Hud Flashcards

1
Q

Hva er hudens viktigste funksjoner? (7 ting)

A
Temperaturregulering
Vitamin D-produksjon
Beskyttelse og barriere
Absorpsjon og sekresjon
sensibilitet
immunregulerende prosesser
Signalorgan
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke lag består huden av?

A

Ytterst har vi epidermis, deretter dermis og innerst subcutis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke lag består epidermis av?

A

Stratum corneum, (stratum ludicum), stratum granulosum, stratum spinosum, stratum basale. (Britney Spears Goes (a little) Crazy baklengs)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilket hudlag er det ikke blodårer i, og hvordan får dette næring?

A

Epidermis. Næring kommer fra diffusjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor lang tid tar det fra en hudcelle dannes til den detter av ytterst i huden?

A

Levetid ca 30 dager. Dør ved programmert celledød.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke funksjoner har dermis?

A

Styrke og elastisitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er lærhuden?

A

Et annet ord for dermis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke lag består dermis av?

A

Stratum papillare og stratum retikulare

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke typer celler har vi i huden?

A

Keratinocytter, melanocytter, dendrittiske celler, lymfoide celler (NK, T, B), makrofager, granulocytter, mastceller, fibroblaster, endotelceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke typer svettekjertler har vi, og hva gjør de?

A

Ekkrine og apokrine.
Ekkrine er temperaturregulerende og munner ut direkte på hudoverflaten.
Apokrine er duftkjertler som tømmes ut i follikelkanaler. Oljeaktig væske bestående av blant annet fettyrer og hormoner. Lukter ved nedbryting av bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor på kroppen finner vi ekkrine svettekjertler?

A

Aksiller, håndflater, fotsåler, og litt over hele resten av kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor finner vi apokrine svettekjertler?

A

Angiogenitalt, aksillært og i øreganger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er talgkjerteler?

A

Lappedelt utposning fra siden av hårfolliklenes øvre del. På lepper, brystvorter og på kjønnsorgan er det kun talgproduksjon, ikke hår i kjertlene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor på kroppen finnes talgkjertler?

A

Over alt, unntatt fotsåler og håndflater. Svært høy tetthet i ansikt, hodebunn, brystkasse og øverst på rygg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er oppgavene til talgkjerter?

A

Beskyttelsesmekanisme i huden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn en sykdom som oppstår i talgkjertelene.

A

Akne, ca 85% har akne ila livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor dannes hår?

A

Hårfollikler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvor på kroppen finnes det hår?

A

Hele hudoverflaten unntatt håndflater og fotsåler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke typer hår har vi?

A

Lanugohår, vellushår og terminalhår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke faser har hårveksten?

A

Anagen (vekstfase på ca 2-7 år), katagen (overgangsfase), telogen (hvilefase, ca 100 dager).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilket stoff består negler av?

A

Keratin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilke klassiske kriterier har vi for infeksjon i huden?

A
Rubor (rødhet)
Tumor (hevelse)
Calor (varme)
Dolor (smerte)
Functio laesa (nedsatt funskjon)
puss/verk
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Nevn ting som kan gi inflammasjon i huden

A

Mikroorganismer, uv-stråler, medikamenter, autoimmune responser, allergi.

24
Q

Hvilke pigmenter har vi i huden?

A

Melanin, carotenoider og hemoglobin

25
Q

Hvilke effekter har UV-stråling på huden?

A

Pigmentering, solforbrenning, aldring, hudkreft, regulering av immunrespoons, vitamin D-produksjon, psykogene faktorer, lysdermatoser, forbedring/forverring av andre dermatoser

26
Q

Hvilke hudtyper finnes? Hva heter inndelingen?

A

Ut fra fitzpatrick inndeling i hudtyper finnes det 6 typer nummerert fra I (lysest) til VI (mørkest)

27
Q

Hva er hypopigmentering?

A

For lite pigment i hud vanligvis forårsaket av nedsatt melanin i epidermis.

28
Q

Nevn noen tilstander som kan gi hypopigmentering

A

Halonevus, vitiligo, albinisme, pityrasis versicolor, postinflammatorisk hypopigmentering

29
Q

Hva er hyperpigmentering?

A

For mye pigment i huden

30
Q

Nevn noen tilstander med hyperpigmentering

A

Fregner, melasma, lentigo senilis, melanocytær nevus (føflekk), café-au-lait flekk, erythema ab igne, postinflammatoriske hyperpigmenteringer

31
Q

Hva er efflorescenser?

A

Hudforandringer som blemmer, knuter, vabler og fargeforandringer.

32
Q

Hva er viktig i møte med en hudpasient?

A

God anamnese og klinisk undersøkelse. Tilleggsundersøkelser: mikrobiologi, histologi, direkte mikroskopi, dermatoskopi, prikktest og epikutantester.

33
Q

Hva er viktig i møte med en hudpasient?

A

God anamnese, klinisk undersøkelse og tilleggsundersøkelser som mikrobiologi, histologi, direkte mikroskopi, dermatoskopi, prikktest og epikutantester.

34
Q

Hva er primære og sekundære efflorescenser?

A

Primære: Oppstår i det man får en hudsykdom

Sekundære: kan komme sekundært til hudsykdommen

35
Q

Nevn primære efflorescenser

A

Erytem, makel, papel, plakk, nodulus, urtica, vesikkel, bulla, pustel, abcess

36
Q

Nevn sekundære efflorescenser

A

Skjelling, kruste, erosjon, ulcus

37
Q

Hva er erytem?

A

Primær. Rødming i hud som skyldes økt blodgjennomstrømning i overfladiske blodkar

38
Q

Hva er en makel?

A

Primær. Velavgrenset fargeforandring i hudens nivå. Det finnes små og store makel, store kan kalles patch.

39
Q

Hva er en papel?

A

Primær. Fast, velavgrenset forhøyning i huden (halvkule) < 0,5 cm.

40
Q

Hva er plakk?

A

Primær. Velavgrenset konsistensøkning i huden, rager jevnt over hudens nivå (flat overflate)

41
Q

Hva er en nodulus?

A

Primær. Velavgrenset solid forhøyning i huden som kommer raskt og forsvinner raskt. Kan kalles vabler. Fasong som en halv kule.

42
Q

Hva er urtica?

A

Primær. Velavgrenset hevelse i huden som kommer og forsvinner raskt (<24 t). Epidermis er ikke affisert, ødemet sitter i dermis.

43
Q

Hva er vesikkel?

A

Primær. Velavgrenset ansamling av serøs væske i epidermis <0,5 cm. Små blemmer, flere er ofte gruppert sammen i et lite område.

44
Q

Hva er en bulla?

A

Primær. Velavgrenset ansamling av serøs væske >0,5 cm. Dvs en stor blemme.

45
Q

Hva er en pustel?

A

Primær. Velavgrenset liten ansamling av puss med immunologisk eller bakteriell årsak.

46
Q

Hva er en abcess?

A

Primær. Dyp lesjon av puss. Varm og rød i huden over.

47
Q

Hva er skjelling?

A

Sekundær. Flak fra stratum corneum.

48
Q

Hva er kruste?

A

Sekundær. Samme som skorpe. Tørket, koagulert eksudat (gulaktig væske) eller blod.

49
Q

Hva er erosjon?

A

Sekundær. Beskrivelse av et sår. Område med helt eller delvis tap av epidermis (overfladisk). Kan komme etter en blemme. Ikke arrdannende.

50
Q

Hva er ulcus?

A

Sekundær. Sår som går forbi epidermis og ned i dermis. Arrdannende

51
Q

Hvilken type epitel finnes i epidermis?

A

Flerlaget plateepitel?

52
Q

Hvilken type celler finner vi flest av i epidermis?

A

Keratinocytter

53
Q

Hvordan utvikler keratinocyttene seg i epidermis?

A

Stratum basale: sylindriske
Stratum spimosum: mer avflatede
Stratum granulosum: basofile og ganske avflatede
(Stratum lucidum: tynt lag, kraftig eosinofilt)
Stratum corneum: eosinofilt lag, mangler cellekjerne, svært avflatede celler.

54
Q

Hva er keratinfilamenter? Fortell om keratinsyntese

A

En del av cytoskjelettet i epitelceller. Det finnes mye av dette i stratum basale (basalcellene). Det foregår mye keratinsyntese i epidermis. Bunter av keratin ender ofte i desmosomer som holder cellene sammen. I stratum spinosum er det enda mer keratin. I stratum granulosum slutter cellene å produsere keratin, og inneholder tette bunter av keratinfilamenter. I stratum corneum er innholdet i cellene kondensert og omdannet, og lysosomale enzymer bryter ned alt unntatt keratinfilamenter og filamentøs matrix som er omgitt av en tykk membran. Desmosomene endres helt ytterst i epidermis slik at cellene løsner fra hverandre.

55
Q

Hva er keratinisering?

A

Differensieringsprosessen keratinocyttene i epidermis gjennomgår fra statum basale til stratum corneum.

56
Q

Hvilken funksjon har keratin?

A

Mekanisk styrke i epidermis