Giddens kapittel 19 del 1 Flashcards

1
Q

Hva er skolering?

A

Skolering er en formell prosess for å lære bestemte ferdigheter og kunnskap gjennom forhåndsbestemte læreplaner i spesialiserte settinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er utdanning?

A

Utdanning er en sosial institusjon for å lære ferdigheter, kunnskap og utvide personlig horisont i mange settinger og er ikke begrenset til skole.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvorfor utdanner landlige, fattige strøk flest gutter?

A

Landlige, fattige strøk utdanner flest gutter pga:

  • tradisjonelle verdier
  • ikke verdt å investere i jenter fordi de gifter seg og forlater familien
  • tidlig graviditet
  • upassende
  • vold på skoleveien
  • manglende sanitære fasiliteter på skolen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Er utdanning og skolering det samme?

A

Nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke ulike trekk kan utdanning ha?

A
  • inntakskrav etter evne
  • deltakelse
  • tro/religion
  • statlig vs privat finansiering og administrasjon
  • utfordre vs reprodusere tradisjonelle kjønnsroller
  • ulik grad av differensiering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva slags sosialiseringsfunksjon har utdanning? (Durkheim?)

A

Utdannings sosialiseringsfunksjon:
- gir forståelse av samfunnsverdier: gjensidig ansvar og det felles gode
- kan forene mange individer med ulike oppfatninger
- selvdisiplinere: respekt for autoriteter
- internaliserre sosiale regler
= gjøre at samfunnet fungerer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan lærte man i tradisjonelle samfunn?

A

I tradisjonelle samfunn lærte man ferdigheter innad i familien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan lærer man i industrisamfunn?

A

I industrisamfunn har man mer formelle former for opplæring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor krever industrisamfunn mer formell opplæring?

A

Industrisamfunn krever mer formell opplæring fordi utvida fordeling av arbeid i de mer komplekse samfunnene, dvs spesialiserte yrker.

man jobber i mange ulike yrker og arbeids ferdigheter kunne ikke lenger lærer direkte fra foreldre til barn. tilegnelse av kunnskap ble i økende grad basert på abstrakt læring i fag som matematikk vitenskap, historie og litteratur,heller enn faktisk overføring av veldig spesifikke ferdigheter.
I moderne samfunntrenger folk grunnleggende kunnskaper som lesing skriving og regning, i tillegg til generell kunnskap om deres fysiske sosiale økonomiske omgivelser. Det er også viktig at de vet hvordan man lærer og de kan mestre nye ofte veldig tekniske former for informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kan individuell oppnåelse som verdi læres i familien? (Parsons?)

A

Nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Når tildeles status og hva avgjør status? (Parsons?)

A

Status tildeles ved fødsel etter klasse, kjønn og rase.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er et meritokrati?

A

Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er problemet med funksjonalistisk teori? (Parsons?)

A

Funksjonalistisk teori overvurderer hvor enhetlig samfunnet er. Det er kulturelle forskjeller, ulike verdier. Samfunnet er ikke homogent og folk har ulike interesser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvem sine interesser ivaretar skolering jf. konfliktteori?

A

Skolering ivaretar de regjerendes interesser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

På hvilke måter forbereder utdanning arbeideren til jobben?

A

Utdanning gir arbeideren ferdigheter og kunnskap + former nødvendig personlighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva slags personlighet kreves av arbeidere for jobb?

A

Arbeiderne må ha disiplin, riktig oppførsel, selvrepresentasjon (?), selvbilde og sosial klasse-identifikasjon (?).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan replikerer utdanning den hierarkiske fordelingen av arbeid?

A

Utdanning replikerer den hierarkiske fordelingen av arbeid pga den hierarkiske relasjonen mellom elever seg i mellom og elever vs lærere og administrasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva menes med korrespondensprinsippet og hvilken funksjon har det?

A

Korrespondensprinsippet betyr at utdanning (?) korresponderer med arbeidslivets strukturer. Dette betyr at det reproduserer og opprettholder sosial ulikhet (jevner ikke ut).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilken teoretiker og hvilken teori er forbundet med korrespondensprinsippet?

A

Marx og konfliktfunksjonalismen - man må akseptere en uungåelig situasjon (?)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er de 3 elementene i korrespondensprinsippet?

A

1) konformitet til regler
2) ledere gir oppgaver til arbeidere
3) hierarkisk organisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er kritikken mot korrespondensprinsippet?

A

For reduksjonistisk, generaliserende, utelater mulig elevmotstand og ambisiøse arbeiderklasseelever.

22
Q

Hva menes med skjult læreplan?

A

Det man lærer i utdanningen som ikke står i læreplanen (???)

Læreres forventninger, skole ritualer og andre deler av den skjulte læreplanen

23
Q

Hvilke 4 funksjoner utfyller skolen (Illich)?

A

1) barnepass, omsorgstjeneste
2) yrkesdistribusjon (til ulike roller i arbeidslivet)
3) lære dominante verdier
4) lære sosialt godkjente ferdigheter og kunnskaper

24
Q

Hvorfor er folk mer avhengige av industriprodukter i industrielle samfunn?

A
  • Gradvis færre ferdigheter i befolkningen,
  • mindre egen kreativitet og kunnskap
  • byråkratisering av sfærer
25
Q

Hva slags utdanning ønsker Illich?

A

Deskolering, og heller tilgang til materielle ressurser og tilrettelegge for den som vil lære gjennom hele livsløpet.

26
Q

Hva er læreplanens 7 skjulte lærdommer (Gatto)?

A

1) forvirring PGA tilfeldig blanding emner vs genuin kunnskap og forståelse
2 klassehierarki deres plass i Status Quo
3 likegyldighet PGA Skoleklokka avbryter timen, timen ikke viktig
4 og 5) følelsesmessig og intellektuell avhengighet til autoriteter
6) midlertidig selvfølelse etter testresultater og lærernes vurdering
7 konstant overvåkning er normalt på grunn av lekser

27
Q

Hva slags utdanning ønsker Gatto?

A

hjemmeundervisning foreldre og andre voksne fasilitere, barnet kontroll over egen læring

28
Q

Hva er kulturell reproduksjon?

A

generasjonell overføring av kulturelle verdier, normer og erfaringer, og mekanismene og prosessene bak dette

29
Q

På hvilken måte er utdanning og ulikhet nært tilknyttet?

A

Bernstein: betydningen av språk
Willis: kulturelle verdier former holdninger til utdanning og arbeid
Bourdieu: forholdet mellom kulturer i skole og hjemmet

30
Q

Hvilken hypotese avkreftet Willis’ undersøkelse av “the lads”?

A

Avkreftet hypotese (dvs dette er en feil påstand) : Gjennom skoleringsprosessenoppdager mange unge fra arbeiderklassen og etniske minoriteter at de ikke er smarte nok til å få godt betalte eller høystatusjobber i fremtiden. Erfaring av akademisk feiling lærer dem å anerkjenne deres individuelle intellektuelle begrensninger, underordning. Velger jobber med begrensede utsikter.

31
Q

Hva fant Bernstein om sosial klasse og språk i skolen? Når lærer man språk? Er en type språk bedre enn en annen?

A

I tidlig alder utvikler barn fra ulike klasser ulike språkkoder dvs ulike måter å bruke språk på som påvirker Skoleopplevelsen

Barn som har lært utdypet kode har lettere for å møte kravene til og passer bedre inn i akademiske utdanningssystemer.Dette betyr ikke at restriktiv kode er underordnet eller mindre bra eller mangler noe, men måten De bruker språket på kolliderer med den akademiske kulturen i skolen.Forklarer hvorfor de fra spesielle sosioøkonomiske bakgrunner underpresterer i skolen.

Arbeiderklasse barn finner klasserom situasjonen vanskelig og særlig vanskelig blir det at middelklasse barn virker så komfortable med den.De fleste Lærere er fra middelklasse bakgrunn og bruker utdypet kode, slik at utdypet kode virker normalt og restriktiv kode underordnet. Arbeiderklasse barnet kan forsøke å oversette læreren språk til restriktiv kode, men feiler i å forstå prinsippene som læreren forsøker å overføre. Arbeiderklasse barn opplever gjerne liten vanskelighet med puggingog utenatlæring, men kan ha store vanskeligheter med å forstå konseptuelle distinksjoner som innebærer generaliseringer og abstraksjon.

32
Q

Hva sier feministisk teori om jenter i skolen?

A

Jenter sosialiseres til feminine normer og får systematisk ulempe i alle sosiale klasser i skolesystemet.

Læreplanen er ofte mannsdominert og lærerne gir mer oppmerksomhet til gutter enn jenter i klasserommet.

33
Q

Hvilke 2 språkkoder fant Bernstein?

A

Restriktiv/restrictive og utdypet/elaborated kode

34
Q

Hvorfor lærer arbeiderklassebarn restriktiv kode og når er restriktiv kode praktisk?

A

Arbeiderklasse barn: Restricted code speech/ restriktiv kode -språk knyttet til kulturell setting. Mange fra arbeiderklassen bor i sterke familiære og nabolagskulturer der normer og verdier ikke forklares eksplisitt men tas for gitt. Foreldre sosialiserer barna direkte gjennom belønning eller kjeft for å korrigere atferd. Restriktivt språk er mer passende for å kommunisere praktiske erfaringer en for å kommunisere og diskutere abstrakte ideer prosesser og forhold. Restriktiv kode er derfor orientert mot målgruppens normer uten at noen kan forklare mønstrene i atferden.

35
Q

Hvilken overordnet teori tilhører Bernsteins språkkoder?

A

Konfliktteori

36
Q

Hvorfor lærer middelklassebarn utdypet kode og når er utdypet kode praktisk?

A

Middelklasse barna:elaborated code/ utdypet kode - bråk der ordene mening kan individualiseres til å passe kravene i den spesifikke situasjonen. Måten middelklasse barna lærer å bruke språk på en mindre bundet til spesifikke kontekster og barnet kan enklere generalisere å uttrykke abstrakte ideer. Middelklasse foreldre forklarer ofte årsaker og prinsipper som underbygger reaksjonene på barnets atferd (hvorfor foreldrene har valgt regelen, Hvorfor det er det riktige)

Tough: arbeiderklasse barn har mindre erfaring med å få spørsmålene sine svart på hjemme og er mindre i stand til å spørre spørsmål i klasserom situasjoner.

37
Q

Hva er kritikken mot Bernsteins språkkodeforskning?

A

kritikk: teorien er en deficit hypothesis/ mangel teori som ser arbeiderklasse kultur som manglende. Elitistisk,”middelklasse kulturen erobjektivt best”. Manglende empirisk research.

38
Q

Hva er kritikken mot Willis’ undersøkelse av the lads?

A

Man kan ikke generalisere denne funnene fra studien til andre sosiale klasser, jenter og minoriteter

39
Q

Hva kan man lære av Willis’ undersøkelse av the lads når det gjelder makt og planlegging av undervisning?

A

forholdene mellom Makro maktrelasjoner og mikro praksiser av overføring,tilegnelse og evaluering og posisjonene og og opposisjonene som disse praksisene gir.

Finne måter å forhindre sløsing av arbeiderklasse barns evner.

40
Q

Hvorfor tok ikke Willis’ the lads utdanning?

A

Få av dem tenker at rettferdig og riktig at jeg skal arbeider på fabrikk fordi jeg er dum.Barn fra mindre priviligerte bakgrunner aksepterer manuelle jobber uten at de føler at de er underordnede.

The Lads:hadde god forståelse av skolens autoritetsystem men brukte kunnskapen til å kjempe imot istedenfor å jobbe med systemet. De så skolen som et fremmed miljø som de kunne manipulere til sin fordel. De fikk tilfredstillelse fra den konstante konflikten og de små kampene mot lærerne.De fulgte ikke reglene. De forventet ikke direkte tilfredstillelse fra jobben men ønsket lønn. De tok ikke jobbene med en følelse av underordning,og hadde en avvisende holdning til arbeidet, slik de hadde for skolen. De nøt voksenstatusen som arbeidere, men var ikke interessert i å gjøre karriere.

41
Q

Hva er gatesmarthet og er det mindre verdt enn akademisk smarthet?

A

Gatesmarthet fra fattige nabolag er irrelevant for akademisk suksess,innebærer et sett evner som er like subtile og komplekse som andre intellektuelle evner lært på skolen.

42
Q

Angret Willis’ the lads på at de ikke tok utdanning?

A

Først senere i livet kan de se seg fanget i krevende lite givende arbeid.når de har dannet familie kan vi se tilbake på utdanning i retrospekt og se at det var den eneste utveien.

43
Q

Hvordan var subkulturen blant Willis’ the lads’?

A

manuelt arbeid/ fabrikkarbeid innebar ofte lignende kulturelle settinger some the Lads skapte i anti-skolekulturen. småerting,kjappe replikker og undergrave autoritetfigurers Krav.
Subkulturen som ble skapt i en Aktiv Prosess av samhandling med skolens normer og disiplinærmekanismer speiler fabrikkgulv-kulturen.

44
Q

Hva slags kjønnsroller lærte barna i den britiske skolen?

A

McRobbie & Lee: skolen så det som sin oppgave å forberede jentene til familielivet og guttene til fremtidig ansettelse. Forsterker tradisjonelle kjønnsstereotypier.

45
Q

Hvordan ble jentenes selvsikkerhet undergravd i skolen?

A

Stanworth: Jenter fikk mindre oppmerksomhet fra lærerne enn gutter. Mønsteret undergravde jentenes selvsikkerhet Til egne evner og bidro til under prestasjon. Selvoppfyllende profetisom bekreftet lærernes forventning til at guttene skulle gjøre det bedre enn jentene.

46
Q

Hvordan utøvde guttene på skolen sexisme?

A

Sexisme i leke gården, korridorer og andre steder utenfor klasserommet. Gutter brukte sexistisk språk og refererte til jenter med nedverdigende ord.

47
Q

Hvordan påvirker sexisme gutter og jenters muligheter?

A

Dette skaper en atmosfære av aggressiv maskulinitet som nedgraderer jenter og kvinner og fanger gutters akseptable identiteter i en veldig trang maskulin Mulighet.

48
Q

Hva preger samfunnsstrukturene rundt “the macho lads” (Mac an Ghaill)?

A

mannlige elever utviklet spesifikke former maskulinitet i skolen som del av deres overgang til manndommen (manhood). Høy arbeidsløshet, nedrustning i offentlig støtte For unge. overgangen til voksenlivet var mer fragmentert enn for the lads. Det var ikke lenger en klar bane fra skolen til lønnsarbeid. Mange av guttene så årene skolen som preget av avhengighet særlig til familien, ubrukelige offentlige kurs og et usikkert arbeidsmarked særlig ugunstig for unge manuell arbeidere. Vidtgående forvirring angående hvordan utdanning var relevant for fremtiden deres virket manifesterte seg i veldig ulike responser.

Noen av guttene prøvdeseg på oppadgående mobilitet som akademiske oppnåere eller nye entreprenører,mens andre var åpen fiendtlig innstilt til skolering overhodet. Holdningene til utdanning var åpen til fiendtlige og de delte sine at skoler og er en del av et autoritært system som satte meningsløse studiekrav til fangede Elever.

Der the lads hadde funnet veier for å manipulere skolemiljøet til sin fordel, var the macho lads trassige til rollen sin i systemet. the macho lads ble sett på som en trussel av administrasjonen og lærerne ble oppfordret til å bruke svært autoritære metoder.Guttenes symbolske fremvisning av arbeiderklasse maskulinitet slik som klær hårstiler og øredobber ble forbudt. Lærerne overvåket guttene konstant krevde Øyekontakt når de ble tilsnakket og å gå skikkelig. Videregående skole Ble en læretid i Hvordan være tøff: slåssing, sex og fotball. Å passe på kompisene og holde sammen. Guttene så på lærerne på samme måte som politiet med åpen forakt og som hovedkilden til konflikt på skolen. Nektet å akseptere lærernes autoritet var overbevist om at de var konstantutpekt å bli straffet og latterliggjort. Gutten assosiert akademisk arbeid oppnåelse med å være underordnet og feminin. Pinlig, jentete og tåpelig å være god på skolen.

Guttene utviklet en utdatert arbeiderklasse maskulinitet sentrert rundt manuelt arbeid i en tid der en sikker fremtidig manuelt arbeid har forsvunnet. De fantaserte om et samfunn uten arbeidsløshet som deres Fedre og onkler tilhørte. Guttene framsto hyper maskulinite og defensive, men tilhørte egentlig et verdenssyn arvet fra forrige generasjon arbeiderklasse.

49
Q

Hva skiller “the lads” og “the macho lads”?

A

the macho lads: Høy arbeidsløshet, nedrustning i offentlig støtte For unge. overgangen til voksenlivet var mer fragmentert enn for the lads. Det var ikke lenger en klar bane fra skolen til lønnsarbeid.

Der the lads hadde funnet veier for å manipulere skolemiljøet til sin fordel, var the macho lads trassige til rollen sin i systemet.

Guttene utviklet en utdatert arbeiderklasse maskulinitet sentrert rundt manuelt arbeid i en tid der en sikker fremtidig manuelt arbeid har forsvunnet. De fantaserte om et samfunn uten arbeidsløshet som deres Fedre og onkler tilhørte. Guttene framsto hyper maskulinite og defensive, men tilhørte egentlig et verdenssyn arvet fra forrige generasjon arbeiderklasse.

50
Q

Hvordan er innholdet i læreplanen til ulempe for jenter?

A

spender: mange fag var gjennomgående sexistiske og gjorde dem lite attraktive for jenter. Vitenskapelige tekster ignorerte oppnåelser fra kvinnelige forskere og gjorde dem usynlige for elevene. Jentene fikk ingen Positive rollemodeller og ble ikke engasjert i faget