes til å fastsette hvordan situasjonen ER. Det finnes ingen normative kriterier for retten, og retten følger derfor av flertallets vilje.

Question 45

Hva kjennetegnes normative teorier av?

Answer 45

Om det foreligger noe iboende praktisk fornuft/eller ikke hos mennesker. Kognitivisme mener vi har praktisk fornuft. Mens non-kognitivisme mener vi ikke har det.

Question 46

Hva kjennetegner utilitarisme? Hvilke to retninger finnes innenfor denne teorien?

Answer 46

Handler om å handle slik at man maksimere lykke/nytelse for flest mulig (lykkemaksimeringsprinsippet). Fokuset her er på hvilke konsekvenser en handling vil ha, og for å vurdere dette må man benytte seg av den praktiske fornuften. Vi skiller mellom kvantitativ og kvalitativ utilitarisme.

Question 47

Kritiser utilitarismen

Answer 47

1) Sammenligningsproblemet: Vanskelig å sammenligne svært komplekse valg av goder og byrder der det er uklart hva utfallet blir. 2) Begrunnelsesproblemet: Teorien kan ikke bedømme i seg selv hvorfor vi skal akseptere nytteprinsippet, og hvorfor vi skal handle slik. 3) Vern mot minoriteter. F.eks. kan det krenke grunnleggende rettigheter.

Question 48

Hva kjennetegner kantiansk rettsfilosofi?

Answer 48

Man skal kun handle slik som om din handlemåte ville bli gjort til universell lov som alle kunne/må handle etter (=det kategoriske imperativ/moralloven). Teorien løser utilitarismens begrunnelsesproblem ved at enhver med praktisk fornuft ifølge Kant vil komme frem til moralloven og begrunnes i den praktiske fornuft.

Question 49

Er skillet mellom intern og ekstern kritikk opplagt?

Answer 49

Nei. Et eksempel på dette er reelle hensyn - som kan være begge. Kan være fordi jurister ikke ønsker å være filosofer (ekstern kritikk), men heller “maktens tjenere” (intern kritikk). Dårlige jurister = “maktens tjenere”

Question 50

Hva er positivt med retningslinjer til avveiningsnormene?

Answer 50

Styrker forutberegneligheten. Retningslinjer sikrer at det ikke bare blir “synsing”, f.eks. i bedømmelsen av “urimeleg” i gl. § 2 kunne det blitt vanskelig å forutsi hva som ligger i ordyden isolert sett.