Condictio Indebiti Flashcards
Intro condictio indebiti
Condictio indebiti referer til de ulovfestede reglene om tilbakebetaling eller korreksjon av feilaktig utbetalte pengebeløp i norsk rett. Reglene er etablert gjennom høyesterettspraksis og bygger på en helhetsvurdering av det enkelte tilfellet, basert på rettspraksis og reelle hensyn.
Hovedhensynene
Som eksemplifisert i Birgo-dommen (Rt. 1985 s. 290) avveies primært to hensyn opp mot hverandre. Det er oppgjørshensynet (at parten har innrettet seg etter det som har skjedd) og korreksjonshensynet (behovet for å korrigere feilaktige utbetalinger).
Oppgjørshensynet
Oppgjøshensynet taler for at gjort er gjort, og at det ikke bør skje en tilbakebetaling selv om det senere viser seg å foreligge feil. Dette hensynet taler altså for at betalingsmottakeren får beholde de pengene han har fått.
Korreksjonshensynet
bygger på den andre siden på at feil bør korrigeres, slik at betalingsmottaker bør betale tilbake det han feilaktig har motatt.
Vurderingen
Disse to hensynene taler i hver sin retning. Avgjørelsen skal være en konkret, helthetlig, skjønnsmessig vurdering av påfølgende momenter:
1) objektive feil
Det er ikke alltid at noen kan bebreides for den uriktige betalingen, feilen vil da være objektiv. Feilen kan ligge på kreditors eller debitors siden, og den som har feilen på sin side risikerer å få avgjørelsen mot seg. Dette gjelder også hvis feilen skyldes eksternt innhentet hjelp.
2) Partens subjektive forhold
Uaktsomhet hos en av partene kan tale mot deres sak. Vurderingen omfatter om noen burde ha oppdaget feilen knyttet til utbetalingen. Det er et ytterligere hensyn man ofte kan trekke inn i vurderingen, nemlig lojalitetshensynet. En av partene vil ofte kunne ha en anelse eller mistanke om at betalingen er feil, og lojalitetshensynet tilsier da at tilbakesøkingsprossesen løses i disfavør for den som ikke har gjort sin motpart oppmerksom på forholdet. Dermed kan lojalitetshensynet tale for og mot i et tilbakesøkingskrav.
3) Profesjonalitet
Partens profesjonalitet kan påvirke ansvarsvurderingen. Det er ofte lettere å la en feil gå utover den profesjonelle parten. Dersom begge partene er like profesjonelle fir dette momentet liten veiledning.
4) Forbehold
Generelle, trykte forbehold har liten betydning. Dersom forbeholdet er tatt rutinemessig, eksempelvis lønnslipper vil det sjelden tillegges noe vekt. Individuelle, klare forbehold kan derimot være avgjørende for tilbakebetaling. Manglende forbehold når det burde vært tatt, kan tale mot tilbakebetaling. Ut fra et lojalitetsynspunkt, bør altså betaleren ta et forbehold, dersom han er i tvil om fordringens om eksistens eller omfang.
5) Graden av betalingspress
Betalingspress vil foreligge dersom kreditor er svært pågående. Desto mer press for at betaling skal skje fra kreditors siden, jo mer naturlig kan det være å gi debitor medhold i et senere krav om tilbakebetaling.
6) Fordringens karakter
Oppgjørshensynet veier tyngre for lønn eller pensjon brukt til alminnelige levekostnader, da slike midler er ofte brukt opp uten varig berikelse.
7) feilens art
Feil knyttet til fordringens eksistens taler mer for tilbakebetaling enn feil knyttet til fordringens omfang. Dette skyldes at feil ved eksistensen oftere oppfattes som grunnleggende ugyldig
8) tidsmomentet
Tidsmomentet vil kunne være av avgjørende betydning, og det vil ofte tale i betalerens disfavør.I forhold til avveiningen mellom oppgjørshensynet og korreksjonshensynet, vil tidsforløpet være avgjørende. Tidsforløpet fører gjerne til at oppgjørsbetraktningene vinner frem i forhold til hensynene bak korreksjonsbehovet. Desto lengre tid som har gått siden utbetalingen, desto mer gjør oppgjørshensynet seg gjeldene. Desto lengre tid som har gått, desto større grunn til at debitor har innrettet seg på at korreksjon ikke skal skje.
Helthetsvurdering
Disse momentene danner grunnlaget for en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor domstolene søker å finne den mest rimelige løsningen basert på sakens spesifikke omstenidgheter.
