2: Metabolismen Flashcards

1
Q
  1. Forklar hvordan man kan estimere energibehovet til en person
A

Energibehovet til en person kan estimeres ved å bruke hvilemetabolismen (BMR) og aktivitetsnivå.

Totalt energibehov = BMR × aktivitetsfaktor (1,2–2,5 avhengig av aktivitetsnivå).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q
  1. Positiv energibalanse
A

Når energiinntaket overstiger energiforbruket, noe som kan føre til vektøkning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q
  1. Negativ energibalanse
A

Når energiforbruket overstiger energiinntaket, noe som kan føre til vekttap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q
  1. Hva menes med den absorptive fasen (the fed state)?
A

“The fed state” er perioden etter et måltid hvor næringsstoffer absorberes og lagres, med insulin som dominerende hormon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q
  1. Hva menes med den postabsorptive fasen (the fasting state)?
A

Fasen mellom måltider hvor kroppen mobiliserer lagret energi, med glukagon som dominerende hormon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q
  1. Hva er resultatet av glykolysen?
A

2 ATP, 2 pyrovat & 2 NADH

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q
  1. Hvor skjer glykolysen?
A

I cytoplasma i cellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q
  1. Hvilken funksjon har malat-aspartat shuttelen?
A

Transporterer NADH fra cytoplasma til mitokondriene for ATP-produksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q
  1. Hva er cori syklus? Forklar kort.
A

Syklus mellom muskel og lever hvor laktat fra anaerob metabolisme omdannes til glukose i leveren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q
  1. Hva er pentosefosfatveien, og hvilke produkter gir den?
A

Pentosefosfatveien er en metabolsk vei som foregår i cytoplasma og har to hovedfunksjoner:

  • Produksjon av NADPH
  • Syntese av ribose-5-fosfat

Gir NADPH (for fettsyresyntese) og ribose-5-fosfat (for nukleotider).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q
  1. Hva skjer med pyruvat før den kan gå inn i sitronsyresyklus?
A

Pyruvat omdannes til acetyl-CoA via pyruvatdehydrogenase.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q
  1. Hvor foregår sitronsyresyklus?
A

I mitokondriene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q
  1. Beskriv kort de ulike trinnene i sitronsyresyklusen
A
  1. Start: Acetyl-CoA (fra mat) går inn i syklusen.
    1. Blanding: Acetyl-CoA kobles med oksaloacetat og danner citrat.
    2. Nedbrytning: Molekyler brytes ned trinn for trinn.
    3. Energi lages: NADH, FADH₂ og litt ATP produseres.
    4. CO₂ fjernes: Kroppen kvitter seg med avfall (CO₂) via pusting.
    5. Ny runde: Oksaloacetat lages igjen, så syklusen kan starte på nytt.

Hovedpoeng: Vi tar inn næring → bryter det ned → lager energi!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q
  1. Hvor mye energi (ATP) dannes av sitronsyresyklusen?
A

10 ATP per Acetyl-CoA (3 NADH, 1 FADH₂, 1 GTP).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q
  1. Hva er glykogen?
A

Lagringsformen av glukose i lever og muskler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q
  1. Hvor foregår glukoneogenesen?
A

I leveren (og litt i nyrene).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q
  1. Beskriv kort hva som skjer i glukoneogenesen.
A

Glukoneogenesen er produksjon av glukose fra ikke-karbohydrater som laktat, aminosyrer og glycerol.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q
  1. Beskriv hovedforskjellene mellom LDL og HDl i lipoproteinmetabolismen.
A

LDL: Transporterer kolesterol til vev («dårlig» kolesterol).

HDL: Fjerner overskuddskolesterol og frakter det til leveren («godt» kolesterol).

19
Q
  1. Hva menes med revers kolesteroltransport?
A

Prosess der HDL transporterer kolesterol fra perifert vev til leveren.

20
Q
  1. Hvordan kommer fettsyrene seg inn til mitokondriene?
A

Gjennom carnitin-shuttelen.

21
Q
  1. Hva er betaoksidasjon?
A

Nedbrytning av fettsyrer til Acetyl-CoA i mitokondriene.

22
Q
  1. Beskriv kort de ulike stegene i betaoksidasjonen.
A
  1. Dehydrogenering (FADH₂ dannes)
    1. Hydrering
    2. Dehydrogenering (NADH dannes)
  2. Thiolyse (Acetyl-CoA frigjøres)
23
Q
  1. Hva er ketonlegemer, hvordan dannes de og hva brukes de til?
A

Ketonlegemer dannes fra Acetyl-CoA når glukose er mangelvare. Brukes som energikilde av hjernen og hjertet.

24
Q
  1. Hvor skjer fettsyresyntese?
A

I cytoplasma.

25
Q
  1. Hva er hovedforskjellene mellom betaoksidasjon av fettsyrer og fettsyresyntese?
A
  • Betaoksidasjon: Nedbrytning i mitokondriene, produserer ATP.
    • Fettsyresyntese: Oppbygning i cytoplasma, krever ATP.
26
Q
  1. Hva er resultatet av fettsyresyntesen?
A

Biproduktene av fettsyresyntesen er:
NADP⁺ (14 molekyler)
CoA (8 molekyler)
ATP (7 molekyler)
Vann (H₂O) (6 molekyler)

27
Q
  1. Hvordan lagres overskuddsfett?
A

I fettceller i fettvevet som triglyserider.

28
Q
  1. Hva vil det si å være i nitrogenbalanse?
A

Balanse mellom nitrogeninntak og -tap.

29
Q
  1. Hvordan bestemmes kvaliteten på proteiner?
A

Ved aminosyreprofil og biologisk verdi.

Aminosyreprofil: Et høykvalitetsprotein inneholder alle de essensielle aminosyrene i riktige mengder. Essensielle aminosyrer kan ikke produseres av kroppen og må derfor tilføres gjennom kosten.

Biologisk verdi (BV): Dette er et mål på hvor effektivt kroppen kan bruke et proteinkilde for vekst og vedlikehold. Et protein med høy biologisk verdi gir kroppen mer brukbare aminosyrer. Eggprotein har for eksempel høy BV, mens proteiner fra planter kan ha lavere BV fordi de mangler noen essensielle aminosyrer.

30
Q
  1. Hva er et proteins biologiske verdi?
A

Mål på hvor effektivt proteinet brukes i kroppen.

31
Q
  1. Beskriv oppbygningen av DNA
A

Dobbelhelix med nukleotider (A, T, C, G) bundet til sukker-fosfat-gruppe.

32
Q
  1. Hva er et kodon?
A

En sekvens på tre nukleotider som koder for én aminosyre.

33
Q
  1. Hva er forskjellen på DNA og RNA?
A

DNA: Dobbeltrådet, deoksyribose, har T (tymin).

RNA: Enkelttrådet, ribose, har U (uracil).

34
Q
  1. Beskriv kort hva som skjer når DNA transkriberes (Transkripsjon av DNA).
A

Nedskrivningsfasen
DNA → mRNA i cellekjernen.
Lager en kopi (mRNA) av et gen på DNA.

35
Q
  1. Hva er translasjon i proteinsyntese?
A

Oversettelsesfasen
mRNA → Protein i ribosomet.
Dannelsen av nye proteiner fra mRNA

36
Q
  1. Forklar proteinsyntesen på en enkel måte.
A

DNA transkriberes til mRNA, som translateres til protein.

37
Q
  1. Aminosyrer brukes i proteinsyntesen, men kan aminosyrene også brukes til syntese av andre metabolitter? Gi eksempler.
A

Eks: Neurotransmittere (dopamin, serotonin), hormoner (adrenalin).

38
Q
  1. Hva skjer under nedbrytning/katabolisme av aminosyrer?
A

Fjerning av aminogruppe → Energiutnyttelse av karbonskjelettet.

39
Q
  1. Hvordan kvitter kroppen seg med ammoniakk?
A

Omdannes til urea i leveren gjennom ureasyklus.

40
Q
  1. Gi en kort forklaring på ureasyklus.
A

Metabolsk vei for å kvitte seg med ammoniakk via urin.

41
Q
  1. Hva skjer med aminosyrenes karbonskjelett etter at aminogruppen er fjernet?
A

Karbonskjelettet brukes i glukoneogenese eller som energi.

42
Q
  1. Hva betyr det at noen aminosyrer er essensielle?
A

Må tilføres via kostholdet.

43
Q
  1. Forklar ketogene og glukogene aminosyrer.
A

Ketogene aminosyrer kan omdannes til ketonlegemer (som acetoacetat eller aceton) og brukes som energi når karbohydrattilgangen er lav. Eksempler: leucin og lysin.

Glukogene aminosyrer kan omdannes til glukose via glukoneogenese, og brukes som energi når blodsukkernivået er lavt. De fleste aminosyrer er glukogene eller både glukogene og ketogene.