Histologi - Teori Flashcards

1
Q

Hvilken fargemetode bruker vi på histologiske snitt?

A

HE(S): Hematoksylin, eosin (og safran)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilken type bindevev er papillære dermis? Hva kjennetegner det?

A

Løst bindevev. Tynne fibre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke type bindevev er retikulære dermis? Hva kjennetegner det?

A

Fast uregelmessig bindevev. Tykke uregelmessige fibre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva heter den prinsipielle cellen i fast bindevev, som danner fibre?

A

Fibroblaster

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilken type bindevev er subcutis?

A

Løst bindevev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva består bindevev av?

A

Grunnsubstans, celler og fiber. Varierer mellom de ulike typene bindevev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva består grunnsubstans i bindevev av?

A

Vann, små og store molekyler, proteiner, elektrolytter og hormoner. Varierer mellom de ulike typene bindevev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilken type vev er sener? Hvordan er det bygd opp?

A

Fast og regelmessig bindevev. Fibrene ligger i samme retning, med spredte fibroblaster mellom seg. Det er ikke-elastiske kollagenfibre. Fibroblastene danner fibrene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilken type vev er benvev?

A

Spesialisert bindevev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilken type vev er brusk?

A

Spesialisert bindevev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilken del av huden er bygd opp av fast, uregelmessig bindevev?

A

Retikulære dermis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken type celler dekker leddkapsler?

A

Et lag synoviale celler. Spesialisertefibroblaster som kan danne leddvæske. Det er også makrofager som spiser ting der.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilken type vev kan kle knokler?

A

Brusk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilken type celler finner vi i bruskvev? Hva består ECM av?

A

Brusk består av chondrocytter, ECM består av fibre i en grunnsubstans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke typer brusk finnes?

A

Hyalin brusk, elastisk brusk og fibrøs brusk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilken type bindevev har ikke blodkar og nerver?

A

Brusk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilken type brusk finner vi i ledd?

A

Hyalin brusk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan kan vi skille benvev og bruskvev på farge i et snitt?

A

Bruskvev kan være mer blålig enn benvev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvor i kroppen finner vi hyalin brusk?

A

Ribben, nese, larynx, trachea, bronkier og på leddflater.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvorfor er det lite friksjon mellom ledd?

A

Brusk dekker leddflaten på hver knokkel og det er et lag med leddvæske mellom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan får ledd næring?

A

Diffusjon fra omgivende vev, feks leddvæske og benvev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvilken type bindevev er mineralisert? Hvilket mineral er det mest av?

A

Benvev er mineralisert. Hydroksyapatitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilken type kollagene fibre finnes i benvev?

A

Type I kollagen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilken type celler danner benvev? Hva skjer med de etter hvert?

A

Osteoblaster. De innleires i den matrixen de produserer og differensierer etter hvert til osteocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvor finner vi haverisnaske kanaler? Hva er det og hvordan er de bygd opp?

A

Bare i kortikalt benvev (cortex er bark), ikke i trabekulært. Sentrale blodkar. Konsentriske ringer av osteocytter rundt som kan kommunisere med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er bentrabelker?

A

?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er lameller?

A

?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvilken type tett bindevev er knokler omgitt av i tillegg til brusk?

A

Periost/benhinne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva kan skje med fettceller i histologiske snitt?

A

De er tomme fordi fettet blir vasket ut når snittet prepareres. Kan sees som tomme, og har bare et skall av cellemembran rundt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilken type celler i periost kan differensiere til osteoblaster, og hvorfor er dette viktig?

A

Progenitorceller kan differensiere til osteoblaster og danne nytt benvev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er forskjellen på osteoblaster og osteoclaster?

A

Begge er viktige for remodellering av benvev. Osteoblaster utvikler seg fra mesenchymale stamceller, har en cellekjerne, og er ansvarlige for å syntetisere nytt benvev. De finnes i periost (benhinnen) Flere osteoblaster samarbeider om å danne nytt benvev. Først produserer de kollagene og ikke-kollagene proteiner og proteoglycaner, deretter mineraliseres benvevet.
Osteoclaster er mye større enn osteoblaster, utvikler seg fra hematopietiske stamceller, er viktige for nedbrytningen av benvev, og har flere cellekjerner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva gjør benvev så hardt?

A

Mineraliseringen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvor i benvev kan vi finne progenitorceller?

A

Periost, endost, de kler trabeleket og de haversianske kanalene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvor finner vi kortikulært ben og hvor finner vi trabekulært ben?

A

Kortikulært ben er det som er rundt (cortex=bark), trabekulært ben finnes i benmargen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hvilke lag består tynntarmen av?

A

Fra innerst mot tarmlumen og utover: mucosa, submucosa, muscularis propria, serosa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvilken type epitelceller finnes i tarmen?

A

Enlaget sylinderepitel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva er plicae circulares

A

De store bølgene som står opp i tynntarmen.

38
Q

Hva er tarmtotter?

A

Tarmtotter kalles også villi og står opp fra plicae circulares i mucosa og er kledd av et enlaget epitel som har mikrovilli for å absorbere mest mulig næring.

39
Q

Hvor i tynntarmen finner vi epitel?

A

På tottene og i kryptene

40
Q

Hvilke lag består mucosa av?

A

Epitel, lamina propria (bindevev) og muscularis mucosa

41
Q

Hvor i tarmtottene finner vi blodkar og lymfekar?

A

I lamina propria.

42
Q

Hvordan kan man skille blodkar og lymfekar i snitt?

A

Blodkar har røde blodlegemer i seg, lymfekar har et lyst rosa materiale.

43
Q

Hvilke typer celler finner vi i lamina propria?

A

Lymfocytter (lite cytoplasma), plasmaceller (en del cytoplasma og kjernen kan ligge mot kanten), makrofager, noen eosinofile granulocytter, enkelte fibroblaster. Nøyetrofile granulocytter dersom det er betennelse.

44
Q

Finnes det muskulatur i lamina propria?

A

Ja, det finnes noe spredt glatt muskulatur

45
Q

Hvilken type bindevev er submucosa?

A

Uregelmessig, fast bindevev.

46
Q

Hvordan er kollagenfibrene i submucosa organisert? Hvordan ligger fibroblastene?

A

Type 1 kollagen som ligger på kryss og tvers, ser ut som de ikke er organisert på noen måte. Fibroblastene ligger som avlange små kjerner innimellom noen av kollagenfibrene.

47
Q

Hvilke typer celler er det i submucosa?

A

Fibroblaster, fettceller, ganglieceller og??

48
Q

Hvilke strukturer består submucosa av?

A

Kollagenfibre, blodkar, lymfekar, nerver,

49
Q

I hvilke lag av tynntarmen finner vi plexus fra det enterohepatiske nervesystemet?

A

Submucosa, og mellom de to muskellagene i muscularis propria?? (stemmer dette???)

50
Q

Hva heter muskellaget i tarmen?

A

Muscularis propria

51
Q

Hvilke lag består muscularis propria av?

A

Et indre sirkulært lag, og et ytre longitudinelt lag. Man ser skille mellom de ved hvilken retning cellene er skåret i snittene. Det innterste er skåret på tvers.

52
Q

Hva heter det ytterste laget av tarmen? Hvilken type vev er det og hvordan er det bygd opp?

A

Serosa. Det er et bindevev med spredte celler og ganske tynne kollagene fibre. Det er kledd av mesoteliale celler ytterst.

53
Q

Hvilke lag i tynntarmen er bindevev?

A

Alle unntatt muscularis propria, dvs: mucosa, submucosa og serosa.

54
Q

Hvilke typer vev kan vi grovt dele inn i?

A

Epitel, bindevev, muskelev og nervevev

55
Q

Hvordan kan epitel kategoriseres morforlogisk (utseende)?

A

Skvamøs/flat/plateepitel, sylindrisk, kubisk, overgansepitel (urinveier).

56
Q

Hvordan kan epitel inndeles etter lag?

A

Enlaget, flerlaget (stratified) og pseudostratified

57
Q

Hvordan kan epitel deles inn etter overflatespesialisering?

A

Keratinisering, ciliering og mikrovilli. Dette ser man bare hvis man zoomer veldig langt inn.

58
Q

Hvilke forbindelser kan det være mellom cellene i epitelet?

A

Desmosomer, hemidesmosomer og gap junctions.

59
Q

Hvilken type epitel er det i huden? Hva heter det, og hvordan er et bygd opp? Hvordan får det næring?

A

Det er en type flerlaget plateepitel og kalles epidermis. Det består av lagene stratum basale, stratum spinosum, stratum granulosum, (stratum lucidum), stratum corneum. Får næring gjennom diffusjon fra dermis.

60
Q

Hvilke hovedtyper kjertler har vi?

A

Eksokrine og endokrine

61
Q

Hva kjennetegner en kjertel?

A

Innvaginering i epitelet som vokser ned i bindevevet. Består av kjertelceller som produserer et sekret.

62
Q

Hvilke måter kan eksokrine kjertler sekrerere på?

A

Merokrin: sekretet pakkes i vesikler som fusjonerer med cellemembranen og går ut påoverflaten.
Apokrin: cella produserer sekret som går til toppen av cella og snøres av.
Holokrin: produkt lages inni cella og hele cella løsner av basalmembranen og slippes ut.

63
Q

Hvilken type kjertel er talgkjertel?

A

Holokrin: hele cella går ut.

64
Q

Hvilke typer kjertler er svettekjertler?

A

Apokrine, ekkrine (og apoekkrine)

65
Q

Hvilken type epitel er det i tynntarmsslimhinnen (mucosa)?

A

Enlaget sylinderepitel

66
Q

Hvilken type celler ligger mellom epitelcellene i mucosa? Hvilken oppgave har de?

A

Begerceller, produserer slim stil smøringen av tarmen.

67
Q

Hvilken overflatespesialisering har tynntarmsepitel?

A

Mikrovilli. Ser ut som et litt mørkere fløyelslag inn mot tarmlumen på cellene slik at det øker overflaten enda mer, for opptak av næring.

68
Q

Hvilken type epitel finne si ureter og urinblære? Hvilke egenskaper har det?
Hva kalles det ytterste laget mot lumen?

A

Overgangsepitel/urotel.
(Flerlaget kubisk epitel i bunnen,) Beskrives ofte som flerlaget sylindrisk lengre ut.
Egenskaper: svært elastisk (overgangsepitel).
Paraplycellelaget (store brede celler med mye cytoplasma, ofte flerkjernet og kler overflaten for å beskytte de under).

69
Q

Hvilke spesialisering har epitel i luftveiene?

A

Cilier

70
Q

Hvilke hovedtyper muskelvev har vi?

A
  • Tverrstripet muskulatur: skjelettmuskulatur og hjertemuskulatur
  • Glatt muskulatur.
71
Q

Hvordan er muskler hierarkisk oppbygd?

A

En muskel består av mange fascikler.
Fascikler består av mange muskelfibre.
En muskelfiber består av mange myofibriller.

72
Q

Hva er sarkolemma?

A

Muskelcellemembranen.

73
Q

Hva heter muskelcellenes membran?

A

Sarkolemma

74
Q

Hva er myofibriller?

A

Sylindriske ansamlinger av kontraktile proteinstrukturer.

75
Q

Hva er epimysium?

A

Et lag av bindevev som omgir hele muskler

76
Q

Hva er perimysium?

A

Et lag av bindevev som dekker fascikler og inneholder større arterier, vener og nerver.

77
Q

Hva er endomysium?

A

Bindevevslag som ligger rundt individuelle muskelfibre og har kapillærer.

78
Q

Hva er muskelfascie?

A

En tykkere og mer robust bindevevshinne som omgir flere muskler, feks en hel muskelgruppe.

79
Q

Hvordan ligger kjernene i muskelceller?

A

Ofte multiple perifere kjerner.

80
Q

Hvordan er en muskelcelle bygd opp?

A

Multiple perifere kjerner og flere myofibriller som står for kontraksjon.

81
Q

Hvordan er myofibriller bygd opp?

A

Tynne aktinfilamenter og tykke myosinfilamenter som er sammenvevd i sarkomerer.

82
Q

Hvordan er sarkomerer festet til hverandre?

A

Z-discs, komplekse proteinstrukturer som også har forankringspunkt i cytoplasma. Dette gir tverrstriping.

83
Q

Hva gir tverrstriping i muskler?

A

Sammenvevingen av aktin-og myosinfilament. De mørke stripene er der det er aktin og myosin, og de lyse stripene har bare myosin.

84
Q

Hva er forskjellen på muskelfibre i hjertemuskulatur og i skjelettmuskulatur?

A

I skjelettmuskulatur er det lange fibre, og cellene har multiple perifere kjerner. I hjertemuskelceller er fibrene kortere, og de har en sentral kjerne.

85
Q

Hva kalles hjertemuskelceller?

A

Kardiomyocytter.

86
Q

Hva er syncytium?

A

Mangekjernet cytoplasma som ikke har grenser. Dvs i praksis en celle med multiple kjerner.

87
Q

Hvordan er myokard-sarkolemma koblet sammen?

A

Via intercaleted discs, som er bundet sammen med desmosomer og gap junctions.

88
Q

Hvorfor mangler glatt muskulatur tverrstriping?

A

Aktin- og myosinfilamentene er organisert mer på kryss og tvers og forankret i “dense bodies”

89
Q

Hvor finner vi glatt muskulatur?

A

Fordøyelsessystem, urinveier, luftveier, blodårer, lymfeårer, kjønnsorganer, øye og i forbindelse med hår i huden.

90
Q

Hva kalles en nervecelle?

A

Et nevron

91
Q

Hvordan er nevroner oppbygd?

A

De har et cellelegeme (soma/perikarion) som inneholder cellekjernen og har forgrenede utstikkere som kalles dendritter, som er mottakssenter for signaler fra andre celler. Det stikker ut et akson (fører signal videre til neste celle), som kan være dekt i myelinskjeder lagd av schwannske celler som ligger kveilet rundt aksonet. Mellom de har vi ranvierske innsnøringer. På enden er det aksonterminaler som er forgreninger av aksonet.

92
Q

Hvordan er perifere nerver bygd opp?

A

Organisert i fascikler omgitt av en bindevevshinne. Ytterste bindevevshinne er epinervrium med blodkar, med fascikler innenfor. Fasciklene er dekt i perinevrum. I hver fascikkel er det mange individuelle nevroner der aksonene utgjør selve nerven. Cellekjernene er plassert feks langs ryggmargen.