Ernæring, kroppen metabolisme ved kirurgi, skade og kritisk sykdom

Question 1

Metabolisme ved kirurgi , skade (traumer) og kritisk sykdom kan deles inn i 3 faser :

Answer 1

• Sjokkfasen
• den katabole fasen
• den anabole fasen

Question 2

Hav er sjokkfase?

Answer 2

• den første tiden umiddelbart etter at kroppen har vært utsatt for omfattende kirurgi, et alvorlig traume eller kritisk sykdom.
• kroppen reagerer på skaden eller sykdommen med en endokrimetabolsk stressrespons , og metabolismen reduseres.
• fasen kan være opptil 2 timer, men lengden varierer med omfanget av skade eller det kirurgiske inngrepet.

Question 3

Hva sier studier som er blitt utført på pasienter under intensivmedisinsk behandling?

Answer 3

• tidlig oppstart med sondeernæring fører til færre komplikasjoner, særlig færre infeksjoner, enn når sondeernæring startes senere enn 48 timer etter innleggelse (Seres 2021a, s.3)

Question 4

Hva er den katabole fasen?

Answer 4

• kalles også stressmetabolisme, traumemetabolisme eller hypermetabolsime.
• voldsom nebrytningsfase med økt energiforbruk og negativ nitorgenbalanse.
• økt forbruk fra egne lagre av energi og næringstoffer.
• pasienten kan ha hyperglykemi pga redusert insulinproduksjon, økt glukoseproduksjon og mindre opptak av glukose i perifere organer pga. insulinresistens.
• oppstår etter sjokkfasen hos pasienter som har vært utsatt for større kirurgiske inngrep og/eller traumer, alvorlig brannskade og kritisk sykdom som bla. alvorlige infeksjoner (sepsis), akutt pankreatitt, akutt nyreskade og akutt leversvikt.

Question 5

Hva er Katekolaminer?

Answer 5

• en gruppe kjemiske forbindelser som virker som signalstoffer i kroppen.
• adrenalin, noradrenalin og dopamin. Alle disse tre er signalstoffer i nerveceller (nevrotransmittere).

Question 6

Vitaminer ABCDK

Answer 6

• A (malabsorpsjon og leversykdom), gir dårlig sårtilheling, svekket syn, forhorning av slimhinner og redusert immunforsvar. Overdosering kan føre til leverskade.
• B (oppstår ved cøliaki, Crohns sykdom og etter fjerning og reduksjon av ventrikkelen). Viktig i reguleringen av cellens metabolisme.
• C anbefales ved større kirurgiske inngrep og traumer for å opprettholde tilstrekkelig plasmanivå og danning av kollagen (støttevev mellom cellene). Daglig inntak 75 mg.Overdosering kan føre til utvikling av nyrestein.
• D (oppstår ved alvorlig nyresvikt, gir redusert mineralisering av beinvevet, eventuelt utvikling av kreftsykdommer, infeksjoner og hjertesykdom. Anbefales en daglig inntak av D-vitamin på voksne og barn over 2 år (10 mikrogram). 75 år anbefales dobbel dose. Obs! overdosering kan gi hyperkalsemi.
• K (mangel ved alvorlig leversykdom). Konsekvensen er redusert produksjon av koagulasjonsfaktorer og blødningsrisiko.

Question 7

Elektrolytter og sporstoffer (uorganiske stoffer som ikke kan dannes i kroppen).
Behov for elektrolytter stiger ved anabole fasen.

Answer 7

Gis intravenøs ved alvorlig forstyrrelser i elektrolyttbalansen.

K+ , Mg2+ og fosfat er intracellulære ioner og bør blandes i glukoseløsninger men kan også tilsettes krystlloider.

Question 8

Krystalloider ( elektrolytter og vann) og kolloider (eks. albumin)

Answer 8

• to typer intravenøse væskeløsninger som brukes til volumerstatning ved hypovolemi,

Krystalloider: Inneholder elektrolytter og vann, som Ringers oppløsning eller isoton NaCl.
Kolloider: Inneholder større molekyler som albumin (naturlig kolloid) eller syntetiske kolloider som dextran og hydroxyetylstivelse (HES).

Virkning på blodvolum:
Krystalloider: Fordeler seg raskt i hele ekstracellulærvæsken.
Kolloider: Holder seg lengre intravaskulært og gir en mer langvarig volumeffekt.

Dosering:
Krystalloider: Ingen øvre grense for volum som kan gis.
Kolloider: Har restriksjoner på dosering, spesielt syntetiske kolloider.

Førstevalg:
Krystalloider er ofte førstevalget ved hypovolemi og er betydelig rimeligere.