Demografi - Befolkningslære Flashcards

1
Q

SFT (samlet fruktbarhetstall)

A

= barn født per kvinne i løpet av den fertile alder.
Samlet fruktbarhets tall, et mål på fruktbarheten i et land, hvor mange barn som blir født. Gir et bilde av fødemønsteret, ofte fordelt over år.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Absolutte dødstall

A

= Hvor mange som dør per år i et land

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Absolutte fødselstall

A

= Hvor mange som blir født per år i et land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Fødsels og dødsrate

A

= Levendefødte/døde i et år per 1000 av middelfolkemengden (folketallet midt i året).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Barnedødelighet

A

Antall barn som dør før fylte fem år per 1000 som blir født.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Befolkningspyramide

A

En befolkningspyramide er en illustrasjon av befolkningen fordelt på alder og kjønn, befolkningsstrukturen. Man kan se hvordan befolkningsstrukturen endres ved å følge med på størrelsen på kull hvordan de «vokser opp». Man kan koble befolkningspyramiden til hendelser i landet f.eks. krig.

Befolkningsnedgang. Befolkningsvekst Stasjonær

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Befolkningspolitikk

A

= Hvordan en ønsker befolkningen skal være i framtiden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kvalitativ befolkningspolitikk

A

Kvalitativ befolkningspolitikk (fleste vestlige industriland), ønsker ikke å øke/redusere befolkningsmengden, men ønsker best mulig «kvalitet» på befolkningen: helse, utdanning, deltakelse, osv.
Virkemidler: gratis skole, offentlig helsevesen, skatt, avgift, studielån, vaksiner, gratis prevensjon, forbud mot narkotiske stoffer, kampanjer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Kvantitativ befolkningspolitikk

A

Befolkningspolitikk med ønske om å øke eller minke befolkningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Pronatalistisk befolkningspolitikk

A

ønsker å øke antall fødsler

  • Gjennom økt fruktbarhet og økt immigrasjon
  • Eks. Ungarn (skattelette, økonomiske fordeler for familier med mange barn osv.), Russland, Israel (gjennom immigrasjon), Sør-Korea, USA er bygge på pronatalistisk befolkningspolitikk, Paraguay (flerkoneri)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Antinatalistisk befolkningspolitikk

A

ønsker å minke antall fødsler

Gjennom: Gratis prevensjon og familieplanlegging, urbanisering, utdanning
- Land med rask befolkningsvekst eller overbefolkning, eks Kina (tidligere enbarnspolitikk, 1979 til 2016, konsekvenser som aldrende befolkning og kjønnsbalanseproblemer.) og India (for stor befolkning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Reproduksjonsnivå

A

Reprodukjsonstall, «idealtallet» = 2,1 . Da vil befolkningsvekst holde seg stabil. Hvorfor 2,1 og ikke 2? Fordi det fødes flere gutter enn jenter 100/106. Noen jenter dør før de har reprodusert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forventet levealder

A

= gjennomsnittlig levealder til alle personer i et geografisk område eller ei folkegruppe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Naturlig tilvekst

A

Naturlig tilvekst er fødselsrate minus dødsrate, som gir fødselsoverskuddet. Vi bruker rater (prosent eller promille) når vi sammenligner land med forskjellig folketall, men tilveksten kan også angis i absolutte tall, det vil si antall mennesker. Formelen for befolkningstilvekst er: fødte-døde+innvandring-utvandring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Den demografiske formel:

A

Antall fødte
-Antall døde
= naturlig befolknings-vekst/nedgang
+ Immigrasjon (inn)
-Emigrasjon (ut)
= Befolknings-vekst/nedgang

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Migrasjon:

A

«Flytting» over landegrenser, frivillig og tvungen?

17
Q

Flytting:

A

(Innenlands) over kommunegrenser

18
Q

Pendling:

A

Krysser du kommunegrenser ved jobb/bosted

19
Q

Eilert Sundts lov

A

Store kull gir store kull. Små kull gir små kull. «Antall giftermål (nye ekteskap) i et bestemt tidsrom vil variere i takt med antall fødsler på et tidligere tidspunkt, slik at det oppstår bølgebevegelser i befolkningsutviklingen.» Eilert Sundts lov, 1855. Skal du endre en befolkning (øke/minke), tar det tid før en får endringer. De som allerede er født må dø, og det tar tid å få barn, og få dem til å vokse opp.

20
Q

Demografisk treghet

A

Demografisk treghet er et fenomen innen befolkningslæren som dreier seg om at en demografisk endring kan få effekter på befolkningen i lang tid.

For eksempel hvis antall fødsler per kvinne reduseres kraftig over kort tid i en befolkning, betyr ikke dette at befolkningsveksten bremses brått. Befolkningen vil være ung, og en stor del av befolkningen befinner seg i fruktbar alder. Selv om hver kvinne får færre barn, vil antallet barn likevel være stort i lang tid framover fordi kullene som har nådd fruktbar alder er så store. Først etter en viss tid vil lavere fruktbarhet resultere i lavere befolkningsvekst.

Sundts lov henger sammen med demografisk treghet.

21
Q

Babyboom

A

En periode som er preget av en betydelig økning i fødselsraten, eks. Etter krig

22
Q

Absolutte fødselstall

A

Absolutt antall fødte i en befolkning i løpet av en periode

23
Q

Aldersbestemt fruktbarhet og Aldersbestemt dødelighet:

A

Deler inn i aldersklasser og ser på dødelighetet/fruktbarhet i hver aldersklasse.
1 – 5, 6 - 10, 11 – 15, 16 – 20, 21 – 25, osv…

24
Q

Fertil alder

A

= kvinner 15 – 50

25
Q

Urbanisering (urban = bymessig)

A

= urbanisering er en betegnelse for de forskjellige prosessene forbundet med forflytting av mennesker, markeder og aktiviteter fra rurale (landlig) til bymessige områder

26
Q

Urbaniseringsgrad

A

Prosentandel av befolkningen i et land som bor i byer.

27
Q

Thomas Robert Malthus (1766–1834)

A

Befolkningen vokste eksponensielt, men matproduksjonen bare lineært. Kom til å føre til stor sult, sykdommer, og kriger. Han levde før den industrielle revolusjonen.

Malthus kom på løsninger: Seksuell avholdenhet, høyere alter for ekteskapsinngåelse, krav om inntekt/eiendom/formue før en mann kan inngå et ekteskap, han var imot prevensjon og abort

28
Q

Ester Boserup (1910–1999)

A

Motsiende teori til matlhus sin teori. Hun var optimist, mat vil ikke bli et problem, vil alltid ligge over befolkningsveksten. Flere folk gir større produksjon + teknologi og innovasjon

Eks:
- Grønne revolusjonen (særlig 1960-tallet. Nye korn-sorter + kunstig vanning (irrigasjon), kunstgjødsel, sprøytemiddel, genmanipulering?)
- Maskiner, teknologi, effektivisering, mekanisering, infrastruktur osv.

29
Q

Karl Marx (1818–1883):

A

Mente at problemet med fattigdom og sult skyldtes klassestrukturen i det kapitalistiske systemet, ikke befolkningsvekst i seg selv. Noen levde i overflod, noen i fattigdom.

Ny-marxister: Forklarer fattigdom i u-landene med samfunnsforhold (makt). De fattige landene er fattige fordi de holdes nede av de rike landene.

30
Q

Paul Ehrlich (f. 1932)

A

I sin bok The Population Bomb (1968) advarte Ehrlich om at verdens befolkning vokste for raskt, noe som ville føre til matmangel, miljøkatastrofer og massiv sult innen få tiår. Han forutså at ressursene ikke ville strekke til for å møte behovene til en stadig voksende befolkning, og oppfordret til drastiske tiltak for å begrense veksten.

Verden ville oppleve massesult/død i løpet av 80’tallet (teori fra ca. 1970), da var den største befolkningsveksten noen gang i historien. Nymalthusianer. Ehrlich sa senere at han tok feil, hvorfor skjedde ikke bef. Ekskplosjonen?
Land kom i fase 3, urbanisering, utdanning, barn ble mer en utgiftspost, Globalisering gir økonomisk vekst i særlig sør-asia. Færre barn + kvinnefrigjøring i vesten

31
Q

Velferdsstat

A

En velferdsstat er en stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, for eksempel ved arbeidsledighet eller alderdom, og som sikrer den enkelte rett til utdannelse.