Ytre krefter Flashcards
Hvilke tre hovedprosesser har vi som sier noe om hvordan ytre krefter former landskapet?
Forvitring:
Forvitring er prosessen der bergarter og mineraler brytes ned til mindre partikler eller endrer sammensetning som følge av påvirkning fra atmosfæren, vann, og organismer. Det finnes to hovedtyper av forvitring:
Mekanisk forvitring: Fysisk oppdeling av bergarter uten kjemiske endringer. Eksempler inkluderer frostforvitring (vann fryser i sprekker og utvider seg), termisk forvitring (varme og kulde får bergarter til å sprekke), og trykkavlastning (bergarter sprekker når overliggende materiale fjernes).
Kjemisk forvitring: Oppløsning eller omforming av mineraler gjennom kjemiske reaksjoner, ofte med vann som en viktig faktor. Dette skjer for eksempel når surt regnvann løser opp kalkstein, og det dannes hulrom eller grotter.
Erosjon:
Erosjon er prosessen der ytre krefter som vind, vann, is, eller bølger sliter bort og fjerner partikler som har blitt brutt ned gjennom forvitring. Erosjon handler både om nedbryting og transport av materialer. Ulike krefter påvirker erosjon:
Vann: Elver graver seg ned i underlaget og former V-daler og canyoner.
Is: Isbreer beveger seg sakte over landskapet og skaper U-daler og fjorder gjennom kraftig slitasje.
Vind: Flytter sand og støv, særlig i tørre områder, og former sanddyner og sliper steiner.
Bølger: Eroderer kystlinjer, skaper klipper, og bryter ned strandmaterialer.
Avsetning
Når materialer er brutt ned (forvitring) og løsrevet fra underlaget (erosjon), transporteres de videre av naturens krefter og avsettes et annet sted. Avsetning Skjer når transportevnen til kraften reduseres, som ved lavere vannhastighet eller når en bre smelter. Typiske avsetningsformer inkluderer deltaer, elvevifter, sanddyner, og morener.
Sammenheng mellom prosessene
Disse tre prosessene henger tett sammen og former landskapet i et dynamisk samspill. Forvitring skaper løsmasser som erodert materiale, som så transporteres og avsettes i nye former. Resultatet er landformer som fjorder, elvedeltaer, sanddyner, og morener – landskap som stadig er i endring gjennom naturens langsiktige krefter.
Redegjør for ulike former for forvitring.
Mekanisk forvitring: Mekanisk nedbrytning av bergarter dette er når bergarter brytes ned, men beholder den kjemiske sammensettingen sin, for eksempel ved fryse- og tineprosesser. Fysiske krefter virker på berget og bryter det i mindre stykker.
Kjemisk forvitring: Når bergarter brytes ned ved kjemiske reaksjoner med vann eller andre stoffer i miljøet. Forandrer den kjemiske sammensetningen av de opprinnelige mineralene.
Hva påvirker hvordan en elv former landskapet?
Hvordan en elv former landskapet, avhenger av flere faktorer som styrer dens evne til å erodere, transportere og avsette materialer. Disse faktorene inkluderer elvens vannføring, hastighet, gradient, underlaget, og tilførsel av sedimenter. Samspillet mellom disse elementene bestemmer elvens kraft og evne til å skape ulike landformer.
- Elvens vannføring
Vannmengde: En elv med stor vannføring har høyere erosjonskraft, da det er mer vann tilgjengelig for å bryte ned underlaget og transportere sedimenter. Elver som opplever flom, har ofte kraftige erosjons- og transportprosesser.
Sesongvariasjoner: For eksempel kan snøsmelting om våren eller monsunregn øke vannføringen betydelig, noe som kan føre til kraftig erosjon og avsetning av sedimenter. - Strømhastighet
Strømhastigheten avgjør elvens energi og evne til å flytte sedimenter. Jo raskere vannet strømmer, desto større og tyngre materialer kan elven transportere.
I bratte områder (for eksempel fjell), hvor vannet renner raskt, vil elven grave seg dypt ned i underlaget og skape V-formede daler.
I flate landskap, hvor vannet strømmer saktere, dominerer sedimentavsetning og dannelsen av meandere, elvesletter og deltaer. - Gradient (helling)
Gradient beskriver stigningen på elveløpet. Bratte gradienter gir elven høyere energi, noe som fremmer erosjon.
Flate gradienter fører til lavere strømhastighet, der avsetning av sedimenter blir viktigere enn erosjon. - Underlaget
Berggrunnens motstand: Hardt fjell som granitt er vanskeligere å erodere enn mykere materialer som sandstein eller leire. Dette påvirker hvor raskt elven kan skjære seg ned i terrenget.
Løsmasser: Elver i områder med mye løsmasser har lettere for å forme daler og meandere enn i områder med fast fjell. - Tilførsel av sedimenter
Elver får tilført sedimenter fra forvitring, skred, eller tilstøtende bekker. Mengden og typen sedimenter påvirker elvens evne til å transportere og avsette materialer.
Overflødig sediment kan tvinge elven til å skifte løp og skape nye landformer som elvevifter. - Vegetasjon og klima
Vegetasjon stabiliserer løsmasser og reduserer mengden sedimenter som tilføres elven gjennom erosjon. Områder uten vegetasjon, som ørkener, er mer utsatt for erosjon.
Klimaet påvirker vannføringen og erosjonskraften. I varme og fuktige områder vil elver typisk erodere og transportere mer materiale enn i tørre områder med mindre vannføring. - Elvens utviklingsfase
Ung elv: Har bratt gradient og høy erosjonskraft. Former V-daler, fossefall og juv.
Moden elv: Lavere gradient, meandrerende løp, og både erosjon og avsetning forekommer. Danner elvesletter og terrasser.
Gammel elv: Meget lav gradient, stor grad av avsetning. Deltaer og kroksjøer er vanlige landformer. - Erosjonsprosesser
Elver former landskapet gjennom tre hovedtyper av erosjon:
Hydraulisk kraft: Elvens vann presser og bryter opp materialer.
Slitasje: Partikler elven fører med seg, sliper underlaget.
Kjemisk forvitring: Elvevann løser opp mineraler i berggrunnen.
Beskriv ulike typer transport i en elv.
- Slamtransport
- Bunntransport
- Transport av kjemisk forvitret materiale i form av oppløste mineraler/salter flyter med vannmassene.
Forklar hvordan elven svinger seg gjennom ett flatt landskap med mye løsmasser (meander).
I et flatt landskap vil elven etter hvert utvikle meandere, altså bølgende, svingete kurver. Dette skjer fordi vannet i elven beveger seg med forskjellig hastighet på forskjellige steder i elven. Når elven møter et område med løsmasser, kan det være lettere for vannet å erodere (slite bort) land på den ene siden av elvebredden og avsette materiale på den andre siden. Dette skaper buer i elven, som kalles meandere.
Redegjør for landformer skapt av vann og kom med så mange konkrete eksempler som mulig.
Erosjonsformer
1. V-dal : Når en elv renner på berggrunnen eller i løsmasser, eroderer elva elvebunnen, og den vil gradvis grave seg dypere. Samtidig raser sidene av elvelopet etter hvert ut i elva, og vi far et V-formet tverrsnitt, en V-dal. I en V-dal er dalbunnen smal.
- Meandrerende elveløp: Når elva renner i slake områder, gjerne med finkornete løsmasser, former den det vi kaller et meandrerende elveløp. Elva svinger seg nedover. Vannet får større fart i yttersvingene og renner saktere i innersvingene. Når vannet har stor fart, øker kraften og erosionen. Derfor vil elva erodere i yttersvingene mens den samtidig avsetter løsmasser i innersvingene der vannet renner saktere. På denne måten blir svingene større og større, helt til to yttersvinger møter hverandre og vannet skjærer gjennom. Etter hvert vil den gamle svingen danne en innsjø som det ikke lenger renner vann inn i, med formen til en meandersving. Slike innsiper kalles meander-sjøer eller kroksjø.
- Canyon: Hvis elva renner i harde bergarter, eroderer den i elvebunnen, men i motsetning til ved dannelse av V-daler, raser ikke sidene ut. Da dannes etter hvert en dyp og ganske smal dalbunn med nesten loddrette sider. Når dette forekommer i stor skala, kaller vi det canyon, mens i mindre skala kaller vi det gjerne elvegjel eller juv.
- Ravine: Når elva renner i løsmasser, spesielt i områder med leire, så graver vannet i bunnen og transporterer løsmassene videre ut i vassdraget. Da dannes det små V- daler, som kalles raviner. Dersom dette skier over et store omrade, får vi mange slike små daler på kryss og tvers, og det dannes et ravine-landskap
Avsetningsformer
1. Delta: Når elva renner ut i stillestende vann, som i en innsjø eller i havet, mister den sin kraft, og alle løsmassene avsettes. Det dannes et delta. Deltaet vil gradvis bygge seg opp og utover i havet, fjorden eller innsjøen. Hvis du ser på flybilder, kan du tydelig se små deltaer der elver renner ut i stillestende vann.
- Elvevifte: En elv som bratt går fra å renne bratt til slakt, mister plutselig even til å transportere store løsmasser. Dermed vil elva i denne overgangen avsette store mengder løsmasser, de største først, og de mindre lenger nede. Når elva avsetter løsmassene, spres de utover fra punktet der terrenget blir slakere. Ovenfra blir det seende ut som en vifte. Dette kan skje når en liten elv renner ned en dalside og mater en større elv i dalbunnen.
Hva er viktige forskjeller mellom hvordan elver og isbreer former landskapet?
Elver:
1. Eroderer smalere område
2. Eroderer raskere
3. Tar med seg mindre løsmasser
4. Sorterer løsmasser når de avsettes
Isbreer:
1. Skaper morener (ende-, bunn- og side- morene)
2. Eroderer sidene og jevnere
3. Plukking og skurring
4. Transporterer større løsmasser.
5. Sorterer ikke løsmassene når det avsettes.
6. Eroderer sakte.
Hvilke faktorer er viktige for isens evne til å forme landskapet?
- Klima
- Tyngde
- Temperatur
- Løsmasser
- Størrelse
- Bratthet/Skråning
Beskriv hvordan en bre blir til og hva som påvirker hvor fort den beveger seg.
En isbre er en flerårig masse av tett is som er i kontinuerlig bevegelse. En isbre dannes ved at snøfonn ikke smelter om sommeren og nye snøfall vinteren etter gjør at snøfonna vokser dersom neste sommer også er kjølig. Når dette gjentar seg over flere år, vil tyngden presse snøen sammen slik at den komprimeres og danner is. Hvis denne prosessen fortsetter vil breen vokse samtidig som de underste lagene blir presset sammen til et plastisk stoff. Det vil si at det blir et stoff som kan endre form uten at det knuser når det blir påvirket av ytre krefter.
Det er flere faktorer som påvirker isens hastighet. Når trykket øker vil smeltepunktet synke, dermed kan det oppstå rennende vann under isen som øker isens hastighet. I tillegg vil hellingen på terrenget også påvirke hvor fort den beveger seg.
Redegjør for og gi eksempler på ulike landformer skapt av is.
Erosjonsformer:
1. U-daler
2. Fjorder
3. Skuringsstriper
4. Botner
5. Tinder
6. Egger
7. Svaberg
8. Jettegryte
Avsetningsformer:
1. Morene
2. Flyttblokk
Gi et par eksempler på hvordan dagens mennesker og samfunn preges av hvor isen en gang gikk og havet en gang lå.
En del steder avsatt leire på det som var havbunn og når havnivået sank fikk man en del steder med mye marin leire Viktig for jordbruk! I Trøndelag er så å si all dyrkbar jord under den marine grensa og i kombinasjon med Golfstrømmen har det gitt muligheter for kornproduksjon til tross for at områdene ligger så langt nord.
Beskriv viktige landformer i ulike deler av Norge.
Østlandet
Daler:
Gudbrandsdalen og Hallingdal er eksempler på store U-daler formet av isbreer under istidene. Disse dalene er brede og flate, med elver som renner gjennom.
Romerike og Mjøsa-regionen er preget av elvedaler og jordbrukslandskap, der løsmasser fra elver og isbreer har skapt gode vekstvilkår.
Innsjøer:
Norges største innsjø, Mjøsa, er en bresjø som ble dannet ved slutten av siste istid.
Fjell:
Jotunheimen, med Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh.), ligger i østlige fjellområder. Dette fjellområdet består av alpine landformer, som spisse tinder og dype daler.
Vestlandet
Fjorder:
Vestlandet er kjent for sine spektakulære fjorder, som Sognefjorden (Norges lengste og dypeste fjord) og Geirangerfjorden (UNESCOs verdensarvliste). Disse er gravd ut av isbreer og fylt med sjøvann.
Fjell og breer:
Hardangervidda, Europas største høyfjellsplatå, ligger delvis på Vestlandet. Her finnes vidder og rester av innlandsisen, inkludert Hardangerjøkulen.
Jostedalsbreen, Norges største isbre, ligger også her. Breen har skapt mange daler og fjorder.
Elvedaler:
Elver som Nausta og Aurlandselva renner gjennom dype V-daler og ut i fjordene, noe som skaper dramatiske landskaper.
Trøndelag
Flatbygdene:
Trøndelag har mange lavlandsområder, som Innherred og områdene rundt Trondheimsfjorden, med rikt jordbrukslandskap på grunn av avsetninger fra tidligere elver og hav.
Fjellområder:
Dovrefjell i sør er kjent for sitt høytliggende fjellandskap og villrein.
Sylan-fjellene i øst har alpine landformer som minner om Jotunheimen, med bratte fjell og daler.
Kystlandskap:
Kysten rundt Trondheimsfjorden er preget av skjærgård med mange øyer og holmer.
Nord-Norge
Fjorder og øyer:
Lyngenfjorden, Tysfjorden, og Ofotfjorden er kjente fjorder i denne regionen. Fjordene er ofte omgitt av bratte fjell.
Skjærgården i Nord-Norge, med øyer som Lofoten, Vesterålen, og Senja, er formet av isens erosjon og havets påvirkning.
Fjell:
Lyngsalpene er et alpint fjellområde med spisse topper, formet av breerosjon.
Saltfjellet er kjent for sine karstlandformer, som underjordiske grotter og elveløp.
Polare landformer:
I Finnmark finner man vidder, som Finnmarksvidda, med flate, åpne landskap dannet av erosjon og isavsmelting.
Varangerhalvøya har unike arktiske landskap med spisse fjell og tundraområder.
Beskriv hvilke forhold som trengs for å utnytte vannkraft og si litt om hvorfor dette har vært og er viktig i Norge.
- Store høydeforskjeller
- Rikelig med nedbør
- Muligheter for å bygge demninger og vannmagasiner. - Vannmagasiner gjør det mulig med stabil kraftproduksjon gjennom året ved å kontrollere tilgangen på rennende vann
Vann trengs for å transportere, dette ble ofte brukt før og er derfor mennesker bosetter seg i nærheten av elver og hav. Vann blir nå brukt for vannkraft som skaper energi og strøm. Derimot så trenger vi også vann fordi vi er avhengig av drikkevann.
Si litt om hvordan vann og is har skapt ressurser for mennesker i Norge.
Is og vann har vært og er fortsatt grunnleggende ressurser for mennesker i Norge. Vannkraft, landbruk, fiske, mineralutvinning, transport, drikkevann og turisme er alle områder hvor vann og is har spilt en viktig rolle i utviklingen av landets økonomi og samfunn.
Hva er felles for alle typer skred?
Noe som er en felles for alle typer skred er at alle er avhengig av gravitasjon. Gravitasjon er hovedgrunnen til skred. En annen felles faktor er bevegelse. I skred blir masse satt i bevegelse, for eksempel steiner, snø og løsmasser.
Forklar hvordan skred skaper erosjons- og avsetningsformer, og gi noen eksempler på begge.
Erosjonsformer oppstår der skredet løsner og fjerner materiale fra bakken. Når skredet løsner, graver det ut materiale fra bakken. Dette er en form for mekanisk erosjon. Avsetningsformer oppstår der skredet stopper og legger igjen materialet det har transportert. Dette skjer ofte i flatere områder eller ved foten av skråninger. Når skredmassen mister fart og stabiliserer seg, legger den fra seg materiale som jord, stein eller snø.
Si litt om hva som skaper kvikkleire og forklar hvorfor det kan være farlig. Hva kan utløse skred i kvikkleire?
Kvikkleire er en type marin leire som oppsto under siste istid da store deler av Norge lå under havnivå. Denne leiren er dannet av ørsmå leirpartikler som har blitt avsatt i saltvann. Saltet fungerer som en binding mellom partiklene og gir leiren struktur. Når havnivået sank etter istiden, og landet hevet seg, ble denne leiren liggende over havnivå. Over tid kan grunnvann og nedbør vaske ut saltet som binder leirpartiklene sammen. Dette gjør leiren ustabil. Når saltet fjernes, får leiren en “kort” struktur der bindingene mellom partiklene svekkes. Kvikkleire er stabil så lenge den ikke blir utsatt for store belastninger eller forstyrrelser. Men når leirens struktur kollapser, kan den gå fra å være fast til en flytende masse. Dette fører til store og raske jordskred. Skredet kan spre seg over store områder, siden leiren flyter som væske. Skred kan rive med seg hus, veier, broer og annen infrastruktur. Kvikkleireskred kan være livstruende for mennesker og dyr i området.
Hva kan utløse kvikkleireskred?
Naturlige faktorer:
Erosjon: Elver, bekker eller havet kan grave i bunnen av kvikkleirelagene, noe som undergraver stabiliteten.
Nedbør og flom: Store mengder vann kan svekke leirens struktur og utløse skred.
Jordskjelv: Vibrasjoner kan få den ustabile leiren til å kollapse.
Menneskelige faktorer:
Graving og bygging: Anleggsarbeid som graving, masseflytting eller bygging kan forstyrre leirlagene.
Lastebelastning: Oppfylling eller tunge bygninger kan legge press på leiren, som kan føre til skred.
Drenering: Endringer i grunnvannsforholdene kan føre til at saltet vaskes ut raskere.
Diskuter hvordan mennesker former landskapet og gi noen eksempler på at teknosfæren/ menneskelig aktivitet påvirker andre sfærer.
- Hvordan mennesker former landskapet
Jordbruk.
Flatelegging og drenering: Naturlige myrområder dreneres og gjøres om til dyrkbar mark.
Terrassebygging: I bratte områder, som i Andesfjellene eller Himalaya, bygges terrasser for å gjøre det mulig å dyrke jorden.
Monokultur: Skoger og andre naturlige økosystemer erstattes med ensartede åkre, noe som endrer jordas struktur og utseende.
Urbanisering og infrastruktur
Bygging av byer: Store byer som New York og Tokyo representerer en dramatisk omforming av naturlandskapet, med store områder dekket av asfalt og betong.
Veier og jernbaner: Veibygging sprenger seg gjennom fjell og daler, og broer og tunneler skaper kunstige forbindelser i landskapet.
Flyplasser og havner: Store flate områder som flyplasser, samt havneanlegg, endrer kystlinjer og lokale terrengformer.
Ressursutvinning
Gruvedrift: Gruver og steinbrudd kan skape store hull i bakken og ødelegge naturlige fjell og åssider.
Olje- og gassutvinning: Plattformene på havet og landbaserte anlegg omformer både land og havbunn.
Skogbruk: Avskoging for trevirke eller landbruk etterlater store sår i landskapet.
Klimaendringer og havnivå
Klimapåvirkning: Økt temperatur smelter isbreer og permafrost, som igjen fører til landskapsendringer som økt erosjon og ustabile fjell.
Havnivåstigning: Kystområder oversvømmes, og menneskelige tiltak, som diker og murer, forsøker å bremse disse prosessene. - Eksempler på at teknosfæren påvirker andre sfærer.
Biosfæren:
Habitatødeleggelse: Veibygging, byer og jordbruk fjerner naturlige habitater for dyr og planter.
Biodiversitet: Industri og monokultur reduserer biologisk mangfold ved å fortrenge arter.
Introduksjon av fremmede arter: Skipstransport og landbruk fører til spredning av fremmede arter som forstyrrer økosystemene.
Atmosfæren:
Utslipp: Industri, transport og kraftproduksjon slipper ut CO₂ og metan, noe som bidrar til global oppvarming.
Urban varmeeffekt: Byområder med asfalt og betong har høyere temperaturer enn omkringliggende områder.
Forurensning: Partikler fra fabrikker og kjøretøy forringer luftkvaliteten.
Hydrosfæren:
Vannforurensning: Industrielt avfall og landbrukets bruk av sprøytemidler forurenser elver, innsjøer og grunnvann.
Regulering av elver: Diker og demninger endrer elvers naturlige strømning og påvirker økosystemene.
Overutnyttelse av vannressurser: Uttak av grunnvann til jordbruk og industri kan senke grunnvannsnivået og forårsake ørkenspredning.
Litosfæren:
Jordforringelse: Jordbruk uten vekselbruk eller med overbeiting kan føre til jorderosjon.
Jordskred: Menneskelige aktiviteter som hogst eller bygging i ustabile områder øker risikoen for skred.
Utvinning av ressurser: Gruvedrift og utvinning etterlater seg synlige spor i jordskorpen, som åpne gruver og ødelagte fjellområder.
Gi eksempler på landformer skapt av mennesker.
Demninger: For eksempel Hooverdammen i USA, som har skapt Lake Mead, en kunstig innsjø.
Kanaler: Suezkanalen og Panamakanalen, som forbinder hav og forkorter skipsruter.
Bygninger og monumenter: Bygninger som Burj Khalifa i Dubai eller pyramidene i Egypt.
Terrassefelt: Ris-terrasser i Kina eller Machu Picchu i Peru.
Gruver: Åpne gruver som Grasberg-gruven i Indonesia.
Motorveier: Motorveinettverk som krysser kontinenter, som Interstate Highway System i USA.
Hva er forvitring?
Det er nedbrytning av bergarter og mineraler på jordoverflaten, som skjer gjennom fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser.
Hva er mekanisk forvitring?
Bergarten brytes opp i mindre biter uten kjemisk endring, ofte på grunn av frost, trykkavlastning og temperatur.
Hva er frostforvitring?
Det er når vand trenger inn i sprekker i berggrunnen og fryser til, da øker den i volum og kan føre til at steinen sprekker opp i mindre biter. Vanlig i områder med hyppige temperaturendringer.
