Allmennmedisin - Revmatologi i allmennpraksis

Question 1

Hva er definisjonen på revmatisk sykdom?

Answer 1

Revmatiske sykdommer er kjennetegnet ved inflammatoriske prosesser i ledd, bindevev, blodårer eller øvrige organer.

Question 2

Er myositt en revmatisk sykdom?

Answer 2

Ja.

Question 3

Er fibromyalgi en revmatisk sykdom?

Answer 3

Nei.

Question 4

Er artrose en revmatisk sykdom?

Answer 4

Nei.

Question 5

Er SLE en revmatisk sykdom?

Answer 5

Ja.

Question 6

Er reaktiv artritt en revmatisk sykdom (ReA)?

Answer 6

Ja.

Question 7

Hvilke ledd er som regel de tidligst affiserte ved revmatoid artritt (RA)?

Answer 7

RA begynner som regel i perifere ledd (MCP- og PIP-ledd i hender og føtter) og beveger seg senere mer proksimalt.

Question 8

Sant eller usant: Tidlige stadier av RA gir symmetrisk perifer hevelse og smerte i ledd.

Answer 8

Sant. Etter hvert affiseres også andre ledd (håndledd, ankler, knær, albuer, skuldre, hofter og ledd i cervikalcolumna).

Question 9

Sant eller usant: RA kan gi affeksjon andre steder enn i ledd (ekstrartikulær affeksjon).

Answer 9

Sant.

Question 10

Hva menes med seropositiv RA?

Answer 10

RA (leddgikt) og tilstedeværelse av revmatoid faktor (RF) og/eller anti-CCP ved serologisk testing.

(60-80% av pasienter med RA har en seropositiv sykdom.)

Question 11

Hva er prevalensen av RA i europa?

Answer 11

0,5-1%.

Question 12

Hvor stor andel av pasienter med psoriasis rammes av psoriasis artritt?

Answer 12

Opptil 30%.

Question 13

Hva debuterer som regel først ved psoriasisartritt: hudsymptomer eller symptomer fra ledd?

Answer 13

Hudsymptomer debuterer som regel lenge før eventuelle leddsymptomer.

Question 14

Hva er det som gjør at diagnostikk ved psoriasisartritt gjerne er betydelig forsinket sammenlignet med den ved RA?

Answer 14

Ledbetennelsen kan være mindre smertefull ved psoriasisartritt.

Question 15

Hvilke ledd rammes først og fremst ved psioriasis? Er ledaffeksjonen typisk symmetrisk eller asymmetrisk?

Answer 15

Større og færre ledd rammes som regel om gangen. Ledaffeksjonen er typisk asymmetrisk.

Question 16

Hva er entesitt? Nevn minst en revmatisk sykdom som preges av entesitt.

Answer 16

Entesitt er betennelse i senefester.

Psoriasisartritt preges av entesitt. Hos ankyloserende spondylitt forekommer også entesitt.

Question 17

Er menn eller kvinner hyppigst rammet av Bekhterev/ankyloserende spondylitt?

Answer 17

Sykdommen forekommer litt oftere hos menn.

Question 18

Hva kjennetegner ankyloserende spondylitt og debut at sykdommen?

Answer 18

Betennelse og ben-nydannelse i aksialt skjelett og senefester. Sacroileitt er typisk ved debut.

Question 19

Er CRP og SR i størst grad forhøyet ved RA eller ankyloserende spondylitt?

Answer 19

CRP og SR er i størst grad forhøyet ved RA, men er også lett økt ved ankyloserende spondylitt.

Question 20

Sant eller usant: Ved inflammatoriske ryggsmerter er det typisk at smertene lindres ved ro og blir værre ved bevegelse.

Answer 20

Usant: Bevegelse gir lindring av smertene. Det er derimot ingen lindring av smertene ved ro.

Question 21

Hva er typisk debutalder for inflammatoriske ryggsmerter?

Answer 21

< 40 år.

Question 22

Hvor er det typisk at pasienter med inflammatoriske ryggsmerter lokaliserer smerter fra iliosacral-leddet?

Answer 22

Til glutealområdet eller øverst på lårene.

Question 23

Sant eller usant: Ved inflammatoriske ryggsmerter er det typisk med smerter om natten. Smertene er som regel på sitt verste om morgenen.

Answer 23

Sant. Pasienter med slike smerter kan våkne om natten av smerter som lindres når de står opp og går rundt i rommet. Smertene er som regel verst på morgenen og ofte ledsaget av mye stivhet.

Question 24

Er det menn eller kvinner som rammes hyppigst av polymyalgia revmatika?

Answer 24

Kvinner rammes hyppigere.

Question 25

Hva er typiske symptomer og funn ved polymalgia revmatika?

Answer 25

``` Bilaterale smerter og stivhet i skulderbue, nakke og hofter. Inflammasjon i periartikulært vev. Feber og tretthet. Morgenstivhet. SR > 40 og CRP > 20. ``` (Polymyalgia revmatika er en eksklusjonsdiagnose.)

Question 26

Rammer polymyalgia revmatika først og fremst yngre eller eldre mennesker?

Answer 26

Eldre mennesker. Debut etter 50-årsalderen. (Insidens er ca. 1 per 1 000 i befolkningen over 50 år.)

Question 27

Hvordan behandles polymyalgia revmatika?

Answer 27

Kan behandles i allmennpraksis. Behandles med prednisolon 15-30 mg daglig ved sikkert diagnose.

Question 28

Polymyalgia revmatika forekommer ofte samtidig med temporalisartritt. Hvilke symptomer kan indikere en samtidig temporalisarteritt? Hva skal allmennpraktiserende lege gjøre dersom temporalisarteritt er mistenkt?

Answer 28

Ømhet over temporalarterien. Unilateralt synstap. Kjevesmerter. Hodepine. Ved mistanke om temporalisarteritt skal allmennpraktiserende lege henvise til øyelege eller revmatolog som ø-hjelp for undersøkelse og biopsi.

Question 29

Rammes menn eller kvinner tidligst av urinsyregikt? Hvilket kjønn rammes hyppigst?

Answer 29

Menn rammes tidligere (fra 40 årene. Kvinner rammes typisk fra 60 årene.) Menn rammes 10 ganger hyppigere enn kvinner.

Question 30

Hva kan være utløsende/forverrende faktorer ved urinsyregikt?

Answer 30

``` Traume/kirurgi. Faste. Dehydrering. Fet mat. Alkohol. ```

Question 31

Hva er andre navn for urinsyregikt?

Answer 31

Kalles også arthitis urica eller podagra.

Question 32

Hvordan behandles urinsyregift forebyggende?

Answer 32

Med midler som senker serum-urat (allopurinol) eller med betennelsesdempende midler (som NSAIDs eller kortison).

Question 33

Hva er kort forklart årsaken til urinsyregikt?

Answer 33

Overproduksjon eller redusert utskillelse av urinsyre. Kan skyldes en arvelig defekt i urinsyrestoffskiftet, eller oppstå sekundært til medikamentinntak (diuretika), kreft, nyresykdom, inntak av diverse fødemidler, eller traume.

Question 34

Hva er de viktige medikamentene for behandling av revmatiske tilstander?

Answer 34

NSAIDs. Kortikosteroider - prednisolontabletter og kortisoninjeksjoner. DMARDs (f.eks. metotrexate og salazopyrin). Biologisk behandling (f.eks. remicade og humira). (Kalles også biologiske DMARDs.)

Question 35

Hva står bokstavene i DMARDs for?

Answer 35

Disease modifying antirheumatic drugs.

Question 36

Hva er viktig ved oppfølgning av pasienter med revmatiske sykdommer i allmennpraksis?

Answer 36

Klinisk undersøkelse med leddtelling. Måling av BT (pga. økt risiko for kardiovaskulær sykdom). Obs. Infeksjonssykdommer. Ved vedvarende luftveissymptomer skal pasienten til røntgen-toraks og spirometri. Blodprøver for kontroll av legemiddelbehandling med DMARDs og/eller biologisk behandling.

Question 37

Hva er vanlig kontrollintervall for de fleste DMARDs og biologiske DMARDs ved behandling av revmatisk sykdom?

Answer 37

Kontroll hver 3. måned.

Question 38

Hvilke prøver er det aktuelt å ta ved kontroll av legemiddelbehandling med DMARDs og/eller biologiske DMARDs hos allmennlege?

Answer 38

``` Hb, leukocytter og trombocytter. ALAT. Kreatinin, GFR, og urinstix. CRP og SR. (For enkelte legemiddel tas også celletelling med diff., IgG, IgM, og IgA.) ```