Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Ingeborg Syljuåsen VGS (Bua) > Begrepskort - Programfagene > Flashcards

Begrepskort - Programfagene Flashcards

1
Q

PA1 - Y3
Pedagogikk

A

læren om oppdragelse og undervisning

handler om undervisning og oppdragelse, læring og utvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

PA1 -
Pedagogisk grunnsyn

A

kunnskaper, holdninger, og verdier som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

PA1 -
Danning

A

livslang prosess der barn og unge på skole, i barnehage og i samspill skal få et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden og for å gjøre gode valg i live

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

PA1 -
Oppdragelse

A

man overfører kunnskaper, holdninger og verdier til de neste generasjonene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

PA1 -
Autoritativ Voksen

A

Den voksne er tydelig mens hun/han viser omsorg og varme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

1PA -
Læring

A

en relativt varig endring i atferd og opplevelse som føle av tidligere erfaringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

1PA -
Utvikling

A

endringer som kjer i tankegangen, atferden, og egenskaper hos mennesker ut fra alder og modning - erfaringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

1PA - Y8
Omsorg

A

bry seg, ta vare på, sørge for, vise omtanke til andre mennesker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

PA1 - PA2 - K8 - K9
Sosialisering

A

lære hvordan man skal leve, oppføre oss og hvilken holdninger vi skal ha i de ulike omgivelsene vi er i

når vi tar opp i oss verdier og normer som gjelder i det miljøet vi lever i, og handler i tråd med dem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

1PA - PA2 - K8
Kultur

A

verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjonen, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjonen. Kultur kan også beskrives som det som gjør kommunikasjon mulig, det vil si tankemønstre, vaner og erfaringer som vi mennesker har felles, og som gjør at vi forstår hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

1PA - PA2
Holdninger

A

en instilling/oppfatning vi har til noe som en sak eller en person

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

1PA -
Den autoritære oppdragelsen

A
  • Barnet må bestemmes over
  • Voksne har mer makt over barnet
  • Voksne kan fortelle ungdommen/barnet hva som er galt og hva som er riktig
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

1PA -
La det skurre oppdragelsen

A
  • Den voksne handler ikke/bryr seg ikke
  • Vil at barn skal lære selv ved erfaringer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

1PA -
Den demokratiske/autoritativ oppdragelsen

A
  • Samarbeider med ungen og finner løsning sammen
  • Veileder barnet (råd, hjelper) til å lære noe nytt
  • Handler om å lære barn om demokrati, likestilling og respekt
  • Voksne er tydelig og viser omsorg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

1PA -
Hva mente Søren Kirkegard med lærersynet sitt

A

“At man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne han der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten til all hjelpekunst”

  • Begynne der man er i graden og jobbe seg oppover/vidre
  • Utvikler seg med veiledning fra lærer.
  • Lærer skal få elever til å utforske, oppdage og reflektere selv istedenfor å bare gi svar

For eksempel <hvis du ikke klarer pluss og minus, klarer du heller ikke kvadratrot> eller vet du ikke hvordan du skal kommunisere med et barn, må du få kunnskaper før du gjør det i praksis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

1PA -
Hva mente Jaen Piaget med lærersynet sitt

A

“Målet med utdanning er å skape menn å kvinner som er stand til å gjøre nye ting”

  • Man er aldri ferdig utlært
  • Skole er starten på alle erfaringene man vil få

Skole gjør det lettere å lære nye ting i praksis, siden man allerede har kunnskapene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

1PA -
Hva mente Loris Malaguzzi med lærersynet sitt

A

“Det man hører, det glammer man. Det man ser, husker man. Det man gjør forstår mann”

Det er lettere å huske og kjønne ting når man gjør ting i praksis/fysisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

1PA -
Hva mente Lev Vygotsky med lærersynet sitt

A
  • Vi har forskjellige personligheter, det kommer an på hvem vi er med
  • Du oppfører deg sannsynligvis ikke på samme måte når du er med familie som med venner
    Miljø, oppvekst, kultur og opplevelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Y1 -
Kunnskap

A

vite og forstå fakta, teorier, begreper, ideer og sammenhenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Y1 -
Ferdighet

A

praktiske teknikker, metoder og fremgangsmåter som vi har skaffet oss og som vi kan bli gode på ved øvelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Y1 -
Holdninger

A

meninger, oppfatninger eller innstillinger vi har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Y1 -
Egenskaper

A

personlige trekk som preger hvem vi er, og hvordan vi er mot andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Y1 -
Profesjonalitet

A

evne til å møte kravene som er knyttet til yrkesrollen
(du har kunnskaper, ferdigheter, egenskaper, og holdninger)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Y1 -
Kompetanse

A

ferdighetene, kunnskapene, egenskapene, og holdningene vi trenger får å jobbe innenfor yrket

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Y1 -
SFO

A

skolefritidsordning barn fra 1-4 klasse kan være med på før og etter skolen. de som har funksjonsnedsettelse som de med Down syndrom kan fra 1-7 klasse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Y1 -
AKS

A

Aktivitetsskole (det samme som SFO bare)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Y1 - K7 - PA2
Rollemodell

A

et forbilde eller noen vi ser opp til

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Y1 -
Fagarbeider

A

en yrkesutøver med fagbrev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Y1 -
Fagbrev

A

et bevis på at du har den kompetansen du trenger får å utøve et bestemt yrke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Y1 -
Miljøarbeider

A

barne- og ungdomsarbeider kan jobbe som miljøarbeider på ungdomsskoler eller i videregående skol. Hovedoppgaven er å skape et godt skolemiljø og gode relasjoner mellom elever. miljøarbeider skal også forbygge mobbing, utenforskap, rasisme og ensomhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Y1 -
Barneomsorgsattest

A

en begrenset politiattest der bare lovbrudd med ungdom og barn blir registrert i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

1K -
Kommunikasjon

A

dele følelser, tanker, meninger og behov med andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

1K -
Digital kommunikasjon

A

datastrømmer eller informasjon som sendes via digitale plattformer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

1K -
Kommunikasjonsprosessen

A

det som kjer fra sender til mottaker
sender –> budskap –> mottaker får budskapet –> mottaker tolker –> mottaker blir sender og sender blir mottker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

1K -
enveiskommunikasjon

A

sender kommer med budskap til mottaker uten å få respons fra mottakeren.
(tv, radio, musikk og bok)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

1K -
Toveiskommunikasjon

A

sender og mottaker kommuniserer gjensidig, de gir også tilbakemeldinger til hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

1K -
Mottakerbevissthet

A

du er bevisst på hvem du snakker med, og hvilken målgruppe det er son at du snakker son at de skjønner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

1K -
Verbal kommunikasjon

A

kommunikasjon med ord ved hjalp av talespråk eller skriftspråk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

1K -
Respons

A

gi tilbakemelding

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

1K -
ikke-verbal kommunikasjon

A

kommunikasjon med kroppsspråk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

1K -
dobbel kommunikasjon

A

når den verbale og ikke verbale kommunikasjonen samstemmer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

1K -
Åpne spørsmål

A

spørsmål som kan besvares med noe annent enn nei eller ja. (hva, hvordan, hvor, når eller hvem)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

1K -
Støy

A

forstyrrelser i kommunikasjonen som lyd, språk, stemmebruk eller dobbelkommunikasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

1K -
Kanal

A

mediet et budskap sendes gjennom som tv, avis, brev, e-post eller SMS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

1K -
Tilbakemelding

A

nytt budskap som mottaker sender tilbake til sender som er svar på seners budskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

1K - 3K
Dialog

A

samtale mellom 2 eller flere der hensikten er å få bedre forståelse av hverandres synspunkter eller større forståelse av et tema

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

1K - K5 - K3
Turtakning

A

veksling mellom å snakke selv og lytte til andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

1K -
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

A

når barn, unge, og voksne må bruke andre uttrykksformer enn tale i direkte kommunikasjon med andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

4PA-
Psykologi

A

studie av mentale prosesser og atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

PA4 -
Utviklingspsykologi

A

menneskers endringer i modning gjennom livet (endringer i tenkning, egenskaper, adferd - gjennom alder og modning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

PA4
Modning

A

utvikling av egenskaper, følelser, meninger, oppførsel, tankegang som kommer til utrykk uten spesiell læring, eller øvelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

PA4 -
Arv

A

medfødte egenskaper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

PA4 - Y10 - Y13
Miljø

A

der mennesker oppholder seg (omgivelsene våre)
det fysiske miljøet (arbeidsmiljøet)

omgivelser/ytre livsvilkår

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

PA4 -
Resiliens

A

psykologisk motstandskraft (robusthet) - beholde psykisk styrke og god helse til tross for påkjenninger og stress

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

PA2 - PA4 -
Påvirkning

A

Innflytelse
evne til å få en annen, eller flere andre til å tenke eller handle på en annen måte enn vedkommende ellers ville ha gjort

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

PA4 -
Stimulering

A

påvirkning som setter igang en bestemt reaksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

4PA -
Persepsjon

A

Tolkning og bearbeiding av sanseutrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

PA4 -
Motorikk

A

kroppens viljestyrte bevegelser og bevegelses evne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

PA4 - K4
Emosjon

A

føleser, personlige reaksjoner og opplevelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

PA4
Kongnitiv/Intulektuelt

A

det som har med kunnskap, tenkning og oppfattning å gjøre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

PA4 - K4 -
relasjon

A

forhold eller en forbindelse og sammenheng mennesker her til hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

PA4
Alderstypiske trekk

A

kjennetegn på hva som er forventet utvikling på ulike aldersnivåer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

PA4
Faser

A

trinn, perioder, stadier, utviklingstrinn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

PA4 - K6 - K3
Personlighet

A

de stabile og individuelle- forkjellene i hvordan mennesker tenger, handler og føler i ulike situasjoner

individuelle forskjeller i hvordan vi tenker, handler og føler i ulike situasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

PA2 - PA4 - K3 - K6- K8 - Y6
Identitet

A

den man er og oppfatter seg selv som

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

PA4 - K2 - K6
Anerkjennelse

A

man aksepterer og respekterer noen eller noe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Y12
Ergonomi

A

læren om hvordan vi kan tilpasse arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet til mennesket på best mulig måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Y12
Universell utforming

A

produkter, omgivelser, programmer og tjenester er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Y12
Ergonomiske prinsipper

A

beskriver hvordan du bruker kroppen jenom dagen. (tiltak får å ungå skader som belastningskader)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Y12
Belastningslidelser

A

smerter og ubehag i muskler og ledd som medfører nedsatt bevegelighet og redusert funsjonsevne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Y12
Fysiske omgivelser

A

inne- og uteommerådene inkludert lysforhold, støy, luftkvalitet, størelsen på ommerådet, møbler og hjelpemidler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Y12
Psykososiale faktorer

A

hvordan man har det på jobben, skolen eller barnehagen som når det gjelder mobbing, kommunikasjon, samarbeid, psykisk trygghet og stressnivå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Y12
Trakasering

A

uttalelser eller handlinger som virker skremmende, fiendtlig eller nedvergende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Y12
Tungt arbeid

A

en eller flere arbeidsoppgaver som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

2Y
Bruker

A

person som bruker en tjeneste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

2Y
Foresatt

A

person som ar det offentlige ansvaret for barnet eller den umyndig person

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

2Y
Medvirkning

A

brukere kan si sine meniger om hvordan tjenester skal utformes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

2Y
Demokrati

A

styreform der innbyggere har rett til å påvirkebesluttbinger som tas

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

2Y
Brukermedvirkning

A

brukere har rett til å bli hørt og sett, de skal være med å bestemme på tjenester som gjelder dem selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

2Y
medbestemmelse

A

barn og unges rettigheter og muligheter til å si sin mening og bli hørt i saker som gjelder dem selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

2Y
Brukermedvirkning på systemnivå

A

brukere og brukerorginisasjoner er med i råd og utvalg får å få inflytelse på tjenestene de bruker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

2Y
Brukermedvirkning på indevidnivå

A

hver enkelt bruker skal bli tatt direkte med på råd og hørt i besluttninger som angår brukeren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

2Y
Barnesamtale

A

samtale mellom et barn og en av de ansatte der de snakker om hvordan barnet har det i barnehagen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

2Y
Barnemøte

A

en samlingstund med en gruppe barn. barna kan fortelle om hva de er opptatt av og hva de intreserer seg i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

2Y
Barneintervjuer

A

intervjuer som ansatte har med barna om hva barna ønsker som turer, aktiviteter osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

2Y
Fåreldreråd

A

alle foreldre på skolen eller i barnehagern

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

2Y
FAU

A

Foreldrerådets arbeidsutvalg

skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. Foreldrerådet består av alle foreldre med barn i barnehagen. Dette rådet skal legge fram foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

2Y
SU

A

samarbeidsutvalg

skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen
SU består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. SU kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom foreldrene og barnehagen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

2Y
Utviklingsamtale

A

samtale mellom kontaktlærer, eleven og foresatte to ganger iløpet av skoleåret om elevens fagelige og sosiale utvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
90
Q

2Y
Elevsamtale

A

samtale mellom elev og lærer om fagelig og sosial utvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
91
Q

2Y
Foreldresamtale

A

samtale mellom foreldre og barnehagepersonalet der de blir kjent med hverandre og gir hverandre informasjon får å sikre at barnet får en god hverdag i barnehagen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
92
Q

Y10
Helse

A

arbeidstakerens fysiske og psykiske helse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
93
Q

Y10
Sikkerhet

A

forebygge skader og ulykker på arbeidsplassen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
94
Q

Y10 - Y9
Arbeidstaker

A

parson som tar imot en jobb og utfører arbeidet på arbeidsplassen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
95
Q

Y10 - Y9
Arbeidsgiver

A

person som gir arbeid til arbeidstakere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
96
Q

Y10
Arbeidstilsynet

A

statelig etat som kontrolerer at arbeidsgiveren følger arbeidsmiljølåven og HMS-forskriftene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
97
Q

Y10
HMS

A

hese, miljø og sikkerhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
98
Q

Y10
Lojalitetsplikt

A

arbeidstakerens plikt til å ivareta arbeidsgiverens interesser på en positiv og lojal måte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
99
Q

Y10
Medvirkningsplikt

A

de ansattes plikt til å bidra i HM-arbeidet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
100
Q

Y10 - Y9
Verneombud

A

de ansattes representant på arbeidsplassen - skal passe på at de ansatte har et trygt og godt arbeidsmiljø

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
101
Q

Y10
Etikk

A

læren om hva som er riktig å galt eller godt og ondt å gjøre i ulike situasjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
102
Q

Y10
Moral

A

handler om hvordan vi lever, det vil si hvordan vi oppfører oss, og hva vi gjør
handler om hvordan vi lever ut fra det vi vet er rett og galt eller godt og vondt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
103
Q

Y10
Verdi

A

noe som er viktig for oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
104
Q

10Y
yrkesetikk

A

uskrivende og skrevende regler som forteller hvordan vi skal utføre arbeidet våres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
105
Q

Y10
Lover

A

regler som er bestemt av stortinget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
106
Q

Y10
Etisk dilemma

A

situasjon der du er itvil om hva som er rett eller galt å gjøre. ofte vil det innebære ukonfertable konsekvenser uansett hvilket valg du tar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
107
Q

K7 - K8 - K9
Sosial kompetanse

A

evnen til å kunne fungere godt sammen med mennesker i ulike sammenhenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
108
Q

K7
Sosiale ferdigheter

A

empati, prososial atferd, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
109
Q

K6- K7 - PA3 - PA11
livsmestring

A

å ha selvtillit, ferdigheter og praktisk kunnskap til å håndtere medgang, motgang, utfordringer og endringer

handler om å forstå og kunne påvirke faktorer som betyr noe for å kunne mestre livet sitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
110
Q

K7 - PA2
Internalisere

A

å ta normer og regler opp i seg og gjøre dem til sine egne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
111
Q

K7
Selvregulering

A

evnen til å tilpasse tanker, følelser og atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
112
Q

K7
Empati

A

evnen til å leve seg inn i en annen persons følelser og tilstand og å kunne anerkjenne og forstå hvordan den andre har det

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
113
Q

K7
Prososial atferd

A

en positiv sosial atferd som er konstruktiv og hjelpende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
114
Q

K8
Kulturell kompetanse

A

summen av de erfaringene og kunnskapene vi tilegner oss når vi vokser opp i en bestemt kultur. Vi får kunnskaper om og forståelse for både vår egen og andres kulturer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
115
Q

K8
Flerkulturell kompetanse

A

å leve sammen og samarbeide på en god måte i et flerkulturelt samfunn. Det innebærer en positiv innstilling og holdning til andre mennesker og deres kunnskaper, ferdigheter og erfaringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
116
Q

K8
Kultursensitivitet

A

å se og forstå andre kulturer uten å vurdere dem med utgangspunkt i ens eget kulturelle ståsted. Du må utvikle kultursensivitet og det krever at du kan reflektere over egne handlinger, forsøke å sette deg inn andres perspektiver og prøve å forstå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
117
Q

K8
Kulturelt mangfold

A

et samfunn hvor mennesker med ulik kulturell bakgrunn lever sammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
118
Q

K8
Kulturelle koder

A

hvordan medlemmene i en kulturell gruppe kommuniserer og samhandler med hverandre. Normer og uskrevne regler har stor betydning her

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
119
Q

K8
Kritisk refleksjon

A

kritisk refleksjon handler om å reflektere over egen praksis. Å være kritisk betyr at du vet at det eksisterer ulike former for kunnskap, og at du gjennom refleksjon kan bli mer bevisst på hvilken kunnskap du bruker, og hvordan denne kunnskapen påvirker hvordan du handler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
120
Q

K8 - PA2
sosialiseringsprosess

A

hvordan barn og unge tar opp normer, verdier, tradisjoner og holdninger fra personer og omgivelsene rundt seg. Denne prosessen foregår over tid og i det samfunnet de er en del av

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
121
Q

K8
Diskriminering

A

mennesker forskjellsbehandles på grunnlag av kjønn, alder, kultur, religion eller seksuell orientering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
122
Q

K8 - Y7
Rasisme

A

holdninger eller handlinger som rangerer mennesker etter etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller utseende knyttet til opphav

er oppfatninger om at noen grupper er mer verd enn andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
123
Q

K8
Etnisk gruppe

A

en gruppe mennesker som betrakter seg selv som en egen folkegruppe, og som også identifiseres som egen folkegruppe av andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
124
Q

K8
etnisitet

A

Etnisitet viser til antatte kulturforskjeller som trekkes inn i samhandling. Kulturforskjeller er ikke objektive, men sosialt og kulturelt definerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
125
Q

K8
etnosentrisme

A

Etnosentrisme betyr at man tar utgangspunkt i sine egne normer, verdier og levemåter når man vurdere andre kulturer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
126
Q

K8
Utenforskap

A

mennesker som mangler sosial tilknytning til samfunnet rundt seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
127
Q

K8
Fordommer

A

holdninger som ikke er bygget på fakta, for eksempel mangelfull kunnskap om mennesker og kulturer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
128
Q

K8
Nasjonal minoritet

A

etniske grupper som har lang tilknytning til landet. I Norge har vi jøder, kvener, rom, romani og skogfinner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
129
Q

Y3
Regelverk

A

skriftlige bestemmelser som myndighetene har vedtatt, og som gjelder på ulike arbeidssteder. Et regelverk består av lover, forskrifter og andre formelle og forpliktende bestemmelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
130
Q

Y3
Forskrift

A

en forklaring som inneholder flere detaljer enn loven den viser til. Forskriftene legger føringer på hvordan regelverket skal gjennomføres i praksis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
131
Q

Y3
Pedagogisk virksomhet

A

en virksomhet som tilbyr aktiviteter eller undervisning som barn og unge skal lære av og utvikle seg gjennom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
132
Q

Y3
FNs barnekonvensjonen

A

en internasjonal avtale mellom de fleste land i verden som gir alle barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern, uansett hvem de er, og hvor de bor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
133
Q

Y3
Barnehageloven

A

gir skriftlige bestemmelser som styrer yrkesutøvelsen i barnehagen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
134
Q

Y3
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og rammeplan for SFO

A

utdyper bestemmelsene i barnehageloven og opplæringsloven og gir retningslinjer for innhold og oppgaver i barnehagen, på SFO og AKS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
135
Q

Y3
Opplæringsloven

A

inneholder skriftlige bestemmelser som styrer yrkesutøvelsen i skole, skolefritidsordning og aktivitetsskole

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
136
Q

Y3
Overordnet del av læreplanverket

A

utdyper verdigrunnlaget i opplæringsloven og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen for skolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
137
Q

Y3
Kunnskapsløftet 2020

A

en læreplan som gir oversikt over innholdet i og målene for opplæringen i skolen, og som bestemmer innholdet i de ulike fagene, innholdet på de ulike klassetrinnene og hvor mange timer hvert fag skal ha

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
138
Q

Y3
Politiattest

A

en attest fra politiet som alle som skal jobbe med barn og unge, på forhånd må legge fram, og som viser om de tidligere har brutt loven innenfor det feltet de skal jobbe eller studere på

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
139
Q

Y3
Taushetsplikt

A

en lovbestemmelse som sier at man skal tie om det som gjelder personlige forhold om barnet selv og barnets familie

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
140
Q

Y3
Opplysningsplikt

A

en lovbestemmelse som sier at alle som arbeider med barn og unge, har plikt til å informere sine overordnede dersom de ser tegn til at noe kan være galt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
141
Q

Y3 - Y7
Aktivitetsplikt

A

en lovbestemmelse som sier at barnehage og skole raskt skal undersøke og sette i verk tiltak når man har mistanke om at et barn ikke trives og har det bra

er en plikt til å handle eller gjøre noe – her knyttet til mobbing og krenkende atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
142
Q

PA3
oppvekst

A

perioden fra man blir født, til man er ungdom eller ung voksen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
143
Q

PA3 - Y4
Oppvekstmiljø

A

miljøet eller miljøene du vokser opp i

er omgivelsene som barn og unge vokser opp i, og som påvirker dem under oppveksten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
144
Q

PA3
Flerkultur

A

flere kulturer sammen, en sammensatt befolkning med ulike kulturelle bakgrunner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
145
Q

PA3
Mangfold

A

positivt ladet ord som brukes om en befolkning som er sammensatt med hensyn til etnisk opprinnelse, kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering med mer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
146
Q

PA3
Majoritet

A

flertall, de fleste, mer enn halvparten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
147
Q

PA3 - Y4
Minoritet

A

mindretall – brukes om en folkegruppe som utgjør et mindretall av befolkningen

er en gruppe som utgjør et mindretall av en større gruppe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
148
Q

PA3
Seksuell legning

A

seksuell og romantisk orientering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
149
Q

PA3 - Y6
Kjønnsidentitet

A

det kjønnet du definerer deg som

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
150
Q

PA3
menneskeverd

A

handler om at alle mennesker har like stor verdi og de samme rettighetene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
151
Q

PA3
Likeverd

A

handler om at alle mennesker er like mye verdt – ofte brukt i etiske og juridiske sammenhenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
152
Q

PA2 - PA3 - Y6
krysspress

A

å oppleve press fra ulike miljøer

et press fra ulike kanter som det er vanskelig å forene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
153
Q

PA3
respekt

A

å anerkjenne og akseptere at andre mener og tror noe annet enn deg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
154
Q

PA3 - Y6
Toleranse

A

evne og vilje til å tåle andre selv om du er uenig; å være fordomsfri og åpen, men innenfor de lover og regler som gjelder

å godta, tåle og akseptere andre mennesker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
155
Q

PA3
Demokratiske grunnverdier

A

likestilling, likeverd, ytringsfrihet, religionsfrihet, solidaritet, økonomisk og sosial likhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
156
Q

PA3
Kapitalteorien

A

teori som sier at menneskers erfaringer og kunnskaper er positive ressurser og verdier (kapitaler) som kan brukes i livet og samfunnet – kommer fra kapitalteorien til den franske sosiologen Pierre Bourdieu

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
157
Q

PA3
Etnosentrisme

A

handler om å rangere andre ut fra hvor lik kulturen og nasjonen deres er din egen, og at du setter verdiene og normene til én bestemt kultur høyere enn andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
158
Q

PA3
Negativ sosial kontroll

A

press, trusler, tvang og/eller overvåking av enkeltpersoner for at de skal leve slik familien eller gruppen mener er riktig, noe som bryter med de grunnleggende rettighetene vi mennesker har til å selv velge fritt i et demokratisk samfunn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
159
Q

PA3 - K3
Morsmål

A

språket eller de språkene man lærer først, og som er en viktig del av den man er

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
160
Q

PA3
Flerspråklig

A

å mestre og bruke flere språk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
161
Q

PA3
Konkreter

A

ting som visualiserer ord eller begreper, og som kan bidra til økt forståelse og bekreftelse i ordinnlæring og språkutvikling (Når barn skal lære om dyra på gården, for eksempel, kan de lære raskere ved å se og holde i lekedyr.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
162
Q

PA3
Å veilede

A

å være i en likeverdig dialog med en bruker som selv skal oppdage, få ny forståelse og utvikle seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
163
Q

Praktisk-pedagogisk arbeid

A

pedagogikk og praktisk arbeid handler om innhold og metoder vi bruker for at barn og unge skal lære og utvikle seg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
164
Q

PA5
Lek

A

en aktivitet som er spontan, lystbetont og gjerne styres av en indre drift

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
165
Q

PA5
Grovmotorikk

A

handler om å bruke de store muskelgruppene til større bevegelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
166
Q

PA5
Finmotorikk

A

handler om å bruke de små muskelgruppene, gjøre nøyaktige og kontrollerte bevegelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
167
Q

PA5
Konstruksjonslek

A

lek som går ut på å bygge/konstruere ting

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
168
Q

PA5
Funksjonslek

A

lek der barnet forsøker å finne ut hvordan leker eller gjenstander virker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
169
Q

PA5
Fiksjonslek

A

lek der barnet later som at gjenstandene det leker med, er noe annet enn det de egentlig er

170
Q

PA5
Rollelek

A

lek der barnet later som / tar på seg en annen rolle

171
Q

PA5
Regellek

A

lek der fastsatte regler må følges

172
Q

PA5
Risikofylt lek

A

lek som inneholder elementer av spenning eller fare

173
Q

PA5
Herjelek

A

aktivitetslek som kjennetegnes av mye lyd, raske skifter og høyt aktivitetsnivå

174
Q

PA5
Rolle

A

sum av normer og forventninger som knyttes til en bestemt oppgave eller person, for eksempel kjønnsrolle, elevrolle, vennerolle og foreldrerolle

175
Q

PA5
Sansemotorikk

A

samspill mellom sanser, hjernefunksjon og bevegelse

176
Q

PA5
Kreativ

A

skapende, idérik, nyutviklende

177
Q

PA5
Digital lek

A

lek der det brukes digitale verktøy som dataspill, apper for læring, koding, presentasjonsprogrammer og lignende

178
Q

PA6
Didaktikk

A

betyr «undervisningslære» og omhandler tre grunnspørsmål:
undervisningens eller aktivitetens hva, hvordan og hvorfor

179
Q

PA6
Motivasjon

A

det som får oss til å gjøre noe

180
Q

PA6
Indre motivasjon

A

når du gjør noe eller prøver å oppnå noe fordi du har lyst til det, eller fordi det er viktig for deg

181
Q

PA6
Ytre motivasjon

A

når du gjør noe fordi du får en belønning

182
Q

PA6
mestring

A

det å kjenne at du får til noe, at du klarer å gjennomføre oppgaver, og at du takler utfordringer du møter

183
Q

PA6
Glede

A

en følelse som setter oss i en tilstand som kan forklares som lykke – men det er en individuell opplevelse, og det som føles som glede for én person, trenger ikke å være det for en annen

184
Q

PA11
Helhetlig helse

A

den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige helsen vår som en helhet

185
Q

PA11
Psykisk helse

A

våre tanker og følelser, hva vi føler om oss selv og hvordan vi har det i forhold til andre mennesker; vår indre opplevelsesverden

186
Q

PA11
Friluftsliv

A

turer og lekeaktiviteter utendørs i skog og mark, i fjæra eller på fjellet

187
Q

PA11
Fysisk aktivitet

A

aktiviteter der vi bruker kroppen aktivt til bevegelse.

188
Q

PA11
Fysisk helse

A

dreier seg om kroppens organer og deres samarbeid for at kroppen skal fungere.

189
Q

PA11
Naturlekeplass

A

lekeplass i naturen, med aktivitetsapparater som er laget av tre og naturmaterialer

190
Q

PA12
Tallerkenmodellen

A

En tallerkenmodell er en visuell framstilling av hvor mye de ulike matvaregruppene bør utgjøre av et måltid eller en rett.

191
Q

PA11
Bomullsbarn

A

barn som ikke får møte fysiske utfordringer, og ikke får oppleve å prøve seg ut i risikofylte situasjoner

192
Q

PA12
Brødskalaen

A

Brødskalaen er en merkeordning som viser hvor grovt brødet er. Det gjør det lettere å velge grovt brød i butikken.

193
Q

PA12
Helsedirektoratet

A

Det er Helsedirektoratet som gir de offisielle kostrådene og retningslinjene for servering av mat til barn og unge.

194
Q

PA12
Matlaging

A

Matlaging er alle de aktivitetene som resulterer i et måltid.

195
Q

PA12
Hovedmåltid

A

Et hovedmåltid (eller bare et måltid) er en viss mengde mat som spises til faste tider hver dag.

196
Q

PA12
Matvaregrupper

A

En matvaregruppe er en gruppe matvarer som har lignende næringsinnhold.

197
Q

PA12
Mellommåltid

A

Et mellommåltid er et mindre måltid som trengs dersom det går mer enn fire timer mellom to hovedmåltider.

198
Q

PA12
Nøkkelhullsmerket

A

Det grønne Nøkkelhullet er en merkeordning som hjelper oss å velge mat med mindre sukker, salt og fett og mer fiber.

199
Q

PA12
Porsjon

A

En porsjon er en matmengde som er beregnet til én person. Porsjonsstørrelsen varierer med alderen.

200
Q

PA12
Retningslinje

A

En retningslinje er et dokument som gir klare føringer for noe. I vår sammenheng gir de klare instrukser til hvordan måltider skal settes sammen.

201
Q

PA12
Sesongbasert

A

Et sesongbasert kosthold inneholder råvarer eller retter som passer spesielt godt i en periode av året.

202
Q

Y11
Hygiene

A

renslighet og om tiltak for å hindre sykdom og smitte.

203
Q

Y11
Smittekjeden

A

består av smittestoff, smittekilde, utgangsport, smittemåte, inngangsport og smittemottaker. Dersom vi fjerner ett av leddene, unngår vi å overføre smitte.

204
Q

Y11
Smittestoff

A

sykdomsframkallende mikroorganismer, for eksempel bakterier, virus, sopp eller parasitter

205
Q

Y11
Smittekilde

A

noe som overfører en stor mengde smittestoff. En syk person eller infisert mat og drikke er smittekilder.

206
Q

Y11
Utgangsport

A

hvor smittestoffet kommer seg ut av kilden, det kan være foreksempel via blod, overflater, svette, host

207
Q

Y11
Smittemåte

A

hvordan den sykdomsframkallende mikroorganismen (smittestoffet) overføres. Vi skiller mellom kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte.

208
Q

Y11
Inngangsport

A

åpning der smitte kan komme inn i smittemottakeren, for eksempel munnen eller et sår

209
Q

Y11
Smittemottaker

A

den som får sykdommen

210
Q

Y11
smittesporing

A

å finne ut hvor smitte kommer fra, og finne personer som har vært i risiko for å ha blitt smittet med en infeksjon

211
Q

Y11
Symptom

A

tegn på sykdom, for eksempel kvalme, feber og utslett

212
Q

Y11
Infeksjon

A

skjer når mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter invaderer kroppen og formerer seg og forårsaker sykdom

213
Q

Y11
Inkubasjonstid

A

tiden fra vi er smittet av en mikroorganisme, til sykdommen bryter ut

214
Q

Y11
Antibiotika

A

legemidler som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier

215
Q

Y11
Antivirale midler

A

legemidler som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av virus

216
Q

Y11
Epidemi

A

utbrudd av en sykdom som sprer seg fort mellom mennesker i mindre områder. Det kan være i en barnehage, på en skole eller i et større område som en by, en region eller et land.

217
Q

Y11
Pandemi

A

epidemi som rammer et større område, for eksempel flere land, og påvirker en større del av verdens befolkning. Koronautbruddet er et eksempel på en pandemi.

218
Q

Y11
Vaksine

A

svekkede eller døde smittestoff som føres inn i kroppen. Smittestoffene i en vaksine er så svake at de ikke fører til sykdom, men de er sterke nok til at kroppen danner antistoffer mot sykdommen. Vaksiner hindrer oss fra å bli syke.

219
Q

PA9¨
Planlegging

A

å lage planer i fellesskap for en virksomhet

220
Q

PA9
Plan

A

en gjennomtenkt, metodisk framgangsmåte for hvordan et arbeid skal gjennomføres i praksis

221
Q

PA9
Didaktisk relasjonsmodell

A

en skjematisk oppsummering av krav og hensyn i planleggingen

222
Q

PA9
Aktivitetsplan

A

en detaljert plan som viser hvordan en bestemt aktivitet skal gjennomføres, vurderes og dokumenteres

223
Q

PA9
Progresjon

A

vekst og utvikling

224
Q

PA9
Dokumentasjon

A

å dokumentere betyr å synliggjøre, underbygge eller begrunne noe

225
Q

PA10
estetiske fagområder

A

dans, musikk, drama, språk, litteratur, film, arkitektur, kunsthåndverk, bildekunst og design

226
Q

PA10
Estetikk

A

læren om det vakre i betydningen kunstnerisk uttrykksform

227
Q

PA10
kulturarv

A

tradisjoner og kulturelle uttrykk som arves fra tidligere generasjoner, for eksempel mat, musikk, håndverk, bygninger og byggeskikker, bunader og folkedrakter, språk og nasjonale høytider, kunst, litteratur og dans

228
Q

PA10
Den kulturelle skolesekken

A

et landsomfattende kulturelt tilbud for grunnskoler og videregående skoler som blant annet tilbyr forfatterbesøk, teaterforestillinger og konserter

229
Q

PA10
Kulturskolen

A

et fritidstilbud til barn og unge der de kan få lære og utvikle ferdigheter innenfor fag som sang, musikk, forming, kunst og drama

230
Q

PA10
Ungdomens Kulturmønster (UKM)

A

kulturtiltak for barn og unge der de kan delta med alle slags kulturinnslag – arrangeres først i hver kommune, deretter i hvert fylke og til slutt som en nasjonal festival

231
Q

PA10
Forming

A

aktiviteter som utføres med ulike typer materialer og teknikker, blant annet ved å tegne, male, brette papir, modellere (for eksempel leireprodukter), lage tre- og tekstilprodukter eller bygge og konstruere

232
Q

PA10
Grunnbegreper i musikk

A

lyd, tone, melodi, rytme, klang, lydstyrke (dynamikk), instrumenter og noter

233
Q

PA10
Digital fortelling

A

fortelling som lages ved bruk av digitale verktøy der vi kan bruke både bilde, lyd og tekst og eventuelt legge inn effekter for å skape liv i produksjonen

234
Q

PA10
Digital kreativitet

A

handler om å ta i bruk digitale verktøy i utforming av bilder, film og musikk

235
Q

PA10
Kreativ dans

A

danseaktiviteter i en lekende kreativ form der barna oppmuntres til å skape egne bevegelser og mønster

236
Q

PA10
Drama/dramatisering

A

framstilling av en handling/situasjon mellom to eller flere personer som viser det som skjer ved bruk av kroppsspråk, bevegelser og stemme

237
Q

K3
Språk

A

evnen til å skape og forstå formidling av informasjon fra et individ til et annet gjennom skriftlige eller muntlige ytringer

238
Q

K3
Språkutvikling

A

prosessen for læring og grunnleggende beherskelse (mestring) av språk

239
Q

K3
Personlighetsutvikling

A

en helhetlig prosess der vi utvikler vår identitet og vår personlighet i samspill og kommunikasjon med våre omgivelser

240
Q

K3- K4
Samspill

A

en prosess hvor partene gjensidig påvirker hverandre

241
Q

K3
Temperament

A

normale variasjoner i væremåte og følelsesmessige reaksjoner

242
Q

K3 - PA2
Imitere

A

å etterligne, kopiere

243
Q

K3 - K4
Tilknytning

A

å ha utviklet et sterkt, følelsesmessig bånd til en annen person (ofte brukt om barn og foreldre)

244
Q

K3
Kognitiv Utvikling

A

tankeutvikling, intellektuell utvikling

245
Q

K3
Selvet

A

en personlig opplevelse av egen identitet

246
Q

K3 - K6 - Y6
Selvbildet

A

bildet eller opplevelsen vi har av oss selv og hvordan vi tror at andre tenker om oss

bildet eller den opplevelsen du har av deg selv og hvordan du tror at andre tenker om deg

247
Q

K3
Dialekt

A

dagligtale, det muntlige språket vi vanligvis bruker, og som er forskjellig fra landsdel til landsdel

248
Q

K3
Sosiolekt

A

varianter av den samme dialekten innenfor et geografisk område, påvirket av kjønn, alder, sosial status og yrke

249
Q

K3
Språkstøtte

A

å gi eller få støtte på morsmål og norsk under språkopplæring

250
Q

K3
Logoped

A

en fagperson som utreder og jobber med personer som har ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker, språk- og talevansker, taleflytvansker (stamming eller løpsk tale) og svelgevansker

251
Q

K3
Normert språk

A

standardisert språk, for eksempel bokmål og nynorsk

252
Q

Y13
Avfall

A

kalles også for søppel
rester, gjenstander, stoffer, emballasje er eksempler på Avfall (om vi kaster det) det har ikke sin opprinnelige verdi. noe avfall kan gjenvinnes son at det blir til et nytt viktig resurs

253
Q

Y13
Bærekraftig utvikling

A

utvikling som møter f\dagens behov uten at det ødelegger for kommene generasjoner (fremtiden)

254
Q

Y13
Forbruk

A

det vi kjøper og bruker av tjenester og varer (kan være privat)
PRIVAT - kjøper noe til deg selv
OFFENLIG - barnehagen kjøper inn klistremerker

255
Q

Y13
Fornybar energi

A

EKS: vannkraft, vindkraft, solkraft og bølgekraft
det er basert på ressurser som vi finner i naturen, som fornyes og er uuttømmelig

256
Q

Y13
Gjenbruk

A

bruk av ting vi ikke trenger på nytt isteden får å kaste det

257
Q

Y13
Gjenvinning

A

man bruker avfallsstoffer og andre restprodukter på nytt. Eksempler: gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning.

258
Q

Y13
Karbonavtrykk

A

totale mengden klimagasser som slippes ut av menneskelig aktivitet. høye tall=dårlig miljø

259
Q

Y13
Kildesortering

A

anfall sorteres i typer avfall og hva det er laget av

260
Q

Y13
Materialgjenvinning

A

gjenvinne ressurser i avfallet til nye produkter, stoffer, og materialer. det gjøres ved at avfallet plukkes fra hverandre til det som kan bli brukt på nytt og så settes de gode ressursene sammen igjen. brusbokser –> sykkel

261
Q

Y13
Miljøbevissthet

A

man har kunnskaper om hvordan menneskets levevaner påvirker naturen, samfunnet og miljøet. og kunne ta gode valg ut i fra kunnskapene

262
Q

Y13
Miljøvennlig

A

et produkt eller et tiltak som lite, greit, eller ingen tar skade på naturen, økosystemet, og miljøet

263
Q

Y13
Naturressurs

A

ressurser fra naturen. det kan foreksempel være olje, vann, minnetaler. det er ressurser som vi mennesker har nytte av. noen kan bli brukt opp som olje, gass mens andre varer evig som solenergi og vannenergi

264
Q

Y13
oppsirkulering

A

bruke materialer på nytt ved å lage noe annent

265
Q

PA7
Observasjon/observere

A

å iaktta eller å undersøkelse – en metode for å samle data

266
Q

K2 - K5
Anerkjennende kommunikasjon

A

vise respekt i praksis og ivareta et likeverd i samtalen

267
Q

K2
Anerkjennende væremåte

A

å akseptere den andres oppfatninger og hvordan den andre er som menneske

268
Q

K2
Subjekt

A

det som oppfatter (sanse, føler, kjønner, erfarer)

269
Q

K2
Objekt

A

en ting uten egen forståelse av seg selv

270
Q

K2
Definisjonsmakt

A

makten til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten

271
Q

K2
“den andre”

A

den eller de personene du møter i yrket ditt: barnet, ungdommen, eleven, kollegaen, den foresatte eller samarbeidspartneren

272
Q

K2
Opplevelsesverden

A

hvordan en opplever seg selv, andre mennesker og omgivelsene

273
Q

K4
Samhandling

A

samhandling er å være sammen og gjøre noe i fellesskap

274
Q

K4
Samhandlingsvansker

A

samhandlingsvansker er å ha problemer med å tilpasse seg i fellesskapet

275
Q

K4
Relasjonskompetanse

A

relasjonskompetanse består av ferdigheter, kunnskaper, egenskaper eller evner og holdninger som er med på å etablere, utvikle, vedlikeholde og reparere relasjoner mellom mennesker

276
Q

K4
Relasjonsferdigheter

A

du må ha relasjonsferdigheter for å bygge opp en god relasjon, så som vennlighet, omtanke, ansvarlighet, interesse for mennesker, kunne vise respekt, empati og å ha kontroll over egne følelser

277
Q

K4
Autoritær

A

å være autoritær betyr å være streng eller bestemt

278
Q

K4
Konstruktiv tilbakemelding

A

en konstruktiv tilbakemelding inneholder noe negativt, men er gitt på en slik måte at den bygger opp og gir mulighet til forandring

279
Q

K4
Bagatellisere

A

å bagatellisere er å forenkle eller gjøre noe mindre viktig

280
Q

K4
Ignorere

A

overse eller å ikke høre etter

281
Q

K4
Modenhet

A

en forståelse for hvordan du er med på å skape trygghet rundt deg, dele hva du selv føler, og forstå egne og andres følelser

282
Q

K4
Konstruktiv

A

noe som bygger opp, for eksempel konstruktiv kritikk

283
Q

K5
Metakommunikasjon

A

metakommunikasjon vil si å kommunisere om kommunikasjonen. For eksempel: Hva mente du med det du sa? Forsto jeg deg riktig? Snakker vi om det samme?

284
Q

K5
Aktiv lytting

A

aktiv lytting vil si at du hører godt etter og bekrefter det den andre sier, med nikk, smil og små kommentarer

285
Q

K5
Passiv lytting

A

passiv lytting vil si at du ikke hører ordentlig etter og dermed ikke får med deg alt som blir sagt

286
Q

K5
Empatisk kommunikasjon

A

empatisk kommunikasjon går ut på at du lever deg inn i den andres situasjon og følelser, forstår og viser medfølelse

287
Q

K5
tillit

A

tillit vil si at du føler du kan stole på noen og opplever at de vil deg vel og tar deg på alvor slik at du føler deg forstått

288
Q

K5
Forutsigbarhet

A

at andre på forhånd vet hvordan du vil reagere, og du reagerer som forventet

289
Q

K5
Primærkontakt

A

en fast voksen som skal sikre en trygg og god start for barnet og foreldrene (vanlig rolle i for eksempel en barnehage)

290
Q

K6
Livsutfoldelse

A

lystbetonte aktiviteter vi har sammen med andre, enten det er barn, unge eller voksne

291
Q

K6
Skaperglede

A

mestring og begeistring når vi utfolder oss kreativt gjennom indre motivasjon eller løser problemer på en kreativ måte

292
Q

K6
Speiling

A

at vi vurderer verdien av oss selv og våre handlinger ut fra andres tilbakemeldinger

293
Q

K6
Mindfulness

A

at vi er bevisst til stede og er oppmerksom på det som skjer i øyeblikket

294
Q

K6
Livskvalitet

A

hvor godt livet oppleves for den enkelte

295
Q

K9
Grupper

A

en samling med to eller flere personer som har en felles oppgave eller en funksjon med egne normer og regler

296
Q

K9
Primærgrupper

A

de som står oss nærmest, og som vi omgås ofte, for eksempel familie eller de vi bor sammen med

297
Q

K9
Sekundærgrupper

A

grupper som vi deltar i, og som har ulike mål eller hensikter, for eksempel en fotballgruppe eller en skoleklasse

298
Q

K9
Rolletakning

A

evnen til å leve seg inn i andre menneskers følelser og ha forståelse for andres følelser og tanker (empati)

299
Q

K9
Arbeidsgruppe

A

en gruppe som er satt sammen for å utføre en oppgave eller et arbeid

300
Q

K9
Formelle/ tvungne grupper

A

grupper som er satt sammen av for eksempel en leder, og som har en bestemt funksjon, for eksempel et arbeidslag som skal ta vare på en gruppe med beboere i en bolig for psykisk utviklingshemmede

301
Q

K9
Uformelle / selvvalgte grupper

A

grupper som oppstår spontant uten at noen har bestemt gruppas funksjon eller hvem som skal tilhøre gruppa

302
Q

K9
Roller i grupper

A

et sett av forventninger til en oppgave, en rolle eller en funksjon i gruppa

303
Q

K9
Rollekonflikt

A

en konflikt som oppstår når vi opplever motstridende forventninger og krav fra omverdenen

304
Q

K9
Yrkesrolle

A

krav og forventninger som er knyttet til utøvelsen av et yrke, for eksempel barne- og ungdomsarbeider

305
Q

K9
Kjønnsrolle

A

normer og forventninger som er knyttet til det å være gutt eller jente

306
Q

K9
Uformell leder

A

en som selv har utnevnt seg til leder eller inntatt lederposisjonen

307
Q

K9
Formell leder

A

en leder som er valgt

308
Q

K9
Gruppepress

A

når vi føler at de andre i gruppa krever at vi forholder oss til gruppereglene, noe som kan føre til at vi må velge om vi skal følge reglene eller forlate gruppa

309
Q

K9
Sosial kontroll

A

når gruppemedlemmene passer på at ingen i gruppa gjør noe som ikke er akseptert i gruppa

310
Q

K9
Flertallsmisforståelser

A

når vi bygger meningen vår på hva vi tror at andre mener eller gjør

311
Q

K9
Gruppe klima

A

beskriver miljøet og samholdet i gruppa

312
Q

K9
Gruppeprosess

A

hvordan en gruppe utvikler seg og samarbeider over tid

313
Q

K10
Konflikt

A

et sammenstøt mellom to eller flere parter som kan føre til at samarbeid blir vanskelig eller umulig

314
Q

K10
roller

A

forventninger som knytter seg til en stilling eller posisjon

315
Q

K10
Interesse- og behovskonflikt

A

konflikter som oppstår der to parter har ulike behov eller interesser

316
Q

K10
Følelser

A

opplevelse av behag eller ubehag, omtales også som emosjoner eller affekter

317
Q

K10
Konflikttrappen

A

en modell for å analysere konfliktnivået

318
Q

K10
Uformelle roller

A

forventninger som knytter seg til posisjoner du inntar

319
Q

K10 - PA2
Verdier

A

det vi anser som viktig og verdifullt for oss; vi skiller mellom åndelige verdier, for eksempel ærlighet og pålitelighet, og materielle verdier, for eksempel en mobil eller en bil

320
Q

K10
formelle roller

A

forventninger som knytter seg til en stilling, for eksempel som barne- og ungdomsarbeider, eller til en tildelt lederoppgave

321
Q

K10
verdikonflikter

A

konflikter som dreier seg om hva vi mener er verdifullt og viktig i for eksempel etiske, politiske og religiøse spørsmål

322
Q

K10
Lojalitet

A

det å være trofast eller lydig mot beslutninger som er tatt i gruppa, og å ta hverandres parti i en eventuell konflikt

323
Q

K10
Indre konflikter

A

egne motstridende tanker, for eksempel om hva du skal velge å gjøre i en bestemt situasjon

324
Q

K10
Kompromiss

A

et resultat en kommer fram til ved hjelp av forhandlinger, og der ingen får viljen sin fullt ut

325
Q

K10
Konflikthåndtering

A

handler ikke nødvendigvis om at konflikten kan løses, men om hvordan vi lytter til hverandre og tåler ulike meninger

326
Q

Y4
ressurs

A

er i denne sammenheng noe du har med deg, for eksempel en positiv egenskap du kan bruke i jobben – noe som kan utnyttes på en eller annen måte

327
Q

Y4
Familie

A

er en avgrenset gruppe med nære slektninger, eller de som bor sammen og har ansvar for hverandre

328
Q

Y4
Kapital

A

viser vanligvis til formue og eiendom, men blir i denne sammenheng brukt om det du har av erfaring og egenskaper, som blir din kapital i arbeidet ditt

329
Q

Y4
Risikofaktor

A

er alle faktorer i et oppvekstmiljø som kan påvirke barn og unge på en negativ måte

330
Q

Y4
Beskyttelsesfaktorer

A

er alle faktorer i et oppvekstmiljø som kan påvirke barn og unges utvikling på en positiv måte

331
Q

Y4
Levevilkår

A

er de økonomiske og materielle vilkårene i et samfunn

332
Q

Y4
Velferd

A

er trygge levevilkår i et samfunn

333
Q

Y4
et flerkulturelt samfunn

A

er et samfunn som består av flere kulturer

334
Q

Y5
Digital dømmekraft

A

vil si å kunne bruke digitale tjenester og digital teknologi på en trygg, ansvarsfull og hensynsfull måte, å kunne utøve kildekritikk og å kjenne til personvern og opphavsrett

335
Q

Y5
Digitale platformer

A

alle de digitale tjenestene vi bruker hver dag – fra banktjenester og skoleverktøy til sosiale medier

336
Q

Y5
Falske nyheter

A

nyheter som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.

337
Q

Y5
Sosiale medier

A

nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold og for å delta i sosiale nettverk

338
Q

Y5
Gaming

A

å spille på digitale plattformer, enten alene eller sammen med andre

339
Q

Y5
Anonymitet

A

å opptre uten at noen vet hvem man er

340
Q

Y5
Nyhetstjenester

A

nettaviser og andre digitale nyhetstjenester som formidler nyheter fra mange samfunnsområder

341
Q

Y5
personopplysninger

A

alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson: navn, personnummer, adresse, telefonnummer, bilde, IP-adresse, biometri, helseopplysninger osv.

342
Q

Y5
Algoritmer

A

presise beskrivelser av spesifikke operasjoner. I digital sammenheng gir operasjonene beskjed om hva et program eller en datamaskin skal gjøre.

343
Q

Y5
Den digitale markedsplassen

A

digitale tjenester som drives av kommersielle aktører som lever av brukerne og kundene sine og av å vise annonser

344
Q

Y5
Tilpasset reklame

A

reklame som bruker innsamlede opplysninger om hver enkelt bruker til å tilpasse reklamen til profilen deres

345
Q

Y5 - Y7
Digital mobbing

A

mobbing som foregår på digitale plattformer

346
Q

Y5
Bildedeling

A

å dele bilder eller video av seg selv eller andre på digitale plattformer

347
Q

Y5
Personvern

A

retten hver enkelt har til å bestemme over sitt privatliv og sine egne personopplysninger

348
Q

Y5
Kildekritikk

A

å tenke over og sjekke om den informasjonen man leser og ser på digitale plattformer, er sann, og ikke spre informasjon som ikke er sann

349
Q

Y5
Samtykke

A

å gi tillatelse til noe. For å kunne gi samtykke må man forstå hva man gir tillatelse til (informert samtykke).

350
Q

Y5
Nakenbilder (Nudes)

A

seksualiserte bilder. «Nudes» brukes også om seksualiserte videoer.

351
Q

Y5
Problemspilling

A

kalles også sykelig spillelidenskap eller spillavhengighet og gjelder når spillingen dominerer en persons liv så mye at sosiale, yrkesmessige, materielle og familiemessige forhold skades

352
Q

Y6
Kjønnsuttrykk

A

hvordan vi kler oss og ser ut – hvordan vi ønsker å framstå for og oppfattes av andre

353
Q

Y6
Seksuell identitet

A

hvem vi tiltrekkes seksuelt av, forelsker oss i og får romantiske følelser for

354
Q

Y6
minoritetspress

A

et fysisk og psykisk stress som mennesker kjenner på når de er en del av en minoritet som ikke blir akseptert i samfunnet

355
Q

Y6 - PA2
Normer

A

forventninger til hvordan vi skal være og oppføre oss

rettesnorer, regler og skikker for hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner

356
Q

Y6
Interseksjonalitet

A

det at du er den du er midt i krysningen av alle dine identiteter

357
Q

Y6
Seksualitet

A

energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet, og som uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berører andre og selv blir berørt

358
Q

Y6
Sensuell

A

er det samme som sanselig, noe som bygger på eller legger sterk vekt på sanselig og kroppslig nytelse

359
Q

Y6
Selvfølelse

A

verdien du kjenner i deg selv – en følelse som betyr noe for deg selv og andre mennesker rundt deg

360
Q

Y6
Selvtillit

A

verdien av det du får til og mestrer i livet ditt

361
Q

Y7
Mobbe

A

er et samlebegrep for krenkende atferd

362
Q

Y7
Krenke

A

betyr å ydmyke og såre noen

363
Q

Y7
Arena

A

er et sted der noe skjer, for eksempel på jobb, på skolen eller hjemme

364
Q

Y7
Formelt

A

er når noe følger bestemte former og regler, for eksempel et møte med innkalling, saksliste og referat

365
Q

Y7
Uformelt

A

er noe som ikke følger bestemte former eller mønster, for eksempel en samling i pausen på jobben som ikke er planlagt

366
Q

Y7
Varsle

A

betyr å si ifra

367
Q

Y7
Mobbeombud

A

er en ressursperson i hvert fylke som skal drive forebyggende arbeid med tanke på mobbing og krenkende atferd, og som gir råd og veiledning

368
Q

Y7
Fysisk mobbing

A

er mobbing som foregår ansikt til ansikt, der mennesker er sammen

369
Q

Y7
Psykisk mobbing

A

kan for eksempel være utestengelse fra lek, det å overse noen eller lignende

370
Q

Y7
Verbal mobbing

A

er mobbing der mobberen krenker offeret ved å si ting som er ment å ydmyke eller såre

371
Q

Y8
Privat omsorg

A

omsorg gitt av familie eller nærmiljøet

372
Q

Y8
Profesjonell omsorg

A

omsorg gitt av profesjonelle yrkesutøvere

373
Q

Y8
Egenomsorg

A

aktiviteter en person selv tar initiativ til å utføre på egne vegne for å opprettholde liv, helse og velvære

374
Q

Y8
Behov

A

noe som er nødvendig for mennesker for å leve et godt liv. Vi skiller mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

375
Q

Y8
Tilknytning

A

nære følelsesmessige bånd til noen

376
Q

Y8
Omsorgsvikt

A

man får ikke dekket behovene sine og/eller blir misshandlet

377
Q

Y9
Arbeidsmiljøloven (AML)

A

en lov som regulerer arbeidslivet

378
Q

Y9
Staten

A

myndighetene som bestemmer over et land

379
Q

Y9
Arbeidstakerorganisasjonen

A

en fagforening som organiserer arbeidstakere

380
Q

Y9
Arbeidsgiverforening

A

en forening som ivaretar arbeidsgivernes interesser overfor de ansatte

381
Q

Y9
Den norske modellen

A

et samlebegrep for hvordan arbeidslivet i Norge er organisert, og hvordan partene i arbeidslivet samarbeider

382
Q

Y9
Trepartssamarbeid

A

samarbeidet som staten, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner har inngått for å regulere arbeidslivet

383
Q

Y9
Tariffavtale

A

en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold

384
Q

Y9
Styringsrett

A

arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet på arbeidsplassen

385
Q

Y9
Arbeidsmiljøutvalg

A

et utvalg som jobber for et trygt og godt arbeidsmiljø, og som består av representanter for arbeidsgiver og arbeidstakerne

386
Q

Y10
Vaksinasjonsprogram

A

vaksinene som helsemyndighetene anbefaler at foreldrene gir barna sine

387
Q

Y14
Førstehjelp

A

hjelpen du gir når noen blir rammet av akutt sykdom eller skade, for eksempel etter et fall eller en bilulykke

388
Q

Y14
Medisinsk nødtelefon 113

A

en døgnbemannet tjeneste du kan ringe til når du tror at en situasjon er akutt, og at det kan stå om liv. Du får snakke med helsepersonell som vil gi deg råd og veiledning om hva du bør gjøre. 113 har direktelinje til brannvesen, politi og legevakt og tar kontakt hvis det er behov.

389
Q

Y14
Legevakt 116117

A

en døgnbemannet tjeneste der du kan få hjelp og medisinske råd fra en sykepleier. Legevakten vil noen ganger sende ut ambulanse, men kan også be pasienten om å komme til legevakten for nærmere undersøkelse.

390
Q

Y14
hjerte- og lungeredning (HLR - 30:2)

A

hjelpen vi utfører når en person er livløs eller ikke puster. HLR (30:2) betyr at du skal gi tretti brystkompresjoner og deretter to innblåsinger med munn-til-munn-metoden. Dette skal du gjøre helt til helsepersonell kommer og kan overta.

391
Q

Y14
BLÅS

A

en huskeregel som står for bevissthet, luftveier, åndedrett, sirkulasjon
B - bevissthet
L - luftveier
Å - Åndedrett
S - sirkulasjon

392
Q

Y14
Mental førstehjelp

A

en viktig del av all førstehjelp. Å gi mental førstehjelp er å gi nærhet og trøst og roe ned den skadde eller syke.

393
Q

PA2
Menneskesyn

A

hva vi mener om mennesker og hvilken verdi mennesker har

394
Q

PA2
Skikker

A

vaner, praksis, det man pleier å gjøre

395
Q

PA2
tradisjoner

A

videreføring av kultur og vaner fra generasjon til generasjon

396
Q

PA2
Sosialiseringsagenter

A

de menneskene som lærer barnet normer og regler i ulike sammenhenger

397
Q

PA8
tidlig innsats

A

gi tidlig hjelp for å unngå at problemer forverres

398
Q

PA8
Forebygge

A

sette inn tiltak i forkant av et problem

399
Q

PA8
Primær forebygging

A

hindre at problemer oppstår

400
Q

P8
Sekundær forebygging

A

hindre at et problem varer lenge eller blir verre

401
Q

PA8
Tertiær forebygging

A

hindre at problemene blir enda verre

402
Q

PA8
Kriminalitet

A

straffbare handlinger

403
Q

PA8
kriminell lavalder

A

den alderen en person må ha for å kunne bli straffet av politiet eller domstolen, i Norge 15 år

404
Q

PA8
ungdomskriminalitet

A

straffbare handlinger begått av unge mennesker

405
Q

PA8
Vinningskriminalitet

A

mest vanligste som tyveri, innbrudd og lignende

406
Q

PA8
Voldskriminalitet

A

vold og mishandling av andre

407
Q

PA8
Organisert kriminalitet

A

gjengkriminalitet og lignende
en gruppe personer begår lovbrudd i fellesskap.
Gjengene har ofte egne regler og en leder. Med vold, trusler og kriminalitet skaper de utrygghet i befolkningen

408
Q

PA8
Hatkriminalitet

A

straffbare handlinger motivert av hat, fordommer eller negative holdninger

409
Q

PA8
Rusmiddellovbrudd

A

straffbare handlinger motivert av hat, fordommer eller negative holdninger

410
Q

PA8
Individuelle årsaker til kriminalitet

A

for eksempel lav moral eller visse personlighetstrekk som kan gi økt risiko for kriminalitet

EKSEMPEL
kan vi finne hos medlemmene i en ungdomsgjeng. Dette er gjerne en gjeng venner som har vokst opp sammen. De spiller for eksempel fotball og har det gøy, og føler samhold. Men de begår også kriminalitet, og ser på det som en viktig del av det å være med i gjengen. Atferden, både den lovlige og den ulovlige, er lært og utviklet over tid.

411
Q

PA8
Samfunnsmessige årsaker til kriminalitet

A

sosiale og økonomiske ulikheter som kan øke risikoen for kriminalitet

EKSEMPEL
Teorien sier at en personer fra fattige kår lettere begår lovbrudd, for å forsøke å klatre på den sosiale rangstigen. En annen teori sier at årsakene til kriminalitet også finnes i den enkeltes omgangskrets: Hvem du henger sammen med, påvirker hva du gjør. Igjen kan vi bruke gjengen som eksempel. Hvis gjengen din tilhører et lavere sosialt lag, kan kriminalitet være et middel for å oppnå høyere status og økonomisk likhet.

412
Q

PA8
Moralske barrierer

A

verdier og holdninger som kan forsterke motforestillinger mot kriminalitet

413
Q

PA8
Avskrekking

A

det å bruke frykten for å bli tatt som et middel til å forebygge kriminalitet

414
Q

PA8
Ungdomstreff

A

en straff rettet mot ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet – et alternativ til vanlig fengselsstraff

415
Q

PA8
Ungdomsoppfølging

A

oppfølging som benyttes i mindre alvorlige saker

416
Q

PA8
Lovlige rusmidler

A

alkohol og tobakk

417
Q

PA8
Ulevelige rusmidler

A

narkotika, som det i Norge er straffbart både å bruke og oppbevare

418
Q

PA8
individuelle årsaker til rusmiddelbruk

A

årsaker til å bruke rusmidler som varierer fra person til person

EKSEMPEL
Det kan handle om genetikk eller arv. Noen mennesker er mer utsatte enn andre for å få rusmiddelproblemer.
hvordan selve rusbruken oppleves. Noen mennesker er impulsive og spenningssøkende, og trekkes mot miljøer som virker attraktive og spennende. Brukes det rus i disse miljøene, vil dette kunne bidra til en positiv rusopplevelse. For andre mennesker vil rusbruken kunne dempe negative følelser eller tilstander.

419
Q

PA8
Sosiale årsaker til rusmiddelbruk

A

årsaker til å bruke rusmidler som varierer med ulike sosiale faktorer

EKSEMPEL
Det at noen havner på siden av det vi oppfatter som normalt, kaller vi marginalisering. Et eksempel på slik atferd er bruk av rusmidler. En person som oppfører seg annerledes enn de andre på skolen, eller som kanskje ikke passer helt inn, kan oppleve å bli utestengt. Denne personen vil deretter kanskje søke seg til og finne aksept i et nytt miljø der rusmiddelbruk er vanlig.

420
Q

PA8
Regulering

A

regler for salg og bruk av tobakk og alkohol

421
Q

PA8
Ruskontrakt

A

avtale med politiet og hjelpeapparatet om å avlegge urinprøve og få oppfølging i stedet for straff

422
Q

PA8
Utekontakt

A

forebyggende tiltak i kommunen rettet mot ungdom

Ingeborg Syljuåsen VGS (Bua) (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions