DEN FRANSKE REVULUSJON Flashcards
Jeg kan fortelle om stenderforsamlingen: hva skjedde, hvorfor og hva førte det til?
- Stenderforsamlingen var en forsamling kongen trengte støtte av, når han trengte mer penger, og skulle øke skatten til de fattige, fordi Frankrike hadde brukt masse penger på krigen mot Nord-Amerika.
De var 1200 men/ eller hvis du deler inn i de forskjellige standene, 200 fra førstestand, 200 fra andrestand og 600 fra tredjestand, som møttes den 4.mai 1789.
De hadde ikke vært samlet på 175 år.
De var samlet i Versailles. - De skulle bli enige om kongens ønske, men stemmesystemet blei ett problem.
De var uenige om hvor masse en stemme skulle telle. Dette ble et viktig spørsmål, for de som vant avstemningene ville få flertall og kunne få gjenomført endringer i samfunnet.
I starten hadde de en temme på hver stand, men med et slikt system ville ikke tredjestanden aldri få flertall. Tredjestanden kom med et forslag om at hver representant skulle telles som en stemme, for da kunne de bli flertall hvis noen fra de andre stendene stemte med dem.
Første-andrestanden nektet og gå med på forslaget.
17.juni erklærte tredjestanden at den var landets nasjonalforsamling( fordi de hadde mange folk bak seg og hadde stor makt.)
Dette likte ikke kongen, så dagen etter stengte han bygningen og satte soldater utenfor den så de ikke kom seg inn.
3 dager seinere sa kongen at vedtaket fra 17.juni var ugyldig, og at stendene skulle møte hver for seg, dette fant ikke tredjestanden seg i. Så de blei sittende. - Dette førte til at kongen ga seg og befalte at de geistlige og adelen måtte samarbeide for å løse landets problemer, og tredjestanden vant.
Jeg kan fortelle om den franske kongefamilien: Kongen Dronningen Døtrene Sønnene Samfunnet de var i
- Kongen het Ludvig 16.
- han var “kongen av Guds nåde”
- han brydde seg lite om politikk(overlot andre til og ta seg av landets styre)
- døde/henretta den 21. Januar 1793
- Dronningen het Marie Antoinette
- hun ble regnet som Frankrikes vakreste kvinne,” en statue av skjønnhet når hun sitter eller står”
- hun var datter av den Østerriske keiseren
- hun ble ikke godt likt etter hvert av franskmennene
- hun forstod franskmennene lite, like lite som de forsto henne
- døde/henretta den 16. Oktober
- Kongen og Dronningen hadde sammen fått 2 sønner og 1 datter
- Sønnen døde da revulusjonen brøt ut
- Kongefamilien levde et liv i luksus, og brukte masse penger.
- De bodde sammen i et praktfullt slott i byen Versailles
Jeg kan fortelle om det franske samfunnet før revulusjonen
- Frankrike var et stendersamfunn
- kongen var eneveldig(hadde all makt)
- landet bestod av første-andre-tredjestanden og de standsløse. De geistlige, adelen og resten(vanlig folk/bønner)
- det var utferdighet i landet(tredjestanden og de standsløse måtte betale skatter til første-andrestanden og kongen), fattigdom og sult
Montesquieus
- mente at makten måtte fordeles= maktfordelingsprinsippet
- kongen skulle ikke være eneveldig
- bok:lovens ånd
- statens viktigste oppgave var å sikker folka frihet
Rousseau
- slagord: tilbake til naturen= alle mennesker er i utganspunktet gode, født frie og like
Voltaire
- Mest kjente forfatteren i opplysningstida
- mente at alle skulle være like om loven
- mente at alle burde betale skatt
- imot alle urettferdigheter i samfunnet
- mot eneveldet
- mente at folk skulle tenke og mene hva di mente
Jeg kan forklare stormingen av Bastillen: når, hvor og hva som skjedde
- Kongen kalte inn soldater
- var skremt over utviklingen
- folket ble redd for at kongen skulle løse opp stenderforsamlingen, og om eneveldet skulle bli innført igjen
- det gikk rykter om at kongen ville bruke vold
- ryktene spredte seg, en morgnen lød ropet om å skaffe seg våpen, rundt i Paris, til beskyttelse mot kongens soldater.
- De hadde ikke så mye våpen så de stormet inn i et hotell, i et militært lager.
- her fikk de med seg en del våpen.
- ferden gikk videre til Bastillen, for å sette fangene fri.
- slik lød ropet”til Bastillen, sett fangene fri.”
- Bastillen var selve symbolet på uretferdighe styringen i landet.
- her var det uskyldige parisere som hadde blitt befalt av kongen, å sitte i fangehullene.
- angrepet på Bastillen viste kongen at han ikke lengre klarte å knuse folkets opprør med makt.
- heretter måtte kongen forhandle med nasjonalforsamlingen.
- Dette skjedde den 14. Juli(som siden har vært Frankrikes nasjonaldag) i 1789
- dette skjedde i Paris ved Bastillen
Jeg kan forklare kvinnemarsen:hvorfor, hvor og hva førte den til?
- Kvinnemarsen startet med mangel på mat.
- det var lange brødkøer, og høye priser.
- den 5.oktober strømmet kvinner til rådhuset i Paris for å storme inn i bygningen etter våpen.
- de var etterhvert mer enn 6000 kvinner, både husmødre, tjenere og gatehandlere. Nå skulle de gå de 3 milene til Versailles og kreve at kongen godtok nasjonalforsamlingens vedtak fra 5.august(han skulle flytte til Paris og at folket ikke lengre måtte sulte)
- de dro under slagordet “brød til Paris.”
- kongen hadde vært borte, men når han kom hjem var han vennlig mot dem.
- han godtok vedtaket fra 5.august(lovet og skaffe mere mat), men å flytte til Paris nektet han.
- noen av kvinnene var likevel ikke fornøyde.
- neste dag stormet de inn i slottet, drepte flere av vaktene og kongen måtte til slutt gå med på å flytte til Paris.
- de stormet til Versailles fordi det var mangel på mat, og fordi kongen bodde så langt unna( så hvis de skulle si meningen sin eller spørre om noe måtte de gå 3 mil, og enda hvar han kanskje på jakt.)
- de dro til Versailles
- den førte til at kongen gikk med på vedtaket fra 5.august og etterhvert flytta til Paris.
Hvilket årstall fikk Frankrike sitt eget nasjonalflagg,trikoloren?
I 1789
Jeg kan fortelle om hendelsen natten til 5.august 1789
- Det var da nasjonalforsamlingen kom sammen både prester, adel, bønder og borgere møtte opp.
- etter hvert gav adelen avkal på alle særretninger.
- fra nå av skulle alle være like for loven.
- bøndene skulle ikke lenger betale høye avgifter.
- alle skulle betale skatt etter de samma reglene.
- adlelen mistet retten til å drive jakt på bondens eiendom.
- alle skulle få arbeid fritt.
- kongen skulle fortsatt ha makt, men skulle ikke lengre være eneveldig.
- slagordet for revulusjonen blei”frihet, likhet, brorskap.”
Jeg kan fortelle om erklæringen om menneskers rettigheter
- Erklæringen om menneskets rettigheter ble vedtat den 26.august.
- er det mest kjente dokumentet fra revulusjonen.
- er bygget på tankene til opplysningsfilosofene Montesquieus, Voltaire og Rosseu.
- menneskerettighetserklæringen sa at alle mennesker er født med naturlige rettigheter.
- i erklæringen het det at: - mennesker fødes frie, og de skal være frie. Alle har de samme rettigheter.- all myndighet i samfunnet går ut fra folket.- ingen må bli forfulgt på grunn av meningene sine.- enhver skal få lov til og tale og skrive det han vil. Han må likevel ta ansvar om han misbruker denne friheten.
- etterhvert blei den nye grunnloven ferdig(i 1791.)
- nasjonalforsamlingen skulle nå ha rettigheter til og gi lover, vedta skatter og styre statens penger.
- alle skulle være like for loven og ha de samme rettigheter og plikter.
Jeg kan forklare hvorfor kongen og dronningen ble henrettet
- Fordi det viste seg at på slottet var det funnet hemmelige brev som viste seg at dronningen hadde fortalt til sin bror, om den franske angrepsplanene.
- hun hadde hatt kontakt med fienden noe som var veldig ulovlig.
- etter lange diskusjoner bestemte nasjonalforsamlingen/Nasjonalkonventet seg for å beskylde kongen for landsforræderi.
- kongen blei henretta den 21.januar i 1793
- den 16.oktober ble også dronninga henretta.
Jeg kan fortelle om hva som skjedde under “terroren”: hvem som hadde makten, hva som skjedde med dem og hvorfor
- det skjedde uenigheter i landet blant folkene.
- mange av folkene og så godt som halve konventet var i mot henrettelsen av kongen.
- det oppstod etterhvert kamp i konventet om hvem som skulle styre landet.(dette blei etterhvert et blodbad der titusen mennesker, også mange av de fremste revulusjonlederne ble henrettet.)
- konventet bestemte seg for at en velferdskomite
Hva blei Frankrike etter hvert, republikk, monarki eller eneveldig?
Republikk
Hva kalte de nasjonalforsamlingen?
Nasjonalkonventet