Celler, Arv og Seksualitet Flashcards

Plante- og dyreceller, DNA, vanlig celledeling ig reduksjonsdeling, dominanten og recessive gener, genetisk variasjon.

1
Q

Hva kjennetegner levende organismer?

A
  • De kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom
  • De kan regulere det indre miljøet i organismen, og de kan reagere på ytre påvirkninger
  • De inneholder arvestoff som overføres til avkommet i neste organisasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er de to hovedtypene celler vi skiller mellom?

A

De uten cellekjerne og de med cellekjerne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er cellemembranen?

Hva gjør den?

A

En tynn hinne som holder cellen sammen.

Den kontrollerer hvilke stoffer som går ut av og inn i cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er cytoplasmaet?

A

Den geléaktige væsken som fyller opp cellen. Her finner vi vann og organeller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er organeller?

A

Små cellelegemer som har en bestemt oppgave i cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er mitokondriene?

A

Organeller som står for energiforsyningen i cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er ribosomer?

A

Svært små organeller. Her dannes proteiner etter oppskrift i DNA-molekylene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er cellekjernen?

A

Her ligger DNA-et, eller arvestoffet. Fordi arvestoffet styrer alle prosessene i cellene, kan vi kalle kjernen for cellens kommandosentral.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva kjennetegner planteceller?

A
  • De har fotosyntese, som skjer i kloroplastene, organeller som inneholder det grønne fargestoffet klorofyll.
  • De har en cellevegg utenpå cellemembranen. Den er stiv, så plantecellene beholder en bestemt fasong, og planten kan holde seg oppreist.
  • De har store, væskefylte vakuoler. Den holder oppe trykket i cellen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er lysosomer?

A

Organeller som fungerer som cellens “renholdsverk”. Inni dem er det enzymer som bryter ned avfallsstoffer i cellen, og som dreper bakterier som er kommet inn i cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva skiller dyreceller fra planteceller?

A

Dyreceller mangler cellevegg, store vakuoler og kloroplaster. De har lysosomer, noe planteceller ikke har.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er stamceller?

A

Uspesialiserte celler som ved gjentatte delinger utvikler seg til spesialiserte celler. De produserer de fleste av de nye cellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kjennetegner et virus?

A
  • De er svært små, 10-100 ganger mindre enn bakterier

- Mange virus er sykdomsfremkallende. De er avhengige av levende celler for å formere seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva skjer i fotosyntesen?

A

Vann spaltes og det dannes oksygengass.

Karbondioksid og hydrogen brukes til å danne glukose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva gjør at planter kan drive med fotosyntesen?

A

Kloroplastene som finnes i cellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er celleånding?

A

Cellene skaffer seg energi ved å bryte ned glukosemolekyler til mindre molekyler. Denne prosessen foregår for det meste i mitokondriene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er noen egenskaper som bestemmes helt av arv?

A

Øyenfarge, hårfarge og blodtype.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er noen egenskaper som påvirkes av både arv og miljø?

A

Kroppsstørrelse, sportsprestasjoner, intelligens og hvor utsatt vi er for å få sykdommer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er noen egenskaper som bestemmes kun av miljø?

A

Språk, frisyre og høflighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvor er kromosomene?

A

I cellekjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvor mange kromosomer har et menneske?

A

46.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Har alle celler hos et individ de samme kromosomene?

A

Ja, med unntak av egg- og sædcellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva utgjør informasjonen i DNA-et?

A

En DNA-tråd er som en stige, vridd i en spiral. Hvert trinn er satt sammen av to molekyler. Det finnes fire forskjellige molekyler som disse, A, T, C og G. A kan bare kombineres med T, og C kan bare kombineres med G. Rekkefølgen av parene utgjør informasjonen i DNA-et.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er et gen?

A

En del av et DNA-molekyl som inneholder oppskriften på en bestemt egenskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er en triplett kode?

A

En kombinasjon av 3 av de 4 basene A, T, C og G på DNA-molekylet, og den er koden for en bestemt aminosyre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er alleler?

A

I en vanlig celle finnes kromosomene i par (23). Disse parene kalles alleler. Altså to utgaver av samme gen.

27
Q

Hva er dominant og recessiv arv?

A

Det ene allelet virker dominerende ovenfor det andre. Dette vil komme til uttrykk hos individet.

28
Q

Hvordan skriver vi om arv?

Hva er et homozygot individ og et heterozygot individ?

A

Når vi skriver om arv, får den dominante genutgaven stor bokstav (f. eks. A), og den recessive liten bokstav (a). Har et individ to like genutgaver i et par (AA eller aa), er det homozygot. Er de to genutgavene ulike, er individet heterozygot (Aa).

29
Q

Forklar en vanlig celledeling.

A
  1. Cellen har to kromosompar. Det lages en kopi av hvert DNA-molekyl.
  2. DNA-molekylene kveiler seg opp og blir til korte kromosomer.
  3. Kromosomene samler seg på midten av cellen.
  4. De to kopiene trekkes fra hverandre.
  5. To kjerner dannes og cellen deler seg.
  6. En cellemmebran dannes rundt hver av cellene, og de har akkurat de samme kromosomene.
30
Q

Forklar en reduksjonsdeling.

A

Det er kjønnsceller som har reduksjonsdelinger. De har ikke 46 kromosomer, men 23 (for at en sammensmeltning til sammen skal bli 46 hos et foster). Hadde kjønnscellene hatt 46 kromosomer som vanlige celler, hadde barnet fått dobbelt så mange kromosomer som foreldrene.

31
Q

Hvordan arves egenskaper? Ta pelsfargene hos kaniner som eksempel: svart/hvit.

A

En heterozygot kanin (Ff) vil lage to ulike typer kjønnsceller når det gjelder pelsfarge, en med genutgaven F og en med genutgaven f. En homozygot vil lage bare en type kjønnsceller når det gjelder pelsfarge.

Parer en svart kanin (FF) seg med en hvit kanin (ff), vil ungene få genutgaven Ff. De blir svarte fordi F dominerer over f. Men de bærer med seg genutgaven for en hvit farge.

I neste generasjon parer to hetereozygote (Ff) kaniner seg. Begge er svarte, men en av fire unger ble hvit! Krysningsskjemaet forteller at sannsynligheten for å bli hvit er 1/4.

32
Q

Hvilke kromosomer bestemmer kjønn?

A

X og Y.

33
Q

Hvilken kombinasjon av kromosomene X og Y blir jente og hvilken blir gutt?

A

Jente: XX
Gutt: XY

34
Q

Hva må til for at vi skal få en sykdom som skyldes recessive gener?

A

Vi må få to recessive genutgaver, en fra hver av foreldrene våre.

35
Q

Hva må til for å få en sykdom som skyldes dominante genutgaver?

A

En av foreldrene våre må ha den samme sykdommen. Disse sykdommene er svært sjeldne.

36
Q

Hva er genetisk variasjon?

A

Summen av alle de ulike genkombinasjonene som finnes i en art. En bestand med to eller flere genutgaver (alleler) har stor genetisk variasjon.

37
Q

Nevn noen problemer med liten genetisk variasjon.

A

Bestanden blir mindre levedyktig hvis de økologiske forholdene i leveområdet endrer seg.

Innavl fører til at recessive sykdommer er mer vanlig. Innavl kan også føre til økt spedbarnsdødelighet, større risiko for handikap og mentalt tilbakeståendehet.

38
Q

Hva er onani?

A

Stimulere sine egne kjønnsorganer.

39
Q

Hvordan ble onani sett på i gamle dager?

A

Noe skittent og ekkelt. Unge mennesker ble advart mot å gjøre det, fordi det kunne føre til motløshet og selvopptatthet.

40
Q

Hva er erogene soner?

A

Områder på kroppen som kan gjøre oss seksuelt opphisset. Disse områdene har mange sanseceller i huden eller i slimhinnene. Eksempler: halsen, leppene, tunga, brystvortene, kinnene og huden.

41
Q

Hva er orgasme?

A

En intens nytelse som spres gjennom kroppen hvis vi blir tilstrekkelig seksuelt opphisset.

42
Q

Hva skjer under/etter en orgasme?

A

Under: Musklene trekker seg sammen i underlivet. Gutter får sædavgang, og jenters skjeder blir våtere.

Etter: blodet trekker seg litt tilbake fra kjønnsorganene. Dette skjer raskere hos gutter enn jenter.

43
Q

Hva kan være grunner til at man ikke får orgasme?

A

Lite trygghet på seg selv eller partner. For noen svært få kan det skyldes kroppslige årsaker.

44
Q

Hvor stor prosentandel av befolkningen er homofile?

A

Usikre resultater, men omtrent 3-5%.

45
Q

Hva er noe av forklaringen på hvorfor en del homofile blir svært selvstendige og sterke personer?

A

Det kan være vanskelig å erkjenne at man er forskjellig fra andre, og å fortelle det til venner og familie.

46
Q

Hva er puberteten?

A

Tidsrommet hvor kjønnsmodningen foregår.

47
Q

Hva er ereksjon?

A

Når en gutt blir kåt blir penis stiv og reiser seg. Det skjer fordi penis fylles med blod.

48
Q

Hva er menstruasjon?

A

Litt av slimhinna i livmorsveggen løsner og støtes ut med blod.

49
Q

Beskriv menstruasjonssyklusen.

A

Menstruasjonssyklusen er vanligvis på rundt 28 dager. - De fire første dagene ++ er det mensen. Da blør man.

  • Livmorslimhinna vokser og forbereder seg på å motta et egg
  • På ca den 14. dagen er det eggløsning.
  • Livmorslimhinna fortsetter å vokse
50
Q

Hvordan foregår en befruktning?

A

En mann får utløsning, og rundt en kvart milliard sædceller kommer inn i skjeden. De er på vei mot egget. De bryter ned et område i beskyttelseslaget rundt egget. En sædcelle kommer inn, og beskyttelseslaget stenges; ingen flere sædceller slipper inn.

Det befruktede egget bruker 2-4 dager på å komme seg fra egglederne og inn til livmoren. Etter 24 timer skjer den første celledelingen, og etterpå skjer det masse celledelinger. Etter en uke fester celleklumpen seg i livmoren, og får næring derfra.

51
Q

Hva er spontan abort?

A

Kroppen avstøter fosteret av seg selv, enten fordi det er noe alvorlig galt med det eller fordi morkaken ikke fungerer som den skal. Den gravide har ingen makt over dette.

52
Q

Hva er provosert abort?

A

Hvis kvinnen ikke vil få barn, kan hun få fosteret fjernet på et sykehus. Det blir brukt tabletter og stikkpiller i skjeden, som utløser en blødning, og kroppen støter ut innholdet i livmoren. Det kan også suges ut gjennom en slange.

53
Q

Når kan kvinnen ta abort?

A

Er fosteret 0-12 uker gammelt kan kvinnen selv velge å ta abort.
Er fosteret 12-18 uker gammelt, må visse betingelser være oppfylt.
Er fosteret 18-23 uker gammelt, må det være av “særlig tungtveiende grunner”.
Er fosteret 23 uker eller mer, blir det bare innvilget dersom morens liv er i fare.

54
Q

Hva er fosterutvikling?

A

Utviklingen som skjer fra eggcellen er befruktet til barnet er ferdig utviklet og blir født.

55
Q

Hva skjer etter 3, 6 og 12 uker etter befruktning?

A

3 uker: hjertet begynner å slå
6 uker: fosteret begynner å likne et menneske
12 uker: de fleste organene er dannet (hud, nervesystem, indre organer)

56
Q

Hvordan vet man at fødselen er i gang?

A

Musklene i livmoren trekker seg sammen, og moren kjenner dette som rier. Riene blir sterke og regelmessige, og da må man kontakte fødeavdelingen.

Væsken som lå rundt fosteret renner ut, “vannet går”. Da er fødselen i gang!

57
Q

Hva skjer under en fødsel?

A

Livmoren trekker seg sammen, og fosteret blir presset mot åpningen. Barnet presses ut av livmoren, gjennom skjeden. Dette er veldig vondt, og hard jobbing for moren. Hun får ofte en form for bedøvelse mot smertene.

58
Q

Hva er klamydia?

A

Bakterie
Det kan ta 1-2 uker fra samleiet til sykdommen bryter ut.

Symptomer:
Gutter: sviing ved tissing, vond, rød, hoven pung, utflod fra penisåpningen
Jenter: sviing ved tissing, vondt nederst i magen, utflod fra skjeden

Behandling: antibiotika

59
Q

Hva er kjønnsvorter?

A

Virus

Symptomer: Vorter på kjønnsorganene og rundt endetarmsåpningen
Vortene klør og kan gjøre vondt under samleie, men er ufarlige

Behandling: diverse behandlingsmidler

60
Q

Hva er herpes?

A

Virus

Type 1: små sviende blærer på leppene. går over av seg selv

Type 2: sår på kjønnsorganene, kan gjøre vondt. varer i 2-3 uker.

Er vi først smittet blir vi ikke kvitt viruset, men kan kan bruke tabletter for å slå tilbake en infeksjon.

61
Q

Hva er trichomonas-infeksjon?

A

Bakterie

Symptomer:kløe, svie i underliv, hovne slimhinner, smerte ved tissing

Behandling: antibiotika

62
Q

Hva er gonore?

A

Bakterie

Symptomer: sviing ved tissing, utflod

Behandling: antibiotika

63
Q

Hva er syfilis?

A

Bakterie

3 stadier:

1: sår på smittestedet
2: slapphet, feber
3. faste knuter i hud og benvev

Behandling: antibiotika

64
Q

Hva er HIV?

A

Virus

Symptomer: feber, vondt i halsen, hals- og leddsmerter

Behandling: antibiotika