Giddens kapittel 19 del 1

Question 1

Hva er skolering?

Answer 1

Skolering er en formell prosess for å lære bestemte ferdigheter og kunnskap gjennom forhåndsbestemte læreplaner i spesialiserte settinger.

Question 2

Hva er utdanning?

Answer 2

Utdanning er en sosial institusjon for å lære ferdigheter, kunnskap og utvide personlig horisont i mange settinger og er ikke begrenset til skole.

Question 3

Hvorfor utdanner landlige, fattige strøk flest gutter?

Answer 3

Landlige, fattige strøk utdanner flest gutter pga:

• tradisjonelle verdier
• ikke verdt å investere i jenter fordi de gifter seg og forlater familien
• tidlig graviditet
• upassende
• vold på skoleveien
• manglende sanitære fasiliteter på skolen

Question 4

Er utdanning og skolering det samme?

Answer 4

Nei

Question 5

Hvilke ulike trekk kan utdanning ha?

Answer 5

• inntakskrav etter evne
• deltakelse
• tro/religion
• statlig vs privat finansiering og administrasjon
• utfordre vs reprodusere tradisjonelle kjønnsroller
• ulik grad av differensiering

Question 6

Hva slags sosialiseringsfunksjon har utdanning? (Durkheim?)

Answer 6

Utdannings sosialiseringsfunksjon:
- gir forståelse av samfunnsverdier: gjensidig ansvar og det felles gode
- kan forene mange individer med ulike oppfatninger
- selvdisiplinere: respekt for autoriteter
- internaliserre sosiale regler
= gjøre at samfunnet fungerer

Question 7

Hvordan lærte man i tradisjonelle samfunn?

Answer 7

I tradisjonelle samfunn lærte man ferdigheter innad i familien.

Question 8

Hvordan lærer man i industrisamfunn?

Answer 8

I industrisamfunn har man mer formelle former for opplæring.

Question 9

Hvorfor krever industrisamfunn mer formell opplæring?

Answer 9

Industrisamfunn krever mer formell opplæring fordi utvida fordeling av arbeid i de mer komplekse samfunnene, dvs spesialiserte yrker.

man jobber i mange ulike yrker og arbeids ferdigheter kunne ikke lenger lærer direkte fra foreldre til barn. tilegnelse av kunnskap ble i økende grad basert på abstrakt læring i fag som matematikk vitenskap, historie og litteratur,heller enn faktisk overføring av veldig spesifikke ferdigheter.
I moderne samfunntrenger folk grunnleggende kunnskaper som lesing skriving og regning, i tillegg til generell kunnskap om deres fysiske sosiale økonomiske omgivelser. Det er også viktig at de vet hvordan man lærer og de kan mestre nye ofte veldig tekniske former for informasjon.

Question 10

Kan individuell oppnåelse som verdi læres i familien? (Parsons?)

Answer 10

Nei

Question 11

Når tildeles status og hva avgjør status? (Parsons?)

Answer 11

Status tildeles ved fødsel etter klasse, kjønn og rase.

Question 12

Hva er et meritokrati?

Answer 12

Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status.

Question 13

Hva er problemet med funksjonalistisk teori? (Parsons?)

Answer 13

Funksjonalistisk teori overvurderer hvor enhetlig samfunnet er. Det er kulturelle forskjeller, ulike verdier. Samfunnet er ikke homogent og folk har ulike interesser.

Question 14

Hvem sine interesser ivaretar skolering jf. konfliktteori?

Answer 14

Skolering ivaretar de regjerendes interesser.

Question 15

På hvilke måter forbereder utdanning arbeideren til jobben?

Answer 15

Utdanning gir arbeideren ferdigheter og kunnskap + former nødvendig personlighet.

Question 16

Hva slags personlighet kreves av arbeidere for jobb?

Answer 16

Arbeiderne må ha disiplin, riktig oppførsel, selvrepresentasjon (?), selvbilde og sosial klasse-identifikasjon (?).

Question 17

Hvordan replikerer utdanning den hierarkiske fordelingen av arbeid?

Answer 17

Utdanning replikerer den hierarkiske fordelingen av arbeid pga den hierarkiske relasjonen mellom elever seg i mellom og elever vs lærere og administrasjonen.

Question 18

Hva menes med korrespondensprinsippet og hvilken funksjon har det?

Answer 18

Korrespondensprinsippet betyr at utdanning (?) korresponderer med arbeidslivets strukturer. Dette betyr at det reproduserer og opprettholder sosial ulikhet (jevner ikke ut).

Question 19

Hvilken teoretiker og hvilken teori er forbundet med korrespondensprinsippet?

Answer 19

Marx og konfliktfunksjonalismen - man må akseptere en uungåelig situasjon (?)

Question 20

Hva er de 3 elementene i korrespondensprinsippet?

Answer 20

1) konformitet til regler
2) ledere gir oppgaver til arbeidere
3) hierarkisk organisering

Question 21

Hva er kritikken mot korrespondensprinsippet?

Answer 21

For reduksjonistisk, generaliserende, utelater mulig elevmotstand og ambisiøse arbeiderklasseelever.

Question 22

Hva menes med skjult læreplan?

Answer 22

Det man lærer i utdanningen som ikke står i læreplanen (???)

Læreres forventninger, skole ritualer og andre deler av den skjulte læreplanen

Question 23

Hvilke 4 funksjoner utfyller skolen (Illich)?

Answer 23

1) barnepass, omsorgstjeneste
2) yrkesdistribusjon (til ulike roller i arbeidslivet)
3) lære dominante verdier
4) lære sosialt godkjente ferdigheter og kunnskaper

Question 24

Hvorfor er folk mer avhengige av industriprodukter i industrielle samfunn?

Answer 24

• Gradvis færre ferdigheter i befolkningen,
• mindre egen kreativitet og kunnskap
• byråkratisering av sfærer

Question 25

Hva slags utdanning ønsker Illich?

Answer 25

Deskolering, og heller tilgang til materielle ressurser og tilrettelegge for den som vil lære gjennom hele livsløpet.

Question 26

Hva er læreplanens 7 skjulte lærdommer (Gatto)?

Answer 26

1) forvirring PGA tilfeldig blanding emner vs genuin kunnskap og forståelse
2 klassehierarki deres plass i Status Quo
3 likegyldighet PGA Skoleklokka avbryter timen, timen ikke viktig
4 og 5) følelsesmessig og intellektuell avhengighet til autoriteter
6) midlertidig selvfølelse etter testresultater og lærernes vurdering
7 konstant overvåkning er normalt på grunn av lekser

Question 27

Hva slags utdanning ønsker Gatto?

Answer 27

hjemmeundervisning foreldre og andre voksne fasilitere, barnet kontroll over egen læring

Question 28

Hva er kulturell reproduksjon?

Answer 28

generasjonell overføring av kulturelle verdier, normer og erfaringer, og mekanismene og prosessene bak dette

Question 29

På hvilken måte er utdanning og ulikhet nært tilknyttet?

Answer 29

Bernstein: betydningen av språk
Willis: kulturelle verdier former holdninger til utdanning og arbeid
Bourdieu: forholdet mellom kulturer i skole og hjemmet

Question 30

Hvilken hypotese avkreftet Willis’ undersøkelse av “the lads”?

Answer 30

Avkreftet hypotese (dvs dette er en feil påstand) : Gjennom skoleringsprosessenoppdager mange unge fra arbeiderklassen og etniske minoriteter at de ikke er smarte nok til å få godt betalte eller høystatusjobber i fremtiden. Erfaring av akademisk feiling lærer dem å anerkjenne deres individuelle intellektuelle begrensninger, underordning. Velger jobber med begrensede utsikter.

Question 31

Hva fant Bernstein om sosial klasse og språk i skolen? Når lærer man språk? Er en type språk bedre enn en annen?

Answer 31

I tidlig alder utvikler barn fra ulike klasser ulike språkkoder dvs ulike måter å bruke språk på som påvirker Skoleopplevelsen

Barn som har lært utdypet kode har lettere for å møte kravene til og passer bedre inn i akademiske utdanningssystemer.Dette betyr ikke at restriktiv kode er underordnet eller mindre bra eller mangler noe, men måten De bruker språket på kolliderer med den akademiske kulturen i skolen.Forklarer hvorfor de fra spesielle sosioøkonomiske bakgrunner underpresterer i skolen.

Arbeiderklasse barn finner klasserom situasjonen vanskelig og særlig vanskelig blir det at middelklasse barn virker så komfortable med den.De fleste Lærere er fra middelklasse bakgrunn og bruker utdypet kode, slik at utdypet kode virker normalt og restriktiv kode underordnet. Arbeiderklasse barnet kan forsøke å oversette læreren språk til restriktiv kode, men feiler i å forstå prinsippene som læreren forsøker å overføre. Arbeiderklasse barn opplever gjerne liten vanskelighet med puggingog utenatlæring, men kan ha store vanskeligheter med å forstå konseptuelle distinksjoner som innebærer generaliseringer og abstraksjon.

Question 32

Hva sier feministisk teori om jenter i skolen?

Answer 32

Jenter sosialiseres til feminine normer og får systematisk ulempe i alle sosiale klasser i skolesystemet.

Læreplanen er ofte mannsdominert og lærerne gir mer oppmerksomhet til gutter enn jenter i klasserommet.

Question 33

Hvilke 2 språkkoder fant Bernstein?

Answer 33

Restriktiv/restrictive og utdypet/elaborated kode

Question 34

Hvorfor lærer arbeiderklassebarn restriktiv kode og når er restriktiv kode praktisk?

Answer 34

Arbeiderklasse barn: Restricted code speech/ restriktiv kode -språk knyttet til kulturell setting. Mange fra arbeiderklassen bor i sterke familiære og nabolagskulturer der normer og verdier ikke forklares eksplisitt men tas for gitt. Foreldre sosialiserer barna direkte gjennom belønning eller kjeft for å korrigere atferd. Restriktivt språk er mer passende for å kommunisere praktiske erfaringer en for å kommunisere og diskutere abstrakte ideer prosesser og forhold. Restriktiv kode er derfor orientert mot målgruppens normer uten at noen kan forklare mønstrene i atferden.

Question 35

Hvilken overordnet teori tilhører Bernsteins språkkoder?

Answer 35

Konfliktteori

Question 36

Hvorfor lærer middelklassebarn utdypet kode og når er utdypet kode praktisk?

Answer 36

Middelklasse barna:elaborated code/ utdypet kode - bråk der ordene mening kan individualiseres til å passe kravene i den spesifikke situasjonen. Måten middelklasse barna lærer å bruke språk på en mindre bundet til spesifikke kontekster og barnet kan enklere generalisere å uttrykke abstrakte ideer. Middelklasse foreldre forklarer ofte årsaker og prinsipper som underbygger reaksjonene på barnets atferd (hvorfor foreldrene har valgt regelen, Hvorfor det er det riktige)

Tough: arbeiderklasse barn har mindre erfaring med å få spørsmålene sine svart på hjemme og er mindre i stand til å spørre spørsmål i klasserom situasjoner.

Question 37

Hva er kritikken mot Bernsteins språkkodeforskning?

Answer 37

kritikk: teorien er en deficit hypothesis/ mangel teori som ser arbeiderklasse kultur som manglende. Elitistisk,”middelklasse kulturen erobjektivt best”. Manglende empirisk research.

Question 38

Hva er kritikken mot Willis’ undersøkelse av the lads?

Answer 38

Man kan ikke generalisere denne funnene fra studien til andre sosiale klasser, jenter og minoriteter

Question 39

Hva kan man lære av Willis’ undersøkelse av the lads når det gjelder makt og planlegging av undervisning?

Answer 39

forholdene mellom Makro maktrelasjoner og mikro praksiser av overføring,tilegnelse og evaluering og posisjonene og og opposisjonene som disse praksisene gir.

Finne måter å forhindre sløsing av arbeiderklasse barns evner.

Question 40

Hvorfor tok ikke Willis’ the lads utdanning?

Answer 40

Få av dem tenker at rettferdig og riktig at jeg skal arbeider på fabrikk fordi jeg er dum.Barn fra mindre priviligerte bakgrunner aksepterer manuelle jobber uten at de føler at de er underordnede.

The Lads:hadde god forståelse av skolens autoritetsystem men brukte kunnskapen til å kjempe imot istedenfor å jobbe med systemet. De så skolen som et fremmed miljø som de kunne manipulere til sin fordel. De fikk tilfredstillelse fra den konstante konflikten og de små kampene mot lærerne.De fulgte ikke reglene. De forventet ikke direkte tilfredstillelse fra jobben men ønsket lønn. De tok ikke jobbene med en følelse av underordning,og hadde en avvisende holdning til arbeidet, slik de hadde for skolen. De nøt voksenstatusen som arbeidere, men var ikke interessert i å gjøre karriere.

Question 41

Hva er gatesmarthet og er det mindre verdt enn akademisk smarthet?

Answer 41

Gatesmarthet fra fattige nabolag er irrelevant for akademisk suksess,innebærer et sett evner som er like subtile og komplekse som andre intellektuelle evner lært på skolen.

Question 42

Angret Willis’ the lads på at de ikke tok utdanning?

Answer 42

Først senere i livet kan de se seg fanget i krevende lite givende arbeid.når de har dannet familie kan vi se tilbake på utdanning i retrospekt og se at det var den eneste utveien.

Question 43

Hvordan var subkulturen blant Willis’ the lads’?

Answer 43

manuelt arbeid/ fabrikkarbeid innebar ofte lignende kulturelle settinger some the Lads skapte i anti-skolekulturen. småerting,kjappe replikker og undergrave autoritetfigurers Krav.
Subkulturen som ble skapt i en Aktiv Prosess av samhandling med skolens normer og disiplinærmekanismer speiler fabrikkgulv-kulturen.

Question 44

Hva slags kjønnsroller lærte barna i den britiske skolen?

Answer 44

McRobbie & Lee: skolen så det som sin oppgave å forberede jentene til familielivet og guttene til fremtidig ansettelse. Forsterker tradisjonelle kjønnsstereotypier.

Question 45

Hvordan ble jentenes selvsikkerhet undergravd i skolen?

Answer 45

Stanworth: Jenter fikk mindre oppmerksomhet fra lærerne enn gutter. Mønsteret undergravde jentenes selvsikkerhet Til egne evner og bidro til under prestasjon. Selvoppfyllende profetisom bekreftet lærernes forventning til at guttene skulle gjøre det bedre enn jentene.

Question 46

Hvordan utøvde guttene på skolen sexisme?

Answer 46

Sexisme i leke gården, korridorer og andre steder utenfor klasserommet. Gutter brukte sexistisk språk og refererte til jenter med nedverdigende ord.

Question 47

Hvordan påvirker sexisme gutter og jenters muligheter?

Answer 47

Dette skaper en atmosfære av aggressiv maskulinitet som nedgraderer jenter og kvinner og fanger gutters akseptable identiteter i en veldig trang maskulin Mulighet.

Question 48

Hva preger samfunnsstrukturene rundt “the macho lads” (Mac an Ghaill)?

Answer 48

mannlige elever utviklet spesifikke former maskulinitet i skolen som del av deres overgang til manndommen (manhood). Høy arbeidsløshet, nedrustning i offentlig støtte For unge. overgangen til voksenlivet var mer fragmentert enn for the lads. Det var ikke lenger en klar bane fra skolen til lønnsarbeid. Mange av guttene så årene skolen som preget av avhengighet særlig til familien, ubrukelige offentlige kurs og et usikkert arbeidsmarked særlig ugunstig for unge manuell arbeidere. Vidtgående forvirring angående hvordan utdanning var relevant for fremtiden deres virket manifesterte seg i veldig ulike responser.

Noen av guttene prøvdeseg på oppadgående mobilitet som akademiske oppnåere eller nye entreprenører,mens andre var åpen fiendtlig innstilt til skolering overhodet. Holdningene til utdanning var åpen til fiendtlige og de delte sine at skoler og er en del av et autoritært system som satte meningsløse studiekrav til fangede Elever.

Der the lads hadde funnet veier for å manipulere skolemiljøet til sin fordel, var the macho lads trassige til rollen sin i systemet. the macho lads ble sett på som en trussel av administrasjonen og lærerne ble oppfordret til å bruke svært autoritære metoder.Guttenes symbolske fremvisning av arbeiderklasse maskulinitet slik som klær hårstiler og øredobber ble forbudt. Lærerne overvåket guttene konstant krevde Øyekontakt når de ble tilsnakket og å gå skikkelig. Videregående skole Ble en læretid i Hvordan være tøff: slåssing, sex og fotball. Å passe på kompisene og holde sammen. Guttene så på lærerne på samme måte som politiet med åpen forakt og som hovedkilden til konflikt på skolen. Nektet å akseptere lærernes autoritet var overbevist om at de var konstantutpekt å bli straffet og latterliggjort. Gutten assosiert akademisk arbeid oppnåelse med å være underordnet og feminin. Pinlig, jentete og tåpelig å være god på skolen.

Guttene utviklet en utdatert arbeiderklasse maskulinitet sentrert rundt manuelt arbeid i en tid der en sikker fremtidig manuelt arbeid har forsvunnet. De fantaserte om et samfunn uten arbeidsløshet som deres Fedre og onkler tilhørte. Guttene framsto hyper maskulinite og defensive, men tilhørte egentlig et verdenssyn arvet fra forrige generasjon arbeiderklasse.

Question 49

Hva skiller “the lads” og “the macho lads”?

Answer 49

the macho lads: Høy arbeidsløshet, nedrustning i offentlig støtte For unge. overgangen til voksenlivet var mer fragmentert enn for the lads. Det var ikke lenger en klar bane fra skolen til lønnsarbeid.

Der the lads hadde funnet veier for å manipulere skolemiljøet til sin fordel, var the macho lads trassige til rollen sin i systemet.

Guttene utviklet en utdatert arbeiderklasse maskulinitet sentrert rundt manuelt arbeid i en tid der en sikker fremtidig manuelt arbeid har forsvunnet. De fantaserte om et samfunn uten arbeidsløshet som deres Fedre og onkler tilhørte. Guttene framsto hyper maskulinite og defensive, men tilhørte egentlig et verdenssyn arvet fra forrige generasjon arbeiderklasse.

Question 50

Hvordan er innholdet i læreplanen til ulempe for jenter?

Answer 50

spender: mange fag var gjennomgående sexistiske og gjorde dem lite attraktive for jenter. Vitenskapelige tekster ignorerte oppnåelser fra kvinnelige forskere og gjorde dem usynlige for elevene. Jentene fikk ingen Positive rollemodeller og ble ikke engasjert i faget