Forelesning 6 og 7

Question 1

Hvilke forskjellige paradigmer brukes i tematisk analyse?

Answer 1

• Realistisk paradigme
  ○ Språket avspeiler meningen og erfaringen fra informantene
  • Konstruksjonistisk paradigme
    Mening og erfaringen er sosialt produsert og reprodusert. Den sosiokulturelle kontekst tas i betraktning.

Question 2

Hva kjennetegner tematisk analyse?

Answer 2

• Ingen klar enighet om hvordan man gjør tematisk analyse
  
  • Induktiv eller deduktiv analyse
  • Realistisk tilgang undersøker informantenes virkelighet som den umiddelbart fremstår (semantisk nivå)
    Konstruksjonistisk / kontekstbestemt tilgang fortolker dypereliggende mening (diskursen i samfunnet og/eller konteksten) (latent nivå)

Question 3

Hvilke ulemper har man ved tematisk analyse?

Answer 3

• Fortolkning er begrenset i tematisk analyse, hvis ikke det blir brukt samtidig en teoretisk ramme
  
  • Til forskjell fra narrativ analyse er det vanskelig med tematisk analyse å følge en kontinuitet og se selvmotsigelser i intervjuet
  • Tematisk analyse gir ikke anledning til å studere språkbruk
    Tematisk analyse er ikke så anerkjent som andre fenomener for analysemetoder, f.eks. Grounded Theory (selv om det er bredt brukt i forskningen)

Question 4

Hvilke fem trinn i meningsfortetting har vi (Steiner og Kvale)?

Answer 4

1. Man leser hele intervjuet igjennom for å få en følelse av helheten.
   
   2. De naturlige meningsenhetene bestemmes av forskeren slik de uttrykkes av intervjupersonen
   3. Temaet som dominerer den naturlige meningsenheten uttrykkes så enkelt og klart som mulig
   4. Meningsenhetene/temaene undersøkes i lys av undersøkelsens spesifikke formål
   5. De viktigste temaene gjøres til gjenstand for mer omfattende fortolkninger og teoretiske analyser.

Setningene forkortes, komprimeres, den umiddelbare mening stiger frem.

Question 5

Hvordan vurderer vi kredibilitet i kvalitativ forskning? (hvilke spørsmål)

Answer 5

○ Har du vært ute i feltet lenge nok for å kunne komme med troverdige påstander?
○ Har du diskutert arbeidet med kollegaene dine, drøftet det med dem og reflektert over det?
○ Har du revurdert dine konklusjoner basert på alle de casene som ikke passer til den opprinnelige fortolkningen?
○ Har du skrevet forskningsdagbok? Hva var dine opprinnelige tanker om hovedkonseptene og relasjonene, og NB! Har du latt disse bli utfordret av datamaterialet?
Har du passet på at din interpretasjon av datamaterialet (for eksempel intervjuene) matcher med det som de ønsket å formidle?

Question 6

Hvordan gjennomfører man gode intervjuer?

Answer 6

• Utvalg: Hvem vil du snakke med?
  ○ NB! Problemstillingen og forskningsspørsmålet
  ○ Evt tilpasset underveis
  
  • Skjermet rom
  • Opptak hvis og når ok for respondenten
  • Profesjonalitet
    ○ Fortell om bakgrunnen, anonymiteten
  • Be om eksempler: Unngår synsing og spekulasjoner
    ○ Bevegelsen fra det generelle til det spesifikke
    
    • Transkripsjon

Question 7

Hva er forskjellen på refleksjon og refleksivitet?

Answer 7

• Refleksjon: kunne observere seg selv og sin praksis
  - Refleksivitet: mer enn refleksjon. Hvordan er min forskning påvirket av min bakgrunn (verdier, politisk ståsted, sosioøkonomisk tilhørighet,…)

Question 8

Hvilke former for refleksivitet finnes?

Answer 8

Personlig, epistemologisk, teoretisk, metodologisk, ontologisk, emosjonell, subjektiv og Kulturell, sosial og politisk refleksivitet.