2. Persepsjon Flashcards

0
Q

Templates (sjablong)

A

Lagret representasjon av objekter som gjør det mulig å gjenkjenne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Persepsjon

A

Sanseoppfatning.

Prosesser vi bruker for å gjenkjenne, organisere og forstå sanseinntrykkene vi får fra miljøstimuli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Reversible figure

A

En figur der objektet betegnes avhengig av dens “figur” eller “bakgrunn”

VASE/ANSIKT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Laws of perseptual organisation

A

Prinsipper (slik som nærhet fra gestalt) som kan bli brukt for å gruppere deler av en visuell scene til objekter.

/// /// ///
()()()()()()()
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Features (trekk)

A

En variant av template teorien:

Istede for å matche hele objektet (template) søker vi heller til trekkene (features) av objektet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Selfridge’s Pandemonium modell

A

En modell av feature extraction prosess:
Basert på tanken om at metaforiske “demoner” med spesifikke plikter mottar og analyserer trekkene til et stimulus

(Navnet er tatt fra hovedstaden i Helvete i Miltons Paradise Lost)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Marrs computasjonsteori

A

Sensorisk informasjon fra retina kan organiseres gjennom bruk av 3 typer trekk: kanter, konturer og like regioner.

For å danne et 3-D-bilde mente han at menneskehjernen bruker en 3-stegs prosess

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Primal skisse (Marrs representasjon)

A

2-D representasjon av endringer i lysintensiteten, informasjon om kanter, konturer, og “blobs” (f.eks en stol i 2D)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

2 1/2-D skisse (Marrs representasjoner)

A

Dybde og orientering til synlige overflater, skygger, tekstur, bevegelse, binokkulær disparity; observatørs-sentrert (f.eks enkelte aspekter ved dypde men ikke andre)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

3-D skisse (Marrs representasjon)

A

3-D beskrivelse av objekter uavhenging av synspunkt (f.eks blir hvert element nå representert som adskilte 3-D objekter, selv om det observatørens synspunkt er én enkelt overflate)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Biedermans recognition-by-components (RBC) teori

A

Vi gjenkjenner objekter ved å observere objektenes kanter, og så dekomponere objektene til geoner (klosser, sylindere, osv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Genoer (Biederman)

A

Er generelt sett trekk, men viser seg kun i 3-D.

Et lite antall geoner (36, faktisk) kan brukes for å bygge opp mange basale former, og videre et utall basale objekter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Parallel distributed processing (PDP) tilnærming

A

Stimuli blir representert i hjernen, ikke av bestemte nevroner, men et nettverk av nevroner.
En tilnærming som noen ganger brukes som modell i kognitiv prosess.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kunnskap (Parallel distributed processing (PDP)

A

Informasjon som ikke innfattes i den sensoriske stimulus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Illusjon

A

Feiltolkning av sanseinntrykk (synsbedrag)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Størrelseskonstans (size constancy)

A

Persepsjonen av at et objekt har den samme størrelsen selv om størrelsen på det proksimate stimulus endres (vi opplever ikke at mennesker krymper når de går fra oss)

16
Q

Sensasjon

A

“Ubearbeidet” sensorisk informasjon.
En bottum-up informasjon fra sansene der persepsjon anses å være sluttproduktet etter endt prossesering av det sensoriske materialet

17
Q

Numena

A

Verden slik den faktisk er (se også fenomen)

18
Q

Fenomen

A

Numena slik som vi oppfatter den.
Hvordan verdenen viser seg eller fremtrer for oss, i motsetning til hvordan den egentlig er. Kant kalte det for “Ding an sich”

19
Q

Sensorisk synlig (sensory conspicuity)

A

De indre egenskapene av et objekt (slik som farge, form, lyshet, menge med lyder den lager) som er sannsynlig for å bli registrert av sansene - blir vanligvis styrket ved økende kontraster med bakgrunnen (se også oppmerksomhetssynlighet)

20
Q

Oppmerksomhetssynlighet (attention conspicuity)

A

Interaksjonen av aspektene av en stimulus (slik som farge, lyshet, form) med aspektene av et individ (slik som oppmerksomhet og kunnskap) som avgjør hvor sansynlig et stimulus vil bli oppdaget (se også sensorisk synlighet)

21
Q

Visuell leting (visual search)

A

En eksperimentell prosedyre av leting gjennom en rekke objekter (distraheringer) for det ønskede objektet (mål)

Eks en sjåfør som kjører på veien ser etter andre biler (en bias)

22
Q

Konstruktivistisk tilnærming (constructivist approach)

A

Vi konstruerer vår persepsjon av verden ut fra ufullstendig sensorisk informasjon (se også perseptuelle hypoteser). Dermed bruker vi det vi allerede vet for å fylle manglene og tolker den sensoriske informasjonen

23
Q

Perseptuelle hypoteser (perceptual hypotheses)

A

I konstruktivistisk tilnærming:
At vi opptrer som “forskere” med hypoteser (prediksjoner) om hva vi kanskje ser og tester hypotesene mot den sensoriske informasjonen.

24
Q

Visual masking (visuell forkledning?)

A

En eksperimentell prosedyre av å kort presentere stimulus med tilfeldig visuelt støy eller fragmenter av andre stimuli. Griper inn med eller forstyrrer visuell prosessering.

25
Q

Re-entrant processing (re-konkurrent prosessering?)

A

Et funn i nevrovitenskapen om at kommunikasjonen mellom hjerneregionene er aldri i en retning (bidirectional). Hvis et signal går fra et område til et annet, vil den alltid komme tilbake en annen vei.

26
Q

Direkte persepsjon

A

Persepsjon uten behov for top-down prosessering

Eks. Hva gjør du med en hammer? Hva er dens “affordance”?

27
Q

Ventral stream

A

“Hva”

En nervebane i hjernen som håndterer visuell informasjon for hva objekter er

28
Q

Dorsal stream

A

“Hvor”

En nervebane i hjernen som håndterer visuell informasjon om hvor objekter er

29
Q

Fenomenologisk opplevelse

A

Vår bevisste opplevelse av verden

30
Q

Binaural cues

A

Cues (hint) som er avhengig av å sammenligne informasjonen til begge ørene for å f.eks vurdere retningen av lyd

31
Q

Spectral cues

A

Auditoriske cues (hint) til, for eksempel, avstanden gitt av forvrengning av inngående stimulus av eks pinnae (øredel)

32
Q

Fantom ord illusjon (phantom word illusion)

A

Det vi hører kan påvirkes av hva vi forventer å høre

33
Q

Mental model

A

Et individs mentale modell av hva som foregår eller er sannsynlig at vil skje kan påvirke hva vedkommende har tenkt til å gjøre

34
Q

Sensory overload

A

En situasjon der det er for mye informasjon til at alt kan prosesseres tilfredstillende

35
Q

Proprioception

A

Sansen som har oversikt over posisjonen av vår kropp, lemmer, fingre, etc. (Se også haptic persepsjon)

36
Q

Haptic persepsjon

A

Tactile (berøring) og kinaesthetic (medvitenheten av posisjon og bevegelse av ledd og muskler) persepsjon

37
Q

Aktiv persepsjon (active perception)

A

Persepsjon som en funksjon av interaksjon med verdenen