Avtalerett - ugyldighet Flashcards
Ugyldighet
Ugyldighet rettslig grunnlag
Det rettslige grunnlaget er avtalelovens § 33. Etter bestemmelsen er det fire kumulative vilkår som alle må oppfylles for at avtalen skal være ugyldig. Problemstillingen blir derfor om disse er oppfylt.
Omstendigheter
Det første vilkåret for ugyldighet etter Lovteksten § 33, er at det må foreligge en eller flere omstendigheter som utgjør grunnlaget for at det er uredelig å inngå en avtale, jf. punkt 3. nedenfor.
Herunder trekkes de omstendighetene frem som gjør det
aktuelt å komme med ugyldighetsinnsigelse.
Den mest sentrale omstendigheten i dette tilfellet prissavviket. Også det faktum at (styrkeforholdet). Begge omstendighetene kan bidra til at det fremgår som uredelig å inngå avtalen, og lovtekstens krav til omstendigheter er oppfylt.
Omstendighet 1 - pris-avviket mellom salg og markedspris
Omstendighet 2(asymmetri/styrkeforhold) - aldersforskjell, alderdom(senil/svekket dømmekraft), tilbakeholde informasjon, vennskap, kunnskapsovertak, overlumpende(fortrengende)
Kunnskap om omstendighetene
Ugyldighet etter Lovtekstens § 33 krever at den ugyldigheten gjøres gjeldene mot “maa antaes, at han kjendte til” de aktuelle omstneidghetene. Etter rettspraksis er det tilstrekkelig at han burde kjenne til de aktuelle omstendighetene.
Avtalelovens § 33 er derfor videre avhengig av at X jf “maa antages” å ha kjennskap til de faktiske omstendighetene. At parten burde kjent til omstendighetene er nok til å oppfylle vilkåret jf. uaktsom uvitenhet etter rettspraksis. Ved en slik utvidelse av tolkning av lovtekstens kunnskapsvilkår blir dermed problemstillingen om …(omstendighetene). Det synes å fremgå som et faktum at X ikke hadde kunnskap om Y. Samtidig kan en allminnelig fornuftig person mene at dette er noe X burde kjent til. Det kan dermed hevdes at det foreligger en undersøkelsesplikt hos parten som gjør ugyldigheten gjeldene.
På den andre siden kan det diskuteres terskelen for en slik undersøkelsesplikt.
Når det gjelder den andre omstendigheten synes det å fremgå som et faktum at X hadde kjennskap til at Y …Ekstra stor eller liten oppfordringen til å søke videre.
Siden X burde ha kjent til, eller gjennom nærmere undersøkelse gjort seg kjent med omstendighetene blir konklusjonen at vilkåret er oppfylt.
Eksempler på kunnskapsspørsmålet:
- Uaktsom uvitenher, hva får man vite rundt omstendighetene?
- Høye pengesummer, relativt sikker på dens egentlige verdi
- Visste om salget i forkant (tid til å gjøre undersøkelser)
- Den andre parten har også plikt til å undersøke selv
- Styrkeforhold
- Inntektsdynamikk (vil noen være mer gavmilde)
I strid med redelighet
Et sentralt vilkår etter Lovtekstens § 33 er at det ville være “mot redelighet og god tro” å gjøre avtalen gjeldene under de aktuelle omstendighetene. Forutsetningen for drøftelsen er at den annen part burde ha kjent til …., jf punkt 2, men lot være å foreta nærmere undersøkelser. Spørsmålet blir dermed om på bakgrunn av dette og omstendighetene at det vil være i strid med allminnelig samfunnsnorm å gjøre avtalen gjeldene.
Mot at avtalen strider mot redelighet er det tillatt å utnytte “feil”. Kjøperen har selv risikoen for sine avtaleinngåelse. Det er viktig å
fremheve at selv en førstegangskjøper ikke nødvendigvis skal beskyttes mot å gjøre et mindre
gunstig kjøp. Hver av partene må i utgangspunktet forvente å ivareta sine egne interesser. Det er en allminnelig samfunnsforventing at X kan gjøre en god handel/avtale, og ikke er pliktet til å ivareta Y sine interesser.
Argumentasjonen som taler for at avtalen strider mot redelighet tar utgangspunkt i punkt 2 kunnskapskravet. De samme forholdene som tilsier at X burde foretatt en videre undersøkelse før avtaleinngåelse, taler for at det er uredleig å inngå avtalen uten å foreta nærmere undersøkelser.samfunnsnormer. De fleste ville nok mene at en selger har et ekstra
stort ansvar i denne situasjonen, da selgeren vet det omhandler et førstegangskjøp.Av faktum fremgår det også at det kan være
visse praktiske og økonomiske grunner til å inngå en avtale med Lars, sett fra Martes
perspektiv. Det er heller ikke helt uvanlig med salg til venner til en gunstig pris.
Det kan anføres at parten som gjør ugyldigheten gjeldene gjennom at vedkommende … utnytter den andre.
Mot dette igjen kan det anføres at X ikke synes å bevvist ha utnyttet uklarheten knyttet til prisen. Dette svekker inntrykket for at avtaleinngåelse er uredelig.
Det synes likevel at det er X som har lagt til rette for den uheldige situasjonen. En alminnelig fornuftig person vil kunne forstå det slik at h*n utnytter y på en utilbørlig og umoralsk måte. Det kan dermed konkluderes med at det er i strid med redelighet å inngå avtalen.
Eksempler på uredelige handlinger
1. Særlig stort prosentvist avvik mellom salgssum og markedspris.
2. Gitt feil opplysninger? Må være mer presis
3. Tilbakeholdt opplysninger (gjør det vanskelig å ta en selvstendig informert beslutning) 4. Vennskap- større grunn til å ivareta venners interesser etter samfunnsalminnelige normer. (lojalitet, transparens. omsorg)
5. Alderdom, senilitet, alder, beruselste- vanskelige å ivareta egne interesser. 6. Betydelig avvik i salg og markedsverdi viktig å trekke med
7. Selger har selv en undersøkelsesplikt, mulig man vil hjelpe en venn og
8. Impulsiv selger (kjøper er klar over dette)
9. Hvor langt kan man trekke kunnskapsovertaket uten at det strider mot den nevnte samfunnsnormen.
Motivasjon
Det fjerde vilkåret for ugyldighet krever at de aktuelle omstendighetene må ha virket motiverende for den som gjør ugyldigheten gjeldene.
Dersom avtalen ville ikke blitt inngått om begge partene var kjent med omstendighetene, før avtaleinngåelse vil lovtekstens motivasjonsvilkår være oppfylt.
Dermed kan det konkluderes med at omstendighetene beskrevet i punkt 1 var motiverende for den som gjorde ugyldigheten gjeldene og vilkåret er oppfylt.
Konklusjon
Gjennom å ha drøftet alle de fire kumulative vilkårene jf. avtl. § 33, og samtidlige er oppfylt. Kan x gjøre avtalen med y ugyldig.
