5. Salt- og vannbalanse + ødem Flashcards

1
Q

Hva er osmolalitet?

A

Antall oppløste osmotisk aktive partikler av et stoff per masse ren oppløsning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er osmolaritet?

A

Antall oppløste osmotisk aktive partikler av et stoff per liter ferdig oppløsning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke tre steder er den extracellulære væsken fordelt på?

A

Plasma + interstitiet + lymfe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor mange liter er ECV? Og hvor stor andel av kroppsvekten utgjør dette?

A

14 L = 20%

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvor mange liter er ICV?

A

28 L

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilket kation dominerer i ECV?

Hvor mye er det av dette kationet i ECV?

A

Na+

140 mM

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke to anioner dominerer i ECV?

Hvor mye er det av hver av disse?

A

Cl- 100 mM

Bikarbonat 24 mM

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilket kation dominerer i ICV?

A

K+

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilket anion dominerer i ICV?

A

PO4- (fosfat)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Fullfør setningen: En viktig egenskap for ECV og ICV er at alle væskerom er i ________

A

osmotisk likevekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fyll inn tegnene: OSM(ECV) _ OSM(ICV) _ 300 mmol/L

A

= og =

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva betyr det at en væske er ISTOTON?

Oppgi tall for osmolariteten

A

Isoton væske: antall osmotisk akt partikler utenfor cellen = antall osmotisk akt partikler inni cellen
Osmolaritet: 287 = ca 300 mOsm/L

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva betyr det at en væske er HYPERTON?
Oppgi osmolaritet
Hva skjer med en celle som ligger i en slik løsning og hvorfor?

A
  • Hyperton væske: antall osmotisk aktive partikler er flere i væsken enn inni cellen/annet sted.
  • Osmolaritet > 300 mOsm/L
  • Vann går ut av cellen for å utjevne konsentrasjonsforskjellen -> cellen skrumper
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva betyr det at en væske er HYPOTON?
Oppgi osmolaritet
Hva skjer med en celle som ligger i en slik løsning og hvorfor?

A
  • Hypoton væske: antall osmotisk aktive partikler er færre i væsken enn inni cellen/annet sted
  • Osmolaritet < 300 mOsm/L
  • Vann går inn i cellen for å utjevne konsentrasjonsforskjellen-> cellen svulmer opp
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Vann og salt reguleres _____ av hverandre

A

uavhengig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Volumet av ECV bestemmes av ______ i kroppen, som reguleres av ______.

A

saltmengden

nyrene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke to mekanismer sørger for at osmolariteten hele tiden holdes nær isoton 300 mOsm/L

A
  • ADH

- Tørste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er anion gap?

Utled formel og regn ut med normale verdier

A

Anion gap: differansen mellom serums viktigste kation (Na+) og viktigste anioner (Cl- og bikarbonat)
Formel: Na+ - (Cl- + HCO3-) = 140mM - (100mM + 24mM) = 16mEq/L
Normalverdi 8-18 mEq/L

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er det normale intervallet for anion gap?

A

8-18 mEq/L

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva skjer med anion gap ved metabolsk acidose og forgiftninger?
Hvorfor?

A

Økt anion gap

(pga. dannes (ny) syre som bruker av HCO3- til å bufre -> parentesen i formelen får lavere verdi -> høyere svar.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Når oppstår Donnan-potensial?

A

Oppstår når to væskerom atskilt med en semipermeabel membran kommer i likevekt og det er neg. ladde plasmaproteiner på den ene siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er osmolalt gap?

A

Differansen mellom målt og beregnet osmolalitet i serum

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke 3 typer dehydrering finnes?

A

Hyperton
Isoton
Hypoton

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva karakteriserer hyperton dehydrering?

A

Vanntap > salt-tap -> har mer salt i kroppen enn vann -> osmolaritet i kroppen > 300 mOsm/L

25
Q

Gi 6 eksempler på når man kan få hyperton dehydrering

A
  • Nedsatt vanninntak hos eldre/syke
  • Langvarig fysisk anstrengelse
  • Svetting/feber
  • Brannskade
  • Hemmet ADH v/diabetes incipidus eller alkoholinntak
  • Osmotisk diurese ved diabetes
26
Q

Hva kjennetegner isoton dehydrering?

A

Tap av isoton væske -> osmolariteten forblir det samme som før = 300 mOsm/L

27
Q

Gi 5 eksempler på når man kan få isoton dehydrering?

A
  • Blodtap
  • Diaré
  • Oppkast
  • Acites: væske i bukhulen
  • Ileus: tarmslyng
28
Q

Hva kjennetegner hypoton dehydrering?

A

Salttap > vanntap -> har mer vann i kroppen enn salt -> osmolariteten i kroppen synker til < 300 mOsm/L

29
Q

Gi 3 eksempler på når man kan få hypoton dehydrering

A
  • Blodtap som delvis erstattes ved å drikke vann
  • Diuretika-behandling
  • Binyrebarksvikt (*Addisons)
30
Q

Hvorfor kan Addisons sykdom gi hypoton dehydrering?

A

Addisons -> mangler aldosteron
Aldosterons oppgave normalt: øke Na-reabs og K-sekresjon.
Når man mangler aldosteron, vil dermed [Na+] være lav og [K] være høy.
Når Na+ er lav, vil væsken i kroppen dominere = hypoton osmolaritet.

31
Q

Hvilke tre typer overhydrering finnes?

A

Hyperton
Isoton
Hypoton

32
Q

Hva kjennetegner hyperton overhydrering?

A

Saltinntak > vanninntak -> økt ECV som domineres av salt og osmolaritet > 300 mOsm/L

33
Q

Gi to eksempler på når man kan få hyperton overhydrering

A
  • Saltrikt måltid uten å drikke

- i.v. infusjon av hyperton væske

34
Q

Hva kjennetegner isoton overhydrering?

A

Saltinntak = vanninntak -> økt ECV med samme osmolaritet som før

35
Q

Gi to eksempler på tilstander som kan gi isoton overhydrering

A

Hjertesvikt

Nyresvikt

36
Q

Hva kjennetegner hypoton overhydrering?

A

Vanninntak > saltinntak -> får økt ECV som domineres av vann og osmolaritet < 300 mOsm/L

37
Q

Gi to eksempler på når man kan få hypoton overhydrering

A
  • SIADH: overproduksjon av ADH

- Dekomponert hjertesvikt

38
Q

Hva skjer med ECV, ICV og osmolariteten når man tilfører isotont saltvann til ECV?

A

ECV-volum øker.

ICV og osmolaritet forblir det samme

39
Q

Hva skjer med ECV, ICV og osmolariteten når man tilfører hypertont saltvann til ECV?

A

Vann diffunder ut fra ICV til ECV -> økt ECV og red. ICV (=intracellulær dehydrering).
Osmolariteten øker i både ECV og ICV

40
Q

Hva skjer med ECV, ICV og osmolariteten når man tilfører hypotont saltvann til ECV?

A

Vann diffunderer fra ECV inn til ICV -> red. ECV og økt ICV (=intracellulær overhydrering). Siden ICV opprinnelig er dobbelt så stor som ECV, vil dobbelt så mye vann diffundere til ICV, som det vannet som blir værende i ECV - altså vil 2/3 av det tilførte vannet strømme inn til ICV, mens 1/3 forblir i ECV.
Osmolariteten minker i både ECV og ICV.

41
Q

Hva er definisjonen på ødem?

A

Opphoping av interstitiell væske. Dvs. filtrasjon > drenasje

42
Q

Hvilken type ødem kan endringer i Starling-kreftene og/eller filtrasjonskoeffisient føre til?

A

Lokalisert ødem

43
Q

Nevn 4 tilstander som kan gi lokalisert ødem

A
  • Infeksjon
  • Vevsskade
  • Allergi
  • Lymfatisk obstruksjon
44
Q

Nevn 3 kliniske tilstander som er mulige årsaker til generalisert ødem og forklar hvorfor vha. hvilken del av Starling-likningen disse påvirker.

A
  • Hjerte/nyresvikt -> økt P(c) - pga. gir retensjon av salt, som også gir retensjon av vann
  • Nefrotisk syndrom -> red pi(c) - pga. mister plasmaproteiner som ellers hadde holdt væske inni kapillærene
  • Anafylaktisk sjokk -> økt Kf - pga. økt vannpermeabilitet
45
Q

Oppgi formelen i Starling-likningen?

A

J(v) = K(f) [( P(c) - P(i) ) - sigma ( pi(c) - pi(i) )]

46
Q

Hva betyr pi(c) og pi(i) i Starling-likningen og hvilken virkning har hver av dem på væsken i kapillæret?

A
pi(c) = plasmaproteinene - holder væsken inni kapillæret
pi(i) = proteinene i interstitiet - trekker væsken ut av kapillæret
47
Q

Hva er J(v) i Starlinglikningen?

A

Netto væskestrøm over kapillærveggen

48
Q

Nevn 4 årsaker til ødem

A

1) Økt kapillærtrykk P(c)
2) Redusert plasma kolloid osmotisk trykk (tilsvarer red. ant. plasmaproteiner Pi(c)
3) Økt kapillærpermeabilitet (tilsvarer økt Kf, pga. Kf =kapillærpermeabilitet * kapillær-areal
4) Sviktende lymfedrenasje

49
Q

Hvorfor kan høyre ventrikkelsvikt føre til ødem?

-Hvor får man ødem da?

A

Pga. gir økt kapillærtrykk i årene før hø. ventrikkel = det systemiske kretsløpet
-deklive (lavtliggende) ødemer

50
Q

Hvorfor kan venstre ventrikkelsvikt føre til ødem?

-Hvor får man ødem da?

A

Pga. gir økt kapillærtrykk i årene før ve. ventrikkel = lungekretsløpet
-gir lungeødem

51
Q

Hva har underernæring, nefrotisk syndrom og leversvikt til felles?

A

Fører til færre plasmaproteiner -> redusert kolloid osmotisk trykk = en årsak til ødem

52
Q

Hvilken ladning (+/-) har normalt det interstitielle trykket? Og hva fører dette til?

A

Negativt -> danner et sug fra interstitiet = fremmer filtrasjon av væske

53
Q

Forklar hvordan complience virker ødem-preventivt.

-Hva skal til for å bryte denne sikkerhetsmekanismen

A

Væsken i interstitiet er bundet til en gel-struktur som har lav complience (føyelighet?). Så lenge væsken er bundet til gelen, vil den lave compliance gjøre at volumet holdes nede, til tross for økning i trykk = ødempreventivt.
-Brytes hvis det kommer så mye væske ut i interstitiet, at det ikke er plass til mer i gelen -> volumet øker plutselig -> ødem

54
Q

Forklar hvordan endring i interstitielt kolloidosmotisk trykk vs. plasmas kolloidosmotiske trykk ved filtrasjon virker ødem-preventivt.

A

Når væske lekker ut fra kapillæret, følger ikke proteiner med (pga. for store). Det betyr at interstitiets relative [protein] minker, jo mer vann som lekker fra kapillæret til interstitiet. I kapillæret vil den relative [protein] øke, fordi det blir mindre vann inni kapillæret. Større [protein] inni kapillæret enn i interstitiet fører til netto økt kolloid osmotisk trykk inni kapillæret, som hindrer videre væskelekkasje (pga. husk at proteiner ønsker å trekke væske til seg for å utjevne kons.forskjell)

55
Q

Forklar hvordan økt lymfeflow virker ødem-preventivt.

A

Lymfekar har en betydelig ekstra reservekapasitet. Det betyr at lymfekarene har stor evne til å drenere bort ekstra væske fra interstitiet, dersom filtrasjonen fra kapillærene øker.

56
Q

Hvor stor er lymfekarenes ekstra reservekapasitet?

A

Kan øke lymfeflow 10x normalen hvis nødvendig.

57
Q

Hvorfor kan brannskade føre til ødem?

A

Brann skader bv -> destruksjon av fibre som holder interstitiet sammen -> dannes et stort sug som trekker mye væske ut fra kapillærene -> sirkulasjonssvikt som må kompenseres for med stort væsketilskudd -> ødem

58
Q

Hvilken type dehydrering kan brannskade føre til?

A

Hypoton dehydrering