Arv

Question 1

Kromosom

Answer 1

tettpakket DNA i form av kromatin som befinner seg i cellekjerne. Vi har 46 kromosomer og 23 par i vanlige kroppsceller

• 22 par autosomer (vanlig kromsomer)
• 1 par kjønnskromosomer

kvinne - XX
mann - XY

Question 2

Genpar

Answer 2

to gen utgaver, gener som er koder for samme egenskap (ikke nødvendigvis samme gen)

genpar kommer i par i samme posisjon.

Question 3

Lokus

Answer 3

et sted på et kromosom, posisjon til et bestemt gen på et kromosom.

Question 4

Allel

Answer 4

et genvariant eks. fri/fast øreflipp

Question 5

Generasjon i avkryssing

Answer 5

foreldre P

avkom F1, F2, osv…

Question 6

Dominant

Answer 6

overskyggende genvariant, bestemmer over det ressesive

Question 7

Ressesivt

Answer 7

undertrykket genvariant, blir overskygget av den dominante. Kommer kun fram med to like genpar

Question 8

Heterozygot

Answer 8

ulike genpar Tt

Question 9

Homozygot

Answer 9

like genpar TT

Question 10

Dødelige gener

Answer 10

genvariant, som kan være dødelig dersom den kommer i dobbelt dose
eks. mus, dør den får gen for gul pels i dobbelt dose (YY)

Y = gul pels
y = grå pels

Question 11

Ufullstendig dominans

Answer 11

“mellom ting” , ikke ressesivt eller dominant

eks. rosa blomsterfargre
er en resultat av avkryssning av rød og hvit. skyldes lite pigment i hetrozygote.

Question 12

Kodominans

Answer 12

begger gen utgaver kommer til uttrykk uten at det blir kodominans
eks. AB blodtype

Question 13

Epistas

Answer 13

et gen blir overskygget av en annen gen der begge gener ligger på forskjellige steder på kromosomen
eks. albanisme, genet for albanisme vil alltid overskygge genet for øyfarge

Question 14

Gjør rede for arv analyse

Answer 14

Vi bruker kryssningskjema for å analysere hvordan gener arves fra mor og far fordeles i avkommet.

Resultatene er en sannslighetsberegning og ikke en måte beskrive virkeligheten. Vi ser på to typer kryssningsskjema
- monohybrid - et genpar
dihybrid - to genpar

Fremgangsmåten

1. Sett opp foreldres genotyper
2. sett opp teoretisk kjønnsceller
3. fyll inn kjønnscellene i topppg til venstre på krysningskjema
4. fyll inn allelkominasjonen til avkommet.
5. summer og presenter fordeling

Question 15

Koblete gener

Answer 15

koblete gener er to ulike gener som sitter på samme kromosom. Disse henger sammen og arves sammen. Vi sier at to koplede gener tilsammen utgjør en “koplingsgruppe”

tegn figur

Ved meiose vil de koplete genene altid ende opp i samme kjønnscelle. Vi får bare to fettyper og forholdene blir 3:1.

Question 16

Hva er overkrysning

Answer 16

En eller flere deler av kromosom bytter plass i homologe par under profase i meiose. et kromosom består av identiske kromatider. DNA i et kromosom bytter plass med tilsvarende DNA-sekvens (samme genotype)

Overkrysning gjør at avkommet får andre genomer enn de vi får med koblete gener. Vi får nye fenotyper - rekombinanter

Question 17

Hva er regelen om avstand i overkrysning?

Answer 17

Jo nærmere en gener ligger, desto mer sannsynlig er det at de blir flyttet samme og vise versa. altså jo tettere de , sannsynlig blir de bundet og det blir Fære rekombinanter

Question 18

Mutasjoner

Answer 18

varig forandring i DNA sekvensen