Infeksjon Storfe (terapianbefalingen) Flashcards
Hva er vanligste mastittbakterier i Norge?
Staphylococcus aureus (28 %),
Streptococcus dysgalactiae (10 %),
Streptococcus uberis (7 %),
Trueperella pyogenes (8 %),
koagulase negative stafylokokker (KNS) (5 %) og Streptococcus agalactiae (<1 %).
20 % av isolatene var koliforme bakterier og
0,7 % av isolatene var penicillinresistente S. aureus (Østerås, 2021)
Hva er de vanligste subkliniske mastittbakteriene?
S. aureus,
KNS
Streptokokker (Reksen et al., 2007).
Hvilke helsekortkoder er det for mastitt og hvordan defineres de ulike?
Mastitt, klinisk, alvorlig og moderat (helsekortkode 303)
* betennelsestegn
* allmennpåkjent
* forandring i melk
Mastitt, klinisk, mild (helsekortkode 304)
* Unormal melk og/eller kronisk jurforandring
* Fravær av betennelsestegn og allmennpåkjenning
Mastitt, subklinisk (helsekortkode 305)
* diagnostisk test kreves for å påvise ( California Mastitis Test (CMT), kukontrollprøve ol)
Behandling ved avsining (helsekortkode 310)
En behandling på grunnlag av speneprøver eller celletallsundersøkelser o.l. som igangsettes i forbindelse med avsining
Hvordan behandles Mastitt, klinisk, alvorlig og moderat (helsekortkode 303)?
Mest sannsynlig gram + bakterie, behandling kan begynne før prøvesvar foreligger.
Ved alvorlig klinisk mastitt gis en innledende intramuskulær injeksjon benzylpenicillinprokain i tillegg til intramammarier. MIC for aktuelle penicillinfølsomme bakterier i Norge tilsier at 20 000-30 000 IE per kg er passende dosering. Det skal gis tilstrekkelig høy dose. Som oppfølgende behandling gis benzylpenicillinprokain intramammært i ytterligere 3-4 dager.
Utmelking og smertebehandling i tillegg.
Hvis penicillinresistent: utrangering hensiktsmessig. Kan behandle med amoksicillin + klauvulansyre intrammammært og trimsulfa systemisk.
Støtteterapi som væskebehandling, smertebehandling og utmelking ved gramnegative (E.coli og Klebsiella).
Hvordan behandles Mastitt, klinisk, mild (helsekortkode 304)?
Avvent behandling til dyrkningssvar foreligger.
- S.aureus: dårlig prognose
- Str. dysgalactica: behandle i laktasjon med benzylprokainpenicillin. Målretta kontroll i besetning
- KNS: evt miljøtiltak. IKKE ab.
- Str. agalactiae: planmessig kartlegging og bekjempelse i besetning.
Bekjemp som del av besetningsplan i sintid
Utranger ku dersom:
* kroniske kliniske symptomer (atrofi, fibrose, nedsatt produksjon)
* høye celletall over lengre tid (>600 000 celler/mL i gjennomsnitt over tre målinger).
Hvordan behandles Mastitt, subklinisk (helsekortkode 305)?
- Str. dysgalactica: behandle i laktasjon med benzylprokainpenicillin. Målretta kontroll i besetning
- Str. agalactiae: planmessig kartlegging og bekjempelse i besetning.
Korrigere årsaksfaktorer (hygiene, avl osv)
Ved økt celletall på enkeltkjertler kan bortsetting av disse vurderes.
Hvordan er anbefalingen for sintidsbehandling?
Basert på bakteriologisk undersøkelse utført så nærme sintidsbehandling som mulig.
Utrangering pga dårlig prognose:
* Kroniske kliniske forandringer
* celletall > 500 000 per mL ved flere målinger før avsining.
Ab. behandling:
* S.aureus, Str. dysgalctiae, Str. agalactiae, Str.uberis:
* Helst rent penicillinpreparat.
* Kun kombopreparat tilgjengelig: Benetaminpenicillin + penetamathydrojodid + framecytinsulfat eller klokacillinbenzatin.
* behandle alle kjertler
* bør følges opp med melkeprøve neste laktasjon mtp resistens.
Når bør en vurdere å sette bort en lakterende kjertel hos ku?
Bortsetting av kjertel:
* Kroniske kliniske forandringer på enkeltkjertel
* Kjertler med vedvarende høyt celletall
* Akutt, alvorlig speneskade. (ab kan også være aktuelt i denne situasjonen)
Hvordan bør tilbakeholdt etterbyrd behandles?
Kan ta 7-10 dager dersom kua ikke har kvittet seg med den innen første 24 timer.
Systemisk ab-behandling kun dersom kua får nedsatt allmenntilstand.
Hvordan bør metritt hos storfe behandles og hvilke bakterier er vanligvis assosiert med sykdommen?
Dårlig prognose dersom ku er paretisk grunnet toksemi.
- Benzylpenicillinprokain i fem dager ved nedsatt allmenntilstand.
- NSAID,
- væske.
Miljøbakterier: T.pyogenes, Fusobacterium necrophorum, gram- koliforme bakt.
Hva kan forårsake metritt hos storfe og når oppstår det vanligvis?
Oppstår som regel de tre første ukene etter kalving.
- Vanskelig fødsel
- Tilbakeholdt etterbyrd
- Skjede- og børfremfall
- Traumer i genitaliene
- ++
Hva er definisjonen på endometritt hos ku?
Klinisk endometritt hos ku er definert som tilstedeværelse av purulent utflod fra skjeden 21 dager eller mer postpartum, eller mukopurulent utflod etter 26 dager postpartum. Infeksjonen er begrenset til endometriet. Kua er ikke allment påkjent.
Hvordan behandles endometritt? Og hvilket ab fungerer ikke?
Som oftest selvhelbredende.
Prostaglandiner kan brukes hvis CL tilstede
Dersom ingen eggstokkaktivitet: benzylpenicillin intrauterint
Trim sulfa vil ikke fungere da virkningsmekanismen er å hemme dannelse av PABA som er rikelige mengder av i en skitten uterus.
Hva er klauvspalteflegmone og hvordan behandles den?
Ved klauvspalteflegmone foreligger det symmetrisk hevelse opp mot koden og ofte sår i klauvspalten. Kua er halt og har ofte forhøyet temperatur. Infeksjonen er primært forårsaket av F. necrophorum som er følsom for penicillin, og førstevalget er systemisk behandling med benzylpenicillinprokain i 3-5 dager.
NSAID, såpevask og eventuelt desinfiserende våtvarmt omslag som kloraminomslag er aktuell støttebehandling. Sjuke dyr bør helst isoleres for å redusere smittepresset overfor resten av besetningen.
Bandasjering med salisylsyre kan være tilstrekkelig dersom man er tidlig nok ute.
Hvordan forebygger man mot klauvspalteflegmone?
Forebyggende tiltak omfatter godt reinhold, fjerning av skarpe gjenstander som kan skape sår i klauvspalten, gode gangveier, godt vedlikeholdte beiter (drenering, rydding), regelmessig korrekt klauvskjæring og restriktivt innkjøp av dyr
