Hjertesviktens klinikk

Question 1

Hva er hjertesvikt?

Answer 1

Hjertet klarer ikke pumpe tilstrekkelig mengde blod ut til kroppen, fordi det er for “sitvt” eller har nedsatt pumpekraft.

Question 2

Hvordan definerer European Society of Cardiology hjertesvikt som syndrom?

Answer 2

Pasienten innehar:
Tegn på hjertesvikt.
Symptomer på hjertesvikt.
Objektive funn av unormal hjertestruktur eller funksjon i hvile.

Question 3

Oppsummer kort epidemiologi ved hjertesvikt.

Answer 3

Høy prevalens og mortalitet.

Økende indsidens.

Question 4

Hva kan være symptomer på hjertesvikt?

Answer 4

Tretthet og redusert fysisk kapasitet.
Dyspne og hoste.
Pleuravæske og lungestuvning. 
Perifere ødem.
Ascites.

Question 5

Hvilke krav må oppfylles for å stille diagnosen hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HF-REF)?

Answer 5

Tegn på hjertesvikt.
Symptomer på hjertesvikt.
Redusert ejeksjonsfraksjon i venstre ventrikkel.

Question 6

Hvilke krav må oppfylles for å stille diagnosen hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HF-PEF)?

Answer 6

Tegn på hjertesvikt.
Symptomer på hjertesvikt.
Normal, eller lett redusert, ejeksjonsfraksjon i venstre ventrikkel.
Relevant strukturell hjertesykdom (f.eks. hypertrofi av venstre ventrikkel eller forstørrelse av venstre atrium) og/eller diastolisk dysfunksjon.

Question 7

Hva baserer NYHA-klassifiseringen seg på? Hva brukes NYHA til å klassifisere?

Answer 7

Evne til fysisk aktivitet og alvorlighetsgraden til symptomer (dyspne, palpitasjon og fatigue).
Brukes som funksjonell klassifikasjon av symptomer ved hjertesvikt. Brukes også ofte til å gradere generell dyspne, f.eks. ved KOLS.

Question 8

Beskriv kort NYHA-klasse I til IV.

Answer 8

Klasse I: Ingen begrenset evne til fysisk aktivitet. Ingen symptomer ved dagligdags aktivitet.
Klasse II: Lett begrenset evne til fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile eller ved lett fysisk arbeid, men symptomer ved dagligdags aktivitet.
Klasse III: Uttalt begrenset evne til fysisk aktivitet. Kun symptomfri i hvile.
Klasse IV: Symptomer oppstår også i hvile. Kan ikke gjennomføre noen form for fysisk aktivitet uten at det oppstår symptomer.

Question 9

Hva baserer ACC/AHA-stadiene for hjertesvikt seg på?

Answer 9

Struktur og skade av hjertet.

Tegn eller symptomer på hjertesvikt.

Question 10

Beskriv kort ACC/AHA-stadiene A til D.

Answer 10

Stadium A: Høy risiko for hjertesvikt, men pasienten har ingen identifisert strukturell eller funksjonell abnormalitet. Pasienter har heller ingen symptomer eller tegn.
Stadium B: Pasienten har en identifisert strukturell hjertesykdom som er sterkt assosiert til utvikling av hjertesvikt, men har ingen symptomer eller tegn.
Stadium C: Pasienten har en identifisert strukturell hjertesykdom som er sterk assosiert til utvikling av hjertesvikt, og har også sympomter og tegn på hjertesvikt.
Stadium D: Pasienten har langtkommen strukturell hjertesykdom, og har markerte symptomer selv i hvile til tross for maksimal medikamentell behandling.

Question 11

Hvorfor øker insidensen av hjertesvikt?

Answer 11

Eldrende befolkning.

Økt overlevelse etter hjerteinfarkt.

Question 12

Hvor mange i befolkningen har hjertesvikt?

Answer 12

Ca. 2 %.

Question 13

Hva er den hyppigste årsaken til hospitalisering blant eldre?

Answer 13

Hjertesvikt.

Question 14

Hvor høy er mortaliteten ved hjertesvikt?

Answer 14

Avhenger av hvor uttalte symptomene er.
Lette symptomer 5-10 % hvert år.
Alvorlige symptomer 30-40 % hvert år.

Question 15

Nevn noen årsaker til hjertesvikt.

Answer 15

Koronarsykdom. 
Hypertensjon.
Klaffefeil. 
Infeksjoner, kardiomyopatier.
Idiopatiske kardiomyopatier. 
Kardiotoksiske legemiddel, f.eks. cytostatika.
(Autoimmun sykdom.
Endokrine sykdommer.)

Question 16

Hvilke endringer skjer ved kardial remodellering?

Answer 16

Hypertrofi, apoptose og nekrose av kardiomyocytter.
Dilatasjon (ved eksentrisk hypertrofi).
Fibrose.
Endret eksitasjons-kontraksjons-kopling, endret kalsiumhåndtering, endret metabolisme, endringer i ekstracellulært matriks.

Question 17

Hvordan kan hjertesvikt utredes?

Answer 17

Se etter symptomer og funn ved hjertesvikt.
Blodtrykk, puls, auskultasjon av cor, auskultasjon og perkusjon av pulm, venestuvning (hepatojugulær refluks), hepatomegali, perifere ødemer, ascites.
EKG: Infarktsekvele, hypertrofi (R-progresjon), grenblokk og arytmi.
Røngten-thoraks.
Pro-BNP.
Ekko-kardiografi.
Koronar-angiografi.
Funksjonstester.

Question 18

Hva kan ekkokardiografi brukes til å undersøke mtp. hjertesvikt?

Answer 18

Klaffefunksjon.
Hypertrofi.
Dimensjoner.
Kontraktilitet.

Question 19

Hvilke funksjonstester brukes i hjertesviktsutredning?

Answer 19

Arbeid-EKG med måling av oksygen opptak.

6 minutters gangetest.

Question 20

Nevn noen ledd i behandlingen av hjertesvikt.

Answer 20

Væske- og saltrestriksjoner.
Fysisk aktivitet.
Vektreduksjon.
Influenza- og pneumokokk-vaksinasjon.
Medikamenter.
PCI-/ACB-operasjon.
Klaffeoperasjon.
Biventrikulær pacemaker.

Question 21

Hvilke legemidler brukes ofte i behandling av hjertesvikt?

Answer 21

Betablokker.
ACE-hemmer eller angiotensin-II-reseptorantagonist. 
Diuretika.
Aldosteron-antagonist. 
(Digitalis)

Question 22

Hvilke funksjoner har ACE-hemmere eller angiotensin-II-reseptorantagonister i behandling av hjertesvikt?

Answer 22

Bremser remodellering av hjertet.
Senker perifer motstand (vasodilatasjon), slik at afterload blir mindre og det blir lettere for hjertet å pumpe.
Bedrer overlevelse.

Question 23

Hvilke funksjoner har betablokkere i behandling av hjertesvikt?

Answer 23

Bremser remodellering av hjertet.
Negativ inotrop og kronotrop effekt, bidrar dermed til å redusere hjertets pumpearbeid og dermed også oksygenbehov.
Virker beskyttende mot arytmier.
Bedrer overlevelse.

Question 24

Hvilke funksjoner har aldosteronreseptorblokkere i behandling av hjertesvikt?

Answer 24

Bremser fibrosedannelse i myokard.
Virker vanndrivende.
Bedrer overlevelse.

Question 25

Hvilke funksjoner har diuretika i behandling av hjertesvikt?

Answer 25

Virker vanndrivende og symptomlindrende.

Ingen effekt på overlevelse.

Question 26

Hvordan er ejeksjonsfraksjonen ved diastolisk hjertesvikt?

Answer 26

Ejeksjonsfraksjonen er større enn 40-50 %.

Normal eller bevart ejeksjonsfraksjon.

Question 27

Hva kan være årsaker til høyre sidig hjertesvikt?

Answer 27

Pulmonal hypertensjon, f.eks. stenose eller embolus i lungekretsløpet.
Høyresidig myokardinfarkt.
Høyresidig kardiomyopati.
Kompresjon av høyre ventrikkel.