Begreper bak i boken Flashcards
Bevisst naivitet
Åpenhet fra intervjuerens side for nye og uventede fenomener. Står i motsetning til å ta utgangspunkt i fastlagte kategorier og fortolkningssystemer.
Blanede metoder
En kombinasjon av forskjellige metoder i en undersøkelse. I mange tilfeller både kvalitative og kvantitative.
Dekonstruksjon
Dekonstruksjon er en analytisk operasjon som tar sikte på å blottlegge, vise fram, trevle fra hverandre, de motsigelsene som konstituerer teksten og som teksten forsøker å skjule
Dialog
En samtale mellom likesinnede partnere som søker sann kunnskap gjennom diskusjon.
Diskursanalyse
Diskursanalyse er en form for innholdsanalyse hvor dere ser på hvordan språk brukes til å formidle ideer om verden, underbygge eller utfordre makt, eller hvordan det reflekterer kultur og samfunn.
Diskursivt intervju
En aktiv form for intervju som er rettet mot det språklige og sosiale samspillet i intervjusituasjonen.
Episteme
Viten eller kunnskap som har vist seg gyldig gjennom samtalemessig og dialektisk utprøvning.
Epistemologi
Læren om erkjennelsens og kunnskapens natur.
Etikkutvalg
Et utvalg som vurderer forskningsprosjekter med hensyn til dens overholdelse av etiske retningslinjer.
Fokusgruppeintervju
Et gruppeintervju hvor en moderator søker å styre diskusjonen inn på bestemte temaer av forskningsmessig interesse.
Forskningsintervju
En samtale med struktur og formål; det innebærer at man spør og lytter inngående med det formål å innhente etterprøvbar kunnskap.
Forskningsspørsmål
Forskerens begrepsmessige og teoretiske spørsmål knyttet til forskningstemaet.
Fenomenologi
Fenomenologi er beskrivelser av menneskelig, umiddelbar erfaring. Utgangspunktet for kunnskap innenfor fenomenologien er selvets (menneskets) erfaring med fenomener. Det kan være bevissthetspersepsjon eller sanseinntrykk som har sitt utspring i erfaringer. Forskere bruker fenomenologiske innfallsvinkler når vi er interesser i å eksplorere mening, kompleksitet og kjernen i levd erfaring med spesifikke fenomen.
Generaliserbarhet
Det at resultater i en situasjon kan overføres til andre situasjoner.
Grounded theory
Grounded theory er en systematisk strategi for teoriutvikling uten en foregående teoretisk referanseramme; teorier av typen grounded theory utvikles ved å binde kjensgjerningene (noe som er fastslått med sikkerhet) sammen via begrepsgjøring snarere enn ved hjelp av slutninger og hypotesetesting.
Hermeneutikk
Læren om fortolkninger av tekster innen humanoria; hermeneutisk fortolkning søker å nå frem tul gyldige fortolkninger av en teksts mening.
Informert samtykke
Foreligger når forskningsdeltaker orienteres om det overordnede formål med og design av en undersøkelse og frivillig går med på å delta i undersøkelsen.
Intervjusubjektivitet
Enighet eller forståelse mellom to eller flere personer om en observasjon eller et argument.
Intervjuspørsmål
Spørsmål formulert i dagligspråk som intervjueren stiller intervjupersonene.
Kategorisering
En systematisk koding av et utsagn i gitte kategorier som gir mulighet for kvantifisering.
Koding
Nedbryting av en tekst i håndterlige stykker og tilføyelse av et eller flere nøkkelord til et tekststykke så det senere kan gjenfinnes.
Kommunikativ validitet
Testing av gyldigheten av påstandene i en samtale.
Konfidensialitet
Den implikasjon at private data som kan identifisere intervjupersonen, ikke blir rapportert.
Konfronterende intervju
Et intervju der intervjueren aktivt imøtegår og utfordrer intervjupersonens oppfatninger.
Konversasjonsanalyse
En metode for å kunne gi grundig undersøkelse av samtaler; det handler om å analysere hva ord og setninger betyr. Betydningen av et utsagn settes inn i den bestemte sosiale praksisen den sies i.
Metode
En systematisk prosedyre man benytter seg av for å både samle og analysere data.
Narrativ analyse
Undersøkelse som fokuserer på tekstens betydning og språklige form. Den skal avdekke handlingsforløp i intervjuhistorier.
Narrativ intervju
Samtale som brukes for å fremkalle eller skape fortellinger som fører fremt il en strukturert historie med en bestemt handling, et sosialt samspill osv.
Objektivitet
Evnen til å overveie eller presentere kjensgjerninger (noe som er fastslått med sikkerhet) uten å la seg påvirke av personlige meninger og følelser.
Oppfølgingsspørsmål
Forskernes spontane spørsmål som følger opp intervjupersonens svar
Positivisme
Positivisme er en vitenskapelig tilnærmingsmåte som fremhever den menneskelige erkjennelsens sansbare, empiriske (erfaringsmessige) grunnlag og avviser all metafysikk.
Reliabilitet
En forskningsrapports konsistens og pålitelighet; intra - og intersubjektive reliabilitet henviser til om et resultat kan gjentas på andre tidspunkter og av andre forskere ved hjelp av den samme metoden.
Samtale
En muntlig utveksling av observasjoner, meninger og tanker.
Skripting
Utarbeidelse av en intervjugudie med forslag til intervjuspørsmål og rekkefølgens deres.
Semistrukturert intervju
En planlagt og fleksibel samtale som har som formål å innhente beskrivelser av intervjupersonens livsverden med henblikk på fortolkning av meningen med de fenomener som blir beskrevet.
Språklig analyse
Undersøkelse som er rettet mot å avdekke hva som karakteriserer samtale- eller tekstforløpet, for eksempel ved å se på hvilke grammatiske og språklige former som brukes, tale- og tilhørerposisjoner og metaforbruken.
Tematisering
Eksplisitt beskrivelse av forskerens kontekstualisering av undersøkelsens emne og formål.
Validitet
Styrken og gyldigheten til et utsagn; i samfunnsvitenskapene viser validitet som regel til en metode som faktisk kan brukes til å undersøke det den sier den skal undersøke.
