Forelesning 8 (Kausale slutninger basert på prosess-sporing og kongruensanalyse) Flashcards
Flervalgsoppgaver:
hvilket av følgende utsagn beskriver best et “naturlig eksperiment”?
a) Et eksperiment hvor forskeren kontrollerer alle variabler og forhold i et laboratorium.
b) En studie hvor forskeren observerer effektene av en hendelse som inntreffer tilfeldig i virkeligheten, som om det var et eksperiment.
c) En studie der forskeren sammenligner to grupper etter at en intervensjon er tilfeldig fordelt i felt.
d) En analyse som bruker statistiske metoder til å kontrollere for eksterne variabler i et naturlig miljø.
b) En studie hvor forskeren observerer effektene av en hendelse som inntreffer tilfeldig i virkeligheten, som om det var et eksperiment.
Flervalgsoppgaver:
Hva er et eksempel på en “hoop test” i prosess-sporing?
a) En test der en hypotese diskvalifiseres dersom den ikke passerer.
b) En test der en hypotese får sterk støtte dersom den passerer.
c) En test der en hypotese sammenlignes med alternative forklaringer.
d) En test der hypotesen kan bli både styrket og svekket av resultatet.
a) En test der en hypotese diskvalifiseres dersom den ikke passerer.
Kortsvarsoppgave:
Definer prosess-sporing.
Prosess-sporing er en metode som brukes i casestudier for å analysere kausale mekanismer som knytter årsaker til utfall. Metoden innebærer en detaljert undersøkelse av hendelsesforløp og mellommenneskelige prosesser i et enkelt case for å avdekke hvordan en uavhengig variabel påvirker en avhengig variabel. Målet er å forklare hvorfor og hvordan et bestemt utfall skjer, i stedet for kun å påvise at det skjer.
Hva er en kausalmekanisme?
En kausalmekanisme er en prosess eller en rekke mellomliggende steg som forklarer hvordan en uavhengig variabel påvirker en avhengig variabel. Det er “årsaksforholdets innside”, og den gir en forklaring på hvordan og hvorfor en kausal sammenheng eksisterer, i stedet for å bare vise at en kausal effekt forekommer.
Kortsvarsoppgaver:
Forklar begrepet intern validitet.
Intern validitet refererer til hvorvidt et forskningsdesign på en troverdig måte kan fastslå en kausal sammenheng mellom variabler innenfor det aktuelle utvalget. det handler om hvor godt forskningen kontrollerer for alternative forklaringer og trusler mot kausale slutninger. Høy intern validitet betyr at forskeren kan være sikker på at endringer i den avhengige variabelen skyldes endringer i den uavhengige variabelen, og ikke andre faktorer.
Kortsvarsoppgaver:
Hva er INUS-tilstander i kausal analyse?
INUS-tilstander refererer til en betingelse som er “Insufficient but Necessary part of an Unnecessary but Sufficient condition”. Det betyr at en tilstand alene ikke er tilstrekkelig til å forårsake et bestemt utfall, men det er en nødvendig komponent av en større årsakskombinasjon som samlet sett er tilstrekkelig for å forårsake utfallet.
Definer kongruensanalyse.
Kongruensanalyse er en metode der man sammenligner forventninger fra 1 eller flere teorier med empiriske observasjoner for å teste hvilken teori som best forklarer utfallet. Ved å undersøke graden av samsvar (kongruens) mellom teoriens prediksjoner og det faktiske empiriske materialet, vurderes teoriens forklaringskraft.
Kortsvarsoppgave:
Hva menes med ekstern validitet?
Ekstern validitet refererer til i hvilken grad resultatene fra en studie kan generaliseres til andre settinger, tidspunkter, populasjon eller kontekster utenfor det spesifikke utvalget som er undersøkt. Høy ekstern validitet betyr at forskningsfunnene kan overføres til bredere eller forskjellige populasjoner.
Kortsvarsoppgave:
Hva er forskjellen på deterministisk og probabilistisk kausalitet?
Deterministisk kausalitet betyr at en årsak alltid vil føre til det samme utfallet, det vil si at årsaken er både nødvendlig og tilstrekkelig for å fremkalle et bestemt utfall. Probabilistisk kausalitet derimot betyr at en årsak øker sannsynligheten for et utfall, men utfallet er ikke garantert - det kan være andre faktorer som også spiller inn.
Kortsvarsoppgave:
Hva er statistisk generelisering?
Statistisk generalisering innebærer å trekke slutninger fra et utvalg til en større populasjon basert på sannsynlighetsteori. Generaliseringen skjer ved hjelp av tilfeldige utvalg fra populasjonen, der resultatene fra utvalget antas å representere populasjonen med en kjent grad av usikkerhet. Denne formen for generalisering er mye brukt i kvantitative studier hvor man ønsker å si noe om en større gruppe basert på et representativt utvalg.
Hva er analytisk generalisering?
Analytisk generalisering innebører å trekke slutninger fra en casestudie til en teoretisk modell, i stedet for til en større populasjon. her brukes casen til å teste eller utvikle teorier, og generalisering skjer ved at funnene fra casen sammenlignes med eksisterende teori for å utvide eller forbedre denne teorien. Denne formen for generalisering er vanlig i kvalitativ forskning, der det fokuserer på dyp forståelse av enkeltstående tilfeller.
Hva er betinget generalisering?
Betinget generalisering handler om å trekke slutninger fra et casestudie til en bredere populasjon, men bare under spesifikke betingelser eller kontekster. Generaliseringen er dermed begrenset til situasjoner som deler viktige kjennetegn med casen. for eksempel kan man generalisere resultater fra en studie av lokale forhold til andre lokalsamfunn som deler lignende egenskaper. Dette er en mer nyansert form for generalisering der kontekst spiller en avgjørende rolle.
Flervalgsoppgaver:
Når er betinget generalisering mest relevant?
a) Når forskeren vil trekke slutninger som gjelder for hele populasjonen.
b) Når forskningsfunn kun kan generaliseres til situasjoner som deler viktige likhetstrekk med casen.
c) Når forskningen er basert på kvantitative data og kan brukes til å utvikle statistiske modeller.
d) Når forskeren bruker sannsynlighetsmetoder for å generalisere fra et tilfeldig utvalg.
b) Når forskningsfunn kun kan generaliseres til situasjoner som deler viktige likhetstrekk med casen.
Flervalgsoppgaver:
Hva er betinget generalisering?
a) En form for generalisering der resultatene bare gjelder for liknende tilfeller eller kontekster.
b) Generalisering som er gyldig for hele populasjonen basert på et representativt utvalg.
c) Generalisering som bare er mulig gjennom kvantitative metoder.
d) Generalisering der forskeren antar at funnene gjelder universelt.
a) En form for generalisering der resultatene bare gjelder for liknende tilfeller eller kontekster.
Flervalgsoppgaver:
Hvilken av følgende påstander beskriver analytsik generalisering?:
a) Generalisering basert på et tilfeldig utvalg som representerer populasjonen.
b) Generalisering som gjelder under betingelser som er spesifikke for casen.
c) Generalisering som bruker resultater fra et case til å teste eller utvikle teori.
d) Generalisering som er basert på sannsynlighetsutvalg.
c) Generalisering som bruker resultater fra et case til å teste eller utvikle teori.
