Artritter

Question 1

19v152

Du har fått en 65 år gammel kvinne på fastlegekontoret. Hun har hatt polyartritt i noen uker, forhøyet senkning og du mistenker revmatoid artritt. Du vil nå bestille immunologiske serologiske prøver som hjelper deg videre i diagnostikken ved revmatoid artritt.

Hvilken av de følgende immunologiske blodprøvene velger du hvis høyest mulig spesifisitet for revmatoid artritt er det viktigste kriterium?

1. ANA med subgrupper
2. Anti-CCP
3. Anti SSA/SSB
4. Revmatoid faktor

Answer 1

1. ANA med subgrupper. ANA brukes mest til diagnostikk ved bindevevssykdommer.
2. Anti-CCP. Antistoffer mot citrinulerte peptider er mest spesifikke for revmatoid artritt.
3. Anti SSA/SSB. Sjögrenspesifikke antistoffer brukes ved diagnostikk av Sjögrens syndrom, men kan også være positive hos noen pasienter med revmatoid artritt.
4. Revmatoid faktor. Revmatoid faktor er egnet til diagnostikk ved revmatoid artritt men er mindre spesifikk enn a-CCP.

Question 2

19v153

En 32 år gammel mann kommer med affeksjon av 2. og 4. DIP-ledd på venstre hånd. Leddene er varme og du tror han har artritt i dem.

Hvilken inflammatorisk leddsykdom er mest aktuell?

1. Aksial spondyloartritt.
2. Revmatoid artritt.
3. Urinsyregikt.
4. Psoriasisartritt.

Answer 2

1. Aksial spondyloartritt. Aksial spondyloartritt har i ca 25% perifer leddaffeksjon, men mest store ledd slik som kne eller hofte.
2. Revmatoid artritt. Revmatoid artritt affiserer hyppigst MCP ledd, PIP ledd og håndledd.
3. Urinsyregikt. Urinsyregikt affiserer oftest tåledd eller ankel og gir oftest en monartritt. I prinsippet kan imidlertid alle ledd angripes.
4. Psoriasisartritt. DIP affeksjon hører til de hyppigste lokallisasjonene ved psoriasisartritt.

Question 3

19v154

En 30 år gammel kvinne med psoriasis artritt som bruker methotrexat (MTX) 15 mg x1/uke kommer på legekontoret og forteller at hun og samboeren ønsker seg barn. Hun er redd for at både psoriasis og artritten skal øke på.

Hva er mest passende tiltak ?

1. Seponere MTX og starte med Folat 1mg x1
2. Seponere MTX s.c og starte med prednisolon 30 mg p.o
3. Kontinuerer MTX s.c og starte prednisolon 30 mg p.o
4. Kontinuere MTX s.c og starte med Folat 1 mg x1 p.o

Answer 3

1. Seponere MTX og starte med Folat 1mg x1. MTX er kontraindisert ved svangerskap og skal seponeres 3 måneder før planlagt svangerskap, de som bruker MTX står vanligvis på folat allerede og en kontinuerer dette gjennom hele svangerskapet. Det er forøvrig anbefalt med folattilskudd til alle kvinner som planlegger svangerskap. Konferer med revmatolog eller NKSR (Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer).
2. Seponere MTX s.c og starte med prednisolon 30 mg p.o. Om prednisolon skulle være nødvendig forsøker en holde seg til lav dose. Pasienten har psoriasis og prednisolon brukes sjelden ved psoriasis da seponering kan gi forverring av psoriasis (rebound febomen).

Question 4

19v155

En kvinne på 25 år har de siste ukene hatt smerter i fingerledd og forføtter. Hun har hatt litt hevelse i to tåledd. Hun har lenge følt seg trøtt og slapp og vært litt tørr i øyne og munn. Blodprøver viser senkning på 52 mm/t (1-20). ANA er positiv med positive anti-dsDNA og anti-Sm undergrupper. Urin-stix viser protein 2+.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. SLE (systemisk lupus erythematosus).
2. MCTD (mixed connective tissue disease).
3. Primært Sjøgrens syndrom.
4. Systemisk sklerose.

Answer 4

1. SLE (systemisk lupus erythematosus). Hun har artritter, sannsynlig nyresykdom og positiv ANA med positive anti-dsDNA og anti-Sm undergrupper. Hun oppfyller kriteriene for diagnosen SLE.
2. MCTD (mixed connective tissue disease). Hun har ikke ødemer i hender, Raynauds fenomener eller svekket muskulatur. Ved MCTD finner man vanligvis positiv anti-RNP.
3. Primært Sjøgrens syndrom. Symptomene kan gi en viss mistanke om Sjøgrens syndrom, men antistoffmønsteret er ikke typisk for denne diagnosen. Ved Sjøgrens syndrom finner man vanligvis positiv anti-SSA og/eller anti-SSB.
4. Systemisk sklerose. Det er ikke beskrevet sklerodaktyli eller sår på fingertupper. Ved systemisk sklerose finner man vanligvis positiv anti-Scl70 eller positiv anti-centromer.

Question 5

18v84

En _80 å_r gammel kvinne med leddgikt og tidligere hjerteinfarkt innlegges i sykehus med tung pust og feber 38,5 grC. Symptomene startet for to dager siden. Røntgenbildet viser pleuravæske, mest høyre side. Det aspireres klar, strågul væske fra høyre thoraxhule. Tabellen angir aktuelle prøvesvar fra målinger i pleuravæske og blod.

Hva er den mest sannynlige årsaken til hennes pleuravæske?

1. Reumatoid pleuritt.
2. Lungeemboli.
3. Hjertesvikt.
4. Pneumoni.

Answer 5

1. Reumatoid pleuritt. Reumatoid pleuritt passer med funn i pleuravæsken. Pasienten har feber og dessuten er tilstanden sjeldnere enn pneumonier selv hos pasienter med reumatoid artritt og er derfor ikke den mest sannsynlige her.
2. Lungeemboli. Sykehistorien og funn av eksudat kan passe, men pH<7,30 taler i mot.
3. Hjertesvikt. Funnet av eksudat taler mot hjertesvikt.
4. Pneumoni. Pneumonisk eksudat er svært vanlig ved pneumonier (parapneumonisk pleurvæske). pH < 7,30 understøtter diagnosen. Pneumonier er den hyppigste årsaken til lungekomplikasjoner ved reumatoid artritt.

Question 6

18v114

En 51 år gammel kvinne er henvist til deg på fastlegekontoret fra bedriftslegen pga. tørre øyne. Under konsultasjonen kommer det frem at hun tygger mye tyggegummi pga. munntørrhet. Det siste året har hun også hatt dyspareuni. I tillegg har hun de siste månedene følt seg slapp hele tiden. CRP er 25 (<0,5 mg/L), Hb er 10,9 (11,7-15,3 g/dL). Du mistenker en autoimmun tilstand og rekvirerer ANA (antinukleære antistoff).

Hvilke andre immunologiske analyser vil være mest relevante i denne situasjonen?

1. ANCA, anti-transglutaminase 2.
2. Anti-Sm, anti-CCP.
3. Anti-SSA, anti-SSB.
4. Anti-GBM, anti-nativtDNA.

Answer 6

1. ANCA, anti-transglutaminase 2. ANCA (anti-nøytrofilt cytoplasmatisk antigen) tas ved mistanke om vaskulitter. Anti-transglutaminase2 (IgA) tas bare ved cøliaki-mistanke.
2. Anti-Sm, anti-CCP. Anti-Sm tas ved mistanke om systemisk lupus erytematosus, og anti-CCP er relevant ved mistanke om revmatoid artritt
3. Anti-SSA, anti-SSB. Redusert produksjon av saliva og mukus fra slimhinner gir en klinisk mistanke om Sjögrens syndrom. De mest relevante immunologiske analysene vil være ANA, anti-SSA og anti-SSB (SjögrenSyndrom A/B, også kalt anti-Ro eller anti-La)
4. Anti-GBM, anti-nativtDNA. anti-GBM (glomerolus basalmembran) er relevant ved en uklar glomerulonefrittilstand. AntinativtDNA (DNA uten protein) ved mistanke om systemisk lupus erytematosus.

Question 7

18v131

En 20 år gammel tidligere frisk mann har vært på ferie til Tyrkia. En uke etter at han kommer hjem, våkner han med sterke smerter i høyre kne. Kneet er hovent og litt varmt. (Akutt artritt kne). Han har også litt smerter under den ene hælen når han går (entesitt?). CRP er 50 (<5).

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Reaktiv artritt.
2. Krystallartritt.
3. Psoriasisartritt.
4. Revmatoid artritt.

Answer 7

1. Reaktiv artritt. Man må eksaminere på gastroenterale symptomer (Salmonella, Shigella, Yersenia og Campylobacter) og urogenitale symptomer (først og fremst Chlamydia trachomatis), og evt. utrede for Chlamydia dersom smitte kan ha forekommet.
2. Krystallartritt. Mindre sannsynlig hos en så ung mann. Hadde vært mer sannsynlig om han var eldre. Vanligvis ikke entesitter.
3. Psoriasisartritt. Kunne vært aktuelt, spesielt om han har psoriasis. Men mindre sannsynlig enn reaktiv artritt.
4. Revmatoid artritt. Kunne vært aktuelt, men ikke vanlig med entesitter (som her forårsaker smerter under hælen). Debuterer vanligvis ikke med monoartritt i et stort ledd.

Question 8

18v136

En 20 år gammel tidligere frisk mann har vært på ferie til Tyrkia. En uke etter at han kommer hjem våkner han med sterke smerter i høyre kne. Kneet er hovent og litt varmt. Han føler seg litt frossen og slapp. CRP er 50 (<5). (Du mistenker reaktiv artritt)

Hva gjør du?

1. Henviser ham til Revmatologisk avdeling og gir ham høy dose Prednisolon.
2. Gir ham NSAIDs og rekvirerer MR av kneet før henvisning til Revmatologisk avdeling.
3. Gir ham NSAIDs og høy dose Prednisolon og ber ham komme tilbake til kontroll etter 2 uker.
4. Henviser ham til Revmatologisk avdeling for rask forvurdering og gir ham evt. NSAIDs.

Answer 8

1. Henviser ham til Revmatologisk avdeling og gir ham høy dose Prednisolon. Han bør ikke få høydose Prednisolon initialt da det er ønskelig med diagnostisk leddtapping først.
2. Gir ham NSAIDs og rekvirerer MR av kneet før henvisning til Revmatologisk avdeling. Det haster med diagnostisk avklaring.
3. Gir ham NSAIDs og høy dose Prednisolon og ber ham komme tilbake til kontroll etter 2 uker. Etter å ha avklart septisk artritt, kan det være aktuelt å behandle kun med NSAIDs evt. Prednisolon.
4. Henviser ham til Revmatologisk avdeling for rask forvurdering og gir ham evt. NSAIDs. Da det er en liten mulighet for septisk artritt, er det viktig at det raskt blir foretatt leddtapping og undersøkelser av leddvæsken (mikroskopi og dyrkning). Ved polarisasjonsmikroskopi kan også evt. krystaller påvises. Dersom det klinisk er mistanke om at septisk artritt kan foreligge, må pasienten også behandles med i.v. antibiotika til negativt dyrkningssvar foreligger.

Question 9

18v137

En dame på 30 år har de siste ukene vært slapp og trøtt. Hun har smerter i ledd og muskulatur (artralgi + myalgi). Hun har hatt litt hevelse (artritt) over PIP-ledd 3 og 4 høyre hånd. Hun har hatt flere ømme sår i munnslimhinnen (oral ulcer). Du tar blodprøver og undersøker urinen og finner at hun har leukocytter på 2,1 (3,5-11,0) og SR på 40 (1-20) mens urin-stix viser protein 2+ og Hb 1+ (leukopeni, proteinuri, økt SR).

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Polymyalgia rheumatica.
2. Revmatoid artritt.
3. SLE (systemisk lupus erythematosus).
4. Takayasus arteritt.

Answer 9

1. Polymyalgia rheumatica. Ikke vanlig hos de som er yngre enn 50 år. Ikke vanlig med nyreaffeksjon.
2. Revmatoid artritt. Ikke vanlig med nyreaffeksjon, spesielt ikke ved sykdomsdebut.
3. SLE (systemisk lupus erythematosus). Typisk med redusert allmenntilstand, involvering av ledd (6 poeng), orale ulcerasjoner (2 poeng), leukopeni (3 poeng), forhøyet SR og proteinuri (4 peong). Hvis ANA er positv, vil pasienten skåre 15 peong av 10 nødvendige for å stille diagnosen SLE.
4. Takayasus arteritt er en storkar vaskulitt med forsnevring eler okklusjon av aorta eller dens grener synlig på angiografi. Klaudikatio i ekstremitter, hypertensjon og blodtrykksforskjell høyre vs venstre arm > 10 mmHg, dusjlyd over aortas hovedgrener. Ikke vanlig med synovitter eller nyreaffeksjon.

Question 10

20v80

En 26 år gammel kvinne oppsøker fastlegen en dag i februar for intermitterende stingsmerter i brystet siste 1-2 uker, mest midtre og basale høyre thorax, ledsaget av tørrhoste og snue. Hun har en lettgradig revmatoid artritt som behandles med prednisolon 2,5 mg x 1 og hun bruker p-piller. Funn: mentalt adekvat, ubesværet respirasjon, tørr og varm, BT 124/76 mmHg, Puls 74 /min regelmessig, finger-oxymetri 97%, afebril, cor uten anmerkning. Over lungene høres intermitterende gnidningslyd bilateralt. CRP 35, SR 32 (≤14), D-dimer 0,4 (<0,5). Du mistenker en pleuritt.

Hva er mest sannsynlig bakenforliggende årsak?

1. Forverrelse av revmatoid artritt.
2. Lungeemboli.
3. Virusinfeksjon.
4. Bakteriell pneumoni.

Answer 10

1. Forverrelse av revmatoid artritt. Feil svar: En revmatisk sykdom som rammer pleurae (RA eller annen), ville mest sannsynlig gi mer systemisk inflammasjon (CRP og SR), samt mer klinisk påvirket pasient, forøvrig kommentar for rett svar
2. Lungeemboli. Feil svar: symptomer og funn som angitt (uten angitt dyspnoe, eller spesielt klinisk påvirket pasient), sykdomsperiode 1-2 uker, en vinter, og lett CRP reaksjon (D-dimer negativ) trekker mest i retning av viral pleuritt eller pleuritt som ledd i revmatisk systemsykdom, men økt utbredelse og aktivitet i revmatisk sykdom ledsages ofte av høyere CRP og allmennsymptomer. Vitalia er nær alle normale og hun fremstår ikke spesielt klinisk påvirket. NEWS (national early warning sign) og qSOFA ville vært «negativ», om målt. Klinisk sannsynlighet (pre-test sannsynlighet) for LE fremstår lav (LE ikke sannsynlig), en populasjon med ≤10% prevalens av LE og negativ D-dimer « utelukker LE». Symptomer og funn sannsynliggjør ikke lungebetennelse (ville fremstått mer klinisk alvorlig, påvirket allmenntilstand og høyere CRP).
3. Virusinfeksjon. Se kommentar for øvrige alternativer, klinisk bilde og labsvar er forenlig med virusinfeksjon.
4. Bakteriell pneumoni. Feil svar: pneumoni ville mest sannsynlig gitt feber, dyspnè, produktiv hoste og hun ville vært klinisk mer preget av sykdom (symptomer, funn, vitalia). Se forøvrig kommentar for rett svar.

Question 11

20v129

En kvinne, 38 år, kommer til deg på fastlegekontoret da hun er plaget med leddsmerter og sår på fingrene. Hun har i flere år hatt tendens til kalde, hvite fingre som nå har blitt verre. (Raynaud forverring til trefasisk). Når hun går på kjølelageret på butikken hvor hun jobber, kan fingrene bli mer blålige og hun har en del vondt i fingrene. Hendene er blitt mer hovne og hun synes huden på hendene har blitt mer stram, hard og glatt (akrosklerose? Sklerodaktyli?) i tillegg til at hun nå har fått sår på et par av fingertuppene. Bortsett fra plagene fra hendene har hun hatt lite helseplager utover noe halsbrann (øsefagus-affeksjon?).

Hva er mest sannsynlig diagnose?

1. Polymyalgia rheumatica.
2. Systemisk lupus erytomatosus.
3. Systemisk sklerose.
4. Revmatoid artritt.

Answer 11

1. Polymyalgia rheumatica. Person over 50 år. PMR er betennelse som gir morgenstivhet pga muskelstivhet i proksimale muskulatur, er ledsaget av langvarig feber og sykdomsfølelse, UL-viser synovitt, ofte monoartritt ved presentasjon. Lab viser økt SR og CRP. Det går over ila 1-10 år uten sekvele. Responderer godt på prednisolon.
2. Systemisk lupus erytomatosus. Kvinner med SLE kan ha Raynauds fenomen og atralgier men det er ellers ikke beskrevet noen symptomer/kriterier fra SLE klassifikasjon. Skleroderme hudforandringer og reflux taler for sklerodermi.
3. Systemisk sklerose. Stramhet og hardhet av hud (skleroderme forandringer), diffus hevelse hender (puffy hands) og Raynauds fenomen gir mistanke om sklerodermi. Dyspepsi og reflux er også vanlig ved denne tilstanden. Pasienten bør utredes videre med bla ANA, anti-Scl70, kapillærmikroskopi. Henvises revmatolog.
4. Revmatoid artritt. Kvinner med RA kan ha Raynauds fenomen men vanligvis ikke skleroderme hudforandringer. Det er ikke beskrevet artritt i teksten men atralgi . RA er ikke helt utelukket men sykdomsbildet her gir heller mistanke om sklerodermi.

Question 12

20v119

Du er lege i barnemottak og en jente på fire år kommer henvist fra fastlege da hun i morges ikke ville gå selv. Hun gråt da mor skulle kle på henne og har i dag bare villet bli båret og klenger seg til mor. Hun er eller frisk fra før, og har de siste dagene hatt litt rennende nese og hostet lett. Når du undersøker henne, får du klart inntrykk av at bevegelse av høyre hofte gjør vondt, mens bevegelse av knær og ankler går greit. Hun er afebril og i god allmenntilstand. Negativ CRP. Du bestiller en ultralydundersøkelse av høyre hofte som viser økt væske.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Epifysiolyse av caput femoris
2. Purulent artritt
3. Serøs coxitt
4. Juvenil idiopatisk artritt

Answer 12

3. Serøs coxitt er riktig svar. Typisk sykehistorie og alder for serøs coxitt som passer med kort varighet, god allmenntilstand og økt væske i hofteleddet. JIA har mer gradvis utviklende symptomer. Epifysiolyse forekommer ved høyere alder og har oftere mer snikende debut. purulent artritt gir mer smerter, forhøyet CRP og eventuelt feber.

Hos barn kan halting skyldes Calvé-Legg-Perthes’ sykdom, medfødt hofteleddsdysplasi, epifysiolyse av caput femoris (hofteleddshodet) eller serøs coxitt.

Question 13

20v130

En 67 år gammel kvinne som tidligere har vært frisk kommer med lette smerter og med hevelse over PIP- og DIP-ledd på begge hender. Hun har ellers normal hud. Blodprøvene viser Hb 15,1 g/dl (ref 11,5 - 14,5), CRP 3 mg/L (ref. (< 5) , SR 18 mm/t (ref 1-17)

Hva er den mest sannsynlige årsaken til smerter og fingerhevelse hos denne pasienten?

1. Hemokromatose.
2. Fingerleddsartrose.
3. Psoriasisartritt.
4. Revmatoid artritt.

Answer 13

1. Hemokromatose. Ved hemokromatose og leddplager i hendene vil vanligvis MCP ledd være affiserte.
2. Fingerleddsartrose. Ved fingerledsartrose kan du se benete oppdrivninger i PIP- og DIP-ledd uten inflammasjon i blodprøvene.
3. Psoriasisartritt. Psoriasisartritt er mye sjeldnere enn fingerleddsartrose og kan angripe både PIP- og DIP-ledd. Pasienten har ikke funn av psoriasis.
4. Revmatoid artritt. Ved revmatoid artritt blir metakarpofalangealleddene (MCP-ledd) angrepet og gjerne PIPleddene, men bare veldig sjeldent DIP-leddene. Pasienten har gjerne tydelige tegn på inflammmasjon i blodprøvene.

Question 14

20v131

En 72 år gammel kvinne med nydiagnostisert revmatoid artritt plages av leddsmerter, uttalt stivhet og fysiske funksjonsbegrensinger i hverdagen.

Hva er riktig behandling å starte med?

1. Non steroid antiflogistika (NSAID).
2. Biologisk behandling som f.eks. anti TNF.
3. Methotrexate.
4. Methotrexate og prednisolon.

Answer 14

1. Non steroid antiflogistika (NSAID). NSAID er ikke et DMARD.
2. Biologisk behandling som f.eks. anti TNF. Før oppstart med biologisk DMARD bør Methotrexate prøves.
3. Methotrexate. Inntil methotrexate virker vil en kombinere med prednisolon.
4. Methotrexate og prednisolon. Prednisolon vil virke antiinflammatorisk inntil effekten av Methotrexate kommer.

Question 15

20h132

En 30 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege etter at hun de siste månedene har merket at huden på fingre og tær har blitt fortykket og stram (sklerodaktyly). Hun har små sår på fingertuppene som ikke vil gro. Hun synes det er vanskelig å svelge (øsefageal dysfunksjon) og hun har blitt mer tungpusten når hun er ute og går tur (lungefibrose?). Blodprøver viser positiv ANA med positiv anti-Scl-70 undergruppe.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. Systemisk sklerose.
2. SLE (systemisk lupus erythematosus).
3. Sjøgrens syndrom.
4. MCTD (mixed connective tissue disease).

Answer 15

1. Systemisk sklerose. Typiske symptomer og antistoffmønster som ved systemisk sklerose. CREST-syndrom (“hardened skin”) er en type systemisk sklerose som har kombinasjon av kalsinose, Raynauds fenomen, øsofageal dysfunksjon , sklerodaktyli, teleangiektasi​
2. SLE (systemisk lupus erythematosus). Ikke vanlig med fortykket hud eller sår på fingre. Ikke vanlig med anti-Scl-70.
3. Sjøgrens syndrom. Ikke vanlig med fortykket hud eller sår på fingre. Ikke fremkommet siccasymptomer. Vanligste antistoffer er anti-SSA/anti-SSB.
4. MCTD (mixed connective tissue disease). Ikke fremkommet Raynauds symptomer, puffy hands, sklerodaktyli, artritt eller myositt. Vanligste antistoff er anti-RNP.

Question 16

21v126

En 40 år gammel mann kommer til deg som fastlege etter at han de siste månedene har vært plaget med at fingrene blir hvite og smertefulle når det er kaldt ute (Raynaud). Han føler seg svak og har problemer med å bære handleposer og gå opp trapper (muskelsvakhet). Han har hatt smertefulle og hovne fingerledd (artritt). Blodprøver viser SR 35 (ref 1-20), CK 2543 U/L (ref 35-210) og positiv ANA med positiv anti-RNP undergruppe.

Hva er den mest sannsynlige diagnosen?

1. MCTD (mixed connective tissue disease).
2. SLE (systemisk lupus erythematosus).
3. Systemisk sklerose.
4. Sjøgrens syndrom.

Answer 16

1. MCTD (Sammensatt bindevevssykdom). Diagnostisk kriterium (ikke universielt akseptert): A+≥B A: anti-RNP positiv. B: Artritt/artralgi, myositt/myalgi, Raynaud’s fenomen, akrosklerose (hard/stram hud over hender/føtter). Symptomene opptrer sekvensielt (enn alle samtdig), referers derfor i tidlig fase som “udifferensiert bindevevssykdom.” Det tar ofte flere år fra første sykdomsmanifestasjon til diagnosetidspunkt.
2. SLE (systemisk lupus erythematosus). Ikke vanlig med myositt. Anti-RNP kan forekomme også ved SLE, men er obligat ved MCTD.
3. Systemisk sklerose. Ikke fremkommet typiske hudforandringer eller symptomer som svelgevansker eller dyspnoe. Ikke vanlig med myositt. Vanligste antistoffer er anti-Scl-70 og anti-centromer.
4. Sjøgrens syndrom. Ikke fremkommet siccasymptomer. Ikke vanlig med myositt. Vanligste antistoffer er anti-SSA/anti-SSB.

Question 17

21v140

Du er legevaktslege og pasienten din er en 24 år gammel kvinne som i 2 dager har hatt rødme, smerter og svekket syn høyre øye. Hun har fra tidligere revmatoid artritt og bruker månedskontaktlinser. Ved undersøkelse er det svekket syn, ciliær injeksjon og en sirkulær forandring på hornhinnen som tar opp farge ved farging med fluorescein høyre side (grå-hvitt væske produserede korneaerosjon) (se bilde). Smertene lindres av lokalbedøvende øyedråper.

Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Korneaerosjon
2. Herpeskeratitt
3. Iridosyklitt
4. Bakteriell keratitt.

Answer 17

1. Korneaerosjon. Ved en ren korneaerosjon, sees ikke et infiltrat.
2. Herpeskeratitt. Dendritikalesjoner typisk for herpeskeratitt
3. Iridosyklitt. Revmatoid artritt er disponerende faktor for uveitt og iridosyklitt. Presenterer med akutte øyesmerter, redusert visus, tåreflod, blefarospasme og lysskyhet, ciliær injeksjon, miose, evt. kantete pupille, og lysvei i fremre kammer. Behandles med lokal kortikosteroider, pupille dilaterende (gir smertelindring) og solbriller. Smertelindring av lokalbedøvende øyedråper taler mot iridosyklitt.
4. Bakteriell keratitt. Riktig svar. Pasienten er kontaktlinsebruker med økt risiko for keratitt, og bildet viser et grå-hvitt infiltrat typisk for bakteriell keratitt.