Allmennmedisin - Legevaktsmedisin Flashcards

1
Q

Hvem bemanner legekontor i Norge?

A

Deltakelse er obligatorisk for alle fastleger. Mange, men ikke alle, legevakter har sykepleiere på vakt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor ofte kontakter barn < 2 år og eldre legevakta i snitt årlig?

A

I snitt en gang året per person.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Kontakter menn eller kvinner legevakta oftest?

A

Kvinner (med unntak av barn og eldre).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilket ansvar har kommunen for kommunal legevaktordning i følge “akuttforskriften” paragraf 6?

A

Sikre befolkningens behov for ø-hjelp og sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt.
Legevaktordningen skal: Vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om ø-hjelp.
Diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander (…) og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen og evt. spesialisthelsetjeneste. Yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er kompetansekrav for leger som skal ha legevakt alene? Hvordan løses dette dersom legevaktslegen ikke oppfyller kravene?

A

Spesialist i allmennmedisin eller 30 måneders klinisk tjeneste etter grunnutdanning.
Gjennomført 40 legevakter og ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Kurs i overgrep- og voldshåndtering.

Dersom legen ikke oppfyller kravene må legevakten ha en bakvakt som oppfyller disse og som kan rykke ut når det er nødvendig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva var de 4 hyppigst brukte enkeltdiagnosene ved legevaktskonsultasjoner i 2017?

A

Akutt øvre luftveisinfeksjon (6,1%).
Abdominalsmerte (4,1%).
Åpent sår/kutt (4,0%).
Cystitt/urinveisinfeksjon (3,7%).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Brukes triage ved legevaktshenvendelser hyppigst ved direkte oppmøte eller telefonkontakt?

A

89 % av legevaktene bruker nasjonal indeks for medisinsk nødhjelp ved telefonhenvendelser. Ved direkte oppmøte ble triagesystemer kun brukt i 17 % av tilfeller. (Tall fra 2014.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sant eller usant: Over 40% av legevaktshendelser har gul hastegrad og er mulig alvorlige tilstander.

A

Usant: Under 30 % av legevaktshenvendelser har gul hastegred.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Omtrent hvor mange prosent av legevaktshenvendelser har grønn hastegrad?

A

Ca. 70% har grønn hastegrad (tilstand som ikk haster).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

I hvilke tilfeller utløses Lege/Ambulanse alarm (LAA)? Hvilken plikt har legevaktslegen i slike situasjoner?

A

Ved rød eller gul respons og usikker alvorlighetsgrad utløses LAA fra AMK. Legen er medisinsk ansvarlig, men har kun vurderingsplikt, ikke utrykningsplikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor ofte bør legevaktslege rykke ut ved rød respons?

A

Det er tilrådet at legen rykker ut i 75% av tilfeller. (Anbefaling fra nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er det viktigste redskapet ved legevaktsutredning av akutt hodepine?

A

Anamnese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke tilstander bør man tenke på ved akutt hodepine og a) dunkende, pulserende karakter, b) lyd/lysskyhet, og c) forverring ved bruk av bukpresse?

A

a) Migrene.
b) Migrene.
c) Intrakraniell patologi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvilke tilstander bør man tenke på ved akutt hodepine og ledsagende plager i form av a) muskel- og leddsmerter, b) forbigående nevrologiske utfall, c) persisterende nevrologiske plager og d) feber, men gradvis forverring over dager?

A

a) Temporalisartritt.
b) Migrene.
c) Alvorlig nevrologisk lidelse.
d) “Uskyldige” infeksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke tilstander bør man tenke på ved akutt hodepine og atferd i form av a) ligge i en mørkt rom og, b) vandring?

A

a) Migrene.

b) Klasehodepine.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er de vanligste årsakene til akutt hodepine?

A

Primære hodepineformer som tensjonshodepine, migrene, og andre godartete hodepiner som klasehodepine, medikamentindusert hodepine og cervikogen hodepine.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Nevn noen av de farlige variantene ved akutt hodepine.

A

Subaraknoidal blødning, meningitt, encefalitt, hjerneslag (hjerneblødning eller hjerneinfarkt), subduralt hematom, cerebral arteriedisseksjon, sinusvenetrombose, hjernetumor, akutt hydrocephalus, hjerneødem/-abscess/-empyem, akutt glaukom, temporalisartritt, tropesykdom og hodeskade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke situasjoner med akutt hodepine indikerer grønn hastegrad (vanlig)?

A

Luftveisinfeksjon med smerter i panne eller ansikt.
Hodepine etter inntak av medikament, f.eks. midler mot ereksjonsvikt, nitro og NSAIDs.
Kjent hodepinetype, men kraftig anfall som ikke responderer på vanlig behandling.
Moderat hodepine og frisk for hjernesvulst, hypertensjon eller lignende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke sitasjoner med akutt hodepine indikerer gul hastegrad (haster)?

A

Økende hodepine etter fersk hodeskade.
Hodepine, spontan eller etter skade, hos pasient som bruker blodfortyennende.
Gravid med uvanlig eller økende hodepine.
Sterk hodepine bak eller ved ett av øynene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke situasjoner med akutt hodepine indikerer rød hastegrad (akutt)?

A

Plutselig intens og uvanlig hodepine.
Sterk hodepine ledsaget av kvalme, lammelser eller forvirring.
Hodepine med høy feber og nakkestivhet, utslett eller nedsatt AT.
Hodepine direkte knyttet til ulykke eller fall.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva står bokstavene i SNARET for? Hva kan SNARET brukes til?

A
S: start og utvikling.
N: nevrologiske fokalsymptomer og tegn.
A: allmenntilstand.
R: risikofaktorer.
E: eldre.
T: tidligere hodepine.

SNARET kan brukes som supplerende undersøke for å vurdere alvrolighetsgrad og differensialdiagnoser ved hodepine.

22
Q

Hva er noen risikofaktorer for at akutt hodepine skyldes en alvorlig tilstand?

A

Kjent cancer (metastase).
HIV (opportunistisk infeksjon).
Graviditet, postpartum eller abort (sinusvenetrombose, carotisdisseksjon, hypofyseapopleksi).
Overvekt (intrakraniell blødning).
Hypertensjon (idiopatisk intrakraniell hypertensjon, malign hypertensjon).
Antikoagulasjon (intrakraniell blødning).
Familiær glaukom (glaukom).
Rusmidler, amfetamin (reversibelt cerebralt vasokonstriksjonsyndrom).

23
Q

Hva er noen nevrologiske fokalsymptomer og tegn som er røde flagg for at akutt hodepine skyldes en alvorlig tilstand?

A

Lammelser, synsfortyrrelser, talevansker, epileptiske andall, papillæødem.
Endret mental status eller personlighet.
Hodepine utgløst av valsavalignende manøver, seksuell og fysisk aktivitet.
Atypisk aura (varer > 60 min. eller inkl. motoriske utfall).

24
Q

Nevn noen perifere årsaker til akutt svimmelhet.

A

Begnign paroksysmal positural vertigo (BPPV).
Vestibularisnevritt.
Meineres sykdom.
Otitis media.
Herpes zoster oticus (Ramsay Hunt syndrom).
M.m.

25
Q

Nevn noen sentrale årsaker til akutt svimmelhet.

A
Vestibulær migrene (migreneutløst svimmelhet).
Hjernestammeiskemi.
Cerebellær blødning eller infarkt.
MS.
Chiari malformasjon.
Episodisk ataksi type 2.
26
Q

Hva er den vanligste årsaken til akutt svimmelhet på legekontor?

A

Perifer vestibulær dysfunksjon (40 %).
Andre årsaker (25 %).
Psykisk årsak (15 %).

27
Q

Hva er typisk klinikk ved akutt svimmelhet med perifer årsak med tanke på nystagmus og hørstelstap/tinnitus?

A

Nystagmys: Unidireksjonell. Rask fase mot frisk side. Horisontal retning med rotatorisk komponent. (Aldri rotatorisk bevegelse alene eller vertikal retning.) Ved fiksasjon av blikk til et punkt kan nystagmus undertrykkes.

Hørselstap/tinnitus: Kan forekomme.

28
Q

Hva er typisk klinikk ved akutt svimmelhet med sentral årsak med tanke på nystagmus og hørstelstap/tinnitus?

A

Nystagmus: Kan endre retning når pasienten skifter blikkretning mot langsom fase. Kan forekomme i alle retninger (vertikal, horisontal, rotatorisk). Nystagmus undertrykkes ikke ved fiksasjon av blokk.

Hørselstap/tinnitus: Forekommer ikke.

29
Q

Hvordan vil typisk postural instabilitet (ubalanse) framfre ved akutt svimmelhet med perifer og sentral årsak?

A

Perifer årsak: Unidireksjonell instabilitet, evne til gange opprettholdt.

Sentral årsak: Uttalt instabilitet, pasienten faller ofte ved gange.

30
Q

Hvilke elementer er det viktig å få med i den generelle kliniske undersøkelsen ved akutt svimmelhet?

A

Observasjon: Bevissthetsnivå, mental funksjon, tale. Respirasjon. Nakkestivhet. Gange og balanse.

Nevrologi: Motorikk (kraft og reflekser, facialisfunksjon, øyemotilitet). Sensibilitet. Tempo og koordinasjon.

Sirkulasjon: Hudfarge, temperatur, svette og puls. Auskultasjon av hjerte og lunger. Måling av BT.

ØNH: Otoskopi. Nystagmusundersøkelse. Hørselsundersøkelse.

31
Q

Hva er den vanligste årsaken til legevaktshenvendelser grunnet brystsmerter?

A

50% av tilfeller skyldes muskel-skjelletlidelser.

32
Q

Hvor stor andel av legevaktshenvendelser grunnet brystsmerter skyldes hjertesykdom?

A

10-15%.

33
Q

Hva bør inngå i utredning av brystsmerter på legevakt?

A

Anamnese.

Klinisk undersøkelse av hjerte, lunger, abdomen og toraks (bl.a. viktig å palpere interkostalmuskulatur).

Supplerende undersøkelser: Puls, BT, saturasjon og EKG. Evt. CRP og temperatur.

34
Q

Sant eller usant: Bruk av nitro som diagnostisk test ved brystsmerter er ingen god undersøkelse.

A

Sant.

35
Q

Hvilken rolle har takning av troponiner i allmennpraksis?

A

Mulig nytte ved diffuse brystsmerter som har stått i mer enn 4-6 timer hvor man ikke har tenkt å legge inn.

36
Q

Er spesifisiteten eller sensitiviteten for koronarsykdom størst når man tar EKG?

A

EKG har høy spesifisitet, men sensitivitet < 70%.

37
Q

Hva er de vanligste infeksjonsdiagnosene på legevakta?

A

Luftveisinfeksjon og urinveisinfeksjon.

38
Q

I hvor stor andel av konsultasjoner på legevakta brukes CRP?

A

I omtrent 1/3 av konsultasjoner. (ca. 1/2 av konsultasjoner av barn.)

39
Q

Hvor stor andel av pasienter som legges inn med akutt abdomen blir ikke tilskrevet noen spesifikk diagnose og hvor mange blir operert i løpet av innleggelsen?

A

1/4 av pasienter innlagt med akutt abdomen. (Svar på begge spørsmål.)

40
Q

Hva er viktig å ha i bakhodet når det gjelder akutt abdomen hos a) eldre pasienter, b) yngre pasienter og c) kvinner?

A

a) Oftere alvorlig bakenforliggende årsak.
b) Oftere uspesifikke megasmerter.
c) Ofte relatert til gynekologisk tilstand.

41
Q

Hva kjennetegner kollikksmerte?

A

Muskulatur i rørstruktur trekker seg sammen mot motstand. Dette gir takvise smerter og bevegelsestrang.

42
Q

Hva kjennetegner visceral smerte?

A

Dyp og diffust lokalisert smerte i midtlinjen, stammer fra indre organer.

43
Q

Hvilke tilstander er det viktig å tenke på ved akutt debut av abdominale smerter?

A

Organruptur, torsjon, iskemi eller blødning.

44
Q

Hvilke tilstander er det viktig å tenke på ved subakutt debut av abdominale smerter?

A

Inflammatoriske tilstander, f.eks. appendicitt, divertikulitt og kolecystitt.

45
Q

Hva er de vanligste psykiatriske årsakene til legevaktskonsultasjoner?

A

Rus, angst og depresjon.

46
Q

Hvor stor andel av legevaktskonsultasjoner er tilknyttet psykatri?

A

5%.

47
Q

Hva er forutsetningene for tvangsinnleggelse i henhold til paragraf 3.2 og 3.3. i psykisk helsevernloven?

A

Pasienten har, eller man mistenker at pasienten har, psykose eller en avvikstilstand med tilsvarende funksjonsvikt, og …

… innleggelse er nødvendig for å hindre at vedkommende pga. sin sinnslidelse for sin utsikt til helbedring/bedrelse betydelig redusert, eller at det er stor sannsynlighet for vesentlig forverring av tilstanden i nær fremtid

eller

… pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Samt manglende samtykkekompetanse (gjelder ikke ved fare for liv).

48
Q

Hva gjør diagnostikk av sykdom hos barn spesielt utfordrende på legevakta?

A

Anamnese mangler ofte.
Symptomene er mer uspesifikke.
Vanskelig å skille mellom alvorlige og mindre alvorlige årsaker tidlig i forløp.
Barn kan ha svært rask symptomutvikling.

49
Q

Hva er normal pulsfrekvens og respirasjonsfrekvens for a) barn på 0-2 måneder, b) barn på 3-12 måneder og c) barn på 1-5 år?

A

a) Puls: 100-150. RF: 30-50.
b) Puls: 80-120. RF: 30-40.
c) Puls: 70-110. RF: 20-30.

50
Q

Hva er grenser for takyakrdi og takypne hos a) barn på 0-2 måneder, b) barn på 3-12 måneder og c) barn på 1-5 år?

A

a) Puls > 160. RF > 60.
b) Puls > 150. RF > 50.
c) Puls > 130. RF > 40.

51
Q

Hvordan kan diagnostisering av en ankelfraktur gjøres på legevakta?

A
Ottawakriterier for ankelskade.
Hevelsens lokalisasjon (vanligere med lateral malleolfraktur enn medial. Medial fraktur forekommer sjeldent isolert).
Squeeze-test (positiv test ved skade i syndosmose-region, ved tibia- eller fibulafraktur.)
52
Q

Hva er ottawakriteriene? Hva brukes de til?

A

Ottwawkriteriene er et enkelt sett med kliniske kriterier som indikerer forvidt det er behov for røntgen ved akutte ankelskader.

Kriteriene gjelder for pasienter med smertemaksimum over laterale eller mediale malleol som også oppfyller enten 1) palpasjonsømhet over posteriore
rand av distale seks cm av fibula eller tibia, eller 2) ikke klarer å gå på foten rett etter skaden eller ved undersøkelse hos legen.