Cellebiologi Flashcards
1
Q
Hva er en prokaryot
A
En type celle som mangler cellekjerne, og er ca 1/1000 av størrelsen til eukaryote celler. Har utvekster på plasmamembran som gjør at de kan utveksle plasmider. Lite, sirkulært genom som er fritt i cytoplasma
2
Q
Hva er bakterier?
A
Bakterier er encellede, prokaryoter. de kan danne kjeder eller cluster og organiseres etter denne organiseringen,
3
Q
Hvilke oppgaver har bakterier i kroppen?
A
Hindre vekst av sykdomsfremkallende bakterier, produsere vitaminer (vitamin K og biotiner), produsere hormoner, regulere immunsystemet.
4
Q
Hva er endosymbioseteorien?
A
Ledende teori om hvordan eukaryoter oppstod. Man tror at en mitokondrie kan ha smeltet sammen med en arkebakterie og dannet eukaryote celler.
5
Q
Hvilke deler består en eukaryot celle av?
A
Cellekjerne
Plasmamembran
Organeller: mitokondrier, ER, golgi, lysosomer, peroksisomer
Cytosol: cytoskjelettet, ribosomer, div. molekyler
6
Q
Hva består plasmamembranen av?
A
Ca 50% lipider og 50% membranproteiner
7
Q
Hvilke oppgaver har plasmamembranen? Hvordan organiseres den?
A
Avgrense cella fra det rundt, og sørge for kommunikasjon med utsiden. to fosfolipidlag organiseres med hydrofobe bein inn og hyrofilt hode ut.
8
Q
Hvilke funksjoner har membranproteiner?
A
Reseptorer (tar imot signal fra utsiden av cella), transporterer molekyler over membranen og fungerer som ankerproteiner.
9
Q
Hva gjør karbohydrater på celleoverflaten?
A
glykolipider og glykoproteiner beskytter cellen mot mekanisk skade, gir en slimet overflate og er viktige for at immunforsvaret skal gjenkjenne egne celler.
10
Q
Hvilke molekyler kan gå gjennom cellemembranen og ikke?
A
Små upolare molekyler går rett gjennom, små uladde molekyler kan delvis gå gjennom, store uladde molekyler og ioner må fraktes med aktiv transport.
11
Q
Hva er cytoplasma?
A
Alt i cellen unntatt kjernen: cytosol, cytoskjelettet og alle organellene.
12
Q
Hva er cytosol?
A
Cytosol er den flytende delen av cytoplasma unntatt organellene. består av vann, ioner , små molekyler og store vannløselige molekyler.
13
Q
Hvor foregår ribosomsyntese?
A
I nukleolus i cellekjernen.
14
Q
Hvilken oppgave har ribosomer?
A
Translasjon: oversettelse av den gentiske koden fra mRNA til polypeptider
15
Q
Hvilke typer ER har vi?
A
Rough ER og Smooth ER. RER har ribosomer festet på overflaten. De to typene ER henger sammen og henger sammen med kjerne lamina.
16
Q
Hva er Rough ER? Oppbygning, og oppgaver.
A
RER har proteindannende ribosomer på overflaten på cytosolsiden. Proteinene foldes i RER-lumen og sendes videre til golgi i vesikler. Golgi ferdigstiller og sender videre dit de skal.
17
Q
I hvilke organer har celler med spesielt mye RER og SER?
A
RER: Celler i GI-tractus, pankreas, lever.
SER: celler i lever.
18
Q
Hva er Smooth ER, hvor finner vi det og hvilken funksjon har det?
A
ER som ikke har ribosomer på overflaten. Jevnere fordelt i cytoplasma.
Funksjon: Syntese av fosfolipider og kolesterol. Detoksifisering av organiske forbindelser til mindre farlige vannløselige produkter. Kan endre størrelse etter hvor mye som trengs i cellen. Ca2+ som brukes i muskelkontraksjoner frigjøres fra SER.
19
Q
Hva er golgi? Hvilke deler består golgi av?
A
Golgi er membrandekte flate sekker plassert nær RER. Cis golgi, golgi stack og trans golgi. Golgi stack (cisternae) kan igjen deles i cis, medial og trans.
20
Q
Hvilken funksjon har golgi?
A
Mottar produkter fra RER i vesikler. Proteiner og lipider som er levert korrekt sendes til cisternae i golgi stack og prosesseres, sorteres og merkes riktig. Disse produktene sendes til lysosomene, plasmamembranen eller utsiden av cellen.
21
Q
Hva er lysosomer?
A
Tar opp stoffer via endocytose som kan brytes ned. 3 typer: fagocytose, pinocytose, reseptormediert. Fungerer som cellens resirkuleringsstasjon. Hovedfunksjon: nedbrytning av makromolekyler tatt opp via endocytose, fagocytose eller internt via autofagi.
22
Q
Hva er endosomer?
A
Når molekyler tas opp fra utsiden av cellen i vesikler smelter vesiklene sammen og kalles endosomer. Vesikler fra golgi smelter sammen med endosomene og tømmer innholdet sitt i disse, til sammen blir disse lysosomer.
23
Q
Hva heter nedbrytningsenzymene i lysosomer?
A
Hydrolaser
24
Q
Hva heter nedbrytningsenzymene i lysosomer?
A
Hydrolaser
25
Hvilken mekanisme har man for å unngå at hydrolaser fra ødelagte lysosomer bryter ned innhold i cytosol?
Hydrolasene har lavt pH optimum. Utenfor lysosomene er pHen høyere, og de vil derfor ikke fungere der.
26
Hva er lysosomale sykdommer?
Genetiske defekter i lysosomale hydrolaser som gir lysosomale avleiringssykdommer, feks Hurlers eller I-celle-sykdom.
27
Hva er peroksisomer?
Peroksisiomer inneholder enzymer som danner og forbruker persoksider som hydrogenperoksid (H2O2). Omsetter/nedbryter ofte giftstoffer som etanol, formaldehyd, maursyre og fenoler. Viktige i nedbrytning av ulike stoffer. Bryter ned langkjedede, flerumettede og forgreinede fettsyrer. Inneholder enzymer som deltar i syntese av spesielle lipider. Finnes i de fleste celler, mest i nyre og lever.
28
Peroksisomale sykdonmmer?
Zellwegers syndrom, Refsums sykdom og adrenoleukodystrofi.
29
Hvor produseres peroksisomale enzymer?
På ribosomer i cytosol, og transporteres peroksisomene.
30
Hvilke viktige reaksjoner skjer i mitokondriene?
TCA-syklus, betaoksidasjon, elektrontransportkjeden, oksidativ fosforylering, deler av ureasyklus.
31
Hvordan er mitokondriene bygd opp?
Stavformede, dobbel membran. Ytre membran består av 50% lipider og 50% proteiner. Indre membran (cristae) er buktet og består av 80% proteiner og 20% lipider. Innsiden kalles matriks. Rommet mellom membranene kalles intermembranrommet.
32
Hva er mitokondrienes funksjon?
Energikraftverk i celler. Produserer energirike forbindelser som ATP.
33
Hvordan deler mitokondriene seg?
Ved fisjon
34
Hvilke typer celler har mange mitokondrier?
Celler som trenger mye energi, feks muskelceller.
35
Hva er mitokondrie DNA? Hva koder det for?
Mitokondrie DNA er mitokondrienes eget arvemateriale som koder for noen proteiner mitokondriene trenger og rRNA i mitokondrienes ribosomer (likt bakterie DNA). Koder for 12 proteiner som blir til enzymkompleksene som brukes i oksidativ fosforylering. Andre proteiner importeres fra cytosol.
36
Hvor foregår elektrontransportkjeden?
På indre mitokondriemembran (cristae).
37
Hva er nukleolus?
Kjernelegeme. 14 nukleoli i hver kjerne, og sees som et tettpakket område av DNA. Inneholder gener som koder for rRNA. rRNA transkriberes, og subenhetene i ribosomene settes sammen her.
38
Hva er kromatin?
Heterokromatin er så tett pakket at genene ikke blir transkribert. Eukromatin er løst pakket, genene kan transkriberes.
39
Hva er forskjellen på nukleosid og nukleotid?
Nukleosid: base + sukker
Nukleotid: base + sukker + fosfat
40
Hva er RNA? Hvilke typer finnes?
RNA har samme grunnstruktur som DNA, men ikke dobbelheliksstruktur. 3 hovedtyper: mRNA, rRNA, tRNA (og InRNA, miRNA, circRNA). Baser: A,U,C,G.
41
Hva er cytoskjelettet? Funksjon?
Består av filamenter som gir cellen støtte, bevegelse og fasong. Hjelper med transport av molekyler og organeller inn i cellen. Responderer på ytre stimuli og miljø. Viktig i celledeling.
42
Hvilke funksjoner har cytoskjelettet i celledeling?
Hjelper til med separasjon av kromosomer og organeller, og cytokinese (celledeling).
43
Hvilke typer filamenter kan man dele cytoskjelettet inn i?
Intermediærfilament, aktinfilament og mikrotubuli.
44
Hvordan dannes og nedbrytes cytoskjelettfilamenter?
Spontan assosiering og nedbryting av ikke-kovalent bundnde proteinenheter (svake bindinger). Signaler utenfra forteller proteinene av de skal polymeriseres.
45
Hvilke oppgaver har intermediærfilamenter?
Gir cellen mekanisk styrke
46
Hvordan er intermediærfilamenter bygd opp? Hvordan er de plassert i cellen?
Forskjellige fibrøse proteiner. Ligger over alt på kryss og tvers i cellen.
47
Hvordan er mikrotubuli bygd opp? Hvordan er de plassert i cellen?
Bygd opp av tubulin-dimerer som er glubulære. Springer ut fra sentrosomer.
48
Hvordan er aktinfilamenter bygd opp? Hvordan er de plassert i cellen?
Bygd opp av aktin-monomerer som er glubulære. Ligger i cortex, men finnes også ellers i cellen. Kan danne mikrovilli
49
Hvilke oppgaver har mikrotubuli?
Fungerer som transportsystem, viktig for celledeling og regulerer organellenes plassering.
50
Hvilke oppgaver har aktinfilamenter?
Viktig for bevegelse og cellens fasong. Styrker celle cortex, viktig for bevegelse, danner mikrovilli, danner aktinringen ved mitose og er viktig for muskelsammentrekninger.
51
Hvilke typer celledød finnes?
Apoptose (regulert celledød) og nekrose (tilfeldig celledød). I tillegg: autofagi, nekroptose og pyroptose.
52
Hva skjer ved nekrose?
cellen sveller og sprekker. Plasmamembran, organeller og kromatin ødelegges. Innholdet lekker ut. Dette induserer inflammasjon.
53
Hovedtrekk ved apoptose
Cellen krymper fordi kjerne og cytoplasma kondenseres. Membranutposninger, dannelse av apoptotiske elementer. DNA fragmenteres til små biter. Cellemembran er intakt - ingen lekkasje til ECM. De degraderes og fjernes av fagocytter og gir ikke inflammasjon.
54
Når er vi avhengig av apoptose?
For normal utvikling, ved dannelse av synapser i hjernen og for å fjerne skadde celler: virusinfiserte, DNA-skade eller overaktive og autoreaktive immunceller.
55
Hva er apoptotiske legemer? Hvordan fjernes de?
Små biter av en døende celle som inneholder cytosol, organeller og kondensert kromatin. Fagocytter gjenkjenner signaler på plasmamembranen og spiser de.
56
Hvordan initieres apoptose?
Bortfall av positive signaler (overlevelsessignal), eksponering for negative signaler (stress), signalering via dødsreseptorer på celleoverflaten.
57
Hvilke positive signaler (overlevelsessignaler) er celler avhengige av for å unngå apoptose?
Kontakt med andre celler, kontakt med ECM, ekstracellulære stimuli (vekstfaktorer).
58
Hvilke negative signaler kan få en celle til å gå i apoptose?
DNA-skade, varme, hypoksi, oksygenradikaler.
59
Hvilke signaler kan en celle få via dødsreseptorer på celleoverflaten? (apoptose)
Tumornekrosefaktorer (TNF), TRAIL, Fas Ligand, Lymfotoxin, cellemedierte via reseptorer på NK celler, CTL.
60
Hvilke signaler initierer apoptose?
Det finnes en intern og en ekstern vei. Begge begynner ved aktivering av caspaser.
61
Hva er den indre og ytre (interne og eksterne) veien for apoptose?
Intern: mitokondriemediert
Ekstern: dødsreseptormediert.
62
Hvilke typer caspaser har vi? funksjon?
Procaspaser: inaktive precursorer til caspaser.
Initiatorcaspaser (2,8,9,10): De caspasene som er med i de første reguleringstrinnene.
Effectorcaspaser (3,6,7): Ansvarlig for celleødeleggelse
63
Hva kan sette i gang mitokondriemediert apoptose?
Ytre stimuli, ROS, DNA-skade og Fas-signalering.
64
Hva er Bcl-2?
| Hva gjør de?
Bcl-2 (B-celle lymfom 2) kan betegne navnet på et protein, óg en hel familie av proteiner som ligner på det.
Kan inhibere OG promotere apoptose.
65
Hvilke Bcl-2 proteiner er viktigst for å promotere apoptose? Hvordan aktiveres de?
Hvordan virker de?
Bax og Bak.
Aktiveres pga f.eks. DNA-skade
Virker ved å indusere frigjøring av cytokrom c (fra elektrontransportkjeden) fra mitokondriemembran til cytosol.
66
Hvordan kan noen Bcl-2 proteiner hindre apoptose?
Noen Bcl-2 proteiner hinder apoptose ved å hemme Bax og Bak slik at de ikke kan frigjøre Cytokrom c.
67
Hvilken oppgave har Cytokrom C i apoptose?
Cytokrom c blir løsnet fra den indre mitokondriemembranen og sendes ut i cytosol, der den aktiverer prokaspaser ved å promotere at et apoptosom (proteinkompleks) settes sammen. Apoptosomet aktiverer en initiatorcaspase som trikkes caspase-kaskaden som fører til apoptose.
68
Hva er P53?
P53 er en viktig sensor for DNA-skade eller manglende vekst-/overlevelsessignal. Fører til apoptose ved å virke på Bcl-2 i skadde celler. p53 koder for p21 som er et Cdk-inhibitorprotein.
Opp mot 50% av tilfeller av enkelte krefttyper har mutasjon i genet som koder for p53. Dette får kreftcellene til å overleve når de skulle ha dødd.
69
Hva er TNF
```
Tumor Nekrose Faktor
Et singalprotein (et cytokin - inflammasjonsprotein) som er viktig i reguleringen av immunforsvaret.
```
70
Hvordan kan den ytre apoptoseveien (dødsreseptorveien) initieres?
Enten via ekstracellulære signaler som aktiverer noen proteiner i Bcl-2-familien eller ved at ekstracellulære signaler aktiverer overflatereseptorer som kalles dødsreseptorer (feks fas). Dette er p53-uavhengig.
71
Hvordan kan begge apoptoseveiene hemmes?
Inhibitorer av apoptose (IAP) hemmer begge apoptoseveier som en kontrollmekanisme. Ekstracellulære overlevelsesfaktorer kan hemme apoptose ved økt produksjon av Bcl2 (Bcl2 undertrykker apoptose, Bcl-2 er noe annet) for å beskytte mitokondriemembranen og hindre apoptose.
72
Hvilke ekstracellulære signaler er celler avhengig av for å overleve?
Overlevelsesfaktor, mitogener og vekstfaktorer.
73
Hvordan fungerer vekstfaktorer?
Vekstfaktorer stimulerer cellevekst ved å promotere syntese og inhibere degradering av proteiner og andre makromolekyler.
74
Hvordan fungerer overlevelsesfaktorer?
Promoterer cellens overlevelse ved å undertrykke apoptose
75
Hva er cellesyklus?
Prosess der en celle deler seg og blir til to identiske datterceller.
76
Hvilke faser kan cellesyklus deles inn i?
Interfase: G1, S, G2
| M-fase: Mitose (+ cytokinese)
77
Hvor i cellesyklus finner man de viktigste kontrollpunktene?
Overgang G1/S: Ok-signal fra omverdenen, feks at det finnes en vekstfaktor som ber om cellevekst.
Overgang G2/M: Er alt DNA korrekt replisert?
Overgang metafase/anafase: Er alle kromosomer korrekt posisjonert og koblet til mitotisk spindel?
78
Hvor i cellesyklus finner man de viktigste kontrollpunktene?
| Er disse reverible?
Overgang G1/S: Ok-signal fra omverdenen, feks at det finnes en vekstfaktor som ber om cellevekst.
Overgang G2/M: Er alt DNA korrekt replisert og miljøet rundt bra?
Overgang metafase/anafase: Er alle kromosomer korrekt posisjonert og koblet til spindel?
Kontrollpunkter er ikke-reversible, og hvert stadie i cellesyklus må avslutter ordentlig før neste kan begynne.
79
Hva er Cdk og cykliner?
Cdk er Cyklin-avhengige kinaser. Cykliner er proteiner som ikke er enzymer.
80
Hvilken oppgave har Cykliner og Cdk?
Cdk Cyklinkonsentrasjonen varierer gjennom cellesyklus, og regulerer Cdk ved å aktivere de når de interagerer. Ved aktivering av Cdk fosforyleres målproteiner slik at overgang til en ny fase i cellesyklus koordineres. Dette sørger for at mekanismene i cellesyklus er slått av og på til riktig tid.
81
Hvordan regulerer Cykliner Cdk?
Cykliner binder seg til Cdk og får Cdk til å fungere som et enzym (aktiverer dem). Cyklinene syntetiseres og degraderes syklisk, og regulerer slik aktiviteten til Cdk.
82
Hvordan er nivåene av cykliner og Cdk i cella gjennom cellesyklus?
Nivå av Cdk er konstant, nivå av cykliner reguleres ved at de syntetiseres og degraderes syklisk.
83
Når i cellesyklus er det Cdk-aktivitet?
| Hvordan brytes Cyklin-Cdk-komplekser ned?
Fra ca overgang G1/S og frem til mitotisk telofase begynner. En ubiquitinase kalt APC/C ubiquitinmerker cyklin-cdk-kompleksene slik at proteasomer bryter cyklinet ned og cdk inaktiveres da, noe som fører til at en ny fase av cellesyklus kan begynne.
84
Hvordan reguleres cyklin-cdk-kompleksenes aktivitet?
Siden cykliner må bygges opp, øker konsentrasjonen gradvis, men cdk-aktiviteten starter likevel relativt brått. Dette skjer fordi inhibitorfosfater inaktiverer cdk selv om de kobles til cyklin. En fosfatase defosforylerer cdk når en ny fase skal begynne i cellesyklus slik at alle cdk begynner å virke ca samtidig. Cdk kan også inaktiveres for å pause cellsyklus midlertidig ved behov.
85
Hvordan virker Cdk i overgang mellom faser i cellesyklus?
Mellom G1/S blir Cdk-inhibitorer brukt for å hindre cella i å gå til S. Mellom G2/M blir aktivering av M-Cdk undertrykt ved å inhibere fosfatasen som aktiverer Cdk. Inhibering av APC/C-aktiver kan også utsette siste del av mitose.
86
Hvorfor må cellesyklus reguleres?
For å starte cellevekst når det trengs, og for stoppe cellevekst for å ikke overføre skadet arvemateriale (mutasjoner) til datterceller.
87
Hva skjer i G1-fase av cellesyklus? Hvor lenge varer den?
Syntese av RNA og proteiner etter behov. G1 er viktig for å ta avgjørelser, opprettholde metabolsk aktivitet, cellevekst og reparasjon. Kan vare fra timer til år.
88
Hva påvirker om cellen skal bli i G1-fase eller gå videre til S-fase?
Intracelleulære signaler som informerer om cellestørrelse og ekstracellulære signaler som gir informasjon om omgivelsene kan enten holde cellen i G1 eller forberede til S.
89
Hva er G0-fase?
G0 er en slags permanent hvilefase for cellen hvor den ikke skal deles eller vokse.
90
Hva er mitogener?
Mitogener promoterer produksjon av cyklinene som stimulerer til celledeling. De kommer som ekstracellulære signaler fra andre celler. Mitogenene slår på singalveier som stimulerer til syntese av cykliner. Cellen er avhengig av mitogener, og vil gå ut av cellesyklus dersom den ikke får slike signaler over en lang peroiode.
91
Hva er terminalt differensierte celler?
Celler som permanent har gått ut av cellesyklus. F.eks. nerveceller og muskelceller. Kontrollsystemet er da fjernet, og gener som koder for cykliner og cdk er slått av.
92
Hva skjer i S-fasen i cellesyklus?
Replikasjon av DNA til to identiske sett DNA.
93
Hvordan virker S-Cdk?
S-Cdk settes sammen på slutten av G1-fase. Det gir singal om å starte replikasjonen. Ila S-fase aktiverer S-Cdk DNA helikasene i det prereplikative komplekset og promoterer monteringen av proteinene som skal bli til replikasjonsgaffelen. Da settes DNA-replikasjonen i gang.
S-Cdk hindrer også rereplikasjon ved å fosforylere ORC og Cdc6 slik at de inaktiveres, og DNA bare blir replisert en gang per cellesyklus. Inaktivert Cdk vil igjen reaktivere ODC og Cdc6.
94
Hva er replikasjonsorigo?
(S-fase) Replikasjonsorigo er nukleotidsekvenser hvor proteiner og proteinkomplekser som kontrollerer og gjennomfører DNA-syntesen kan feste seg. Blant annet ORC. ORC rekrutterer proteinet Cdc6, og de to sammen får DNA-helikasene til å feste seg og åpne dobbelheliksen i replikasjonsorigo. Dette prereplikative komplekset klargjør replikasjonsorigo. Det er mange replikasjonsorigo langs en DNA-tråd.
95
Hva er en replikasjonsgaffel?
(S-fase) Replikasjonsgaffel det området der de to DNAtrådene henger sammen ved sidene av replikasjonsorigo.
96
Hvordan skjer selve DNA-kopieringen i S-fase av cellesyklus?
Det dannes mange replikasjonsorigo med replikasjonsgaffel i hver ende. Helikase splitter hydrogenbindingene mellom DNA-trådene. DNA avleses i 3´-5´- retning og ny tråd syntetiseres i 5´-3´-retning. Nye baser settes på ved komplimentær baseparing. Begge DNA-tråder kopieres, en tråd kontinuerlig (leading strand går i 3´-5´) og en tråd oppstykket (lagging strand går i 5´-3´) fordi de alltid må leses 3´-5´ for å syntetisere ny trå 5´-3´. Lagging strand danner okazakifragmenter som deretter må settes sammen.
97
Hvilken retning skjer DNA-syntese?
Alltid 5´-3´-retning slik at templattråden blir lest i 3´-5´-retning, og ny tråd syntetiseres motsatt vei.
98
Hva er okazakifragmenter?
| Hvordan skjøtes de?
Under DNA-replikasjonen dannes det små biter av lagging strand siden den går i 5´-3´retning, og derfor må leses baklengs i små biter for å leses i 3´-5´ retning slik at kopien blir i 5´-3´-retning.
De skjøtes sammen ved at en RNA-primase legger ned en RNAbit (primer), og deretter kan DNA-polymerase 3 gjøre jobben med å kopiere DNA. RNA bites (primer) løsnes så av DNA-polymerase 1 og DNA ligase limer okazakifragmentene sammen.
Lagging strand danner en loop for å orientere trådene i samme retning under kopiering, en loop per okazakifragment.
99
Hva skjer på enden av lagging strand (under DNa-kopieringe) som bidrar til aldringsprosessen i celler?
Hvordan hindres dette i kjønnskromosomer?
(cellesyklus, S-fase)
Den ytterste 3´-delen av DNA kan ikke kopieres fordi DNA-polymerase mangler en primer. Kromosomene blir kortere og kortere for hver deling fordi telomerene forkortes per celledeling.
I kjønnskromosomer finnes enzymet telomerase som setter på en ekstra DNA-bit for å gjøre plass til en primer under celledelingen. Telomerase kan også være påskrudd i kreftceller.
100
Hva er supercoil? Hvordan fikses dette?
| cellesyklus, s-fase
(S-fase) Supercoil kan dannes når DNA-tråden skal tvinnes opp under celledelingen og DNA blir tvinnet tettere som et tau over der trådene splittes. Topoisomeraser er enzymer som kan kutte trådene for å løse opp. Topo I (menneske) sitter foran helikasen og kutter DNA-tråden og tvinner den en runde tilbake før den spleiser trådene sammen igjen.
Topo II kutter begge trådene og fjerner to runder i supercoil per gang (viktig i bakterier og man kan drepe bakterier med antibiotika som hemmer Topo II)
101
Hva skjer i G2-fase i cellesyklus?
| cellesyklus
Syntese av spesifikke proteiner, og en ekstra sjekk før cella entrer M-fase. Cellesyklus kan pause for å reparere feil fra DNA-replikasjon.
102
Hvordan skjer overgangen mellom G2-fase og M-fase? (cellesyklus)
M-Cdk må aktiveres. Det er inhibert ved fosforylering, og en fosfatase (Cdc25) må defosforylere det for å aktivere det.
103
Hvordan kan overgang fra G2-fase til M-fase stoppes/utsettes? (cellesyklus)
Ved skade på DNA settes en DNA-skaderespons i gang, blant annet ved inhibering av Cdc25 (en fosfatase som aktiverer M-cdk). Slik holdes M-Cdk inaktivt og M-fase utsettes.
104
Hva er M-fase? (cellesyklus)
M-fase består av mitose og cytokinese. Selve celledelingen.
105
Hvor lang tid tar M-fase
ca 1 time.
106
Hvilke oppgaver har M-Cdk i celledelingen?
M-Cdk forbereder mitose ved å aktivere kondensasjon av kromosomene og aktivere kondensiner (proteinkomplekse som fosforylerer en del av komplekset), mens kohesiner holder søsterkromatidene sammen.
M-Cdk aktiveres ved hjelp av proteinfosfatasen Cdc25 på slutten av G2. Ved hjelp av en positiv feedback loop aktiveres mer og mer M-Cdk. Men M-Cdk slår også på APC/C som (etter litt delay) bryter ned M-cyklin slik at M-Cdk inaktiveres underveis i mitosen.
107
Hva er mitose?
Mitose er celledeling i de aller fleste celler unntatt kjønnsceller.
108
Hvor mange kromosomer er det i menneskeceller?
46, bestående av 23 par med 1 fra mor og 1 fra far. 22 par autosomer og 1 par kjønnskromosomer
109
Hvilke faser består mitose av?
Profase, prometafase, metafase, anafase, telofase (--> cytokinese)
110
Hvilke proteiner regulerer separasjon av søsterkromatidene under mitose?
Chesin, separase og securin.
111
Hva skjer i mitotisk profase?
Intracelleulære membraner går i oppløsning. DNA kondenserer. Histonfosforylering. Kondensin fraktes inn i DNA og kondenserer dette utterligere. De dupliserte sentriolene danner sentrosomer som separeres. Asters, polen til mikrotubuli i den mitotiske spindelet, dannes. Adherente celler blir rundere i fasongen.
112
Hva skjer i mitotisk prometafase?
Tidlig fase: kjernemembran oppløses og mikrotubuli endrer karakter og blir mer utsabilt enn i interfasen. Asters/spindelpolen dannes i sentrosomene.
Sen fase: Mikrotubuliendene leter fortsatt etter kinetokorer Hvert kromosom festes til to mikrotubuli, en på hver søsterkromatid slik at de sentreres i midten.
113
Hva er kinetokorer?
Proteinstruktur i sentromeren hvor spindelfibrene fester seg, bevegelsessentrum for kromosomene.
114
Hva skjer i mitotisk metafase?
Kromosomene sentreres i metafaseplanet ved hjelp at tre typer mikrotubuli som oscillerer til planet er nådd.
Et sjekkpunkt hindrer cellen i å gå videre før alle kromosomer er på plass.
115
Hvilke tre typer mikrotubuli finnes i mitotisk metafase? Hva gjør de?
Kinetokore mikrotubuli: plussenden binder kinetokorene, minusenden festes i spindelpolen i sentrosomet. Danner kinetokore fibre som kan bestå av mange mikrotubulin.
Interpolare mikrotubuli: Distribuert over hele spindelet, binder ikke kinetokorene. Orienterer spindelet og polene i cellen. Danner det sentrale spindelnettverket senere.
Astral mikrotubuli: Kommer ut fra polen mot celleveggen, Viktig for orientering av spindelet i cellen.
116
Hvordan reguleres mitotisk metafase?
En sjekkpunkt sørger for at alle kromosomer er på riktig plass. Godkjent sjekkpunkt fører til segregering av cellen. Feil her kan gi anaploiditet. BUB- og MAD-proteiner binder kinetokorene i starten av mitosen slik at Mad2p (sjekkpunktkomplekset) aktiveres. Mad2p inhiberer start på anafase ved binding av APC/C komplekset (ubiquitin ligase). Når sjekkpunktet er godkjent fjernes Mad2p ved defosforylering.
117
Hva skjer i mitotisk anafase?
1. Degradering av chesin-komplekset, som holder søsterkromatidene sammen, fører til separasjon av søsterkromatidene.
2. Søsterkromatidene dras til motsatt spindel ved krymping av det kinetokore mikrotubuli.
3. spindelpolene dras fra hverandre, forlengelse av spindelet med dannelse av det sentarle spindelet
4. bevegelse av det astrale spindelet.
118
Hva skjer i mitotisk telofase?
Dannelsen av det sentrale spindelet fortsetter slik at polene skyved og dras ytterligere fra hverandre. Kløyvningskløfta begynner dannes. Ny kjernemembran begynner å dannes.
119
Hvordan reguleres mitotisk anafase?
Reguleres av kromosomene via regulering av degraderingen av Cohesinkomplekset.
120
Hva skjer i cytokinese?
Dette er selve celledelingen. Aktinfilamenter og bipolar myosin II filamenter danner en kontraktil ring mellom de to dattercellene. På samme måte som sammentrekning av glatt muskulatur strammes ringen og danner delingskløften. Midbody dannes. Sent i cytokinesen er cellene fysisk separert, kromatin dekondenseres og interfasemikrotubuli gjenopprettes.
121
Hva er kromatin?
Kromatin er DNA som er viklet rundt proteiner og utgjør innholdet i cellekjernen. Har som oppgave å kondensere DNA.
122
Hva er et kromatid?
Et kromatid er en av de to halvdelene i et duplisert kromosom. De frigjøres fra hverandre under celledelingen og blir til to selvstendige kromosom.
123
Hva er meiose?
Meiose er reduksjonsdeling som skjer i kjønnsceller.
124
Hva er spesielt med kjønnsceller? Hva kalles kvinnelige og mannlige kjønnsceller?
Kjønnsceller er hapliode (23 kromosomer) - de inneholder altså bare en kopi av hvert kromosom.. De kvinnelige kjønnscellene kalles ovum - egg, de mannlige kalles sperm.
125
Hva er homologe kromosomer?
Homologe kromosomer er de to kopier av samme kromosomnummer, altså de som koder for de samme egenskapene, feks kromosom nr 1.
126
Hva er meiose I og meiose II?
Meiose I: reduksjonsdeling, antall kromosomer halveres.
Meiose II: separasjon av søsterkromatider. Antall kromosomer er det samme, og denne ligner på mitose.
127
Hva er rekombinering?
| Meiose
Rekombinering er overbytting av arvemateriale mellom homologe kromosomer.
128
Hvilke deler kan profase I i meiosen deles inn i?
Paring, synapse og rekombinering. Disse kan igjen deles inn i leptotene, zygotene, pachytene, diplotene og diakinese.
129
Hva er sentromer?
Området der de to søsterkromatidene i et replikert kromosom henger sammen.
130
Hva er det synaptonemale kompleks?
Et proteinkompleks som sørger for å holde de homologe kromosomene sammen under meiosen slik at overkrysning kan skje mellom kromsomosomene som ikke er søsterkromatider.
131
Hva er chiasma/chiasmata?
Chiasma er det punktet der det har skjedd overkrysning mellom homologe kromosomer, og de holdes sammen som en X i dette punktet.
Chiasmata er flere chiasma.
132
Hvilke stor fordel har overkrysning under seksuell reproduksjon?
Den gjør at man får nye kombinasjoner av ulike alleler. Ulike gener som sitter på samme kromosom kan få nye kombinasjoner. Det sørger også for riktig segregering av de homologe kromosomene ved at chiasmata holder dem sammen helt til anafase i meiose I.
133
Hva er nondisjunction? (meiose)
Feil i delingen under meiosen, som fører til et feil antall kromosomer (aneuploidi) i enkelte av cellene.
134
Hva er zona pellucida?
Zona pellucida er et glykoproteinlag som ligger rundt eggcellen (oocytten). Dette laget vil gå i oppløsning når sædcellen fester seg til eggcellen, slik at sædcellen kan trenge inn i egget.
135
Hva kalles en befruktet eggcelle?
Zygote
136
Hva skjer i leptotene? (Meiose I, profase I)
Kondensering av nyreplikerte søsterkromatider. Det dannes buketter av kromosomer ved overgang til zygotene. Bukettene er viktige for at de homologe kromosomene skal være nær hverandre.
137
Hva skjer i zygotene? (Meiose I, profase I)
Zygotene er synapsen. Deles i tidlig og midt zygotene. De homologe kromsomene kommer sammen og det synaptonemale komplekset dannes langs hele kromosomene. Tidlige rekombineringsnoduler begynner å dannes i slutten av zygotene.
138
Hva skjer i pachytene? (Meiose I, profase I)
I pachytene skjer rekombinering. Det er nå fullstendig synapse mellom homologe kromosomer. Rekombinering skjer i sene rekombineringsnoduler i pachytene, som kalles chiasma/chiasmata.
139
Hva skjer i diplotene? (Meiose I, profase I)
Det synaptonemale komplekset løses opp, kromatin dekondenseres litt, søsterkromatider er enda festet via cohesinkomplekset. Homologe kromosomer holdes nå sammedn av chiasmata. Denne delen varer opp mot 50 år i humane eggceller. Dvs rekombineringen er ferdig mens jenter er foster.
140
Når er hvilefasen i eggcellene hos mennesker?
I diplotene i meiotisk profase I. Eggcellene transkriberes fortsatt fordi de trenger tilgang på proteiner feks.
141
Hva skjer i diakinesen? (meiose I, profase I)
DNA kondenseres igjen litt etter å ha vært litt dekondensert i diplotene, så går egget videre i meise I osv.
142
Hva skjer i Metafase I - Anafase II i meiosen?
Homologe kromosomer ordnes i metafaseplanet og dras mot hver sin pol ved at kinetokorene på begge søsterkromatider bindes til samme mikrotubuli og dermed dras til samme pol. Chiasmata bidrar til riktig segregering. Etter meiose I er det ingen ny DNA-replikasjon. Etter en kort interfase er det rett inn i meiose II og videre til anafase II. Reguleres via aktivering av Cdk1 som hindrer dannelse av de rereplikative komplekset.
