Begreper bak i boken

Question 1

Bevisst naivitet

Answer 1

Åpenhet fra intervjuerens side for nye og uventede fenomener. Står i motsetning til å ta utgangspunkt i fastlagte kategorier og fortolkningssystemer.

Question 2

Blanede metoder

Answer 2

En kombinasjon av forskjellige metoder i en undersøkelse. I mange tilfeller både kvalitative og kvantitative.

Question 3

Dekonstruksjon

Answer 3

Dekonstruksjon er en analytisk operasjon som tar sikte på å blottlegge, vise fram, trevle fra hverandre, de motsigelsene som konstituerer teksten og som teksten forsøker å skjule

Question 4

Dialog

Answer 4

En samtale mellom likesinnede partnere som søker sann kunnskap gjennom diskusjon.

Question 5

Diskursanalyse

Answer 5

Diskursanalyse er en form for innholdsanalyse hvor dere ser på hvordan språk brukes til å formidle ideer om verden, underbygge eller utfordre makt, eller hvordan det reflekterer kultur og samfunn.

Question 6

Diskursivt intervju

Answer 6

En aktiv form for intervju som er rettet mot det språklige og sosiale samspillet i intervjusituasjonen.

Question 7

Episteme

Answer 7

Viten eller kunnskap som har vist seg gyldig gjennom samtalemessig og dialektisk utprøvning.

Question 8

Epistemologi

Answer 8

Læren om erkjennelsens og kunnskapens natur.

Question 9

Etikkutvalg

Answer 9

Et utvalg som vurderer forskningsprosjekter med hensyn til dens overholdelse av etiske retningslinjer.

Question 10

Fokusgruppeintervju

Answer 10

Et gruppeintervju hvor en moderator søker å styre diskusjonen inn på bestemte temaer av forskningsmessig interesse.

Question 11

Forskningsintervju

Answer 11

En samtale med struktur og formål; det innebærer at man spør og lytter inngående med det formål å innhente etterprøvbar kunnskap.

Question 12

Forskningsspørsmål

Answer 12

Forskerens begrepsmessige og teoretiske spørsmål knyttet til forskningstemaet.

Question 13

Fenomenologi

Answer 13

Fenomenologi er beskrivelser av menneskelig, umiddelbar erfaring. Utgangspunktet for kunnskap innenfor fenomenologien er selvets (menneskets) erfaring med fenomener. Det kan være bevissthetspersepsjon eller sanseinntrykk som har sitt utspring i erfaringer. Forskere bruker fenomenologiske innfallsvinkler når vi er interesser i å eksplorere mening, kompleksitet og kjernen i levd erfaring med spesifikke fenomen.

Question 14

Generaliserbarhet

Answer 14

Det at resultater i en situasjon kan overføres til andre situasjoner.

Question 15

Grounded theory

Answer 15

Grounded theory er en systematisk strategi for teoriutvikling uten en foregående teoretisk referanseramme; teorier av typen grounded theory utvikles ved å binde kjensgjerningene (noe som er fastslått med sikkerhet) sammen via begrepsgjøring snarere enn ved hjelp av slutninger og hypotesetesting.

Question 16

Hermeneutikk

Answer 16

Læren om fortolkninger av tekster innen humanoria; hermeneutisk fortolkning søker å nå frem tul gyldige fortolkninger av en teksts mening.

Question 17

Informert samtykke

Answer 17

Foreligger når forskningsdeltaker orienteres om det overordnede formål med og design av en undersøkelse og frivillig går med på å delta i undersøkelsen.

Question 18

Intervjusubjektivitet

Answer 18

Enighet eller forståelse mellom to eller flere personer om en observasjon eller et argument.

Question 19

Intervjuspørsmål

Answer 19

Spørsmål formulert i dagligspråk som intervjueren stiller intervjupersonene.

Question 20

Kategorisering

Answer 20

En systematisk koding av et utsagn i gitte kategorier som gir mulighet for kvantifisering.

Question 21

Koding

Answer 21

Nedbryting av en tekst i håndterlige stykker og tilføyelse av et eller flere nøkkelord til et tekststykke så det senere kan gjenfinnes.

Question 22

Kommunikativ validitet

Answer 22

Testing av gyldigheten av påstandene i en samtale.

Question 23

Konfidensialitet

Answer 23

Den implikasjon at private data som kan identifisere intervjupersonen, ikke blir rapportert.

Question 24

Konfronterende intervju

Answer 24

Et intervju der intervjueren aktivt imøtegår og utfordrer intervjupersonens oppfatninger.

Question 25

Konversasjonsanalyse

Answer 25

En metode for å kunne gi grundig undersøkelse av samtaler; det handler om å analysere hva ord og setninger betyr. Betydningen av et utsagn settes inn i den bestemte sosiale praksisen den sies i.

Question 26

Metode

Answer 26

En systematisk prosedyre man benytter seg av for å både samle og analysere data.

Question 27

Narrativ analyse

Answer 27

Undersøkelse som fokuserer på tekstens betydning og språklige form. Den skal avdekke handlingsforløp i intervjuhistorier.

Question 28

Narrativ intervju

Answer 28

Samtale som brukes for å fremkalle eller skape fortellinger som fører fremt il en strukturert historie med en bestemt handling, et sosialt samspill osv.

Question 29

Objektivitet

Answer 29

Evnen til å overveie eller presentere kjensgjerninger (noe som er fastslått med sikkerhet) uten å la seg påvirke av personlige meninger og følelser.

Question 30

Oppfølgingsspørsmål

Answer 30

Forskernes spontane spørsmål som følger opp intervjupersonens svar

Question 31

Positivisme

Answer 31

Positivisme er en vitenskapelig tilnærmingsmåte som fremhever den menneskelige erkjennelsens sansbare, empiriske (erfaringsmessige) grunnlag og avviser all metafysikk.

Question 32

Reliabilitet

Answer 32

En forskningsrapports konsistens og pålitelighet; intra - og intersubjektive reliabilitet henviser til om et resultat kan gjentas på andre tidspunkter og av andre forskere ved hjelp av den samme metoden.

Question 33

Samtale

Answer 33

En muntlig utveksling av observasjoner, meninger og tanker.

Question 34

Skripting

Answer 34

Utarbeidelse av en intervjugudie med forslag til intervjuspørsmål og rekkefølgens deres.

Question 35

Semistrukturert intervju

Answer 35

En planlagt og fleksibel samtale som har som formål å innhente beskrivelser av intervjupersonens livsverden med henblikk på fortolkning av meningen med de fenomener som blir beskrevet.

Question 36

Språklig analyse

Answer 36

Undersøkelse som er rettet mot å avdekke hva som karakteriserer samtale- eller tekstforløpet, for eksempel ved å se på hvilke grammatiske og språklige former som brukes, tale- og tilhørerposisjoner og metaforbruken.

Question 37

Tematisering

Answer 37

Eksplisitt beskrivelse av forskerens kontekstualisering av undersøkelsens emne og formål.

Question 38

Validitet

Answer 38

Styrken og gyldigheten til et utsagn; i samfunnsvitenskapene viser validitet som regel til en metode som faktisk kan brukes til å undersøke det den sier den skal undersøke.