8.2 Proteinsyntesen

Question 1

Hva er et protein?

Answer 1

Et protein består av mange aminosyrer kolet sammen, og avgjørende for egenskapene våre. Om man har store ører, lys eller mørk hudfarge, om man har en muskulatur som gjør deg utholdende eller bedre egnet for sprint.

I et vanlig protein er mellom 50 og flere tusen av disse 20 aminosyrene koblet sammen i lange kjeder. Egenskapene til et protein er ikke bestemt bare av hvilke aminosyrer det består av, men også av rekkefølgen av dem. Rekkefølgen av aminosyrene bestemmer formen til proteinmolekylene. Og det er nettopp denne tredimensjonale formen til proteinene som avgjør hvilke egenskaper de har. Med utgangspunkt i de 20 forskjellige aminosyrene kan vi lage mange ulike proteiner.

Question 2

Nevn noen viktige stoffer i kroppen som er proteiner og hvorfor de er viktige.

Answer 2

• Strukturproteiner: er proteiner som er med på å bygge opp celler og cellevev, for eksempel styrkefibrer i sener og bindevev i hår og negler.
• Enzymer: får alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å gå, og virker som katalysatorer i cellene. For eksempel så skjer kopieringen av DNA ved hjelp av enzymer.
• Transportproteiner: kan transportere stoffer, slik som hemoglobinet i blodet, som binder og transporterer oksygen rundt omkring i kroppen.
• Antistoffer: er forsvarsproteiner som inngår i immunsystemet, og som ødelegger bakterier og virus.
• Muskelproteiner: sørger for bevegelse.
• Noen proteiner er signalstoffer, for eksempel hormonet insulin.

Question 3

Hva er “den genetiske koden”?

Answer 3

Når celler lager nye proteiner (proteinsyntesen), er tre og tre baser i DNA en kode for en bestemt aminosyre. Disse kalles for tripletter. De fire basene i DNA kan danne 64 tripletter (4 * 4 * 4). De 20 aminosyrene har derfor mer enn en kode hver, og noen tripletter fungerer også som start og stoppsignaler.

Question 4

Hvordan foregår proteinsyntesen?

Answer 4

(Fra gen til protein)
Genene, proteinoppskriftene i DNA-molekylet, befinner seg i cellekjernen. Selve proteinsyntesen foregår utenfor cellekjernen, på ribosomene i cellenes cytoplasma.

1. Først blir det laget en kopi av et gen:
   Inne i cellekjernen blir den delen av DNA-molekylet som inneholder proteinoppskriften, genet, kopiert. Kopien blir kaldt m-RNA. (M=budbringer) RNA ligner DNA, men er bygd som en enkelt tråd og har basen U (uracil) istedenfor Y (tymin).
2. m-RNA-kopien blir deretter sendt ut i cytoplasmaet.
   m-RNA beveger seg gjennom porer i kjernemembranen og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. Tre og tre av basene i m-RNA fungerer nå som en kode for aminosyrene. Selve DNA-molekylet blir altså værende inne i kjernen som orginaloppskrift, og unngår å bli ødelagt ute i cytoplasmaet.
3. Aminosyrene binder seg til hvert sitt transportmolekyl, t-RNA.
   Aminosyrer finnes i store mengder i cellen, fordi det blir hele tiden tilført aminosyrer fra maten vi spiser. De ulike aminosyrene binder seg nå til t-RNA (transport-RNA). Det finnes minst en type t-RNA for hver av de 20 ulike aminosyrene. t-RNA binder og frakter de ulike aminosyrene fra m-RNA på ribosomene.
4. t-RNA bringer aminosyrene inn på riktig plass på m-RNA.
   t-RNA-molekylene har også koder som er “speilbilder” av kodene på m-RNA. På denne måten sørger de for at aminosyrene binder seg sammen i den rekkefølgen m-RNA-tråden bestemmer. Etter hvert som m-RNA tråden beveger seg bortover ribosomet, tre og tre baser om gangen, vokser kjeden av aminosyrer. Dette foregår helt til det kommer et stoppsignal på m-RNA og proteinet er da ferdig laget.

Question 5

Hva er transkripsjon?

Answer 5

(et gen kopiert til m-RNA)

I første del av proteinsyntesen blir et stykke av DNA, som da er genet med proteinoppskriften, lest og oversatt til et m-RNA-molekyl. Denne prosessen kalles for transkripsjon.

Det starter med at et enzym åpner DNA-tråden et lite stykke. Enzymet bryter de svake bindingene mellom basene som holder de to DNA-kjedene sammen. Deretter blir nye byggesteiner satt inn på den ene halvdelen av DNA-et. Dette skjer ved hjelp av et enzym.