1: Fordøyelse og ernæring Flashcards
- Hva menes med metabolsk vann?
Metabolsk vann er vann som dannes inne i kroppen som et biprodukt av metabolske prosesser, spesielt i celleåndingen når næringsstoffer brytes ned for å produsere energi.
- Hvor mye energi bidrar de ulike makronæringsstoffene med?
○ Karbohydrater: 4 kcal/g
○ Proteiner: 4 kcal/g
○ Fett: 9 kcal/g
- Kroppen vår har nesten ikke behov for karbohydrater, hvorfor er da anbefalingene om karbohydrat såpass høye?
Selv om kroppen kan produsere glukose via glukoneogenese, er karbohydrater den mest effektive energikilden, spesielt for hjernen og røde blodceller. Et kosthold rikt på karbohydrater sikrer også fiberinntak, som er viktig for tarmhelse.
- Hvor i hjernen finner vi senter for sult og metthet? Forklar hvordan apetittreguleringen styres (og forstyrres).
Hypothalamus styrer sult og metthet via komplekse hormonelle signaler (bl.a. ghrelin og leptin). Appetitten kan forstyrres av faktorer som stress, søvn og hormoner.
- Beskriv hormonene Ghrelin og Leptin, og si noe om hvilken betydning de to hormonene har i apetittreguleringen.
Ghrelin: Øker sultfølelse, skilles ut fra magesekken når den er tom.
Leptin: Reduserer sult, skilles ut fra fettceller og signaliserer til hjernen at kroppen har nok energi.
- Forklar kort de ulike bestanddelene av ATP-molekylet.
ATP (adenosintrifosfat) består av en adeninbase, et ribose molekyl (en sukkegruppe) og tre fosfatgrupper. Høyenergibindingene mellom fosfatgruppene frigjør energi når de brytes.
- Forklar forskjellen mellom passiv diffusjon, fasilitert diffusjon og aktiv transport.
Passiv diffusjon: Stoffer beveger seg fra høy til lav konsentrasjon uten energi.
Fasilitert diffusjon: Krever transportproteiner, men ingen energi.
Aktiv transport: Krever ATP for å flytte stoffer mot konsentrasjonsgradienten.
- Hva er det med natriumpumpen som gjør den så viktig i cellemembraner?
Opprettholder cellemembranens hvilepotensial og bidrar til nerveimpulser og muskelkontraksjon ved å pumpe Na⁺ ut og K⁺ inn i cellen.
- Beskriv ATP’s rolle i muskelkontraksjon.
ATP brukes til å frigjøre myosinhodene fra aktinfilamentene og til å pumpe kalsium tilbake til sarkoplasmatisk retikulum.
- Beskriv kort mitokondriers oppbygning og funksjon.
Har dobbelt membran, hvor den indre er sterkt foldet (cristae). Mitokondrier produserer ATP via celleånding.
- Hva skjer i elektrontransportkjeden? Beskriv, og illustrer gjerne med en tegning.
Elektroner transporteres langs en rekke proteiner i mitokondriene, og energien brukes til å pumpe H⁺-ioner, som driver ATP-syntase til å produsere ATP.
- Hva er ATP syntase, og hvilken funksjon har den?
Et enzym som produserer ATP ved å utnytte H⁺-gradienten over mitokondriemembranen.
- Beskriv kort hva som skjer med maten i de ulike delene av fordøyelseskanalen.
Munn: Mekanisk nedbrytning og enzymatisk spaltning av karbohydrater.
Magesekk: Proteiner brytes ned av pepsin.
Tynntarm: Enzymatisk spaltning av fett, proteiner og karbohydrater.
Tykktarm: Vannopptak og fiberfermentering av tarmbakterier.
- Beskriv hvordan karbohydrater er bygd opp.
Karbohydrater består av karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O) og deles inn i tre hovedtyper:
- Monosakkarider: Enkle sukkermolekyler, f.eks. glukose og fruktose.
- Disakkarider: To monosakkarider bundet sammen, f.eks. sukrose (glukose + fruktose) og laktose (glukose + galaktose).
- Polysakkarider: Lange kjeder av monosakkarider, f.eks. stivelse
- Hvordan klassifiseres monosakkaridene?
Etter antall karbonatomer: Triose (C3), pentose (C5), heksose (C6).
- Hva er kostfibre? Beskriv forskjellene mellom uløselige og løselige kostfibre.
Kostfibre er ufordøyelige karbohydrater.
Løselige fibre: Danner gelé, senker kolesterol.
Uløselige fibre: Øker tarmpassasje og forebygger forstoppelse.
- Hvordan brytes karbohydrater ned i tynntarmen?
I tynntarmen brytes karbohydrater ned av enzymer fra bukspyttkjertelen og tarmveggen. Bukspyttkjertelen skiller ut amylase, som spalter polysakkarider (som stivelse) til disakkarider. Deretter bryter enzymer i tarmveggen, som maltase, sukrase og laktase, ned disakkarider (maltose, sukrose og laktose) til monosakkarider (glukose, fruktose og galaktose). Monosakkaridene tas opp i tarmcellene og transporteres til blodet for energiomsetning i kroppen.
- Beskriv hvordan monosakkarider tas opp i tarmcellene.
Glukose og galaktose via aktiv transport (Na⁺-koblet transport).
Fruktose via fasilitert diffusjon.
- Beskriv hva et triglyserid består av.
Består av ett glyserolmolekyl bundet til tre fettsyrer.
- Hva er forskjellen på mettede og umettede fettsyrer?
Mettede fettsyrer: Ingen dobbeltbindinger, fast ved romtemperatur.
Umettede fettsyrer: En eller flere dobbeltbindinger, flytende ved romtemperatur.
- Hva består fosfolipider av, og hvilke funksjoner har fosfolipidene?
Består av glyserol, to fettsyrer og en fosfatgruppe. Viktige i cellemembraner.
- Hva er steroider og hvordan er de bygd opp?
Steroider er lipider med fire sammenhengende karbonringer.
Eks: kolesterol, testosteron, østrogen.
- Hvilke funksjoner har kolesterol?
Viktig for cellemembraner, gallesyrer, steroidhormoner og vitamin D.
- Beskriv hvordan fett brytes ned i tynntarmen.
Galle emulgerer fett, lipase bryter det ned til monoglyserider og frie fettsyrer.
- Hva skjer med fettet i tarmcellene?
Fettet i tarmcellene resyntetiseres til triglyserider og pakkes i kylomikroner for transport i lymfen.
- Hva består proteiner av? Beskriv bestanddelene og strukturen av proteiner.
Proteiner består av aminosyrer bundet sammen i peptidkjeder, med primær, sekundær, tertiær og kvaternær struktur.
- Hvor mange aminosyrer er essensielle hos mennesker, og hva betyr det?
9 essensielle aminosyrer som må tilføres gjennom kosten.
- Hva er denaturering, og hvorfor skjer det?
Denaturering er at proteiner mister sin struktur ved varme, syre eller kjemikalier, og dermed sin funksjon.
- Nevn noen av de viktigste enzymene i proteinnedbrytningen.
Pepsin (magesekken), trypsin og kymotrypsin (tynntarmen), peptidaser.
- Beskriv hvordan aminosyrer tas opp i tarmcellen og videre i blodbanen.
Via aktiv transport i tarmceller, fraktes til leveren via portåresystemet.
